Piggsvin sitter i gress og tørt bøkeløv og ser mot kameraet, med brune og lyse pigger på ryggen, lys, lodden pels i ansiktet, svart nese og små, runde ører.

Nær truet på rødlista

Piggsvin

Erinaceus europaeusLinnaeus, 1758

Foto: Anita Rude CC BY 4.0 Artsobservasjoner

Nå, uke 42I vinterdvale (oktober–april, eller kortere)2

Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Piggsvinet er vårt eneste pattedyr med pigger på ryggen1. Det finnes i kulturlandskap, tettsteder og byer fra Østfold til Nordland, men ikke i Troms og Finnmark. Siden 2021 står arten som nær truet på rødlista. Artsdatabankens føre-var-anslag, bygd på observasjoner, er 28 prosent nedgang på ti år. Ifølge rødlista har veier, trafikk og fortetting trolig krympet leveområdene, og robotklippere i hager dreper nok mange2.

Hurtigfakta

  • Vekt

    Voksne dyr på 3–4 år eller eldre (SNL)

    1,2⁠–⁠1,5kg1,3

    Pinnsvinhjelpen oppgir 700⁠–⁠1600 gram for voksne dyr3.

  • Unger per kull

    Vanligvis

    4⁠–⁠5unger

    SNL oppgir et spenn på 1⁠–⁠11 unger1.

  • Levealder

    I naturen

    Sjelden over 5⁠–⁠6 år

    Et viltlevende piggsvin er observert som 17-åring1.

  • Vinterdvale

     

    Oktober–april2

  • Rødlistestatus

     

    NT2

Kilder: SNL, Artsdatabanken: rødlista 2021, piggsvin, Pinnsvinhjelpen: om pinnsvin.

Artspass

Gammelt, håndkolorert kobberstikk av et piggsvin sett fra siden på en mosegrodd haug, med detaljtegninger av nesen og en pigg.
Navn
Piggsvin
Latinsk navn
Erinaceus europaeus Linnaeus, 1758
Nynorsk
piggsvin
Nordsamisk
sággespiidni
Engelsk
European hedgehog
Rødlista 2021
NTNær truet
Funn 2000–2025
4 566 analysert
Utbredelse
13 av 15 fylker

Portrett: Plansje: Palmstruch, Svensk Zoologi (1806) offentlig eiendom Wikimedia Commons

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 6 679 piggsvinfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Kjennetegn: pigger, ball og «sålegjenger»

Ryggen er dekket av flere tusen pigger1,3. Hver pigg er hul og består av keratin, og ribber gjør den sterkere. Mot rovdyr har piggsvinet to strategier: å løpe og gjemme seg, eller å stå stille og så krølle seg til en piggete ball. Små muskler trekker da rygghuden ned over snuten og beina1. Piggene er ikke giftige, og piggsvinet skyter dem ikke ut3. Bare buken, føttene og ansiktet har pels. Piggsvinfamilien har tolv arter, og bare denne lever i Skandinavia1.

Piggsvinet er en sålegjenger: hele foten treffer bakken, og tærne, fem på hver fot, har lange klør. Hørselen er god, og skarpe lyder får dyret til å reagere lynraskt1.

Navnet skrives både piggsvin og pinnsvin. Bokmålsordboka godtar begge, og Artsdatabanken bruker piggsvin, så det gjør vi også4,5. På nordsamisk heter arten sággespiidni5.

Hvor stort er et piggsvin?

Det kommer an på hvem du spør, og på alder og årstid. Voksne dyr som er 3⁠–⁠4 år eller eldre, veier 1,2⁠–⁠1,5 kilo, og kroppen er cirka 30 centimeter lang. Hannene er litt tyngre enn hunnene, men årstiden betyr mer enn kjønnet. Nyfødte unger veier 8⁠–⁠25 gram. Ved seks ukers alder er de avvent fra morsmelken og veier 200⁠–⁠250 gram1.

Spor og kjennetegn

Piggsvin sett rett forfra på mørk grus, med lys, lodden pels rundt det spisse ansiktet, svart nese og små ører, og piggene som bretter seg bakover over hodet.
Piggsvin forfra: spiss snute og små ører. Møre og Romsdal.Foto: weckogecko CC0 1.0
Piggsvin går over rosa grus sett fra siden, med mørkebrune pigger med lyse spisser, spiss snute og et lite øre.
Piggsvin fra siden: spisse pigger og kort bein. Oslo.Foto: Benjamin Hojem CC BY 4.0
Piggsvin går mot kameraet i kortklipt, grønt gress, med lys, lodden pels i ansiktet, mørke øyne og en svart nese.
Piggsvin rett forfra i gress. Fotografert i Storbritannia.Foto: Charlie From Bristol CC BY 2.0

Hvor i Norge finnes piggsvinet?

Rødlistevurderingen fra 2021 regner piggsvinet som kjent i alle fylkene fra Østfold til Nordland, etter fylkesinndelingen fra 2018, men ikke i Troms og Finnmark2. Piggsvinet lever mest langs kysten fra Bergen til Østfold, og Rogaland ser ut til å ha tettest bestand. SNL mener mildt klima sannsynligvis gir bedre vinteroverlevelse der, og at det kan forklare den stabilt høye bestanden1. Rødlistevurderingen regner også Rogaland som fylket med størst forekomst, men melder, etter en personlig meddelelse fra Beate Strøm Johansen, at arten var blitt sjeldnere å se der, og trafikkdrepte dyr likeså2.

Ikke alle forekomstene er naturlige. Dyrene i Trøndelag og nordover stammer fra utsettinger, og det samme gjelder mange steder på Vestlandet1. Piggsvin er også satt ut på treløse øyer langs kysten, og utsettingene når et stykke inn i Nordland. De trives godt der vintrene er milde2. Pinnsvinhjelpen antar at arten har vært her siden yngre steinalder, med funn i Vistehulen på Jæren som støtte, men utelukker ikke at steinalderfolk tok dyrene med seg3.

Piggsvinet var tallrikere før 1960. Nedgangen skal ha vart til 1990-tallet. Da kom det meldinger om økning i flere kommuner2. Bestanden har svingt sterkt, og slike svingninger hører med for en art helt ved nordgrensa av det klimaet den tåler1. Hvor mange piggsvin er det i Norge? Rødlistevurderingen har ikke noe totaltall, bare en antagelse om at den reproduserende bestanden overstiger 2000 dyr2.

Hvor og når i Norge

Funn med åpen lisens av piggsvin fra 13 av 15 fylker

Flest funn er gjort i Vestland, Rogaland og Agder. Kartet viser hvor folk har sett og registrert piggsvin, ikke hvor mange dyr som lever der.

4 566analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Flest observasjoner rundt uke 20 (mai).

Dra den røde prikken, eller trykk på en måned

Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når piggsvin blir sett og registrert.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • Ingen funn
  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
4 566
Flest sett
uke 20 (mai)
Alle fylker i tabellen

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025.

Piggsvin per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025, uka med flest funn.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funnFlest sett
Vestland1 49932,8 %uke 35, august
Rogaland84118,4 %uke 21, mai
Agder46510,2 %uke 28, juli
Trøndelag3257,1 %uke 21, mai
Akershus3156,9 %uke 22, mai
Vestfold2615,7 %uke 21, mai
Oslo2064,5 %uke 20, mai
Østfold1803,9 %uke 20, mai
Møre og Romsdal1683,7 %uke 22, mai
Nordland1272,8 %–1
Innlandet1082,4 %–1
Buskerud701,5 %–1
Telemark1<0,1 %–1
Troms00,0 %ingen funn med åpen lisens
Finnmark00,0 %ingen funn med åpen lisens
  1. For få funn til å vise når de fleste er sett i Nordland, Innlandet, Buskerud og Telemark.↩

De fleste piggsvinfunnene er meldt inn etter 2008

Piggsvinfunn per år, 2000–2025: observasjoner folk har meldt inn og delt åpent. Streken markerer 2008, da Artsobservasjoner kom38.

Det siste tallet
386 funn i 2025. I snitt 239 funn i året fra 2008, mot 32 i årene før.
Hva figuren ikke viser
Om det blir flere eller færre piggsvin. Tallet følger hvor mange som er ute og melder inn.
Vis tallene
Om tallene

Søylene teller de 4 566 funnene som er med i analysen, av 6 679 funn med åpen lisens i alt: bare funn fra 2000–2025 med posisjon inne i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km.

Kilder: GBIF, Artsdatabanken.

Piggsvinåret: dvale, paring og unger

Vinterdvale. Dvalen foregår i et rundt bol av løv og gress, 30⁠–⁠60 centimeter på tvers, som kan ligge under trerøtter eller busker, i vedstabler eller under en trapp eller terrasse. Hvor lenge piggsvinet sover, avhenger av klima og snødekke: perioden er oktober–april, eller kortere2. Vekttapet over vinteren er 25⁠–⁠40 prosent, og i Norge kan dyret måtte leve på fettreservene i fem til seks måneder. Ifølge SNL bør ungene veie minst 450 gram første høst for å ha en sjanse1.

I Kristiansand ble tre radiomerkede piggsvin fulgt helt fram til dvalen. I september valgte alle tre vinterbol under trerøtter i skogflekker6.

Paring. Hannene kan gå flere kilometer per natt på jakt etter hunner, spiser lite og går mye ned i vekt når paringstiden setter inn like etter dvalen. De fleste hunnene har flere friere før paringen. Etter paringen tar hunnen seg alene av ungene1.

Unger. Vanligvis får hunnen 4⁠–⁠5 unger, men et kull kan ha alt fra én til elleve. Tidspunktet varierer mye. Oftest kommer ungene mellom midten av juni og midt i juli, og septemberkull kan skyldes sen paring eller et andre kull. Før fødselen har moren laget et bol av gress og blader, og der ligger ungene nakne, med lukkede øyne og ører. Omtrent hundre hvite pigger kommer ut i løpet av første døgn1. Pinnsvinhjelpen opplyser at unger kan treffes ute hele sommeren, men oftest i juli, august og september7. Når de er 4⁠–⁠6 uker, tar moren dem med ut, og de begynner å spise virvelløse dyr1.

Høst. Om høsten leter både mødre og unger etter mat utenfor bolet før dvalen. Da er piggsvin særlig utsatt for å bli påkjørt1.

Hvor gammel blir et piggsvin?

Et piggsvin lever sjelden lenger enn 5⁠–⁠6 år i naturen, men et viltlevende dyr er observert som 17-åring. Ifølge SNL dør 60⁠–⁠70 prosent i første leveår1. En dansk studie aldersbestemte 388 døde piggsvin ved å telle vekstlinjer i beinet. Snittalderen var 1,8 år, og det eldste dyret var 168.

Hva spiser piggsvinet, og hvorfor ikke melk?

Kosten består mest av virvelløse smådyr: meitemark, snegler, biller, tusenbein og larver. Piggsvinet tar også egg og bær, og fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr, både levende og døde1. Det er ingen vegetarianer, men en insekteter som spiser det som finnes7. Løpe- og oljebiller har mye av giftstoffet kantaridin, men blir spist likevel, og piggsvinet tåler 3000 ganger høyere konsentrasjon enn mennesker1.

I tørre og varme somre gjemmer meitemark og snegler seg dypt i jorda. Da ser du ofte piggsvin ute tidlig på ettermiddagen på jakt etter mat9.

Melk er ikke mat for piggsvin, for kumelk tåler de dårlig1,10. Sett heller ut kattemat og vann10. Ifølge Pinnsvinhjelpen går det fint med hunde- og kattemat, både tørt og vått7.

Natteliv, bol og hjemområde

Piggsvinet går mest på nattetid, men kan også vise seg om dagen1,9. Om sommeren kan du ofte finne det sovende i sola på åpen mark eller i en liten løvhaug i stedet for i et velbygd bol2.

Hvordan piggsvin lever i norsk by, er undersøkt i Kristiansand. Forskere ved Universitetet i Agder fulgte ni voksne dyr med radiosender høsten 2022. Størrelsen på hjemområdet hang ikke sammen med kjønn eller vekt, og områdene til ulike dyr overlappet. Det var en tendens til mer bevegelse før daggry6,9. Av 28 bolplasser lå 16 ved bygninger og 12 i vegetasjon, oftest laget av gress og blader. Hvert dyr brukte opptil ti bol og skiftet opptil 14 ganger6. Tre av dyrene ble funnet døde etter kort tid, tatt av rovdyr eller påkjørt9. Forfatterne pekte selv på at utvalget var lite6.

Ingen vet hvorfor piggsvin av og til tygger på en gjenstand og kliner skum av spytt utover piggene, mest hos unger, ifølge SNL. Like uforklart er det at noen løper i en stor sirkel i timevis, noen ganger i åttetall. Et piggsvin kan i sjeldne tilfeller utstøte et høyt skrik1.

Piggsvin i hagen: slik hjelper du

Piggsvinet liker en hage som ikke er for ryddig. Litt rusk og rask passer: løv og planteavfall er både matfat og byggemateriale til vinterbolet7. Lag gjerne en kosekrok av kvister og løv under busken, ganger i komposten og løvhauger på lune steder, ved komposten eller i et bed langs husveggen. Har du en mor med unger i hagen, kan hun få fôr og vann hver kveld for å komme seg gjennom vinterdvalen7,10,11.

Nett som blir liggende på bakken, lysgraver foran kjellervinduer og bassenger kan ta livet av piggsvin, ifølge rødlistevurderingen2. Pinnsvinhjelpen råder til å klippe løs et piggsvin som sitter fast i nett så fort som mulig, til å stikke foten inn under busker og hekker før klippingen, slik at du ser om et piggsvin ligger der, og til å snu løv- og kvisthauger før du brenner avfall7.

Robotgressklipperen: hvor farlig er den?

Rødlistevurderingen mener robotgressklippere i private hager og kanttrimmere langs veier nok dreper mange piggsvin. Utsagnet bygger på en ekspertuttalelse2.

Sikkerheten til selve klipperne er testet på døde piggsvin. I en test fra 2021 av 18 modeller kunne ingen oppdage unger under 200 gram, og alle måtte berøre et piggsvin for å oppdage det. Noen modeller gjorde store skader, mens andre konsekvent ikke gjorde skade. Svingbare kniver, såkalte «skid plates» (glideplater) og forhjulsdrift økte sikkerheten12. En oppfølger fra 2023 med 19 modeller bekreftet at noen modeller kan skade, mens andre ikke er skadelige, og at større kadavre ble sjeldnere skadet. Her påvirket ikke de utvalgte tekniske egenskapene sannsynligheten for skade13. De to studiene kom altså til ulike svar om teknikk, og sammendragene forklarer ikke forskjellen12,13.

Hvordan det går i virkeligheten, er vanskeligere å måle. I en tysk studie fra 2023 meldte 71 mottak inn 370 piggsvin med skjæreskader fra hageredskaper over 16 måneder. Minst 60 prosent ble funnet mer enn tolv timer etter ulykken, og minst 47 prosent overlevde ikke. Sammendraget skiller ikke ut hvilke redskaper som sto bak14.

Blir et piggsvin skremt av en gresstrimmer, ruller det seg sammen i stedet for å løpe. Ifølge Pinnsvinhjelpen lar det seg heller ikke stoppe av robotklipperens sperrekabel7.

Stavanger kommune råder til å la klipperen gå på dagtid, velge en modell som stopper ved hinder, senke klippehøyden og bygge et kantgjerde rundt plenen15. Naturvernforbundet går lenger og råder til å unngå robotklipper11. Husk at piggsvin også kan være ute tidlig på ettermiddagen i tørre somre9.

Har du funnet et piggsvin? Når du bør hjelpe

Pinnsvinhjelpen er en frivillig organisasjon som får mange meldinger om skadde, forkomne og døde piggsvin fra hele landet2,16. Organisasjonen regner et piggsvin som ligger stille ute i åpent terreng, eller som går ustøtt og sjangler, som sykt og kaldt og i behov for hjelp. Etter organisasjonens vurdering er dyr under cirka 300 gram små og trenger hjelp for å overleve, og er de mindre enn en knyttneve, haster det ekstra. Et piggsvin som har lagt seg til å sove på en plen, sti eller veikant om høsten, er ikke normalt uansett vær7.

Pinnsvinhjelpens råd er å løfte dyret med hansker eller et håndkle og legge det i en høy eske med et håndkle over, siden piggsvin klatrer godt. Du ringer Pinnsvinhjelpen (922 80 021) eller en veterinær, men uten å la dyret ligge alene mens du gjør det17. For små unger som ligger alene, skriver Pinnsvinhjelpen at de ikke skal forlates: de varmes med en flaske varmt vann pakket i håndkle i en pappeske med høye kanter, og du ringer Pinnsvinhjelpen. En mor med små unger må få være i fred. Ser du flått på piggsvinet, råder Pinnsvinhjelpen deg til å prøve å fjerne alle du ser7.

Dagslys er et eget tema der rådene ikke er helt like. Pinnsvinhjelpen sier at piggsvin ikke skal være ute om dagen og ikke soler seg. Midt på sommeren er det likevel lyst når de kommer ut rundt klokka 19, og hva som regnes som «dagen», er relativt7. Andre kilder beskriver dagaktivitet som mulig og sier at piggsvin kan sove i sola1,2.

Pinnsvinhjelpens råd gjelder piggsvin spesielt og er ikke de samme som myndighetenes generelle veiledning for vilt7,17,18. Dyrevelferdsloven § 4 pålegger alle som kommer over et dyr som åpenbart trenger hjelp fordi det er sykt, skadet eller hjelpeløst, å hjelpe det så langt de kan19. Plikten gjelder også viltlevende dyr. Mattilsynet gir eksempler på et åpenbart sykt dyr: det klarer ikke å gå eller reise seg, er avmagret eller har tydelige pusteproblemer. Som åpenbart skadet regnes et dyr som har åpne sår, klare tegn på brudd eller andre skader med tydelig smerte og nedsatt bevegelighet. Et påkjørt dyr regnes som skadet med mindre det er åpenbart uskadet. Et viltlevende dyr som kan røre seg fritt i naturlige leveområder, er ikke hjelpeløst, ifølge Mattilsynet, og unger som virker forlatt, er ofte ikke forlatt. Har et viltlevende dyr derimot forvillet seg inn i byer og tettsteder og ut i trafikken, er det ifølge Mattilsynet åpenbart hjelpeløst. Hjelp så langt du kan, og la være å prøve deg på det som krever kompetanse du ikke har18.

Er et viltlevende dyr ikke hardt skadet, kan det rehabiliteres hvis det snart kan settes ut igjen, i samråd med veterinær og med varsel til Mattilsynet18. Miljødirektoratet sier at rehabilitering bare er lov i få tilfeller, at små sår som regel gror av seg selv, og at foreldreløse dyr ikke skal fostres opp av mennesker20. For sykt eller skadet småvilt, med fugl, gnagere, grevling og rev som eksempler, mener Mattilsynet at avliving som regel er den beste hjelpen. Dyret kan kjøres til en veterinær, som avliver uten kostnad, eller du kan ringe politiet på 02800. Veiledningen nevner ikke piggsvin ved navn18. Ser dyret sykt ut uten synlig skade, bør du ifølge Veterinærinstituttet håndtere det så lite som mulig og kontakte Mattilsynet21. Mattilsynet anbefaler hansker og håndvask hvis du må håndtere et sykt dyr18.

Er piggsvin farlige? Salmonella og håndvask

Piggene er ikke giftige3. Veterinærinstituttet skriver at Salmonella Typhimurium er noe utbredt hos ville fugler og piggsvin i Norge, og at disse dyrene kan smitte andre dyr og mennesker22. Ifølge FHI er det bare S. Typhimurium av salmonellavariantene som har festet seg blant ville dyr i Norge, mest hos småfugl og piggsvin. FHI har de siste årene sett to sesongtopper. Småfugl knyttes til den første, på etterjulsvinteren, og piggsvin til den andre, på sensommeren23.

I en norsk studie publisert i 2002 ble avføringsprøver fra 320 piggsvin undersøkt. Prøvene ble tatt under og etter to salmonellautbrudd hos mennesker. På Jeløy hadde 39 prosent (39 av 99) bakterien, og i Askøy, Bergen og Os 41 prosent (34 av 82). Ingen av dyrene fra sørvest (0 av 115) og midt i landet (0 av 24) var smittet. Smitten var vanligere hos dyr fanget ved fôringsplasser, men det viser ikke at fôringen var årsaken. Bakterien hos piggsvin og mennesker hadde identisk PFGE-profil innen hvert utbruddsområde. Forfatterne konkluderte med at de smittede piggsvinene sannsynligvis var hovedkilden i begge utbruddene24. En norsk kasus-kontroll-studie fra 2010⁠–⁠2012 fant bare én faktor som hang sammen med salmonellose i den justerte analysen: å spise snø, jord eller sand, eller å leke i sandkasse. Forfatterne mener indirekte kontakt med smittekilder her i landet fortsatt gir salmonellose, særlig hos barn25.

Nær truet: slik regnet rødlista ut nedgangen

Piggsvinet var livskraftig i Rødlista 2010 og 2015, men ble i 2021 oppført som nær truet. Kategorien ble endret på grunn av «endret (ny eller annen) kunnskap». Kriteriet er en reduksjon på mer enn 15 prosent over tre generasjoner, altså ti år. Samtidig er arten fortsatt vanlig i det naturlige utbredelsesområdet. Det gjelder også enkelte utsettingsområder, som øyer med lite trafikk og ingen rovdyr2.

Grunnlaget er et regnestykke bygd på observasjoner. Registreringene i Artskart viste 35 prosent nedgang i relativ observasjonstrend over ti år, med sterk nedgang fra 2014. Ekspertene regnet tallet som en øvre grense og anslo minst 10 prosent som nedre. Med føre-var-forbehold landet de på 28 prosent. Ifølge vurderingen skyldes nedgangen i Artskart-registreringene vesentlig situasjonen i Vestland fylke. Pinnsvinhjelpens database over håndterte dyr, ført digitalt fra 2016, viser nedgang på Østlandet og økning på Vestlandet. Artskart peker altså ned i Vestland, mens Pinnsvinhjelpen ser økning på Vestlandet, og vurderingen forklarer ikke forskjellen. Tolkningen er usikker: raske svingninger, både små og store, kan skjule en langsiktig trend, og Pinnsvinhjelpen merker mer pågang på telefonen. Årsaken er uklar. Det kan bety en svakere bestand, at flere tar kontakt med mottakene, eller at flere dyr påtreffes fordi bestanden vokser2.

For tilbakegangen i Europa nevner vurderingen som sannsynlige årsaker spesielt trafikk, veibygging, mer intensivt jordbruk og sprøytemidler, hager med færre gressplener og mer stein og betong, robotklippere og et klima som svekker overvintringen. For Norge mener vurderingen, etter en personlig meddelelse, at økt veibygging, biltrafikk og fortetting må ha redusert leveområdene. Miljøgifter og færre meitemark og annet småkryp på grunn av sprøytegifter kan også virke inn2. I Danmark hadde 79 prosent av 115 døde piggsvin fra 2016 flere enn ett påvisbart plantevern- eller skadedyrmiddel i leveren, og rottegift ble påvist hos 84 prosent. Forfatterne skriver at det er ukjent om nivåene gir helsefare27.

Tilbakegangen er ikke bare norsk. I vurderingen fra 2021 varierer IUCNs kategorier fra NT i Sverige til VU i Storbritannia og EN i Nederland. Et anslag basert på nattruter i den svenske hekkefugltakseringen gir 40 prosent nedgang over tolv år (spenn 10⁠–⁠70). Samtidig ser arten ut til å spre seg nordover, uten at vurderingen sier hvor2. En oversikt fra 2025 konkluderer med at Europas piggsvinarter enten går tilbake eller er for dårlig fulgt opp av overvåking og forskning28.

Status og forvaltning. Piggsvin er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 20212. Mattilsynet fører tilsyn med dyrevelferd og dyrehelse for ville dyr29.

Kan man jakte eller holde piggsvin? Piggsvin er ikke en jaktbar art. Jakttidsforskriften definerer jaktbare arter som arter med jakttid, og piggsvin har ingen jakttid der30. Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i lov eller forskrift31. Mattilsynet skriver at det ikke er lov å ha ville dyr som kjæledyr eller å holde dem fanget over tid29.

Utvikling

Hvordan går det med piggsvinet?

NTVurdert som nær truet (NT) i 2021, livskraftig (LC) i 2015 og livskraftig (LC) i 2010. Norge har 5⁠–⁠25 % av den europeiske bestanden og 1⁠–⁠5 % av verdens piggsvin (intervallene i rødlistevurderingen)33.

Har du sett piggsvinet?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

Rødlistevurderingen fra 2021 bruker fylkesinndelingen fra 2018. Anslaget om 28 prosent nedgang bygger på observasjoner, ikke på en telling av dyr.

Kart, fylkestabell, sesongkurve og årsgraf viser bare funn med åpen lisens i GBIF. De teller observasjoner, ikke piggsvin, og et fylke uten funn betyr ikke at arten mangler.

Salmonella-tallene fra den norske studien gjelder prøver tatt under og etter to utbrudd hos mennesker, ikke piggsvin generelt.

Kilder

  1. Beate Strøm Johansen (2026). piggsvin. Store norske leksikon. snl.no/piggsvin (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  2. Artsdatabanken (2021). Erinaceus europaeus (piggsvin), Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  3. Pinnsvinhjelpen. Om pinnsvin. pinnsvinhjelpen.no/om-pinnsvin (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst)↩ Tilbake til teksten

  4. Språkrådet og Universitetet i Bergen (Bokmålsordboka) (2024). piggsvin, pinnsvin (Bokmålsordboka). ordbokene.no/nob/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  5. Artsdatabanken. Piggsvin Erinaceus europaeus Linnaeus, 1758 (artsside). artsdatabanken.no/arter/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  6. Korslund Lars Mørch, Floden Marius Stener, Albertsen Milla Mona Sophie, Landsverk Amalie, m.fl. (2023). Home Range, Movement, and Nest Use of Hedgehogs (Erinaceus europaeus) in an Urban Environment Prior to Hibernation. Animals 14: 130. doi.org/10.3390/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  7. Pinnsvinhjelpen. Spørsmål og svar (Q&A). pinnsvinhjelpen.no/qa (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst)↩ Tilbake til teksten

  8. Rasmussen S.L., Berg T.B., Martens H.J., Jones O.R. (2023). Anyone Can Get Old—All You Have to Do Is Live Long Enough: Understanding Mortality and Life Expectancy in European Hedgehogs (Erinaceus europaeus). Animals 13: 626. doi.org/10.3390/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  9. Universitetet i Agder (naturblogg) (2022). Piggsvin med radiosendere i Kristiansand. naturblogg.uia.no/piggsvin-med-radiosendere-… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  10. Dyrevernalliansen (2025). Kan jeg gi pinnsvin melk?. dyrevern.no/faq/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst)↩ Tilbake til teksten

  11. Naturvernforbundet (2026). Inviter ville dyr og vekster inn i hagen. naturvernforbundet.no/inviter-ville-dyr (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  12. Rasmussen Sophie, Schrøder Ane, Mathiesen Ronja, Nielsen Jeppe, m.fl. (2021). Wildlife Conservation at a Garden Level: The Effect of Robotic Lawn Mowers on European Hedgehogs (Erinaceus europaeus). Animals 11: 1191. doi.org/10.3390/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  13. Rasmussen Sophie Lund, Schrøder Bettina Thuland, Berger Anne, Sollmann Rahel, m.fl. (2023). Testing the Impact of Robotic Lawn Mowers on European Hedgehogs (Erinaceus europaeus) and Designing a Safety Test. Animals 14: 122. doi.org/10.3390/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  14. Berger Anne (2023). Occurrence and Characteristics of Cut Injuries in Hedgehogs in Germany: A Collection of Individual Cases. Animals 14: 57. doi.org/10.3390/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  15. Stavanger kommune (2026). Robotklipper. stavanger.kommune.no/klimastavanger/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra kommunen)↩ Tilbake til teksten

  16. Pinnsvinhjelpen. Støtt oss - Pinnsvinhjelpen. pinnsvinhjelpen.no/stott-oss (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst)↩ Tilbake til teksten

  17. Pinnsvinhjelpen. Funnet et pinnsvin?. pinnsvinhjelpen.no/funnet-et-pinnsvin (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst)↩ Tilbake til teksten

  18. Mattilsynet (2022). Når du har kjørt på et dyr eller finner et dyr som trenger hjelp. mattilsynet.no/dyr/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  19. Lovdata (2026). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) (LOV-2009-06-19-97). lovdata.no/dokument/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  20. Miljødirektoratet (2026). Hvordan kan jeg hjelpe dyr som er skadet?. miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten

  21. Veterinærinstituttet (2026). Funn av syke eller døde dyr. vetinst.no/dyr/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  22. Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. vetinst.no/sykdom-og-agens/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  23. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Salmonellose (Smittevernveilederen). fhi.no/sm/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  24. HANDELAND K., REFSUM T., JOHANSEN B. S., HOLSTAD G., m.fl. (2002). Prevalence of Salmonella Typhimurium infection in Norwegian hedgehog populations associated with two human disease outbreaks. Epidemiology and Infection 128: 523-527. doi.org/10.1017/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze)↩ Tilbake til teksten

  25. MacDonald E., White R., Mexia R., Bruun T., m.fl. (2019). The role of domestic reservoirs in domestically acquiredSalmonellainfections in Norway: epidemiology of salmonellosis, 2000–2015, and results of a national prospective case–control study, 2010–2012. Epidemiology and Infection 147: e43. doi.org/10.1017/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  26. Mattilsynet (2022). Salmonellainfeksjoner. mattilsynet.no/dyr/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  27. Rasmussen Sophie Lund, Roslev Peter, Nielsen Jeppe Lund, Pertoldi Cino, m.fl. (2024). Pesticides in the population of European hedgehogs (Erinaceus europaeus) in Denmark. Frontiers in Veterinary Science 11: 1436965. doi.org/10.3389/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  28. Gazzard A., Macdonald D.W., Rasmussen S.L. (2025). Conservation concern for Europe's hedgehog species (Erinaceidae): Current statuses, issues and needs. Biological Conservation 304: 111033. doi.org/10.1016/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  29. Mattilsynet (2023). Ansvaret for ville dyr. mattilsynet.no/dyr/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  30. Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). lovdata.no/dokument/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  31. Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). lovdata.no/dokument/… (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.j33k5w.

    4. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    5. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    7. Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    Bilder

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 188 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.