Ringdue

Kjennetegn: grå due med hvit halsflekk og lyst vingebånd

Ringdua er gråblå og har en hvit flekk på begge sider av halsen. Over vingene går et hvitt bånd, og det ser du best når fuglen flyr1. Ifølge Fuglevennen har ingen andre norske duer en slik hvit halsflekk7. Flekken kommer om høsten, samme år som fuglene klekkes. Hann og hunn ser like ut1. BTO beskriver ringdua som en fugl i rosa og blågrått, med skarpt gult øye og rødt og gult nebb11.

Lyd og flukt. Sangen kan minne om en ugle. Den har fem stavelser av ulik lengde, skrevet ho-hoo-hoo-ho-ho, og frasen gjentas rytmisk. Men ulikt uglene er ringdua mest lydaktiv om dagen, og hannen synger oftere enn hunnen. Når den letter, kan den slå vingene sammen så det klapper1.

Hvor stor er ringdua?

Svaret avhenger av om du leser et artsspenn eller tall fra veide fugler1,11. Store norske leksikon oppgir en lengde på 38⁠–⁠42 centimeter, et vingespenn på 70⁠–⁠80 centimeter og en vekt som vanligvis ligger rundt 300⁠–⁠600 gram. Det er et spenn for arten, og leksikonet sier ikke hvem som er veid1. BTO har veid levende fugler i Storbritannia og Irland. Voksne veide i snitt 507,4 gram, hannene 528,6 og hunnene 487,8, mens ungfuglene veide 401,7 gram. Ni av ti voksne fugler veide mellom 400 og 612,5 gram11.

Ringdue, skogdue eller tyrkerdue?

Skogdua mangler de hvite tegningene. Den er overveiende blågrå, med kort stjert og svarte vingetegninger. Den er mindre enn ringdua, 33 centimeter og 250⁠–⁠330 gram12.

Tyrkerdua er overveiende ensfarget grå til blekbrun. Voksne har et kort, svart nakkebånd, og stjerten har et hvitt bånd ytterst. Den er 29⁠–⁠33 centimeter lang og veier 113⁠–⁠184 gram, litt mindre enn en ringdue13. Sangen har tre stavelser, ho-hoo-ho, mens ringduas har fem1,13. Tyrkerdua hører hjemme i byer og tettbebyggelse og finnes mest langs kysten opp til Trøndelag13.

Bydua hekker også i Norge, i tettbebyggelse rundt om i landet, men ikke i deler av Finnmark. Den stammer fra klippedue, som ikke lenger hekker her14. Bydua er 29⁠–⁠35 centimeter lang, mot ringduas 38⁠–⁠42, og fargene varierer fra nesten helt hvitt til nesten helt svart1,15. Ringdua er større, og den har hvit halsflekk og hvitt vingebånd1.

Skogdua har ingen jakttid i jakttidsforskriften, og NINA anbefalte i 2016 mer informasjon til duejegerne for å unngå forveksling med skogdue5,8. BirdLife Norge vurderte i 2015 at det hekker 500⁠–⁠1 000 par skogdue i Norge12.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes ringdua?

Ringdua er en vanlig hekkefugl over det meste av landet, helt opp til bjørkebeltet2,3. Den finnes i sammenhengende skog, i kulturlandskapet og i hager og parker2. De tetteste bestandene ligger på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag, og nord for Trøndelag er den mer spredt6.

Utbredelsen har vokst. Mot slutten av 1900-tallet fikk ringdua et større område. Nå hekker den også i Finnmark og på Vestlandet, og den hekker høyere opp i bjørkeregionen enn før2. Ringmerkingsatlaset peker på mer kornproduksjon og granplanting som trolige årsaker6. Fuglevennen regner hekkingen i Troms og så vidt Finnmark som verdens nordligste bestand7. I Finnmark er arten likevel bare til stede i begrensede områder, ifølge Store norske leksikon1.

Hvor det felles flest. Statistikken teller felte fugler, og det er ikke kjent hvor godt den følger endringer i bestanden10,16. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt flest ringduer i Innlandet (6 300), Akershus (5 330) og Østfold (4 730), og deretter i Vestfold (2 510), Buskerud (1 620), Trøndelag (1 280), Rogaland (1 130), Telemark (770) og Agder (670). Lavest er tallene i Vestland, Møre og Romsdal og Nordland (60 hver) og Oslo (70). Finnmark har 0, og tallet for Troms er ikke publisert for 2024⁠–⁠20259. I begge fylkene er arten fredet8. Tallene bygger på rapporter fra jegere som har betalt jegeravgift10. NINA viste i 2016 til at Fredrikstad og Sarpsborg topper statistikken, og at duejakt kanskje er et alternativ til rypejakt der det er langt til rypeterreng5.

Hvor folk registrerer ringdua. Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 er flest i Trøndelag (54 728), Agder (48 829) og Rogaland (41 978). Færrest er det i Finnmark (1 545) og Troms (2 325). Fylkene følger grensene fra 202417. Rekkefølgen er en annen enn i fellingstallene9,17. Tallene sier noe om hvor og når folk har meldt inn ringdue, men ikke om hvor mange fugler det finnes17.

Hvor mange ringduer er det, og går det bra?

Bestandstallet for ringdue er et regnestykke, ikke en opptelling. NOF-rapport 2-2015 tok tetthet per kvadratkilometer skog og regnet seg fram til 350 000⁠–⁠700 000 par4.

Hvilken vei bestanden går, avhenger av kilden og av årene. Rødlista bygger på hekkefugltakseringer som ga en årlig nedgang på omtrent 1,4 prosent i 1996⁠–⁠2019, og 2,2 prosent i året i vurderingsperioden 2007⁠–⁠2019. Perioden er tolv år, fordi generasjonslengden er fire år. Samlet ble nedgangen anslått til omtrent 22 prosent (14⁠–⁠29), og spennet dekker både livskraftig og nær truet. Ekspertkomiteen for fugler landet likevel på livskraftig: tellingene i overvåkingsprogrammet TOV viste en vedvarende økning i 2015⁠–⁠2019, og nedgangen antas å skyldes naturlige svingninger. Trekktellinger ved Lista og Jomfruland viser også nedgang i 2007⁠–⁠2019, men det kan ikke fastslås hvor stor andel av fuglene som hekker i Norge2.

NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet teller hekkefugler på faste ruter over hele landet fra 20. mai til 10. juli. Av tellingene lages bestandsindekser for rundt 75 arter3. I ringduas indeks har 2008 verdien 1. Laveste verdi i serien er 0,57, fra 2015. Deretter steg indeksen til 0,93 i 2022 og 2023, og i 2024 var den 0,8018.

Rødlista beskriver bestandene i Danmark og Sverige som relativt stabile, mens bestanden i Finland og i Europa samlet har økt2. I Storbritannia økte hekkebestanden med 152 prosent fra 1967 til 202411.

Ringduåret: trekk, egg og unger

Høsttrekk. Mot slutten av september drar de første fuglene, og trekket pågår til ut i november. Før de drar, samler ringduene seg i flokker, og flokkene streifer rundt på jordbruksland6. Fuglene trekker om dagen, helst i flokk7. De unngår helst å krysse store havområder og følger kysten, og fra Sør-Norge går ruta trolig over Skagerrak og gjennom Danmark6. Det danske trekkfugleatlaset skriver at bestandene i Norge, Sverige og Finland for det meste er trekkfugler som ofte flyr over stasjonære bestander lenger vest19.

Hvor de overvintrer, beskriver kildene litt ulikt. Ringmerkingsatlaset peker på Frankrike og nordover til Belgia, Nederland og Tyskland6. Fuglevennen og NINA (2016) nevner Frankrike og den iberiske halvøya, med Spania og Portugal5,7. Store norske leksikon sier Sørvest-Europa og nevner Sør-Frankrike1. Atlaset bygger på 82 gjenfunn, 38 av dem utenfor Norge, og det sørligste lå i Frankrike (43°03'N). Det har bare ett gjenfunn fra Storbritannia6. Det lengste gjenfunnet i Ringmerkingssentralens liste er en ringdue fra Verran som ble funnet i Pyrénées-Atlantiques i Frankrike, 2 422 kilometer unna20.

Noen ringduer blir i Norge om vinteren, på kysten av Sør-Norge så langt nord som Trøndelag og mest sør for Bergen, og rundt Oslofjorden1,6. På Sørvestlandet overvintrer en del i byer, og der er det ikke uvanlig at de kommer til fôringsplassen7.

Tilbake i mars. Vårtrekket starter i februar–mars, og de fleste er tilbake i løpet av mars. De tidligste kommer til hekkeplassene tidlig i mars6,7. Fugler som ble merket som unger og funnet igjen en senere sommer, var i snitt 12 kilometer fra merkeplassen (2⁠–⁠32 kilometer, 16 fugler). Atlaset skriver at det kan indikere at ringduene stort sett vender tilbake til området der de ble klekket6.

Reir og egg. Reiret ligger i et tre, oftest 3⁠–⁠5 meter over bakken, og begge kjønn bygger det som en plattform av tørre kvister. Rugetiden er rundt 17 dager, og begge kjønn deltar. Ungene blir 4⁠–⁠5 uker i reiret. Hos de fleste norske parene legges første kull i april–mai, og et kull er 1⁠–⁠2 hvite egg1. Britiske tall er nær de samme: vanligvis 2 egg, 17 dagers rugetid og 33⁠–⁠34 dager til ungene flyr11. Foreldrene gir ungene duemelk den første uken. Det er et sekret fra kroen med mye protein og fett1.

Flere kull, også sent. Ringduer får ofte to kull i året1. NINA mente i 2016 at mye tyder på at ringdua kan få tre kull her. Rapporten viser til at Haftorn (1971) nevner reir med nylagte egg så sent som 9. og 21. august, og nesten ferdig fjærkledde unger i september5. I Linköping i Sør-Sverige registrerte to forskere i 2005 et reir der ungen klekket tidligst 15. oktober og fløy rundt 10. november21.

Når ringdua blir registrert. Summert over alle år i 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14 (april), med 18 465. Kurven har en lavere høsttopp i uke 36 (8 682), i begynnelsen av september. Den teller bare observasjoner med eksakt dato, og den viser når ringdua blir sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes17.

Hvor gammel blir en ringdue?

En britisk ringdue som når hekkealder, lever typisk 3 år, ifølge BTO. I Storbritannia overlever om lag seks av ti voksne og drøyt halvparten av ungfuglene fra ett år til det neste11. Blant norskmerkede ringduer som er rapportert døde, er jakt den klart vanligste årsaken. Av 56 slike fugler i Ringmerkingsatlaset var jakt dødsårsaken for 50, og flest ble skutt i Norge, deretter i Frankrike og Danmark. Tallet gjelder rapporterte gjenfunn, ikke alle dødsfall, og atlaset har ikke årstall6.

Den eldste norskmerkede ringdua ble funnet 10 år, 8 måneder og 6 dager etter merking20. Den danske rekorden er 12 år og 3 måneder, og den britiske 17 år og 8 måneder1,11,19. Fuglevennen nevner gjenfunn etter 15 år og regner med at ringduer kan bli 15⁠–⁠20 år, men oppgir ikke hvor fuglen ble merket7.

Hva spiser ringdua?

Ringdua lever av planter. Mest av det den spiser, er frø, korn, bær og nøtter. Om høsten ser du flokker på kornåkre og i eiketrær, der de spiser store mengder nøtter1. Rødlista beskriver føden som i hovedsak plantemateriale, og ringmerkingsatlaset som nesten bare plantekost2,6. Duer kan dessuten suge opp vann når de drikker, noe få andre fugler kan14.

I gode bærår kan ringdua også beite i blåbærlyngen, og på jordene er den mest å se fra skuronn til pløying, ifølge Store norske leksikon22. I Storbritannia ser BTO tegn til at økningen i bestanden skyldes mer vinterkorn og raps, trolig fordi det gir mer mat om vinteren. Ringdua klarer seg på grønne plantedeler, noe andre frøetende fugler ikke gjør11. I Madrid spiste ringduene av 45 trearter, og 60 prosent av dem var eksotiske prydtrær. Undersøkelsen er fra Spania, ikke Norge23.

Ringdue i byen og i hagen

Siden 1950-årene har stadig flere ringduer tatt bolig i byparker og villastrøk1. Fuglevennen regner ringdua som et vanlig innslag i mange byer, der den før mest var knyttet til kulturmark7. Ringmerkingsatlaset nevner at arten er blitt vanligere i byer og tettsteder, og NINA at den hekker i hager og parker i byområder5,6.

To utenlandske studier sier noe om hva byen gir og tar. I Sentral-Europa var hekkesuksessen i første kull i byer uten viktige reirrovdyr opptil 50⁠–⁠77 prosent, men den falt til 3⁠–⁠7 prosent da rovdyr, mest kråker, dukket opp, skriver Ludwik Tomiałojć i en sammenstilling24. I en irsk byundersøkelse foretrakk ringduene eviggrønne trær, selv om reirene der oftere ble tatt av rovdyr. Reir høyere enn fem meter over bakken ble tatt sjeldnere25.

Kan du spise ringdue?

Ringdua er jaktbart vilt i det meste av landet8. Rådene i boksen gjelder alt fuglevilt. Bakgrunnen er fugleinfluensa. Mattilsynet regner ender, gjess, svaner og måker blant de mest mottakelige artene, men også andre arter kan smittes26. Før dette tilfellet var duer ikke regnet med i smittebildet for fugleinfluensa, skriver tyske forskere. De beskrev i 2022 en ringdue som døde av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) i et fuglereservat med utbrudd. De mener at ringdue i prinsippet kan smittes, men at smitten da er sporadisk27.

Jakt: fra 61 714 til 29 580 felte i året, 2004⁠–⁠2019

Jakttiden er 21. august–23. desember overalt unntatt i Troms og Finnmark, der ringdua er fredet. Forskriften gjelder til og med 31. mars 2028. Miljødirektoratet fastsatte den 21. januar 2022, og den ble sist endret med virkning fra 1. juli 20268.

Etikken i august. NINA skrev i 2016 at ringdua kan ha tre kull. Skytes voksne fugler helt mot slutten av august, kan resultatet bli at unger i reiret sulter i hjel. Noen duejegere lar enkeltduer på vei ut av skogen være i fred5.

Slik jaktes den. Nytreskede jorder gir best jakt, ifølge Store norske leksikon, siden spillkorn trekker duene dit. Jegerne bruker som regel lokkeduer og står på post i kulturlandskapet. Kornbønder ser på duene som skadedyr, og det kan gjøre det lett å få jakttillatelse22.

Fellingstall. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars. SSB har tall for ringdue tilbake til 1991⁠–⁠1992, men beregningen er endret flere ganger, og serien har brudd i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24. Fra 2001⁠–⁠02 har mer enn ni av ti jegere svart, og mellom 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24 oppgir SSB ingen brudd10. I disse jaktårene var fellingen høyest i 2004⁠–⁠2005, med 61 714 ringduer, og lavest i 2018⁠–⁠2019, med 29 580. Det er 52 prosent ned28. Jegertallet på småviltjakt sank i samme tid med bare 15 prosent, fra 99 270 til 83 990, og det omfatter all småviltjakt, ikke bare duejakt29. I 2022⁠–⁠2023, det siste jaktåret før bruddet, ble det felt 32 11028.

Fellingstall er ikke bestandstall. NINA skrev i 2021 at jaktuttaket gikk ned, men at bestanden så ut til å være relativt stabil de siste ti årene16. Store norske leksikon kaller fellingen de siste tiårene ganske stabil, 30 000 til 60 000 i året. Spennet stemmer med SSB-tallene, men leksikonartikkelen bygger på kilder fra 2005⁠–⁠200722,28. Fra 2023⁠–⁠2024 regner SSB på en ny måte. Den nye serien har 26 730 felte i 2023⁠–⁠2024 og 24 580 i 2024⁠–⁠2025, og tallene kan ikke settes rett etter de eldre. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024⁠–⁠2025 er siste jaktår med publiserte tall9,10. Ringdua er likevel en viktig jaktressurs, særlig på Østlandet, skrev NINA i 202116.

Status og forvaltning

Ringdue er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Rødlista konkluderer med LC selv om overvåkingsdata viser nedgang i vurderingsperioden, og peker på at nabolandenes bestander er stabile eller økende2. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 202530. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026. Loven regner fugler som vilt, og jakt er tillatt når det er åpnet for det i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrift om hvilke arter det kan jaktes på, til hvilke tider og i hvilke områder31.