Rødspette

Kjennetegn: røde flekker, høyre øye og beinknuter

Du kjenner rødspetta på den brune, glatte oversiden med mange røde flekker. Fra øyet og bakover på gjellelokket sitter 4⁠–⁠7 beinknuter på rad1. Fisken er høyrevendt og har hvit blindside2. De første ukene er larven symmetrisk, med øye på hver side. Så flytter det venstre øyet seg gradvis over til høyre side1. Navnet flyndre brukes også om rødspette, og en forskrift om fredningstid kaller den gullflyndre. Men rødspetta er bare én art i flyndrefamilien, som også rommer skrubbe og sandflyndre2,7–9.

Rødspette, skrubbe eller sandflyndre?

Skrubbe er vanlig langs kysten, og ifølge Store norske leksikon (SNL) er den i mange tilfeller vanskelig å skille fra rødspette. Kildene er ikke enige om gjellelokket. SNL skriver at skrubbe kjennes best på knutene langs sidelinjen og mangler knuter på gjellelokket7. HI skriver derimot at knutene også finnes på gjellelokket, i tillegg til langs sidelinjen og ved roten av rygg- og gattfinnen. Skrubbe kan ha røde flekker, men ikke like kraftig røde, og artene kan hybridisere10. En del skrubber er venstrevendte, omtrent 30 prosent ifølge SNL og inntil en tredel ifølge HI7,10.

Sandflyndra blir ifølge SNL sjelden lengre enn 30 centimeter, men kan nå 40. Du finner den på grunt vann over sandbunn eller bløt bunn. Øynene sitter på høyre side som hos rødspetta, men oversiden er ru, og sidelinjen svinger i en bue over brystfinnen8.

Kjennetegn

Hvor stor blir en rødspette?

Til vanlig er rødspetta 40⁠–⁠50 centimeter ifølge SNL1. HI målte og veide 448 rødspetter som ble samlet inn fra Nordsjøen til Finnmarkskysten i 2016⁠–⁠2018. De var 22,5⁠–⁠59,5 centimeter lange, og snittet var 40,8 centimeter og 852 gram. Fisken som ble tatt lenger nord, var generelt større. Snittvekten varierte fra 328 gram i det sørligste området i Nordsjøen til 1 189 gram i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Nordsjøen er gyte- og oppvekstområde. Voksen rødspette trekker trolig til områder lenger nord, der den beiter og blir større3.

Hunnene blir størst. I prøven veide de i snitt 1 003 gram, mot 660 gram for hannene2,3. Nordsjøfisken blir sjelden større enn 40 centimeter og et halvt kilo, skriver HI. Levetiden er over 20 år2. Hannen blir kjønnsmoden som 2⁠–⁠3-åring, mens hunnen ifølge SNL modnes ved 3⁠–⁠7 år1,2.

Hvor i Norge finnes rødspette?

De fleste prøvene i HIs undersøkelse av 448 rødspetter ble tatt langs kysten3.

Norske fartøy fisker lite i Nordsjøen, skrev HI i 2020. Fisket skjer mest (78 %) fra Lofoten og nordover, langs kysten. HI gjengir tall fra FAO og Fiskeridirektoratet for 2017: Europa fanget 103 472 tonn rødspette og Norge 848 tonn. Forvaltningen konsentrerer seg om Nordsjøen, der det fiskes mest, og kunnskapen om bestanden i nord, hvor norske fartøy fisker mest, var liten, skrev HI i 20203.

Nordsjøbestanden er den største2,4. Gytefeltene ligger midt i og sør i Nordsjøen, og ungfisken holder til i grunne kystfarvann, særlig i øst. Mye av den umodne fisken i Skagerrak er kommet fra gytefeltene i Nordsjøen. Skagerrak-bestanden vandrer mer enn nordsjøfisken, og noen voksne fisker går østover mot nordre Kattegat2.

Utenfor Norge går kildene i hver sin retning. HI skriver at arten finnes fra Barentshavet til Middelhavet og nordvestkysten av Afrika2. SNL mener at tidligere rapporter fra Middelhavet trolig bygger på feilbestemmelser, og at arten hovedsakelig finnes i Nordsjøen og også i sørlige Østersjøen1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor rødspette er registrert, ikke hvor mange det er. I 2000⁠–⁠2025 har Finnmark 782 av 2 737 funn i fylkene, Nordland 571 og Agder 288. Av fylkene med funn har Buskerud (2) og Oslo (5) færrest. Et datasett fra HIs forsknings- og leiefartøy står for 81,2 prosent av funnene i fylkene, så tallene viser delvis hvor HI har tatt prøver13.

Rødspetteåret: gyting om vinteren, beiting nordover om sommeren

Gyting. HI oppgir januar–februar som gytetid, i de sentrale og sørlige delene av Nordsjøen2. SNL skriver februar til april eller mai, oftest på 50⁠–⁠200 meters dyp. En hunn legger 5 000⁠–⁠550 000 egg. Når vannet er 5 °C, tar det 20 dager før de klekkes, og i mellomtiden driver de med strømmen1. På et tokt som kartla gytefelt for kystfisk mellom Risør og Siragrunnen, fant en masterstudent mye egg av flere flyndrearter, blant dem rødspette, skrev HI i april 201914.

Larver og yngel. Larvedriften varierer med vær og vind. Fra første leveår finnes larvene på grunne sanddyner, 0⁠–⁠3 meter ned, og senere i livet går rødspetta dypere2. Yngelen holder seg grunt på fin sandbunn den første sommeren. Utover høsten måler ungfisken rundt åtte centimeter og trekker mot dypere vann, der den overvintrer1. Hvor sterk en årsklasse blir, ser ut til å avhenge av hvordan egg og larver driver fra gytefeltene mot kysten, skriver forskerne bak en studie fra 2024. Ved nederlandske og tyske kyststasjoner fant de to grupper av stasjoner med ulik størrelsesfordeling hos ungfisken, trolig forsynt fra ulike gytefelt15.

Sommer og vinter. Voksen rødspette trekker hvert år fra gyteområdene til beiteområder litt lenger nord. I alle fall deler av vandringen er påvist å gå i vannmassene2. Forskere som fulgte merkede fisk i midtre Nordsjøen i 365⁠–⁠512 dager, fant at fiskene vandret i en tydelig retning fra et gyteområde sør for Dogger Bank til sommerbeite 250 kilometer lenger nord, på dypt og kaldt vann. Fiskene vendte tilbake til samme gyteområde, to av dem til innenfor 20 kilometer fra året før16.

Kamuflasje, svømmeturer og tidevann

Skiftende mønster. Rødspette kan variere kroppsmønsteret, og et forsøk fra 2006 tyder på kamuflasje. Seks ungfisk ble flyttet mellom tre kunstige bakgrunner og justerte to mønstre, fine flekker og grovere felt, hver for seg etter underlaget17.

Dataloggere har vist hvordan voksne hunner beveger seg. I en studie fra 2009 av 139 modne hunner svømte fiskene mest i oktober–mars, rundt vandring og gyting. De forlot sjelden bunnen om sommeren og var sjelden mer enn fem timer i vannmassene. Aktiviteten viste tidevannsmønstre i alle de tre delbestandene studien dekket, mest i vandringsperioden og sjeldnere i nord18.

En studie fra 2025 av 272 rødspetter i Nordsjøen fant at hannene brukte mindre energi enn hunnene om sommeren, men mer utenfor sommersesongen. Forfatterne mener at hunnene kan bli større fordi hannene bruker mer energi på formering og tar opp mindre energi om sommeren19.

Hva spiser rødspette?

HI oppgir bunndyr som føde, og voksne fisker spiser børstemark, skjell, krepsdyr, pigghuder, maneter og små fisk2. Den første sommeren lever ungfisken av små muslinger, krepsdyr og børstemark1.

Har rødspetta flyttet seg nordover og dypere i Nordsjøen?

Ifølge en studie fra 2011 skyldes forskyvningen hos rødspetta i Nordsjøen klimaendringer, ikke fiske. Engelhard og kolleger brukte fangst- og innsatsdata fra britiske trålere for 1913⁠–⁠2007. Tidligere studier, mest bygd på tokt, hadde pekt på at rødspetta i snitt hadde trukket nordover og ned på dypere vann. De dekket bare rundt tre tiår, og da var det vanskelig å skille klima fra fiske20. En modell fra 2012 for Nordsjøen, bygd på fysiologi, temperatur og mattilgang, ga kart over leveområdekvalitet som i store trekk stemte med observerte endringer, også de nyere som kan knyttes til høyere kysttemperatur21. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) skriver at indeksen for ungfisk fra «sole net survey» har gått ned fordi yngre fisk har flyttet seg til områder lenger fra kysten, og at det kan føre til undervurdering av nye årsklasser6.

Er rødspette truet?

Nei, ikke ifølge rødlista. Rødspette er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Den stod som LC også i 2015 og 20104. Ekspertkomiteen la vekt på Nordsjø-bestanden, som er klart den største i norske farvann. Der hadde fiskedødeligheten vært under FMSY, nivået som gir størst utbytte over tid, siden 2009, og gytebestanden hadde økt betydelig siden 2007 og lå på et historisk høyt nivå4,5. SNL skriver at arten i en periode ble kraftig overfisket, og at fisket i Nordsjøen nå er strengt regulert1,6.

Hvor mange rødspetter er det? ICES oppgir bestanden i tonn gytefisk: i Nordsjøen og Skagerrak ventes den å bli 1 399 911 tonn i 20275. ICES vurderer at fiskedødeligheten var under FMSY i 2025, og at gytebestanden i 2026 ligger over tiltaksgrensen på 544 290 tonn (MSY Btrigger) og det kritiske nivået på 391 695 tonn (Blim)5,6. I 2026 ventes fiskedødeligheten å bli 0,040, mot 0,123 ved FMSY5.

Nord for Stad var fangst per innsats i HIs kystressurstokt stabil i 2003⁠–⁠2017, skriver rødlista fra 2021. Bifangsten i det kommersielle fisket svingte i samme periode og kan ha gått ned, men datagrunnlaget er tynt4.

Kvoter og forvaltning. For 2027 rår ICES til en fangst på høyst 160 380 tonn5,6. For 2026 ble kvoten for Nordsjøen og Skagerrak avtalt til 163 951 tonn5. I 2026 kan norske fartøy fiske og lande rødspette i Nordsjøen og Skagerrak bare innenfor kvotene. De er 10 112 tonn i Nordsjøen og 387 tonn i Skagerrak22. Norske båter landet 32 tonn fra Nordsjøen i 2025, ifølge ICES' foreløpige tall6. Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften 19. desember 2025. Den gjelder bare for 2026, og direktoratet kan stoppe fisket når en kvote er beregnet oppfisket22.

Fangst: lite lander, mye kastes ut

Færre fartøy fisker rødspette enn før, og ICES skriver at det bidrar til lavt uttak av totalkvoten. Landingene i Nordsjøen (delområde 4) var 169 818 tonn i 1989 og 10 431 tonn i 2025, og 2025-tallet er foreløpig6.

ICES' tall for 2025 viser en samlet fangst på 50 255 tonn i Nordsjøen og Skagerrak: 15 990 tonn landinger og 34 265 tonn utkast. Utkastene i Nordsjøen alene var 27 950 tonn. I 2025 var utkastandelen 68 prosent, og bomtrål stod for 39 prosent av landingene og 71 prosent av utkastene i Nordsjøen og Skagerrak, ifølge ICES6.

EUs landingsplikt gjelder regulerte arter, det vil si arter med fangstgrense eller minstemål23. Ifølge ICES er flåtene med mest utkast i Nordsjøen underlagt landingsplikten og britiske regler om utkast, men de fleste fiskeriene har unntak på grunn av høy overlevelse. Beregningene forutsetter at ingen utkast overlever, men ICES skriver at det finnes tegn på overlevelse hos de viktigste flåtene6.

Fritidsfiske etter rødspette

HIs fiskeekspert foreslo i 2021 reke og blåskjell som agn for flatfisk. Han la til at du også kan grave etter sandmark eller børstemark. Ifølge ham er rødspetta, som mange andre flyndrearter, mest aktiv i timen før solnedgang24. Den finnes helt opp i fjæra og ned til rundt 200 meter2. Ifølge SNL holder den seg grunt om sommeren etter det første året, mens den om vinteren står på dypere vann i fjordene og ute på kystbankene1.

Minstemålet er 29 centimeter, og det gjelder alle som fisker i sjøen, også fritidsfiskere25,26. Fisken måles fra snutespissen til enden av halefinnens ytterste stråler26. Fiskeridirektoratets generelle regler for fritidsfiske gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i fartøyregisteret. De tar blant annet for seg agn, redskap og avstand til oppdrettsanlegg, og lokale begrensninger kan komme i tillegg27.

Rødspette står på Fiskeridirektoratets oversikt over freda og delvis freda artar, som delvis fredet for fritidsfiske28. Fra 1. februar til og med 30. juni er fiske etter rødspette forbudt i Borgenfjorden i Trøndelag, innenfor en rett linje mellom Høsholmen og Kvamsholmen9,28. Forskriften er fra 2004 og sist endret i 20069.

Kan rødspette oppdrettes?

Rødspette er foreslått som ny oppdrettsart i Norge, skriver Fjelldal og kolleger i en studie fra 202629. I juni 2020 skrev HI at over 10 000 larver i Austevoll var blitt til yngel i løpet av den siste måneden, og at forrige forsøk på oppdrett av rødspette var i 194630. I 2021 skrev HI at forsøket hadde gitt fisk uten sykdommer, uten dødelighet og med minimalt med deformasjoner, og at forskerne hadde to familiegrupper som kunne gi stamfisk. Spørsmålet var om fisken kunne bli rundt ett kilo på tre år12.

Fjelldal og kolleger sammenlignet ville rødspetter (0,4⁠–⁠4,0 kilo) fra fem steder på Vestlandet med oppdrettsfisk. Av de ville fiskene hadde 13⁠–⁠38 prosent ryggraddeformiteter, mot 71 prosent av oppdrettsfisken. Forfatterne skriver at deformiteter må regnes som et velferdsproblem hos oppdrettet rødspette29. I et forsøk med ungfisk vokste fisken raskest ved 16 °C, men høyere temperatur ga hyppigere og alvorligere deformiteter. Forfatterne anbefaler 12 °C31. Oppdrettsfisk i en studie fra 2024 var blekere og hadde fastere filet, mer fett og mer frie aminosyrer enn villfisk fra vestkysten, og forfatterne vurderer kvaliteten som sammenlignbar32.

Rødspette som mat: næring, miljøgifter og lever

Mattilsynet oppsummerer kartleggingen av rødspette, breiflabb og lyr slik: innholdet av miljøgifter i filet var generelt lavt, og ingen fileter lå over grenseverdiene for kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner eller PCB33. Fordi rødspetta er vanlig og lever på bunnen, har den noen ganger vært brukt til å overvåke forurensning, skriver HI. I HIs undersøkelse av 448 rødspetter fra 2016⁠–⁠2018 lå kvikksølv i filet i snitt på 0,057 milligram per kilo våtvekt. Den høyeste verdien var 0,46, like under grenseverdien på 0,5. Dioksiner og dioksinlignende PCB i 54 samleprøver var i snitt 0,52 nanogram TE per kilo, mot en grenseverdi på 6,5. PCB6 var i snitt 2,5 mikrogram per kilo, og ingen prøver lå over grensen på 75. HI sammenligner med andre arter: rødspettefilet har fem til ti ganger mer dioksiner og dioksinlignende PCB enn torsk og sei, og to til åtte ganger mer PCB6. Mot de fete artene makrell og sild ligger rødspette under halvparten, for begge stoffgruppene. HI fant også mye arsen i fileten, i snitt 26,4 milligram per kilo, men antar at det i all hovedsak er arsenobetain, en form som ikke er giftig3.

PFAS lå under bestemmelsesgrensen i de fleste prøver, men PFOS var målbart i noen filetprøver, opptil 0,92 mikrogram per kilo. HI skriver at analysemetoden ble endret underveis. I mange av prøvene lå bestemmelsesgrensen på 1,8 mikrogram per kilo. Der den lå på 0,2, var PFOS målbart i nesten alle prøvene3. I Mattilsynets kartlegging i 2023 var gjennomsnittet av PFAS4 høyest i rødspette, fulgt av reker, kveite, hyse, blåkveite, torsk, snabeluer og sei33.

Rødspette er halvfet fisk og lagrer mesteparten av fettet i leveren: i snitt 13,6 gram per 100 gram mot 2,3 i fileten. I HIs undersøkelse hadde fileten mer fett og organiske miljøgifter enn hos breiflabb og lyr, mens leveren hadde mindre. Leveren hadde i snitt ti ganger mer dioksiner og PCB enn fileten. Én samleprøve lå over grenseverdien for lever, en «uteligger» ifølge HI3.

En studie av rødspette fra norske farvann, fanget i september, desember og april, fant gunstige nivåer av omega-3-fettsyrer og ingen forhøyede nivåer av giftige sporstoffer. Forfatterne målte også dioksinlignende PCB-118 i nivåer de kaller skadelige, men konkluderer med at rødspette er svært næringsrik, med få mulige risikoer34. Rødspette fanget i april holdt dårligere kvalitet enn fisk fanget i september, med raskere mikrobevekst, mer biogene aminer og raskere nedbryting av ATP, viste en annen studie35.