Revens dvergbendelorm

Er revens dvergbendelorm farlig?

Det kommer an på hvem som har parasitten. Ifølge Veterinærinstituttet gir ormen i tarmen rovdyret ingen sykdomstegn1. Mattilsynet skriver at parasitten kan være belastende for hunden, men som regel ikke er farlig. Hos mennesker kan den i verste fall være dødelig4. FHI skriver at sykdommen er svært sjelden, også i områder der parasitten er vanlig, men regner den samtidig blant de alvorligste parasittsykdommene vi kjenner hos mennesker utenfor tropene5.

Mennesker smittes ved å få i seg egg fra parasitten1. Eggene kan komme fra avføring fra smittede dyr, fra tett kontakt med dem, eller fra forurenset drikkevann, frukt og grønnsaker2. Eggene tåler kulde, ifølge FHI. De overlever vinteren ute og vanlig frysing på minus 20 grader, men dør når de varmes opp til over 60 grader5. Smittede hunder kan ha egg i pelsen, ikke bare i avføringen1. Sykdommen smitter ikke direkte fra person til person2. På Svalbard anser FHI risikoen for smitte som liten5. Så langt er ingen sykdomstilfeller hos mennesker fra Svalbard meldt, men flere har testet positivt for antistoffer etter feltarbeid i Grumant-området, skriver Veterinærinstituttets rapport fra 20256.

Kjennetegn

Sykdommen hos mennesker: alveolær ekinokokkose

Når et menneske får i seg eggene, kan larvene utvikle seg i indre organer. Det dannes svulstlignende masser av parasittblærer, særlig i leveren1. Mattilsynet beskriver et langsomt forløp: det går ofte år fra smitten til sykdommen blir oppdaget2. Den kalles alveolær ekinokokkose1.

FHI oppgir at dødeligheten er 90 prosent ti år etter at tegnene begynte, hvis sykdommen ikke blir behandlet. Tegnene er vanligvis uspesifikke: mange får kvalme, vekttap og smerter øverst til høyre i buken, og bildet kan ligne leverkreft. Ifølge FHI vokser sykdommen invasivt og kan spre seg til lunger, milt og hjerne5. En oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2024 beskriver terapien som ofte omfattende kirurgi sammen med langvarig bruk av albendazol7.

Fastlands-Norge er fritt for smitte, men alveolær ekinokokkose blir i sjeldne tilfeller importert fra områder der parasitten finnes, skriver Tidsskrift-artikkelen7. Smittevernhåndboka viser 12 tilfeller av ekinokokksykdom meldt til MSIS med diagnoseår 2024, og tallet omfatter begge formene av sykdommen. Nesten alle tilfellene i tabellen skyldes hundens dvergbendelorm5.

Hund og ormekur: reglene ved innreise

Ormekurkravet gjelder hunder, ikke katt og ilder, skriver FHI5. At hunder som kommer direkte fra Finland, Malta og Irland er unntatt, begrunner Mattilsynet med at parasitten ikke finnes i de tre landene, så hunden ikke kan bli smittet der8.

Mattilsynet presiserte 3. februar 2026 at kuren etter hovedregelen skal tas i avreiselandet. Den kan altså ikke gis i Norge før en tur til et annet land. Veterinæren må være autorisert i landet hunden reiser fra, og bare autoriserte veterinærer i EU/EØS kan gi og dokumentere kuren. Middelet må være godkjent, for eksempel med praziquantel eller epsiprantel, og kuren føres inn i kjæledyrpasset eller helsesertifikatet4.

Reiser du ofte, kan hunden i stedet få ormekur løpende med høyst 28 dagers mellomrom. Mattilsynet forklarer ordningen med at bendelormeggene da ikke rekker å bli voksne ormer som kan smitte videre. Hunden må starte med to kurer på ulike datoer, og minst 24 timer må skille den første kuren fra grensekrysningen. Autorisert veterinær i EU/EØS gir alle kurene og noterer klokkeslettet i passet. Også en dagstur til for eksempel Sverige krever at du følger denne regelen. Skal du avslutte ordningen, må hunden få en siste kur i Norge senest 28 dager etter den forrige9.

Hjemmelen er kjæledyrforskriften § 4, som gjør EUs delegerte forordning 2018/772 til norsk forskrift. Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og ble sist endret med virkning fra 16. september 202410. VKM skrev i 2024 at det ikke finnes dokumentasjon på hvor mange eiere som følger kravet, eller på om det kontrolleres ved land- og sjøgrenser11.

Kjennetegn: en bendelorm på noen få millimeter

Revens dvergbendelorm er en cestode, det vil si en bendelorm12. Parasitten kalles også revens dvergbendelmark2. Veterinærinstituttet beskriver to måter å påvise den på. Hos rovdyr kan tynntarmen granskes under mikroskop, men det er svært tidkrevende. Ved masseundersøkelser av rev kan PCR brukes til å finne DNA fra parasitten i avføringen1.

Hvor stor er revens dvergbendelorm?

Mattilsynet oppgir omtrent 3 millimeter for den kjønnsmodne ormen, FHI 1,2⁠–⁠3,7 millimeter2,5.

Hundens dvergbendelorm er en annen parasitt

Hundens dvergbendelorm (Echinococcus granulosus s.l.) er en egen parasitt, men Veterinærinstituttet skriver at den ofte forveksles med revens1. Hver art har sin sykdom hos mennesker: E. granulosus gir cystisk ekinokokksykdom, E. multilocularis alveolær. Den cystiske formen finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis, mens den alveolære er begrenset til den nordlige halvkule. FHI oppgir at voksne ormer av hundens dvergbendelorm er 3⁠–⁠6 millimeter lange, og at matproduserende dyr som kan være mellomverter for den, blant annet rein og storfe, alle undersøkes når de slaktes i Norge5.

Livssyklus: fra rev til smågnager og tilbake

For å fullføre livssyklusen må parasitten gjennom to dyreslag, en hovedvert og en mellomvert2. I naturen er det rev som er hovedvert og ulike smågnagere som er mellomverter1. Reven smittes når den spiser en smågnager med parasittblærer i organene5. Ormen blir kjønnsmoden i hovedverten. Eggene den legger, følger avføringen ut og kan smitte nye mellomverter2.

Eggene blir til mellomstadier i organene til en mellomvert som har fått dem i seg2. Andre dyr og mennesker som får i seg egg fra avføring fra rovdyr, fungerer også som mellomverter. Mellomverten får stadig flere parasittblærer, særlig i leveren, og etter hvert både sykdomstegn og organsvikt1. I Veterinærinstituttets rapport fra 2025 varierte antallet voksne ormer hos smittede fjellrever på Svalbard fra 9 til flere enn 80 000. Rever med tusenvis av voksne ormer kan skille ut modne ormeledd med hundrevis av egg hver, i perioder på opptil en måned6.

Verter: hvem ormen lever i

Både rødrev og fjellrev kan ha parasitten. Den kan også etablere seg hos hund, mårhund og ulv1. Hund og katt kan smittes når de spiser infiserte smågnagere, men katten bidrar lite til livssyklusen og produserer få egg, ifølge FHI og Veterinærinstituttet1,5.

Artsdatabanken skriver i Fremmedartslista 2023 at både hovedvertene (rev og hundedyr) og mellomvertene (smågnagere) forekommer i nesten hele landet. Etter samme vurdering ville parasitten typisk etablere seg der det er tette bestander av vånd eller markmus12. På Svalbard er forholdene helt andre. Der finnes ingen hjemlige smågnagere, og den eneste gnageren er den innførte østmarkmusen. Rapporten fra 2025 vurderer at en fast musebestand nærmere Longyearbyen eller Barentsburg vil gi økt risiko for smitte til hunder, og dermed til mennesker6.

Hvor i Norge finnes revens dvergbendelorm?

Veterinærinstituttet skrev 26. mai 2026 at resultatene fra overvåkingen for 2025 viser at Fastlands-Norge fortsatt er uten parasitten, og i en oppdatering datert 2. oktober 2026 at den aldri er påvist hos vilt på fastlandet3,13.

Fastlands-Norge: overvåking av rødrev

Overvåkingen drives av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Hvert år analyseres avføringsprøver fra rundt 520 rødrever skutt på jakt rundt om i landet, i tillegg til de prøvene som finnes fra felt ulv og mårhund1. For 2025 ble det undersøkt 505 prøver fra rødrev og én fra ulv, og ingen var positive3. Fra og med 2002 er det ifølge Veterinærinstituttet undersøkt mer enn 9600 rødrevprøver1,3.

Mattilsynet skriver at prøvematerialet gir stor sikkerhet for at selv et svært lavt smittenivå hos rødrev ville blitt oppdaget14. Veterinærinstituttet skriver at de negative prøvene for 2025 viser at forekomsten hos rev og ulv var under 1 prosent, med minst 95 prosent konfidensnivå, slik fristatusen krever13. Ved EFSAs gjennomgang i 2026 av programmene til Finland, Irland, Nord-Irland og Norge oppfylte alle de tekniske kravene i forordning 2018/772. Ingen av landene hadde positive prøver i rapporteringsperioden på 12 måneder15. Wahlström m.fl. skrev i 2015 at Sverige, Fastlands-Norge og Finland alle hadde oppfylt EUs krav til fristatus etter ti års overvåking, før parasitten ble påvist i Sverige i 201116.

Jegere kan melde seg som prøvetakere. Veterinærinstituttet åpner for registrering, og de som velges ut, får utstyr og ferdig frankerte returkonvolutter. Til 2026-sesongen oppgir Veterinærinstituttet en godtgjøring på 500 kroner per dyr for godkjente prøver. Interessen har vært større enn behovet, så utvalget skjer etter bosted for å få prøver fra hele landet17.

Svalbard: funn og overvåking

Parasitten ble første gang påvist på Svalbard i 1999, hos østmarkmus6,18. Den innførte østmarkmusen ga parasitten en mellomvert og dermed en livssyklus med fjellrev som hovedvert6. Musen har en begrenset utbredelse, og bare området der den lever, var i en studie fra 2008 knyttet til økt risiko for smitte til mennesker19. Området rundt Grumant regnes som kjerneområdet, fordi musen finnes mest der1. Fra 1999 til 2006 var 14⁠–⁠51 prosent av de testede musene positive, ifølge FHI5.

I 2025 oppsummerte Veterinærinstituttet og Norsk Polarinstitutt resultater fra tre prosjekter i perioden 2009⁠–⁠2023. Rev som ble fanget for pelsen om vinteren, ga materialet18. Av 700 avføringsprøver fra fjellrev var 31 positive ved PCR, og forekomsten var lav, under 5 prosent. Av 380 tarmer fra fjellrev hadde 9 voksne ormer, 2,4 prosent6. Smittede rever fantes i de fleste fangstområdene, og ett individ kom fra Hopen18. Forekomsten avtok med avstanden fra kjerneområdet, men forskjellen nådde ikke statistisk signifikans6. Smittet rev er funnet så langt som 70 kilometer unna1.

Veterinærinstituttets rapport kaller risikoen betydelig, selv om smittespredningen er lav, fordi enkelte rever har mange tusen voksne ormer og skiller ut store eggmengder. Smittepotensialet for mennesker er klart høyest i Grumant/Fuglefjella, men rapporten utelukker ikke noe område på Svalbard18. Rapporten beskriver parasitten som fortsatt utbredt over hele Svalbard, og Veterinærinstituttets artsside, oppdatert 13. mars 2026, beskriver forekomsten på Svalbard som et avgrenset område1,18.

I rapporten ble parasitten ikke påvist hos 157 mus eller i avføringsprøver fra 404 hunder fra Longyearbyen og omegn18. Omkring 1200 hunder er registrert på Svalbard. Ifølge rapporten er overvåking av parasitten ikke en del av noe program på Svalbard. Rapportens hovedanbefaling er et årlig overvåkingsprogram der fjellrev undersøkes for parasitten. Situasjonen kan endre seg i et varmere klima hvis musen sprer seg og blir tettere rundt Longyearbyen6.

Sverige og resten av Europa

Parasitten ble funnet i Sverige første gang i en rev som ble skutt i desember 2010 i sørvest, og en ny smittet rev ble funnet på samme sted i mars 201120. Veterinærinstituttet skriver at området lå nær norskegrensen17. VKM skrev i 2024 at forekomsten mer enn ti år etter fortsatt er lav og geografisk begrenset, noe som tyder på langsom spredning, og at ingen data tyder på at parasitten har kommet nærmere norskegrensen11. Den svenske veterinærmyndigheten SVA meldte 26. mai 2025 at parasitten anses som etablert i et begrenset område i Gränby i Uppsala. Det er det tredje området i Sverige med etablert forekomst, etter ett nordøst for Uddevalla og ett sør for Gnesta. SVA beskriver forekomsten som svært sporadisk, men etablert i noen få avgrensede områder21. En oversikt fra 2025 nevner også langsom utvidelse av utbredelsen i Sverige22.

Veterinærinstituttet skriver at parasitten er relativt utbredt på det europeiske kontinentet, særlig i Alpeområdet1. Fremmedartslista 2023 nevner blant annet Danmark, Tyskland, Polen, Baltikum, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Belgia, østlige Frankrike og nordlige Italia12. Wahlström m.fl. anslo i 2015 at omtrent 0,1 prosent av revene i Sverige og 1,0 prosent i Danmark var smittet16. Mattilsynet skriver at forekomsten øker, og at ormen sprer seg til nye områder2.

Hvordan kom den til Svalbard?

Henttonen m.fl. skrev i 2001 at musen var innført av mennesker og muliggjorde en lokal livssyklus, mens parasitten trolig kom av seg selv med fjellrev som vandret mellom Sibir og Svalbard23. En genetisk undersøkelse fra 2012 av 27 isolater fra musene fant lav variasjon. Den arktiske parasitten var genetisk atskilt fra europeiske populasjoner og nært beslektet med prøver fra St. Lawrence Island i Alaska. Forskerne skrev at resultatet ikke er forenlig med hypotesen om at mennesker innførte parasitten fra fastlands-Europa, men at det kan være forenlig med at fjellrev brakte den24. Rapporten fra 2025 legger til grunn at en smittet fjellrev vandret inn fra et område der parasitten er endemisk, og viser til nært slektskap med parasitter fra Yakutia i Russland6. Fremmedartslista 2023 beskriver at den mest utbredte teorien lenge var innføring sammen med musen, og at nyere studier heller peker mot fjellrev12.

Status og forvaltning

Fremmedartsstatus. Fremmedartslista 2023 behandler revens dvergbendelorm som dørstokkart, og ifølge vurderingen er parasitten ennå ikke påvist på fastlandet. Risikokategorien er SE, svært høy risiko, med usikkerhet mot høy risiko (HI). Det begrunnes med stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Vurderingene fra 2018 og 2012 endte også på SE. Kommer den først inn, kan den ifølge Artsdatabanken følge vandrende rev og nå store områder ganske raskt12.

Sykdom hos dyr. Ekinokokkose står på nasjonal liste 2 over dyresykdommer, og både forekomst og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet. Veterinærinstituttet skriver at Mattilsynet da følger opp med tiltak mot videre smitte. Overvåkingen skal dokumentere at Norge er fritt for parasitten eller har svært lav forekomst, og uten slik dokumentasjon kan Norge ikke kreve ormekur av hunder fra utlandet. Den største faren for at parasitten kommer til Norge, er trolig hunder som føres inn i strid med reglene eller uten ormekur, mener instituttet1.

Risikovurdering. VKMs vurdering fra 3. desember 2024 konkluderer med betydelig risiko for at parasitten kan bli introdusert og etablert på fastlandet før den oppdages gjennom overvåking. Konklusjonene fra 2012 gjelder fortsatt, og innføring med infiserte hundedyr er fortsatt mulig. Analyser av ferske produkter på det norske markedet har heller ikke påvist parasitten11. Mattilsynet viser til at VKM ser smittede hunder som kommer inn i landet som den største risikokilden for norsk rødrev14. Fremmedartslista 2023 peker på rev: en eventuell smitte kommer mest sannsynlig med rødrev som vandrer inn fra sørlige deler av Sverige12. Da VKM la fram vurderingen i desember 2024, sa prosjektets faglige leder at overføring fra Sverige til Norge via rev trolig er et spørsmål om tid, men at de ikke kan forutsi når det skjer11. I VKMs rangering fra 2021 av 20 mulige matbårne smittestoffer kom E. multilocularis på tredjeplass25. Jenkins m.fl. skriver i en oversikt fra 2025 at overvåking av ville hundedyr er nøkkelen til å fastslå lokal risiko og til å beholde fristatus i Europa22. Veterinærinstituttet skriver at en etablering her kunne gjøre det nødvendig å være forsiktig med rå bær, rå sopp og ubehandlet vann17.