Piggvar

Kjennetegn: venstrevendt og besatt med beinknuter

Piggvar hører til varfamilien. Kroppen er høy og brunspraglet, og i stedet for skjell har fisken beinknuter på den venstre øyesiden1,2. Andre navn er piggkarv og sandkerv1. Store norske leksikon oppgir også Psetta maxima som et annet vitenskapelig navn2.

Piggvar og rødspette er begge flyndrefisk i HIs omtale, men de hører til ulike familier: piggvar til varfamilien, rødspette og kveite til flyndrefamilien (Pleuronectidae)1,2,5,6. Rødspetta er høyrevendt, motsatt av piggvaren1,2,5. Kveitehunner kan bli nærmere 300 kilo, mot 25 for piggvar, ifølge HI1,6.

Piggvar eller slettvar? Slik beskriver HI de to artene

HI skriver at slettvar ligner på piggvar7. Begge er venstrevendte flatfisker i varfamilien1,2,7. Slettvar har olivengrønn overside med lyse og mørke flekker, og kroppen er litt slankere og mer strukket enn hos piggvar7. Huden skiller dem: beinknuter hos piggvar, små og glatte skjell hos slettvar1,2,7.

Kjennetegn

Hvor stor blir en piggvar?

HI og Store norske leksikon setter begge største størrelse til én meter og 25 kilo1,2. Piggvar kan bli over 25 år, og den er gyteklar fra 4⁠–⁠5-årsalderen1. Rødlista regner generasjonstiden til 5 år3. Hannene er flest, men hunnene blir størst og vokser raskest. Ifølge HI er hannene dobbelt så mange som hunnene i Nordsjøen og ti ganger så mange i Østersjøen1.

Hvor i Norge finnes piggvaren?

Piggvar finnes og formerer seg i norske farvann3. Hvor langt nord den går, oppgir kildene ulikt: HI oppgir leveområdet fra Nord-Norge til Marokko, Store norske leksikon sier nordover til Helgelandskysten, og Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at arten i Norge går nord til Trondheimsfjorden1,2,8.

Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at piggvar lever på 10⁠–⁠50 meters dyp8. Et av bildene på HIs artsside viser fisken «godt kamuflert i sanden»1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor piggvar er registrert, ikke hvor mange det finnes. I 2000⁠–⁠2025 ligger 97 slike funn innenfor fylkene. Østfold og Agder har 21 hver, Møre og Romsdal 13, Vestland 12 og Rogaland 10. Akershus og Vestfold har 5 funn hver og Nordland 4. Troms og Finnmark har 2 hver, Oslo og Trøndelag 1 hver. I tillegg ligger 134 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. I hele GBIF-nedlastingen for Norge er de tre største datasettene ICES' tråltokt (DATRAS), Artsobservasjoner og HIs datasett fra forsknings- og leiefartøy9.

Piggvaråret: gyting på grunt vann og oppvekst

Gyting. En hunn legger opp mot 15 millioner egg, og hvert egg er 1 mm i diameter. Piggvar gyter i april–juni, på grunt vann over hele utbredelsesområdet. Før gytingen ligger gyteklar piggvar som regel dypere, helt ned mot 80 meter. Fisken trekker mot grunnere vann når vannet har blitt litt varmere om våren1.

Oppvekst. Egg og larver er pelagiske. Ungfisken lever grunt, vanligvis på høyst 1 meters dyp nær bunnen. Dit kommer den når larven har blitt 2,5 cm lang og svømmeblæren tilbakedannes. Første høst, ved 8⁠–⁠10 cm, trekker ungfisken mot dypere vann1.

Hva spiser piggvaren?

Unge piggvar spiser bunndyr, og eldre fisk spiser fisk. Voksne jakter både aktivt og passivt på sil, sild, brisling og hvitting1.

Gener, vekst og bestandsgrenser

Unge piggvar fra en norsk bestand vokste bedre enn fisk fra Skottland og Frankrike i et forsøk Imsland og kolleger publiserte i 2000, særlig ved 18 og 22 °C. Den norske gruppen hadde også det høyeste anslåtte temperaturoptimumet for vekst: 23,0 °C, mot 21,1 for den franske og 19,6 for den skotske. Forfatterne mener resultatet gir en viss støtte til hypotesen om motgradientvariasjon i vekst. Forekommer slik variasjon innen en art, holder det ifølge forfatterne ikke uten videre med ett sett vekstparametere for å anslå veksten i hele utbredelsesområdet10.

I en studie fra 2001 vokste unge piggvar fra to nærliggende steder på sørvestkysten av Norge ulikt da de ble holdt sammen ved fire temperaturer. Forfatterne mener det kan tyde på lokal tilpasning, men også på seleksjon i klekkeri eller genetisk drift11.

I genstudien Vandamme og kolleger publiserte i 2014, inngikk 999 fisk fra 290 steder i Nordøst-Atlanteren. Nøytrale gener delte dem i tre grupper: atlantisk, Østersjøen og den irske sokkelen. Når de tok med gener som kan være under seleksjon, pekte det i tillegg på et skille i Nordsjøen mellom sørlige og nordlige fisk fra Atlanterhavet12. En studie fra 2021 fant tre genetiske grupper i Nordøst-Atlanteren. Strukturen hang sammen med dybden til pyknoklinen, et sjikt i vannsøylen, i tillegg til geografi13. For hele utbredelsesområdet brukte do Prado og kolleger 672 fisk fra 20 bestander og fant i 2018 fire hovedregioner: Østersjøen, Atlanterhavet, Adriaterhavet og Svartehavet14.

ICES skriver at bestandsgrensene for piggvar i Nordsjøen er uklare, og at det er tegn til forbindelse mellom Nordsjøen og Skagerrak15. For Skagerrak og Kattegat peker ICES på tegn til forbindelse både med Nordsjøen og Østersjøen, og på en overgangssone i området16.

Fangst: redskap, bestanden i Kattegat og Skagerrak fra 1925 og landinger

Fiskerne får som regel piggvar som bifangst når de fisker etter andre arter1. Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at piggvar blir tatt med garn, bunntrål og snurrevad8. Dykkere og fridykkere tar ofte gytende fisk på grunt vann, med harpun eller kniv, ifølge HI1.

Cardinale og kolleger rekonstruerte i 2009 en tidsserie fra tokt i Kattegat og Skagerrak som går tilbake til 1925. De fant at biomassen av piggvar hadde falt med omtrent 86 prosent over tidsserien, at største kroppsstørrelse hadde sunket med 20 cm og at den nordlige delen av bestanden nesten var borte. Forfatterne skriver at trendene trolig er undervurdert17.

Til og med 2018 førte SSB en egen serie over fangst av piggvar til konsum (tabell 06367), i tonn rund vekt per år, med Fiskeridirektoratet som kilde. Serien går fra 2000 og er avsluttet18.

ICES fører egne tabeller over offisielle landinger per land, for Nordsjøen og for Skagerrak og Kattegat15,16. For Nordsjøen står Norge der med 85 tonn piggvar i 2002, 8 tonn i 2016 og 22 tonn i 202515. Fra Skagerrak og Kattegat er Norge oppført med 14 tonn i 2003 og 4 tonn i 202516. Tallene for 2024 og 2025 er foreløpige i begge tabellene15,16.

Status og forvaltning

Rødlista. Piggvar er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder Norge med norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Ekspertene skriver at ingen tidsserier eller annen informasjon tyder på at arten er truet, men at lite er kjent om utbredelse og bestandsutvikling3.

ICES, Nordsjøen. Her (område 4) anslår ICES fangsten i 2025 til 1 778 tonn: 1 670 tonn landinger og 108 tonn utkast. Utkastene omfatter også landinger under minstemål fra EU- og britiske flåter. Bjelketrål sto for 50 prosent av fangsten, bunntrål for 39 prosent og andre redskaper for 11 prosent. For 2027 anbefaler ICES i rådet fra 30. juni 2026 en fangst på høyst 3 891 tonn. ICES vurderer at fiskepresset er lavere enn FMSY, nivået som gir størst uttak over tid, og at gytebestanden ligger over de tre referansepunktene ICES bruker for den: MSY Btrigger, BPA og Blim. Referansepunktene ble revidert i 2025, og ICES skriver at bare de to siste vurderingene bør sammenlignes med dem15.

ICES, Skagerrak og Kattegat. Her (område 3.a) anslår ICES fangsten til 133 tonn i 2025, med 130 tonn landinger og 4 tonn utkast. Små avvik mellom fangsten og summen skyldes avrunding. Rådet for 2027 er høyst 396 tonn. ICES vurderer at fiskepresset er under FMSY, og at bestanden er over referansepunktene MSY Btrigger og Blim. Vurderingen ble revidert i 2025. ICES skriver også at det ikke finnes noen TAC for piggvar i området16.

Kvoter og avtaler. For 2026 har EU og Storbritannia avtalt TAC-er, altså fangstkvoter, for piggvar på til sammen 3 270 tonn i sine farvann i Nordsjøen og i britisk del av område 2.a, ifølge ICES. ICES viser også til en flerårsplan som EU har vedtatt for bifangst av denne bestanden. Norge og Storbritannia har ikke vedtatt planen15.

Forbud mot utkast. Høstingsforskriften § 51 har en ilandføringsplikt: «All fangst skal føres i land». Paragrafen har flere unntak. Levedyktig fangst som er tatt i strid med regler i eller etter havressursloven, skal straks slippes, og lovlig fangst som er levedyktig når den slippes ut, er også unntatt. Et tredje unntak, for død eller døende fangst, gjelder ikke arter på en liste, og piggvar står på den4.

Klima. HI skriver at varmekjære arter som piggvar og tunge får god produktivitet rundt 2050 under et moderat klimascenario (SSP2-4.5). Mot 2100 faller de på rangeringen, fordi temperaturen da antas å bli noe lavere. HI understreker at usikkerheten er stor for hvordan klimaendringene vil påvirke fiskeriene19.

Minstemål og regler for deg som fisker

Minstemålet for piggvar er 30 cm, etter § 47 i høstingsforskriften (sist endret 2. oktober 2026)4. Regelen gjelder alle som fisker i sjøen, også fritidsfiskere. Ifølge Fiskeridirektoratets veiledning for fritidsfiske kan du sette ut en fisk under minstemål igjen. Før du gjør det, kan du fukte hendene i sjøvann og løsne fisken varsomt fra redskapen. Døde eller ikke levedyktige fisk kan du spise20.

Oppdrett i Norge

Fiskeridirektoratets Nøkkeltall for 2025 viser 39 tillatelser for piggvar per 31. desember 2025. Tabellen teller tillatelser som omfatter flere arter, flere ganger21. På artssiden sin (publisert mars 2025) opplyser HI at 30 tillatelser til piggvaroppdrett ble utstedt i Norge i 2017, og at piggvar oppdrettes i økende grad1. De to tallene måler ulikt: utstedte tillatelser i 2017 mot tillatelser per 31. desember 20251,21.

Kyst.no skrev i 2018 at Stolt Sea Farm Turbot Norway i Kvinesdal var Norges eneste oppdretter av piggvar. Fisken vokser opp i landbaserte anlegg og er slakteklar etter omtrent 2⁠–⁠2,5 år, og all yngel kom fra konsernets klekkerier i Spania. Oppdretteren i Kvinesdal produserte ifølge samme artikkel ca. 250 tonn i året22. På temasiden «Nye arter i oppdrett» (publisert 2019, oppdatert 2022) skrev HI at piggvar kan drives med god økonomi, men at små mengder gjør at oppdrettet likevel ikke betyr noe for matsikkerheten23.

Piggvar som mat

I gamle Roma ble piggvaren kalt «vannfasan», skriver HI1. Store norske leksikon beskriver den som en høyt betalt matfisk2.

Piggvar var med i Mattilsynets overvåking av oppdrettsfisk i 2023. Utvalget besto av 1 599 laks, 138 regnbueørret, 52 torsk, 13 kveite, 9 piggvar og 4 flekksteinbit. Mattilsynets resultat for 2023 gjelder hele utvalget, ikke piggvar alene: ingen ulovlige legemidler og ingen miljøgifter over grenseverdi. Mattilsynet har samlet resultatene i oversikten over overvåkingen av oppdrettsfisk24.