Rein

Kjennetegn: gevir på begge kjønn og klauver som truger

Både bukker og simler har gevir, og kalvene får gevir allerede det første året1. Klauvene er fire og dypt kløftede, brede og skovlformede. De bærer godt på dyp snø og i myr, og de egner seg til å grave fram planter under snøen1,6. Reinen har en så god luktesans at den om vinteren kan finne lav inntil 60 centimeter ned i snøen4.

Vinterpelsen er tykk, med tre ganger så mange dekkhår som hos andre hjortedyr4. Fargen skifter fra lysbrun, gråaktig eller hvit om vinteren til grått, brunt og rødbrunt om sommeren1. Eldre bukker får et halsragg med lange, lyse hår, og kalvene har ingen lyse flekker, slik hjort- og rådyrkalver har1,6. Fargene varierer mer enn hos de andre norske hjortedyrene, særlig hos tamrein, og det finnes rent hvite dyr6. Villrein kan bli inntil 18 år1,6.

Villrein, tamrein og svalbardrein: samme art, ulik forvaltning

Villrein og tamrein er ikke to arter. Villreinen på fastlandet tilhører underarten tundrarein, også kalt fjellrein, og tamreinen i Norge, Sverige og Finland stammer for det meste fra den samme underarten1,6. Forskjellen ligger i hvem som eier dyrene og hvordan de forvaltes. Villreinen forvaltes gjennom jakt1,8. Tamreinen har eiere, og i det samiske reinbeiteområdet er det bare personer med rett til reinmerke som kan eie rein3,8. Tamrein finnes ikke bare i samisk reindrift: i fjellene i Sør-Norge drives den også av reinlag og Rendal Renselskap3.

Grensen mellom villrein og tamrein er ikke skarp. Forvaltningen har definert 24 villreinområder, men de fleste bestandene har tamreinopphav. Villrein med genetisk opprinnelig preg finnes stort sett i Dovre- og Rondaneregionen, men også der er det noe innblanding av tamrein4. Svalbardreinen er en egen underart: mindre, med tettere pels og rundere hode1,4. Den går helst spredt, i små grupper på opptil 4⁠–⁠5 dyr9.

Hvor stor er en rein?

Det kommer an på hvem du spør og på hva som er veid. Voksne hanner er 100⁠–⁠125 centimeter til skulderen og veier 120⁠–⁠250 kilo, mens hunnene er 80⁠–⁠100 centimeter og 70⁠–⁠120 kilo, ifølge Store norske leksikon. Kalvene veier 4⁠–⁠7 kilo ved fødselen og kan nå 25⁠–⁠50 kilo første høst. Størrelsen varierer mellom områdene, og de største dyrene finnes i Forollhogna. Flere steder er kroppsstørrelse og slaktevekt gått ned over tid6.

Slaktevekten for tamrein er i snitt 22,5 kilo, ifølge Landbruksdirektoratet3. Svalbardreinen er mindre enn fastlandsreinen: voksne hanner er 80⁠–⁠95 centimeter høye og veier 95⁠–⁠115 kilo9.

Gevir: begge kjønn, ulik felletid

Bukkene har større og mer forgrenet gevir enn simlene. Regnet mot kroppsvekten er det størst i hele hjortefamilien6. Drektige simler beholder geviret til rett etter kalvingen, og sannsynligvis gir det dem høyere status når de konkurrerer om den sparsomme maten om vinteren og våren. Fullvoksne bukker feller sitt i desember–januar, etter brunsten4,6. Det nye geviret kan vokse opp mot to centimeter i døgnet10. Kalvene har ferdig gevir allerede ved 3⁠–⁠4 måneders alder, oftest en enkelt tagg på 5⁠–⁠20 centimeter6. Reinen gnager også på gamle gevir på bakken, trolig for å få i seg mineraler1,4.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes reinen?

Bestandene av villrein ligger mellom Agder i sør og Dovre og Forollhogna i nord6. Forvaltningen deler dem i 24 villreinområder, ti av dem nasjonale, og dyrene flytter seg svært lite mellom områdene. Tidligere hang leveområdene sammen i fire store fjellregioner i Sør-Norge, og dyrene kunne trekke forholdsvis fritt innenfor dem. Opprinnelig fantes villreinen i hele landet, men de siste ville flokkene i nord forsvant på 1800-tallet, og flokkene i Sør-Norge var nesten utryddet av overhøsting omtrent samtidig2.

Foreløpige tall for 2025 viser flest felte villrein i Reinheimen–Breheimen (628), Rondane (556), Hardangervidda (513) og Forollhogna (485)11,12. I fire områder ble det ikke felt noen. I Våmur–Roan og Oksenhalvøya var det heller ikke gitt noen tillatelse. På Hardangervidda ble det felt 4 420 i 1998 og 513 i 2025, da det var gitt tillatelse til 3 01511,13.

Rondane-området er langt og smalt, og hele området er lett å nå på dagsturer. Dyrene har trukket seg bort fra mye av området, og forvaltningen regner nå med to til tre delstammer uten forbindelse seg imellom10.

Samisk reindrift med tamrein foregår fra Finnmark i nord og sørover til Engerdal i Innlandet, og i tillegg i Trollheimen. Området er delt i seks regionale beiteområder og 82 reinbeitedistrikter. Fire reinlag, i Lom, Vågå, Fram og Filefjell, driver reindrift i fjellene i Sør-Norge3. På Svalbard har svalbardreinen vokst tilbake fra rundt 1 000 dyr da den ble fredet i 19255,9,14. Et anslag fra 2019 ga 22 435 dyr14,15.

Reinåret: brunst, kalving og vinter

Brunst. I slutten av august stiger hormonnivået hos bukkene, og de blir mer aggressive mot hverandre. Reinene parer seg fra midt i september til midt i oktober4. Bukkene forsvarer harem av simler, og kampene kan være harde. Av og til går liv tapt1. Aktive bukker kan miste 20⁠–⁠30 prosent av vekten på en måned i brunsten. I brunsten lager bukken sagende, nasale lyder, mens simle og kalv holder kontakten med garpende lyder6.

Kalving. Fødselen tar 15⁠–⁠20 minutter, og etter et par dager kan kalven følge moren. Tvillinger er meget sjeldne1,4. Kalvingen i tamreindriften starter i slutten av april eller begynnelsen av mai, og simlene må da være framme på vårbeitene3. Hos villreinen kommer kalvene litt ut i mai ifølge Hjorteviltportalen, og i mai–juni ifølge Store norske leksikon4,6. Kalvingen faller ulikt fra område til område og fra år til år, men simlene i samme flokk kalver omtrent samtidig1,4. Simlene trekker ofte høyt til fjells først, for å få være i fred for rovdyr1.

Sommer. Mot insektene trekker reinen opp i høyden, til kjøligere og luftigere steder der snøfonner ligger igjen. Er det varmt i innlandet, kan plagen bli så stor at reinen er mye i bevegelse og har lite tid igjen til å spise1.

Vinter. Reinen går på sparebluss med senket stoffskifte og mindre aktivitet. Den trenger ikke å forbrenne mer for å holde varmen før det nærmer seg –40 °C6.

Hva spiser rein?

Om vinteren lever reinen av lav, særlig reinlav, gulskinn og kvitkrull1. Lav gir energi, men lite protein4. Reinen kan klare seg uten lav, men har den lav i kosten, må den spise noe av den hele året for å holde tarmmikrobene i live1,4. Vinterkosten utnytter den dårlig, med 30⁠–⁠40 prosent fordøyelighet mot 70⁠–⁠80 prosent eller mer om våren4.

Reinen følger snøsmeltingen oppover i fjellet og får stadig ferske spirer, som gir protein til vekst1. Om sommeren spiser den urter og blomsterplanter, og den kan beite dvergbjørk og vier4. Om høsten kommer sopp på menyen, og for å finne den kan reinen gå langt ned i bjørkeskogen1. Våren er en tid med næringsstress, og reinen kan da spise smågnagere og fugleegg4.

Flokker, trekk og svømming

Villreinen går i flokk, helst i høgfjellet. Elg, hjort og rådyr holder seg mest i skog og går sjelden i store flokker. Flokkevanen er trolig en tilpasning til rovdyr: jo flere dyr, desto mindre sjanse for å bli tatt. En flokk kan ha noen titalls dyr eller flere hundre. Bukkeflokkene er mindre, fra noen få til omkring 100 dyr, mens fostringsflokkene med kalver, simler og ungdyr kan telle flere hundre. Om høsten blander flokkene seg, og de holder sammen til brunsten er over. Om våren oppsøker bukkene kantene av området, der beitet blir frodig først. Da kan de vise seg langt nede i skogen, tett på bebyggelse og veier4.

Reinen er nomadisk og flytter seg over store avstander mellom sommer- og vinterområder6. Når insektene ikke plager den, beiter den i omganger gjennom hele døgnet, til sammen i opptil 12⁠–⁠15 timer, og det meste av resten av tiden hviler den, ofte mens den tygger drøv16. En GPS-studie av simler på Hardangervidda fant at dyrene flyttet seg mer i år med høy fellingsprosent, men mest sent i september og ikke i starten av jakta17.

Reinen svømmer over elver og vann på vandringene. De luftfylte hårene virker som en flytevest, og de store klauvene fungerer som årer1.

Ifølge Artsdatabankens tekst fra 2015 er kongeørn trolig den vanligste predatoren på villrein, mest rundt kalvingen, og ved siden av mennesket er store rovdyr lite viktige for bestandene1,4. Hjorteviltportalen skriver at jerv og kongeørn lokalt kan påvirke kalverekrutteringen, men at det er forsket lite på det4.

Hvor mange er det? Fra 9 761 felte i 1998 til 3 851 i 2025 (foreløpig)

Hvor mange villrein finnes det? Anslagene ligger mellom omtrent 20 000 og 25 0002,6.

Jakta er hovedårsaken til at villrein dør, og den viktigste faktoren som regulerer bestandene18. Den holder bestanden på et nivå beitene tåler. Erfaringene fra Hardangervidda og Snøhetta viser at for svak jakt kan gi overtall av dyr, svakere kondisjon og overbeiting4,18.

SSB har tall for felte villrein fra 1986. Flest ble felt i 1998 (9 761) og færrest i 2024 (3 269)11. Hjorteviltportalens jaktside, uten årstall, sier at det felles 4⁠–⁠5 500 villrein i året18, men så mange ble sist felt i 202211. Av de 3 851 som ble felt i 2025, var 1 328 kalver11. Fellingstallet for 2025 er foreløpig12.

Utenom jakt ble det i jaktåret 2025⁠–⁠2026 (1. april–31. mars) registrert minst 111 villrein som døde eller ble felt: 100 omkom av andre årsaker, fem ble påkjørt av bil, to av tog og fire ble felt ulovlig. Tallet er et minimum, siden ikke alle tilfeller blir rapportert19,20. Lokalt kan snøskred gjøre merkbare innhogg i bestanden, og trafikkulykker betyr lite fordi reinen stort sett holder seg unna trafikkårene6.

Status og forvaltning. Villrein er vurdert som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, mot LC i 2015, og svalbardrein som livskraftig (LC)5. Landbruksdirektoratet har ansvaret for jakt og bestandsforvaltning, og Miljødirektoratet gir faglige råd2. Villreinnemndene vedtar kvoten innen 1. mai21. Jakttiden er 20. august–30. september i hele landet, og nemnda kan utvide den med inntil 14 dager i oktober22. Fra 1. juli 2026 gjelder viltressursloven, som krever fellingstillatelse fra villreinnemnda23. Svalbardreinen kan bare jaktes av fastboende14,24.

Tamrein og reindriften

Rundt 3 300 personer er knyttet til den samiske reindriften3. Per 31. mars 2025 var reintallet 217 152 før korrigering, det høyeste i tiårsperioden7. Landbruksdirektoratets oversiktsside bruker fortsatt rundtallet om lag 215 0003. Øst- og Vest-Finnmark har omtrent 70 prosent av reindriften. I driftsåret 2024/25 ble 64 207 slaktet, ni prosent færre enn året før7.

Rein er det eneste tamme beitedyret som må finne maten selv hele året. Reinen er halvtam, eller semidomestisert, og tåler forstyrrelser dårlig. Simlene er mest sårbare rundt kalvingen om våren3.

Beitekriser, der snø og is gjør beitet utilgjengelig, har blitt hyppigere de siste årene. De rammet reindriften i 2017, 2020, 2021/2022 og 2024, og i 2024 var om lag 120 000 rein berørt25. Vinteren og våren 2025 kom en ny krise som rammet omtrent 147 000 rein, 68 prosent av alle. Været vekslet mellom plussgrader med regn og streng kulde, med mye vind og snø, og reinen kom ikke gjennom de harde snølagene. Reineierne meldte at 91 prosent av kalvene og 79 prosent av de voksne dyrene de mistet i reindriftsåret 2024/2025, ble tatt av fredet rovvilt. Tallene er reineiernes egne meldinger7. I dag er stadige inngrep i beitearealene den største trusselen mot tamreindriften3. Vindkraft er ett slikt inngrep: ved to svenske anlegg og i en norsk studie brukte tamreinflokkene områdene innenfor 3⁠–⁠5 kilometer fra anlegget mindre16. På Fosen slo Høyesterett i 2021 fast at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for vindkraftverkene på Roan og Storheia var ugyldige, fordi vindkraftverkene krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse26.

Skrantesjuke og andre sykdommer

Skrantesjuke (CWD) er en prionsykdom som gir gradvis tap av nerveceller i hjernen og alltid ender med døden. Den ble påvist for første gang i Europa våren 2016, hos en villrein fra Nordfjella27. Hele bestanden i Nordfjella sone 1 ble tatt ut mellom august 2017 og mai 2018, og det ble påvist skrantesjuke hos 19 av 2 424 testede dyr28. Etter minst fem års brakklegging er målet å bygge opp en frisk stamme, og arbeidet med reetablering startet i 20252,27. Hvilke dyr skal fylle fjellet igjen? En studie fra 2024 skriver at smittevernet har gitt argumenter for å bruke halvtamme dyr, men at dyr som forviller seg, ikke blir helt ville igjen. Forfatterne vil ha retningslinjer som rangerer ville, innfangede, halvtamme og tamme dyr29.

På Hardangervidda er det påvist to tilfeller, en voksen bukk i september 2020 og en voksen simle i september 2022. Etter funnet i 2022 hadde forvaltningen så langt holdt fast ved målet om en vinterbestand på omkring 4 500 dyr og så lav andel voksne bukker som mulig, skrev Norsk villreinsenter i mars 2024. Bukkene smittes oftere: i Nordfjella sone 1 var sannsynligheten 2,7 ganger høyere for voksne bukker enn for simler28. Klassisk skrantesjuke smitter både ved direkte kontakt og via miljøet, og beite der syke dyr har vært, kan være smittefarlig i lang tid27. Per 2023 var 22 743 villrein testet, og 21 var positive. Av 63 191 tamrein var ingen det28.

Siden 2016 er det forbudt å legge ut fôr eller saltslikkesteiner til ville hjortedyr28. En studie fant at jorda ved saltslikkesteder for sau, der villrein ofte observeres, er sterkt påvirket av salt og avføring, og forfatterne mener det kan fremme overføring av prioner30. En studie fra 2025 påviste prioner i muskel hos reinsdyr, elg og hjort med skrantesjuke, med en laboratoriemetode som er mer følsom enn vanlige diagnostiske tester. Forfatterne mener funnet reiser spørsmål om risikoen ved spiselige deler31.

Fotråte er en smittsom bakterieinfeksjon i klauvene. Utbrudd i Rondane og på Hardangervidda har hatt store negative effekter på kalveoverlevelsen4. Per august 2025 hadde Veterinærinstituttet registrert fotråte i en tredel av villreinområdene. Likevel består villreinen generelt av sunne dyr, og sykdom utgjør en liten andel av dødsårsakene6.

Hytter, stier og klima

Hytter, veier og kraftanlegg er den største trusselen mot villreinen i dag. Inngrepene krymper og splitter leveområdene. Kvalitetsnormen for villrein fungerer som et trafikklys for hvert av de 24 områdene2. Ved klassifiseringen i 2022 og 2023 fikk ett område grønt, 11 gult og 12 rødt33,34. Ingen av de ti nasjonale områdene fikk grønt. Fire fikk gult, og seks fikk rødt: Setesdal Ryfylke, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø34.

Forskere har målt hvordan reinen unngår folk. GPS-data fra 66 villrein og svar fra 13 434 turgåere viste at reinen om sommeren trekker til områder med mindre forstyrrelse35. På Hardangervidda begynte flokkene å unngå stier med mer enn 10⁠–⁠15 personer per dag, og de unngikk å krysse når det kom mer enn 30⁠–⁠50. Under jakta var flokkene spredt og krysset stiene uavhengig av besøkstall, noe forfatterne tolker som flukt fra jegere36.

Blant tiltakene mot konflikter er å legge om stier og stenge turisthytter en del av året2. Klima- og miljødepartementet la 19. september 2025 fram tiltaksplaner for Knutshø, Snøhetta og Rondane, med mål om å stanse den negative utviklingen innen 203037. Planen for Hardangervidda kom 2. juli 2026 og omfatter blant annet å stenge turisthyttene Torehytten, Lågaros og Hadlaskard. Tiltaksplanene er ikke juridisk bindende38,39. Forslag til planer for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei ble sendt på høring 2. juli 202540.

På fastlandet kan mildere vintre med regn i fjellet gi islag som forverrer vinterbeitet4. På Svalbard har bestandene i Nordenskiöld Land fortsatt å vokse selv om islag om vinteren har blitt hyppigere, trolig på grunn av varmere somre og senere vinterstart. Isdekt mark er likevel den viktigste faktoren, særlig ved høy tetthet15. En modellstudie fra 2019 av høyarktisk rein fant at hyppigere regn på snø kan stabilisere bestandene, og en studie fra 2021 at varmere høster kan oppveie harde vintre41,42. Ifølge Hjorteviltportalen kan økningen på Svalbard neppe overføres til fastlandet4.

Møte med rein i fjellet

Villrein skyr menneskers aktivitet2. I Rondane er villreinen svært sky. Blir den skremt, går den langt og mister tid til beite og hvile43. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ber deg alltid trekke deg unna hvis du møter villrein, særlig om våren under kalvingen og om vinteren når maten er knapp. Om høsten er det jakt: i Rondane vil du med stor sannsynlighet møte reinsjegere fra 20. august til midten av september10.