Makrell

Kjennetegn: spoleformet kropp og uregelmessige tverrbånd

Kroppen er rund, spoleformet og strømlinjet. Ryggen skifter i grønt og blått, og nedover sidene går det uregelmessige tverrbånd1. Bak rygg- og gattfinnen og fram mot halefinnen sitter små enkeltfinner7.

Rett etter klekking måler larven bare 3,5 millimeter. Samme høst har den vokst til omtrent 20 centimeter, og ungfisken kalles da pir1,7.

Makrell, hestmakrell eller makrellstørje?

Makrellen har små skjell og en myk kropp1. Hos hestmakrellen sitter 70⁠–⁠80 taggete skjell langs sidelinjen, og derfor kalles den også taggmakrell. Bak på gjellelokket har den en tydelig mørk flekk. Den blir høyst 40 centimeter og 1,6 kilo8.

Makrellstørje er en tunfisk, den største av dem, og makrellen er en slektning i samme familie7,9. Skjellene på forkroppen har vokst sammen til et «panser». Fisken er over én meter lang når den blir kjønnsmoden9.

Kjennetegn

Hvor stor blir en makrell?

Det kommer an på om du spør om størst eller vanligst. Vanligvis veier makrellen under ett kilo, og den blir sjelden lengre enn 50 centimeter. De største fiskene kan nå 3,5 kilo. Makrellen blir kjønnsmoden når den er omtrent 30 centimeter og 2⁠–⁠3 år gammel1,7.

I den nordlige Nordsjøen, der det er tatt prøver hver høst siden 1984, var gjennomsnittsfisken i 2013 3,7 centimeter kortere og 175 gram lettere enn i 2002. Vekten per lengde og veksten hang negativt sammen med størrelsen på både makrell- og sildebestanden, og forfatterne mener konkurranse om føden trolig forklarer det10.

Hvor i Norge finnes makrell?

I Atlanterhavet finnes makrell fra Nord-Afrika og nord til omtrent 78°N sørvest av Svalbard. HI skrev i februar 2025 at utbredelsen de siste 10⁠–⁠15 årene har ekspandert nordover, og at det er registrert stadig mer makrell i Norskehavets sentrale og nordlige deler1.

I september 2013 ble makrell registrert i Isfjorden på Svalbard. Forfatterne beskriver det som det nordligste kjente funnet i Arktis og konkluderer med at forekomsten skyldes fortsatt oppvarming av havet i regionen12.

Store norske leksikon beskriver makrellen som vanlig mellom Skagerrak og Trondheimsfjorden fra april eller mai til oktober7. Andre kilder gir et videre bilde: fra 2016 har norskekysten vært et viktig oppvekstområde, og ungmakrell er funnet beitende så langt nord som 70°N1,13. Langs store deler av kysten finnes egg, larver og pir etter tur gjennom året, fordi mer av gytingen nå skjer i norske farvann1.

Hva styrer hvor makrellen står om sommeren? En modellstudie for sommerne 2011⁠–⁠2017 fant at temperaturen i de øverste 50 metrene, mattilgangen og sildemengden var blant de viktigste faktorene, mens størrelsen på makrellbestanden ikke påvirket utbredelsen direkte14. En studie for 2010⁠–⁠20 fant at yngre makrell (3⁠–⁠5 år) hadde et smalere gunstig temperaturområde og unngikk kaldt vann sterkere enn eldre fisk, og at eldre makrell sto mer mot nord og vest15.

Av funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 som ligger innenfor et fylke, er flest registrert i Agder (471) og Vestland (439), etterfulgt av Rogaland (243) og Nordland (235). Færrest er det i Buskerud (4) og Oslo (10), og Innlandet har ingen. De fem fylkene rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold) har til sammen 329 funn, regnet for hele fylkene. Tallene viser hvor og når folk har registrert makrell, ikke hvor mange fisk det finnes. Ett datasett med HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 51,7 prosent av de 2 327 funnene, så kartet viser delvis hvor HI har samlet inn data16.

Makrellåret: gyting, pir og vandring

Gyting. Gytesesongen varer fra januar til august, og de siste årene strekker gyteområdet seg fra Spania i sør til langt nord i Norskehavet. Lenger sør gyter makrellen tidligere: mars–juli vest av De britiske øyer, januar–mai utenfor Spania og Portugal. I Norskehavet og Nordsjøen er gytetiden midten av mai til slutten av juli, med toppen midt i juni1. Store norske leksikon deler makrellen i tre bestander etter gyteområde, men forvaltningen regner den som én bestand1,7.

En studie av kjønnsorganer fra rundt 62 000 fisk, samlet inn 2004⁠–⁠2021, fant at gytingen har utvidet seg inn i beiteområdet på 62⁠–⁠75°N og nådde stabile nivåer fra omkring 2012. Forfatterne foreslår at oppvarming ga tilgang til egnede gytefelt (10 °C eller mer), og at det historiske fallet i vekst og kondisjon omtrent ti år senere var den endelige utløseren. De regner temperaturen så langt nord som mindre egnet for overlevelsen til egg og larver17.

Vandring. Makrellen beveger seg i stimer, både store og små, og jakter i stim1,7. Merkegjenfangster tyder på at større fisk hadde en tendens til å vandre lengre mellom gyte- og beiteområder, enten vestover til islandske farvann og Grønlandshavet eller nordover mellom Færøyene og Shetland, og at de lange turene ga senere ankomst til overvintringsområdet i Nordsjøen18. Makrellen ser ut til å foretrekke vann over 6 °C, men tåler langt kaldere vann1. Om høsten forsvinner den store fisken fra kysten, mens småmakrell i stor grad overvintrer i fjordene i Sør-Norge, ifølge Store norske leksikon7.

Hva spiser makrell?

Makrellen kan svømme med åpen munn og sile små plankton med gjellene, eller jage etter større byttedyr1.

Mageundersøkelser fra tokt i 2005⁠–⁠2010 viste at føden i Norskehavet om sommeren hovedsakelig besto av kalanoide copepoder, særlig raudåte, og at makrellen hadde stor overlapp i føden med sild19. Makrellen tar også sildelarver. I en undersøkelse i juni 2013 på norsk sokkel mellom omtrent 66°N og 69°N inneholdt 45 prosent av magene sildelarver, opptil 225 i én mage, men copepoder var viktigste byttedyr, og forfatterne mener makrellen beiter opportunistisk20.

I en studie av ungmakrell langs norskekysten om sommeren hadde nesten 80 prosent byttedyr i magen, og Appendicularia var vanligste byttegruppe, med 31 prosent av mageinnholdet i vekt13.

Er makrell truet?

Makrell er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fisker og publisert 24. november 2021. Ekspertene skrev at gytebestanden i 2020 var anslått til 3,7 millioner tonn, et historisk høyt nivå, og at bestanden ble bærekraftig beskattet21. Det anslaget kom før ICES reviderte metodene i 20253,11,21.

I ICES' vurdering fra 30. september 2026 er gytebestanden under tiltaksnivået MSY Btrigger og føre-var-nivået Bpa, som for makrell begge er 4 119 337 tonn, men over kritisk nivå (Blim)3,11. MSY Btrigger er nivået der ICES' fangstregel begynner å trappe ned fiskepresset3. Kritisk nivå (Blim) er det laveste nivået gytebestanden kan ha og fortsatt antas å gi rimelig god rekruttering2. Fiskepresset er over nivåene for maksimalt langtidsutbytte og føre-var3. I vurderingen fra 30. september 2025 lå gytebestanden under kritisk nivå22. Samme vurdering regnet gytebestanden fra nesten 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i 202523. Ifølge HI var rekrutteringen sterk i 2007⁠–⁠2016 og har siden falt til et lavere nivå. Faller den uten at fangstuttaket kuttes nok, synker gytebestanden kraftig11.

Ifølge ICES finnes det ingen langsiktig forvaltningsstrategi for makrell som alle kyststatene har sluttet seg til3.

Hvorfor bestandstall fra ulike vurderinger ikke passer sammen

Bestanden beregnes ut fra fire kilder: makrelltoktet (IESSNS) i Norskehavet og tilstøtende hav, der trålhal på 30 minutter i overflaten viser hvor tett makrellen står; merkedata; det internasjonale eggtoktet; og fangstdata24. I 2025 reviderte ICES metodene for beregningen. Den viktigste endringen er antakelsen om naturlig dødelighet, som før var 14 prosent i året for alle aldre og nå er høyere og varierer med alder. Gytebestanden kom ut cirka 60 prosent høyere enn i tidligere vurderinger, men det gjelder mest det historiske nivået. Situasjonen i dag er mindre endret, og ifølge HI er nedgangen de siste årene fortsatt klart synlig. Referansepunktene ble regnet på nytt: kritisk nivå (Blim) gikk fra 2 000 000 til 3 067 017 tonn, og føre-var-nivået (Bpa) fra 2 580 000 til 4 119 337 tonn11. ICES skriver at bare resultater fra siste vurdering bør sammenlignes med referansepunktene3.

Tall fra én og samme vurdering kan settes sammen, som fallet fra 2014 til 2025 i vurderingen fra 2025. Selv da er de usikre. En studie anslo at uregistrert dødelighet fra slipping, nøter som sprekker og utkast kan få modellene til å undervurdere bestanden med 3,7⁠–⁠19,5 prosent for makrell25.

Rådet for 2027: hva ICES og HI sier

ICES la fram rådet 30. september 2026: høyst 352 938 tonn i 2027, 102 prosent mer enn rådet på 174 357 tonn for 20262,3,22,23. Rådet følger MSY-tilnærmingen, altså fiske som gir høyest mulig gjennomsnittsfangst på sikt uten at bestanden synker. Gytebestanden for 2026 er beregnet til 3,2 millioner tonn, rett over kritisk nivå (Blim) og under tiltaksnivået MSY Btrigger2,3. Hvis rådet følges, er det 33 prosent risiko for at gytebestanden faller under kritisk nivå i 2028, ifølge HI2.

ICES begrunner rådet med bedre rekruttering i 2026 (2024-årsklassen) og høyere gjennomsnittsvekt per alder. Det gir rom for et høyere fiskepress. Fiskepress måles som fiskedødelighet (F), dødeligheten fra registrert fiske, og er 0,15 i dette rådet mot 0,07 i rådet året før3,11. ICES peker samtidig på at den bedre rekrutteringen bare bygger på ett toktresultat og må bekreftes, og HI understreker at sluttresultatet kan bli et annet3,24.

Råd, kvoter og fangst: 2014 og 2025

Siden 2010 har fangstene i snitt ligget 39 prosent over rådet. Fangsten var størst i 2014 (ICES' tabell går tilbake til 1987): rådet var 927 000⁠–⁠1 011 000 tonn, landenes erklærte kvoter til sammen 1 392 000 tonn, og fangsten 1 401 766 tonn. I 2025 var rådet høyst 576 958 tonn, kvotene 760 714 tonn og fangsten 809 175 tonn. Kvotene er summen av det hvert land selv har erklært, ikke avtalte totalkvoter3.

Med alle land samlet tas mest med pelagisk trål, 80 prosent av landingene i 2025, mot 19 prosent med ringnot. Norske fartøy fisket 294 086 tonn i 2022 og 156 244 tonn i 20253. Blant norske fartøy er ringnotflåten størst: av de 230 034 tonnene som ble regnet mot kvoteåret 2024, tok fartøy med ringnottillatelse rundt 160 000 tonn, kystfartøygruppen rundt 44 000 og trål rundt 8 40026. Ifølge Store norske leksikon kulminerte det norske fisket i 1967 med 868 000 tonn7.

HI-forsker Are Salthaug kaller den ventede fangsten i 2026 «et kraftig kutt landene har klart å begrense seg til, i praksis en halvering fra i fjor». Kuttet og en grei mengde toåringer i gytebestanden holder makrellen over kritisk nivå, forklarer han2.

Kvotestriden: hvem sier hva

Fra 2014 til 2020 var Norge, EU og Færøyene enige om fordelingen, mens Island, Grønland og Russland sto utenfor, skriver HI. I 2022, året etter at Storbritannia ble egen kyststat, fantes det ingen internasjonal avtale. I juni 2023 ble Norge og Storbritannia enige om en avtale dem imellom, og i juni 2024 kom en utvidet avtale med Færøyene. HI mener uenigheten om fordelingen i stor grad forklarer hvorfor det siden 2010 er fisket mer enn rådet1.

Norge, Storbritannia, Færøyene og Island. Ifølge regjeringen inngikk de fire 15. desember 2025 en avtale som i utgangspunktet gjelder ut 2028, med en totalkvote på 299 010 tonn for 20264,5. Den avtalte protokollen oppgir nettoandelene etter bilaterale overføringer: Storbritannia 30,55 prosent, Norge 26,40, Færøyene 12,00 og Island 10,50. I protokollen beklager de fire at de seks kyststatene ikke er enige om en helhetlig avtale, og de kaller tiltakene midlertidige4. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa at avtalen skal gi lavere fiskepress på makrell over tid, og at regjeringen fortsatt vil ha med EU og Grønland5.

EU-kommisjonen. Kommisjonen skrev 23. desember 2025 at den er dypt bekymret for avtalen, som ble inngått uten forutgående konsultasjon med EU. Den peker på at totalkvoten er 72 prosent høyere enn ICES' råd, regner med at samlet fangst i 2026 vil overstige 400 000 tonn når Russlands fangst tas med, og vil vurdere om avtalen holder mål etter folkeretten og handelsavtalen med Storbritannia27.

Fiskeflåten. Fiskebåt, som organiserer havfiskeflåten, skrev da rådet for 2026 kom, at metoderevisjonen oppjusterte både kritisk nivå og tiltaksnivået, og at det trakk kvoterådet ned28. Da rådet for 2027 kom, sa Fiskebåt at det viser at organisasjonen hadde rett i å argumentere for å fravike rådet for 2026, og kalte rådet konservativt29.

Grønland. Grønland besluttet 10. april 2026 en kvote på 19 435 tonn. Grønlands fiskerilisenskontroll skriver at de fire kyststatene valgte å redusere kvoten med bare 48 prosent fra 2025, mens ICES' råd tilsvarte en nedgang på 71 prosent, og at Grønland har valgt å følge de fire30.

Russland, slik EU-kommisjonen beskriver det. Kommisjonen skriver at Russland ensidig hevet kvoten sin for 2026 til 22,5 prosent av totalkvoten, tilsvarende 67 548 tonn. Ifølge Kommisjonen vedtok NEAFC-medlemmene unntatt Russland at de ikke skal legge til rette for russisk makrellfangst over 1 495 tonn i internasjonalt farvann. Kommisjonen skriver at tiltaket trådte i kraft 28. august 2026, selv om Russland har protestert31,32.

Norges kvote for 2026. Fisket i Norge reguleres av en årlig forskrift (FOR-2025-12-19-2821, sist endret 1. oktober 2026), som nå lar norske fartøy fiske og lande inntil 81 375 tonn i 202633,34.

Fritidsfiske etter makrell: regler

For fritidsfiskere finnes det ikke minstemål på makrell, så sant fangsten ikke skal selges35. En maskindrevet dorg kan ha høyst 10 angler i fisket etter makrell. Ellers kan du bruke håndsnøre, stang og liknende håndholdte redskaper, én maskindrevet jukse eller dorg, garn på til sammen 210 meter, line med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Du kan ikke fiske nærmere enn 100 meter fra et oppdrettsanlegg, og agn av levende dyr eller fisk er ikke tillatt. Redskapsreglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i fartøyregisteret, og lokale begrensninger kan komme i tillegg36.

Selger du fangsten, kan du som fritidsfisker omsette for inntil 50 000 kroner per kalenderår, og salget må gå gjennom et fiskesalgslag eller en godkjent kjøper37. Utførselskvoten for gjester ved registrerte turistfiskebedrifter er 15 kilo fisk, to ganger i året. Fra 1. januar 2027 er den 10 kilo38.

Makrell som mat: histamin, kveis og miljøgifter

Helsedirektoratet anbefaler 300⁠–⁠450 gram fisk i uken. Av det bør minst 200 gram være fet fisk, for eksempel laks, ørret, makrell eller sild39. Fettinnholdet i makrell er rundt tre prosent om våren og kan være om lag 30 prosent i høstmakrell, skriver Store norske leksikon7. Helsedirektoratet viser til at VKM, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, kom til at fordelene ved to–tre fiskemiddager i uken oppveier risikoen fra små mengder miljøgifter. Les mer: Helsedirektoratet om kostrådene39.

Varslingssystemet Vesuv, som FHI og Mattilsynet driver sammen, har fått melding om fire utbrudd med mistenkt histaminforgiftning. Det nyeste kom i 2024, da fire personer ble dårlige og besvimte etter grillet makrell. FHI skriver at symptomene vanligvis kommer raskt, ofte innen 10⁠–⁠60 minutter. Som regel er forgiftningen over etter omtrent 12 timer, men den kan vare i opptil 48 timer40.

HI har fulgt kveisbelastningen hos blant annet makrell i over 20 år og skriver at situasjonen virker stabil42.

I Mattilsynets undersøkelse av villfisk i 2025, der makrell var med, lå miljøgiftnivåene i kontrollprøvene under grenseverdien, bortsett fra i to prøver. De ble ikke regnet som funn over grenseverdi når måleusikkerheten var tatt med45.