Musvåk

Kjennetegn: spraglet brun våk med smale bånd over hele stjerten

Musvåken er en halvmeterstor våk, og hunnen er litt større enn hannen7. Fjærdrakten er mørkebrun og spraglet, men hvor mørk den er, varierer mye fra fugl til fugl1. Stjerten har mange smale tverrbånd, og undervingen er mørkere enn hos fjellvåken1,7. I lufta har den brede, avrundede vinger og kort, avrundet stjert, og den seiler ofte høyt oppe på stigende varmluft, nesten uten vingeslag8. Tarsene er nakne. Hybrider mellom musvåk og fjellvåk er registrert1.

Hvor stor er en musvåk?

Lengden er 48⁠–⁠56 centimeter, og vingespennet er 110⁠–⁠130 centimeter. Vekten er 427⁠–⁠1364 gram1. Til sammenligning har fjellvåken 129⁠–⁠148 centimeter vingespenn, vepsevåken 113⁠–⁠135 og hønsehauken 90⁠–⁠105 hos hannen og 108⁠–⁠120 hos hunnen5,6,9. Ørnene er langt større: Kongeørna har 190⁠–⁠225 centimeter og havørna 200⁠–⁠24010,11.

Musvåk eller fjellvåk, vepsevåk og hønsehauk?

Fjellvåk. Begynn med stjerten. Hos musvåken er den tett tverrstripet fra rot til tupp, mens fjellvåken har hvit stjertrot og et mørkt bånd ytterst: ett bredt ifølge SNL, ett eller noen få ifølge Fuglevennen1,12. Den mørke flekken ved vingeknoken gjør at du lettest kjenner igjen fjellvåken6. Flekken er likevel ikke sikker alene, for veldig lyse musvåker kan ha den også12. Fjellvåken har dessuten fjærkledde tarser6.

Vepsevåk. Vepsevåken har også nakne tarser og smale tverrbånd på stjerten, men stjerten er nokså lang i forhold til andre våker5. Sammenlignet med vepsevåken har musvåken gjerne en mørkere underside og litt kortere vinger, og hodet stikker mindre fram1. Undersiden hos vepsevåken varierer fra mørkebrun til hvit med spredte flekker5.

Hønsehauk. Hønsehauken skiller seg ved at den omtrent aldri sees i seilflukt, slik musvåk og fjellvåk gjør. Unntaket er våren, da den markerer territoriet over hekkeplassen. Fullvoksne hønsehauker har hvit underside med smale, mørke tverrstriper og en lang, gul og naken tarse9.

Ørn? Musvåken er en våk, ikke en ørn, og én av tre våkearter i Norge1. Som ørnene hører den likevel til haukefamilien1,10,11.

Lyden: mjauing i lufta og filmklisjeen

Musvåken mjauer, og helst gjør den det oppe i lufta13. Det mjauende skriket høres ofte om våren over åpent land og i skog, ifølge den danske artsportalen Arter8. Den mjauende «ørnelyden» i filmer kommer trolig fra den amerikanske rødhalevåken, og den legges på både ørner og falker14. Fjellvåken mjauer på sin side når noen kommer nær reir og unger15. Da en leser hadde hørt et intenst skrik i skogen etter midnatt, svarte en ornitolog hos Fuglevennen i 2010 at musvåken ikke er nattaktiv og ikke pleier å skrike slik inne i skogen13.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker musvåken?

Hovedtyngden av hekkingen ligger i lavlandet sørøst i landet, og langs kysten finnes arten nordover til Hordaland2. Norsk Ornitologisk Forening (NOF, også kalt BirdLife Norge) oppgir i en rapport fra 2015 at kjerneområdet er Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder, i tillegg til deler av Innlandet (Hedmark og Oppland)4. Mer spredt finnes den både på Vestlandet og i Trøndelag1. NOF mente i 2014 at den trolig finnes nord til Sogn og Fjordane, og at bestandene i Hordaland og Rogaland hadde økt siden forrige anslag, men fortsatt var små16.

Nordgrensen beskrives ulikt. Rødlista og VKM nevner bare noen få hekkefunn i Trøndelag2,3. SNL sier i innledningen at arten hekker nord til Trøndelag, men lenger ned at den er sjelden i Nord-Norge og at hekking er registrert nord til Saltdal, uten år1. I GBIF 2000⁠–⁠2025 ligger over halvparten av funnene med åpen lisens i Trøndelag (629 av 1 002 funn med eksakt dato; fylketabellen har 1 004) og i Nordland (56 av 76) i august og september. Det sier når folk har sett musvåk, ikke hvor den hekker17.

Musvåken foretrekker kulturlandskap der skogen står i lunger, gjerne skogholt der løvtrær dominerer og landskapet innimellom er åpent, så den kan jakte på smågnagere2,7. Den trenger også trær til reir og hvileplasser3.

Funnene i GBIF passer med dette bildet: Vestfold, Agder og Østfold har til sammen nesten 60 prosent av funnene med åpen lisens fra 2000⁠–⁠2025, mens Troms og Finnmark har 14 og 26 funn. Tallene viser hvor folk har registrert musvåk, ikke hvor mange fugler det er, og funnene per år har økt fra 782 i 2000 til 11 366 i 202517.

Musvåkåret: fra vårtrekk til høsttrekk

Våren. Ved ett norsk trekkpunkt var musvåken den klart vanligste rovfuglen om våren, med kanskje over hundre fugler på én dag, mest i mars–april16. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg rundt uke 14, omkring månedsskiftet mars–april17. To voksne musvåker kan da sirkle sammen over reviret, og en tredje fugl kan være en nabo som holder grensen18.

Reir og egg. Begge foreldrene bygger reiret, oftest i et tre og noen ganger i en fjellvegg1. Reiret ligger i moden skog og brukes om igjen16. Kullet er på 2⁠–⁠4 gråhvite egg med mørke flekker, hvert rundt 6 centimeter langt og cirka 50 gram tungt. Rugingen tar 33⁠–⁠35 dager, og hunnen ruger mer enn hannen1.

Unger i reiret. I en norsk dietstudie ble reirene filmet sist i mai og i juni, da ungene var 5⁠–⁠25 dager gamle19. Eggene klekker ikke samtidig. Hannen skaffer mest mat i begynnelsen, seinere overtar hunnen det meste av matingen. Etter 6⁠–⁠7 uker kan ungene fly1. Samme studie fulgte elleve par i Aust-Agder i 2003, og fire av dem forlot reirene i mai, muligens på grunn av mye regn19.

Høsten. Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 (summert over alle år) har en ny topp rundt uke 37, i september: 5 248 funn mot 6 051 i uke 14. Det er registreringer, ikke antall fugler17. Om høsten trekker musvåkene sørover, mer om det under trekk18.

Alder. Fra Danmark er det kjent en ringmerket musvåk som levde i 28 år og 9 måneder1. Rødlista regner med 9 års generasjonslengde, altså gjennomsnittsalderen for alle individene som formerer seg2,3.

Er musvåken en trekkfugl?

For de aller fleste er svaret ja. De fleste norske musvåkene overvintrer i Vest-Europa, noen i Nord-Afrika2,3. Ringmerkingsfunn i Eurasian African Bird Migration Atlas viser at fugler fra Sør-Norge, Sverige og delvis Finland trekker mot sørvest og oftest gjenfinnes i Danmark, Benelux-landene og Frankrike. Fugler fra Midt-Norge går mest sørover og gjenfinnes oftest i Sør-Sverige20. Norske fugler er også gjenfunnet i Spania og Marokko1. Om våren kommer de gjerne én og én, mens musvåk og fjellvåk om høsten kan samle seg der landskapet presser trekket sammen18.

Noen blir igjen. NOF anslo i 2014 at trolig 30⁠–⁠50 individer tilbringer vinteren i Norge, alltid i lavlandet16. En mindre del av bestanden overvintrer på Sør- og Østlandet, og i kyststrøk skjer det en sjelden gang1,2. Musvåk blir også registrert om vinteren: I GBIF 2000⁠–⁠2025 ligger rundt 40 prosent av funnene med åpen lisens i Rogaland i desember–februar, mot rundt 29 prosent i Vestland og 15 prosent på landsbasis. Det er registreringer, ikke antall fugler17. Musvåken er en «snøflykter»: Den trekker bare så langt at bakken er snøbar, og blir det kaldt og snørikt, må den lenger sør eller kan omkomme. Enkelte prøver likevel å overvintre ved kysten i Sør-Norge, og i gode musår kan de klare seg21.

Trekket kan endre seg. En europeisk analyse av 2157 ringmerkede musvåker i Europa over 50 år viste at avstanden mellom hekke- og overvintringsområdet var blitt kortere. Forkortingen hang sammen med temperaturavvik på den nordlige halvkule og var størst hos nordeuropeiske bestander22.

Hva spiser musvåken?

Smågnagere er hovedføden, men musvåken tar også rotter, små kaniner og harer, og av og til mindre fugler, slanger og frosk1. Ifølge VKM, som viser til Birds of the World, er vanligvis over 90 prosent av byttedyrene pattedyr hos arten som helhet, ikke bare i Norge. Fugler opp til kråkestørrelse, krypdyr, amfibier og virvelløse dyr kan også inngå3.

Fra Norge finnes en dietstudie fra 2007 av seks hekkende par, fem i Aust-Agder og ett i Akershus. Forskerne analyserte gulpeboller og byttedyrrester fra og rundt reirene og filmet leveringer av bytte i reirene. Pattedyr, fugler og krypdyr var hovedgruppene. Åkermus (Microtus agrestis) var det vanligste pattedyret i gulpebollene og byttedyrrestene, og på video var 97 prosent av pattedyrene små gnagere og spissmus. Nøtteskrike (Garrulus glandarius) var den vanligste fuglen, og buorm (Anguis fragilis) det vanligste krypdyret. Musvåkene tok helst mellomstore fugler og lot mange av de tallrike småfuglene være. Metoden spiller inn: Amfibier ble oversett i gulpeboller og byttedyrrester sammenlignet med video, mens fugler over 120 gram ble overrepresentert19.

I en annen studie fra sørøstlige Aust-Agder varierte byttevalget med smågnagerbestanden: Fugler var viktigst når det var få smågnagere, mens krypdyr var vanligst i toppårene, muligens fordi musvåkene da jaktet mest på bakkeboende bytte i områder med mye smågnagere, som i studieområdet hovedsakelig var hogstflater16,23. Forfatteren mener at hoggorm (Vipera berus) kan være særlig utsatt i toppår, fordi den trolig trekkes mot de samme smågnagerrike områdene23.

I en polsk vinterstudie, der begge artene overvintrer, brukte musvåken oftere trær som utkikkspunkt når snødekket var tykt, mens fjellvåken stod mest på bakken24.

Hvor mange musvåker finnes det?

Tallet er en beregning, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 tok utgangspunkt i arealet av eldre skog i hekkefylkene, rundt 18 250 km², og brukte tettheter fra Selås (2001). Resultatet ble 2 750⁠–⁠5 500 par4.

Tetthetene kommer fra Selås' studie av et 500 km² stort område i Sør-Norge, 1985⁠–⁠97. Rundt 15 kilometer fra kysten stiger terrenget markert fra 160 til 200 meter over havet. Under denne grensen hekket det 30 par per 100 km², over den 15 par. Kullene var størst i smågnagerår med toppbestand og så ut til å henge negativt sammen med snødybden i april16,25.

NINAs artsside for musvåk i hekkefuglovervåkingen oppgir fortsatt 1 000⁠–⁠2 000 par, uten årstall26. Det er det samme tallet som NOF 2014 knyttet til 1990⁠–⁠200216.

I Europa som helhet vokste bestanden betydelig fra 1980 til 2017, men siden 2008 har den vært omtrent stabil1. Den norske bestanden utgjør under 1 prosent av den europeiske og den globale2. Ifølge SNL har Danmark rundt 5 000 par og verden 1⁠–⁠1,75 millioner par, begge uten årstall1. NOF (2015) gjengir et anslag fra 2011 på 3 500⁠–⁠4 500 par i Finland4, men rødlista skriver at den finske bestanden har gått tilbake med 30⁠–⁠50 prosent de siste tre generasjonene2. For Sverige gjengir NOF et anslag fra 2012 på rundt 31 000 par og en bestand som har vært stabil eller kanskje svakt voksende i 30 år4.

Hva vet vi om utviklingen? VKM legger til grunn at bestanden er stabil, fordi det ikke er tegn til nedgang, selv om kunnskapen om både størrelse og utvikling er mangelfull3. NOF mente i 2014 at bestanden så ut til å øke i 1990⁠–⁠2002, og at tellinger av trekkende rovfugler ved to fuglestasjoner i Sør-Norge viste en klar økning, som speiler en mistenkt økning her. Samtidig var lite kjent om størrelse og utvikling16. I vedlegget til NOF-rapporten fra 2015 står trenden som «usikker»4.

To åpne datasett gir et grovt bilde, men ingen bestandsindeks. I Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) ble musvåk registrert på 3,2 prosent av de talte rutene i både 2009⁠–⁠2013 og 2021⁠–⁠2025, og i enkeltår var det bare 5⁠–⁠17 ruter med musvåk. Andelen er vår enkle oppsummering av åpne data, ikke NINAs bestandsindeks27. I det europeiske hekkefuglatlaset fra 1972⁠–⁠1995 var musvåken registrert som hekkende i 45 av 159 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har 91 av de 159 rutene funn med åpen lisens fra 1. mai til 31. juli, 41 av de 45 gamle og 50 nye. Et funn i denne perioden er ikke bevis på hekking, og antallet registreringer har økt sterkt. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, ikke en presis endring17,28.

Er musvåken fredet?

Ja, musvåken er totalfredet1. Fugler er vilt etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, og de kan bare jaktes der loven eller en forskrift åpner for det29. Forskriften om jakt- og fangsttider, fastsatt av Miljødirektoratet, har ingen jakttid for musvåk30. Etter naturmangfoldloven § 18 kan uttak for å avverge skade på blant annet husdyr tillates ved forskrift eller enkeltvedtak, men bare hvis bestanden ikke trues og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte31.

Rødlista. Norsk rødliste 2021 setter musvåk som livskraftig (LC), som i 2015 og 2010. Begrunnelsen er at ingenting tyder på bestandsnedgang, selv om den finske bestanden går tilbake og det trengs kunnskap om bestand og utvikling2. Arten er også livskraftig globalt og i Europa3.

Internasjonalt. Musvåk står i CITES vedlegg II og i vedlegg II til Bern-konvensjonen3.

Musvåken og skogbruket

Musvåken ble tidligere forfulgt direkte i Europa, og giftåte og sprøytemidler ga også nedgang i bestandene. I dag er tilgang på leveområde den viktigste begrensende faktoren, ifølge VKM3.

I Norge pekte NOF i 2014 på skogbruk: Til en viss grad kan skogbruket være en trussel, blant annet når reirtrær felles. Da var rovfuglreir ikke beskyttet i skogbruksloven, reglene om skogbruk nær slike reir var mer retningslinjer, og skogeiere var ikke pålagt å følge dem. Som minimumsavstander viser NOF til forslaget fra Søgnen (2011): ingen skogbruk innenfor 25 meter fra reiret, ingen «øyer» av skog rundt det, og ingen forstyrrelse innenfor 50 meter i hekketiden, mars–august16.

Norsk PEFC Skogstandard har en egen rad for musvåk. Rundt hekkeplasser for rovfugler og ugler krever standarden et hensynsområde uten flatehogst eller frøtrestillingshogst, og hekkeplassen skal ikke bli stående igjen som en «øy» i landskapet. For musvåk er hensynsområdet 25 meter fra hekkeplassen, med hensyn i fem år etter siste hekking, og skogbruket skal holde seg 50 meter unna fra 1. mars til 31. juli. En person med skogbiologisk kompetanse godkjent av tømmerkjøperen kan endre sone og tidsperiode. Kravene gjelder for skogeiendommer med sertifiseringsavtale33.

Kan musvåken angripe?

En ornitolog hos Fuglevennen skrev i 2017 at han aldri har hørt om nærgående musvåk i Norge. Fjellvåken stuper derimot ofte mot folk nær reir og unger15. Fra Danmark finnes det beskrivelser: En naturveileder ved Naturstyrelsen sa i 2019 at de hører om angrep på løpere og syklister hvert år. Det skjer som regel bare i mai og juni, mens ungene er i reiret. Ofte er det løpere eller syklister som oppfattes som en trussel, fordi de kommer med fart, og musvåken angriper bakfra34.

Fant du en død musvåk?

Rovfugler har vært blant de fuglene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge, skriver Veterinærinstituttet35.