Måltrost

Kjennetegn: brun overside og flekkete bryst

Måltrosten er ingen iøynefallende fugl. Fjærdrakten er gråbrun på oversiden og lys på undersiden, med flekker på brystet og langs sidene1,3. Halen er forholdsvis kort3. Undervingene er oransje ifølge Fuglevennen, og vanligvis ganske rustrøde ifølge BirdLife Norge1,2. Rødvingetrostens rustrøde flekk under vingene mangler hos måltrosten, men fuglen kan være kraftig rustbeige, skriver Store norske leksikon3.

Fuglen er sky. En måltrost på bakken flyr gjerne vekk på avstand, og den lever ganske kryptisk, særlig utenom hekketiden1. Om våren er det som oftest i en tretopp du får øye på den, mens den synger3.

Hvor stor er en måltrost?

Svaret avhenger av hvem du spør. Store norske leksikon oppgir omtrent 21 centimeter og en vekt på 60⁠–⁠100 gram3. Den britiske organisasjonen BTO har veid over 10 000 levende, voksne fugler i ringmerkingsdataene sine. Blant de britiske fuglene er hannene tyngre, med 77,7 gram i snitt mot 71 hos hunnene. Vingelengden hos de voksne britiske fuglene er 119,1 millimeter i snitt7.

Måltrost, rødvingetrost eller duetrost?

BirdLife Norge kaller måltrost og rødvingetrost «tvillingarter»: begge er tallrike, har vid utbredelse i Norge og har røde partier under vingene1. BirdLife Norge regner rødvingetrosten som den mest tallrike av de to, med et anslag på 1⁠–⁠2,5 millioner par mot 1⁠–⁠1,5 millioner for måltrosten1,3,5,6. Rødvingetrosten har en kraftig hvit strek over øyet og røde flanker, og det har ikke måltrosten2,8. Undersiden hos rødvingetrosten er skittenhvit med tydelige lengdestriper. Sangen skiller dem også. Rødvingetrosten er en utpreget dialektsanger, og alle fuglene avslutter sangen med en såkalt «trosteskvalder». Måltrosten tar samme strofe et par ganger og går så videre til en ny1. I Store norske leksikon er begge 21 centimeter, og rødvingetrosten regnes som den minste og måltrosten som nest minst av trostene i Norge3,9.

Duetrosten er klart større. Med 26⁠–⁠29 centimeter er den den største trosten i Norge10. Flekkene på brystet er rundere og grovere enn hos måltrosten, og vingeundersidene er hvite1,10. Den gjentar heller ikke strofene når den synger10. På Øst- og Sørlandet finnes duetrosten spredt i skogene, og i Pasvik er den fåtallig. NOF vurderte i 2015 bestanden til 10 000⁠–⁠20 000 par, ut fra et grovt regnestykke med svenske tettheter. Store norske leksikon gjengir tallet uten årstall5,10.

Gråtrosten er 25 centimeter. Den har hvit buk, rustgult bryst med svarte flekker og askegrått hode, nakke og overgump11. Gråtrosten har jakttid i hele landet. Det har ikke måltrosten12.

Kjennetegn

Sangen: samme strofe to til tre ganger

Sangen har både triller og klare fløytetoner3. Strofene kommer stakkato, og hver av dem tas to til tre ganger på rad før fuglen går videre1,3. Måltrosten synger helst fra toppen av et tre1. Den høres ofte ved første lys og når mørket faller, ifølge BTO7. Noen har gjengitt sangen som «kyss meg, kyss meg» eller «får du fisk, får du fisk»3.

Hvor i Norge finnes måltrosten?

Måltrosten er vanlig hekkefugl over det meste av landet, og i Finnmark er den mer fåtallig. Barskog og blandingsskog er det vanligste hekkehabitatet, men den kan også hekke i ren løvskog3,4. Den finnes også i plantefelt med ung gran og i åpent landskap uten trær der det vokser store einerbusker4. I fjellbjørkeskog er det lenger mellom parene3. I noen byer i Sør-Norge hekker den i villastrøk, store hager og parker4. På Vestlandet og i Nord-Norge ble det flere måltroster på 1900-tallet, og Store norske leksikon peker på økt granplanting som sannsynlig årsak3.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk registrerer måltrost, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 kom flest funn fra Agder (34 780), Trøndelag (25 045) og Rogaland (24 967), og færrest fra Troms (2 377) og Finnmark (1 880). Antallet funn per år steg fra 1 796 i 2007 til 6 012 i 2009, og i 2025 var det 13 251. Registreringene har økt kraftig de siste tjue årene, så flere funn betyr ikke nødvendigvis flere fugler13.

Måltrostens år: ankomst, reir og unger

Ankomst. Fuglevennen skriver at de første kommer tilbake fra slutten av mars, og Store norske leksikon oppgir mars–april2,3. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg i uke 16, i april, med 16 673 funn summert over 2000⁠–⁠2025, og ukene 15 til 18 har alle over 13 000. Kurven viser når måltrost blir sett og registrert, ikke hvor mange som finnes13.

Troskap. Fuglene er ofte trofaste mot hekkeområdet: en ringmerkingsstudie fant høy troskap fra ett år til det neste, og få flyttet seg mer enn 20 km etter hekketiden før utgangen av september14. Danske gjenfunn tyder på at mange hekker nær stedet de selv ble født15.

Reir. Skåla former fuglen ved å legge seg i reiret, og tremassen kommer fra morkent tre eller en stubbe. Det gir en «murt» bunn som skiller reiret fra de andre trostenes. Reiret ligger som oftest helt inntil stammen, i en busk eller et tre3. I en studie av reirvegger var det tremassen i skåla som isolerte mest. Reir bygd over mange år på samme sted fikk tykkere tremasseskål og lavere varmeledning, men verken reirets masse eller isolasjon påvirket hekkesuksessen mellom år16.

Egg og unger. Hann og hunn mater ungene. Etter om lag to uker forlater ungene reiret, og blir de forstyrret, kan det skje før de kan fly. Før det har hunnen ruget i 12⁠–⁠14 dager, på et kull med 4⁠–⁠6 egg som er blågrønne med noen få svarte flekker3. Britiske tall fra BTO: typisk fire egg, 14 dagers ruging og to til tre kull, og snittdatoen for første egg er 21. april7.

Høst. Funnkurven får en ny, lavere topp i uke 39 til 41, med 5 942 funn i uke 4013. De fleste måltrostene har forlatt landet innen utgangen av oktober, ifølge Fuglevennen2.

Hva spiser måltrosten?

Rødlista oppsummerer føden som i hovedsak virvelløse dyr og bær4. Menyen i mai–juli har særlig mye insekter, meitemark og snegler. Fra juli til oktober går mye av kosten til plantekost som bær og frukt3.

Steinen med knuste sneglehus

En måltrost knuser sneglehus ved å slå dem mot en stein3. Slik kommer den til det myke dyret inne i skallet, skriver BTO7. Ofte bruker den samme stein gang på gang, så det etter hvert ligger en haug med skallrester der3. Slike hauger er ifølge BTO et godt tegn på at en måltrost holder til i nærheten7.

Trekk: fra norsk skog til Iberia og Nord-Afrika

Norske måltroster er utpregede trekkfugler2. Vinterkvarterene ligger i stor grad i Nordvest-Afrika, Portugal og Spania2–4. Noen få blir i Norge. Fuglevennen kaller måltrost en sjelden overvintrer, mens Store norske leksikon skriver at enkelte kan overvintre i kystområder helt opp til Nordland2,3.

Ringmerking viser hvilken vei fuglene tar. En studie av gjenfunn fra Nord-, Sentral- og Øst-Europa fant at skandinaviske og nordvestrussiske måltroster følger nordvestkysten av kontinentet sørover, kommer til Sørvest-Frankrike i store antall i oktober, og at mange voksne fortsetter til Vest-Iberia14. Gjennom Danmark passerer trekkgjester fra Sverige, Norge, Finland og Russland i september–oktober. De gjenfinnes i de samme områdene som danske fugler, men oftere rundt Middelhavet. Dansk Trækfugleatlas skriver at de nordlige bestandene fra Skandinavia og Finland overvintrer lenger sør enn bestandene i Nederland, Belgia og Nordvest-Tyskland15.

Trekket går om natten1. I en studie av nattrekkende måltroster var farten uten vindhjelp 14,4 meter i sekundet i snitt, nær den farten som skal gi lengst rekkevidde, og forfatterne tolker det som en strategi som sparer energi17. På vårtrekket kommer hannene først, i alle fall ved Østersjøen: ved Hel på den polske kysten passerte de i snitt seks dager før hunnene i 1968⁠–⁠2019. Forskjellen økte over perioden og var større etter milde vintre18.

Gjenfunn: fra Balsfjord til Portugal, og jakt langs trekkruta

Det lengste gjenfunnet av en norskmerket måltrost i Ringmerkingssentralens liste ligger 3 919 kilometer fra merkestedet. Fuglen ble merket i Balsfjord og funnet i Alte i Faro-distriktet i Portugal. Avstanden er målt mellom merkested og funnsted, ikke langs flyveien19.

Dansk Trækfugleatlas sier også noe om dødsårsakene. Blant gjenmeldte danskmerkede måltroster som ble funnet døde (n = 1 176), var 58 prosent døde som følge av jakt. Av disse ble 45 prosent nedlagt i Frankrike, 31 i Spania og 14 i Portugal. Tallene gjelder danskmerkede fugler, og utvalget omfatter også trekkgjester fra de andre nordiske landene. Atlaset kaller måltrosten et yndet jaktbytte i Sør-Europa og Nord-Afrika. I Frankrike, Spania, Portugal og Italia skytes den, mens den i Algerie, og tidligere i Belgia, først og fremst fanges. Atlaset skriver at måltrosten er en av få småfugler som er blitt mer etterstrebet, men bygger der på en kilde fra 199215.

En italiensk studie med ringmerkings- og eBird-data anslo at vårtrekket begynner allerede i de første ti dagene av januar i enkelte sentrale og sørlige deler av Italia, og forfatterne peker på at slike datoer betyr noe når jaktsesonger vurderes etter EUs fugledirektiv20.

Hvor gammel blir en måltrost?

Den eldste norskmerkede måltrosten i Ringmerkingssentralens liste ble funnet 10 år, 10 måneder og 20 dager etter merking19. I BTOs britiske ringmerkingsdata er rekorden 11 år og 8 dager, satt i 20127. Den lengstlevende danskmerkede ble minst 17 år og 6 måneder: merket som voksen i 1974 og funnet trafikkdrept i desember 1990. Ifølge atlaset er det den eldste i Europa til nå, med en kilde fra 199815.

Typisk er det kortere. BTO regner med at en britisk måltrost som rekker hekkealder, lever omtrent tre år, og at den typisk begynner å hekke når den er ett år gammel. Ifølge BTOs overlevelsestall for britiske fugler overlever 56,3 prosent av de voksne fra ett år til det neste, og 46,3 prosent av ungfuglene i første leveår7. Av danskmerkede fugler som ble ringmerket som unger eller ungfugler og gjenmeldt døde, ble 67 prosent rapportert i løpet av første leveår15. Rødlista setter generasjonstiden til tre år4.

Hvor mange måltroster er det, og kan de jaktes?

Hvor mange? Hekkebestanden er anslått til 1⁠–⁠1,5 millioner par1,3,5,6. NOF kom fram til tallet i 2015 ved å overføre svenske tettheter på 10⁠–⁠15 par per kvadratkilometer til et norsk skogareal på 105 000 km². Tidligere anslag var 500 000⁠–⁠1 000 000 par for 1970⁠–⁠1990 og 1⁠–⁠1,5 millioner par i tiden fram til 2003, og NOF mente i 2015 at bestanden tilsynelatende hadde økt i nyere tid5.

Rødlista. Måltrost er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Dagens bestand er over 90 prosent av høyeste nivå etter 1900, og Norge har 5⁠–⁠25 prosent av den europeiske og under 1 prosent av den globale bestanden. Bestandene i Sverige, Finland og Danmark synes relativt stabile eller økende. I Europa samlet har bestanden økt både på lang sikt (1980⁠–⁠2017) og på kort sikt (2008⁠–⁠2017)4.

Utvikling. Hekkefugltakseringene viser ifølge rødlista en økning fra 1996 til 2019, men en stabil bestand i selve vurderingsperioden, 2010⁠–⁠20194. NOF-rapporten fra 2014 fant en statistisk signifikant økning for måltrost i 1996⁠–⁠2013, som en av fire av 55 arter. Analysen slår sammen eldre og nyere tellinger, og mesteparten av dataene fram til 2010 kommer fra Nord-Trøndelag og sørover21. I 2012⁠–⁠2025, etter at nettverket av telleruter var bygd ut, lå NINAs bestandsindeks for måltrost mellom 0,77 og 1,02, og i 2025 var den 0,94 (usikkerhet 0,88⁠–⁠1)6,22,23. Bestandsindeksen fra Norsk hekkefuglovervåking bygger på et nettverk av telleruter som ble bygd ut i 2005⁠–⁠2010 ifølge NINA og i 2005⁠–⁠2011 ifølge Miljødirektoratet. Nettverket har 492 faste ruter, og frivillige teller dem i hovedsak i mai og juni6,23.

I Storbritannia har utviklingen vært en annen. BTO beskriver en bratt nedgang på 1970- og 1980-tallet og tegn til svak bedring senere7. En studie av nedgangen konkluderte med at endringer i overlevelse første vinter, og kanskje også rett etter utflyging, var nok til å forklare den. Dårlig vær bidro, men var ikke hovedårsaken, og de miljømessige årsakene er ukjente. Overlevelsen hos fugler i første leveår hang negativt sammen med lengden på den lengste frostperioden24.

Lista fuglestasjon. Høsten 2024 ble måltrost, rødvingetrost og gråtrost ringmerket 57⁠–⁠82 prosent under gjennomsnittet ved stasjonen. All ringmerking den høsten lå 66 prosent under snittet, den svakeste siden overvåkingen startet i 1990. Stasjonen hadde 31 dager uten ringmerking, og på mange dager hindret kraftig vind eller regn fangst med nett25. Våren 2025 ble måltrost ringmerket 68 prosent under gjennomsnittet, og stasjonen skriver at tallet er det laveste noensinne for arten26. Ringmerkingstall fra én stasjon sier ikke noe sikkert om bestanden i landet.

Kan måltrost jaktes? Nei, det er ikke jakttid på måltrost12. Fugler er vilt etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026. Jakt og fangst er tillatt dersom en lov eller forskrift har åpnet for det, og Kongen kan gi forskrift om hvilke viltarter det er tillatt å jakte på27. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 gir blant spurvefuglene jakttid bare for gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn, og måltrost er ikke oppført. Forskriften er sist endret fra 1. juli 202612.