Nordpadde

Padde eller frosk? Slik kjenner du nordpadda

Nordpadda er klumpete og grovbygd. Huden er vanligvis tørr og tydelig vortet, men fuktigere i gytetiden om våren. Fargen varierer fra gulbrun og gråbrun til rødbrun og nesten svart, og kroppen kan være ensfarget eller mørkflekket. Irisen er kobberfarget til rød. I nakken sitter to avlange giftkjertler, parotidekjertlene, som spriker litt fra hverandre bakover3. Beina er korte, så nordpadda kravler mer enn den hopper3,4.

Padde eller frosk? Sammenlignet med froskene i Norge har nordpadda tørrere og mer vortet hud, rødlige øyne og tydelige kjertler i nakken3. Buttsnutefrosk og spissnutefrosk har glattere hud, mørke tverrstriper på bakbeina og ingen parotidekjertler. Begge har lange bein og hopper godt. Dessuten har de en mørk maske, et bånd på hver side av hodet, som er markant hos spissnutefrosken og som regel tydelig hos buttsnutefrosken7,8. Pupillen hjelper deg ikke, for den er vannrett både hos nordpadda og hos buttsnutefrosken3,7.

Eggene røper også arten. Nordpadda legger eggene i gelésnorer, to til fire egg side om side, mens froskene legger dem i klaser2,3. Snorene måler vanligvis 3⁠–⁠5 meter og noen ganger mer, ifølge Artsdatabanken, mens Store norske leksikon (SNL) skriver at de kan bli 1⁠–⁠5 meter3,4. Rumpetrollene er som regel brunsvarte til svarte, har mer avrundet halefinne og svømmer ofte i tette stimer. Froskerumpetroll gjør ikke det3.

Forveksling. Buttsnutefrosken finnes over hele landet. Spissnutefrosken holder til i lavlandet på Østlandet og langs kysten av Sørlandet og er sårbar (VU) i rødlista7–9. Strandpadda ligner nordpadda. Artsdatabanken skriver at arten finnes i Sør-Sverige og kan dukke opp i Norge, der den ennå ikke er sikkert påvist. Den har nesten alltid en gul stripe midt på ryggen, og det har ikke nordpadda3.

Hvor stor er en nordpadde?

Hunnen er større enn hannen3,4. Lengden er normalt 5⁠–⁠12 centimeter4. Lengdeintervallene varierer mellom kildene3,4,10.

Kjennetegn

Er padda giftig? Mennesker, hunder og katter

Er nordpadda farlig for mennesker? Artsdatabanken svarer nei for norske amfibier. Nordpadde og storsalamander skiller likevel ut nok gift til at du kan få utslett eller kløe2. Giftstoffet bufonin kommer fra kjertlene i nakken, men også fra resten av huden. Det smaker vondt og kan føre til brekninger, kløe og irritasjon3.

Giften er et forsvar. Rovfisk lar både voksne padder og rumpetroll være, og rovdyr som forsøker å ta padder, blir forgiftet4. Nordpadda har likevel fiender. Buorm tar den gjerne, og voksne padder kan også bli tatt av grevling, pinnsvin, noen rovfugler, kråker og hegrer3,10.

Hva med hund og katt? Veterinærkatalogen, et oppslagsverk for veterinærer, skriver at padder vanligvis bare gir lokale symptomer, og at tegnene som regel kommer innen en time. De fleste dyr er symptomfrie etter noen timer til et døgn. Underveis er kraftig sikling, skumming og oppkast vanlig5. SNL skriver likevel at alvorlig forgiftning er dokumentert hos både hunder og katter som har spist padder4.

Hvor i Norge finnes nordpadda?

Nordpadda er først og fremst en kystart, fra Sørlandet og Vestlandet til Midt-Norge. På Østlandet og Sørlandet går den også et stykke inn i landet, og i sørøst helt nord til Rendalen3,4. Lenger nord enn Trøndelag er den mindre vanlig og finnes spredt nær kysten6. Den lever både på fuktig og tørr mark, i skog, kulturmark og by. Av de norske amfibiene tåler den tørke best, og den kan ofte treffes langt unna vann3.

Av de 6 299 funnene i GBIF med åpen lisens (CC0 eller CC BY, posisjon opptil 5 km) fra 2000⁠–⁠2025 ligger flest i Agder (1 404) og Akershus (1 249), fulgt av Vestland (763). Nordland har 84 funn, i 19 ruter på 10 × 10 kilometer, og Troms og Finnmark har ingen. Tallene viser hvor folk har sett og meldt inn padder, ikke hvor mange dyr som finnes. Antallet meldinger har dessuten steget kraftig siden Artsobservasjoner startet i 200812.

Mennesker har også flyttet padder. Nordpadde og buttsnutefrosk ble satt ut flere ganger på kystøya Frøya i Midt-Norge mellom 1960 og 2012. Et enkeltfunn på vestre Frøya i 2011 kommer muligens fra en bestand som ble satt ut rundt 1995, skriver Dolmen og Seland. I så fall har den spredt seg om lag 9,9 kilometer, omtrent 0,6 kilometer i året14.

Nordpaddeåret: vandring, gyting og dvale

Dvale. Nordpadda overvintrer på land, gravd ned i bakken, mer eller mindre dypt3. Den søker frostfrie steder, enten naturlige hulrom eller hulrom den graver selv4,6. VKM skriver at dvalen også kan skje i vann10.

Vandring. Om våren vandrer padda til vannet4. Nordpadda holder seg gjerne til de samme stedene og vender som regel tilbake til sin egen yngledam når den skal gyte3. Hvor langt den går, varierer. SNL oppgir 500⁠–⁠1 000 meter som vanlig avstand fra dammen og nevner at vandringer på opptil fire kilometer er kjent4. VKM skriver at nordpadder av og til går 1⁠–⁠4 kilometer10. Rundt Nesvatnet i Kvam har paddene neppe mye mer enn 3 kvadratkilometer land å bruke, mener Roth m.fl., fordi terrenget blir for bratt og høyt og fjorden ligger i veien. Ved Litlevatnet i Volda ble vandrende padder talt fra 5. april til 15. mai 201013.

Gyting. Gyteperioden er kort og ligger mellom mars og juni, alt etter lokalt vær og klima, og paddene kan begynne før isen har gått helt3. VKM oppgir mai–juni10. Gytingen kan foregå både dag og natt, i pytter, dammer og innsjøer, også i brakkvann og svabergspytter, og i vann med fisk. I paringstiden får hannen svarte gripeorganer av horn på tomlene og på en eller to fingre til3. Hannene møter hunnene allerede på land, og den som får tak på ryggen hennes (amplexus), blir med til dammen. Henger det flere hanner på samme hunn, kan hun bli så tung at hun ikke kommer opp for å puste, og da kan hun drukne4. Hunnen legger eggene i to snorer, med 1 200⁠–⁠6 800 egg ifølge SNL og 1 000⁠–⁠7 000 ifølge VKM4,10.

Rumpetroll. Eggene klekkes etter 1⁠–⁠2 uker4. Rumpetrollene blir opptil 35 millimeter lange. Fra slutten av juni og ut august går de gjennom forvandlingen og kommer opp på land som små padder, ofte mange samtidig3. Da er de bare 8⁠–⁠13 millimeter lange4.

Når blir den sett? Våren er tiden for vandring og gyting, og Artsdatabanken setter gytingen til mars–juni3,4. Mellom slutten av juni og august forlater ungpaddene ofte vannet, mange på én gang3. Funn i GBIF viser når folk ser og melder inn padder, ikke hvor mange det finnes12.

Alder. Hannene blir kjønnsmodne etter minst tre år og hunnene etter fire til fem, ifølge SNL4. VKM skriver tre år eller mer10. Ikke alle voksne gyter hvert år. En femårig fange-gjenfangst-studie i Sør-Sverige fant at i snitt 41 prosent av hunnene hoppet over gytingen et år, mot under 5 prosent av hannene. Den årlige overlevelsen var 42 prosent hos voksne hunner og 63 prosent hos voksne hanner. Forfatterne konkluderer med at begge deler bidrar til at hannene er i flertall ved dammen15.

Hva spiser nordpadda?

Menyen skifter gjennom livet3,4. Rumpetrollene filtrerer alger ut av vannet. Små padder som nettopp har gått på land, tar mest midd og spretthaler, og etter hvert kommer maur, bladlus og andre større insekter til. Hos større unger og voksne står tusenbein, løpebiller, teger og edderkopper ofte på menyen4. Den voksne padda er et rovdyr som tar alle slags virvelløse dyr som får plass i munnen, blant annet meitemark, snegler og insekter3. Den spiser bare byttedyr som beveger seg, og som andre padder og frosker fanger den dem med en lang, klebrig tunge2,4.

Når nordpadda skifter hud, spiser den opp den løse huden for å gjenvinne næringsstoffene2.

Lyd, forsvar og døgnrytme

Hannen bruker haka som lydorgan. Ifølge Artsdatabanken spiller han ikke mye, og oftest er det én og én hann som lager et dypt, svakt kvekk. Ved dammen hører du oftere en annen lyd, et lyst, klynkende «kvirk, kvirk». Den kommer fra en hann som en annen hann har grepet, for hannene griper alt som minner om en hunn, også andre hanner3. VKM kaller klynkelyden protestlyden og gjengir den som «hrrruk», en lyd som er blitt sammenlignet med en hund som klynker. Selve paringsropet er et langsomt gjentatt «rrrhuakk», og ifølge VKM kan det høres på 100 meters avstand eller mer10. Hunnene er tause3.

Som forsvar kan nordpadda blåse opp kroppen så den virker større, stille seg høyt på alle fire og sende ut en varsellyd3.

Nordpadda er mest aktiv om natta. På dagtid er den som regel gjemt i strøfall eller under steiner3.

Fra paddetrekket til tunnelen: padder og veier

Padder går sakte. Mens froskene hopper, kravler paddene, og derfor blir de lettere kjørt over av bil eller sykkel, skrev Naturvernforbundet i Rogaland i 2020. Trekket ved Litle Stokkavatn i Stavanger er særlig aktivt i halvmørket på kveldstid. Organisasjonen ba syklister og turgåere være ekstra forsiktige16. Ifølge SNL er det beregnet at en vei med én bil i minuttet kan drepe 80 prosent av paddene som går over4.

Hva virker? I en svensk studie fra 2019 av tre steder med tunneler og ledegjerder gikk det anslåtte antallet drepte eller utsatte amfibier ned med 85⁠–⁠100 prosent, og antallet som kom seg over, økte med 25⁠–⁠340 prosent. Studien tyder på at gjerdeendene kan dempe gevinsten17. En sammenligning av paddetunneler fant at jo bredere tunnelen er, desto større andel av dyrene bruker den. For andre egenskaper ved tunnelene var dokumentasjonen svak (Schmidt m.fl. 2020)18.

I Storbritannia og Sveits flyttet frivillige millioner av padder over veier fra 1970-tallet, og nordpadda gikk likevel ned i hvert tiår fra 1980-tallet i begge land. Årsakene er ukjente19.

Litlevatnet i Volda: tellinger, bøtter og tunnel

Ved Litlevatnet ble 9 148 padder talt på vei mot vannet mellom 5. april og 15. mai 2010. Det travleste døgnet var 26. april, med 2 447 padder. Hodetelling langs vannkanten ga 5 001 padder 15. april 2009, den høyeste nattetellingen i tabellen hos Roth m.fl., som dekker 1991⁠–⁠2014. En enkelt natt i 2014 (25. april) var tallet 3 679. Tellingene fra 1991 til 2004 er ikke direkte sammenlignbare, fordi antall dager, vær og varighet varierte13.

Under veiarbeidet i 2010 ble padder samlet i bøtter og båret over veien når trafikken var tung. Fra 2011 var et fast system av gjerder og tunneler på plass. Anlegget ble ferdig i 2012 og er senere forbedret. Da Roth m.fl. skrev om det i 2016, var det bare det andre av sitt slag i Norge13. Hva tellingene sier om hele bestanden, står i avsnittet under.

Hvor mange nordpadder finnes det?

Rødlistevurderingen fra 2021 sier at det mangler god kunnskap om hvor mange nordpadder Norge har, og ønsker overvåking6. SNL skriver at kunnskapen om hvordan bestandene utvikler seg, foreløpig er dårlig4.

Det vi har, er tall fra enkeltlokaliteter. Før 2016 lå publiserte maksimumstall for enkeltbestander i Skandinavia på 300⁠–⁠500 individer. Så beskrev Roth m.fl. langt større bestander på Vestlandet. Nesvatnet i Kvam hadde i april 2010 anslagsvis 7 000⁠–⁠8 000 hanner og 700 hunner. Anslaget bygger på hodetellinger rundet opp med omtrent 20 prosent, og hunnetallet er justert for hunner som alt hadde forlatt vannet. Hodetelling er en vanlig metode for å anslå omtrent hvor mange dyr det er, men gir ikke et eksakt tall, og Roth m.fl. regner tellingen i Nesvatnet som en undertelling. Ved Litlevatnet er den vandrende delen av bestanden anslått til minst om lag 12 000 padder, og hele bestanden til kanskje 18 000⁠–⁠20 000. Disse tallene bygger på gjerde og bøtter under veiarbeidet i 2010, ikke på hodetelling. Roth m.fl. beskriver begge innsjøene som nesten optimale leveområder for nordpadde i Norge13.

Samtidig er det dokumentert nedgang. På Hvaler gikk bestanden tilbake på 70- og 80-tallet, og i enkelte regioner i sørøst har arten gått tilbake uten kjent forklaring (Roth m.fl4,6.)13.

Livskraftig i rødlista: status og forvaltning

Nordpadda er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og kategorien er uendret siden 2010. Vurderingen påpeker likevel at bestandene langs kysten i sør er særlig utsatt på grunn av hyttebygging, og at arten har gått tilbake i enkelte områder6. Kildene vektlegger ulike trusler. SNL nevner tap av leveområder og forurensning, blant annet sprøytemidler4. VKM peker på drenering og gjenfylling av kroksjøer, forurensning, blant annet sur nedbør, og byutvikling med tung trafikk og isolerte yngledammer10.

Amfibier regnes som vilt etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981. Etter loven er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Det er også forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre loven eller en forskrift åpner for det20. Ingen amfibier står i forskriften om jakt- og fangsttider, som gjelder til og med 31. mars 202821. Naturmangfoldloven krever at uttak av viltlevende dyr følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov22.

Soppen Bd: påvist hos nordpadde, men effekten er usikker

Soppen Batrachochytrium dendrobatidis, Bd, gir sykdommen kytridiomykose. Veterinærinstituttet skriver at den siden 1970 har ført til dramatisk nedgang hos amfibier i store deler av verden. Fra Europa, Afrika og Nord-Amerika er det likevel svært få rapporter om alvorlige utbrudd som har endt i massedød23.

I Norge ble Bd første gang påvist i 2017, i vannprøver fra fem av 31 dammer i Sørøst-Norge24,25. Ifølge Strand m.fl. (2025) fant en senere undersøkelse av over 100 dammer soppen på seks nye steder, blant annet i dammer med nordpadde24. En studie publisert i 2022, som fulgte Bd med miljø-DNA i tre år, fant soppen på bare fem steder der flere amfibiearter levde, og vurderte risikoen for utryddelse som lav26. I sin egen studie påviste Strand m.fl. Bd på 23 av 44 undersøkte steder, med lav til høy forekomst hos blant annet nordpadde, og skriver at soppen er mer utbredt enn tidligere dokumentert. Det er likevel ikke observert massedød hos amfibier i Norge, og det er usikkert om Bd påvirker norske bestander24.

VKM vurderte i 2019 effekten som moderat for nordpadde og damfrosk, som er mer mottakelige enn de andre norske amfibiene23. Komiteen skrev at kytridiomykose med moderat dødelighet bare var rapportert to ganger i Europa for arter som er relevante for Norge: hos nordpadde i Spania og hos buttsnutefrosk i Frankrike. I Sverige fantes det ifølge VKM tegn til klinisk sykdom hos nordpadde og spissnutefrosk, men massedød var aldri observert der10. Norsk institutt for naturforskning (NINA) skrev i 2017, med henvisning til utenlandske studier, at Bd ser ut til å kunne svekke nordpadde kraftig27. Den beslektede soppen Bsal var i 2019 ikke påvist i Norge23.

Padde i hagen

Nordpadda trives i kulturlandskap, også på forholdsvis tørre steder, og lever ofte nær bebyggelse4,10. Om dagen gjemmer den seg i sprekker eller under steiner3,10. Den tar virvelløse dyr som beveger seg3,4. Vinteren tilbringer den i et frostfritt hulrom, og den kan gyte i alt fra pytter til innsjøer3,4,6.

Oslo kommune skriver at mange dammer gror igjen over tid og må skjøttes, og at moderne driftsformer, manglende skjøtsel og utbygging truer dem. Ved å gå gjennom kart og flybilder fant Biofokus 89 mulige amfibiedammer som ikke var undersøkt før. De ligger både i byggesonen og i Markas nærområder, og en del av dem er små hagedammer28.