Linerle

Kjennetegn: svart smekk, hvit maske og vippende stjert

Linerla er en spurvefugl i erlefamilien1,3. Det enkleste kjennetegnet er den hvite masken rundt øynene. Drakten er hvit, svart og grå1. Buken er hvit, og stjerten er lang og mørk3. Hos hannen dekker det svarte hele issen og går ned i en stor flekk på strupe og bryst, skarpt avgrenset mot det hvite ansiktet og den grå ryggen3,4. Hunnen har svakere kontraster, stort sett uten svart isse og med en mindre brystsmekk3. Ungfuglen har bare en uklar mørk flekk på brystet, og hos enkelte er det litt gult i hodet4.

Vippestjert er ett av mange dialektnavn, og Store norske leksikon knytter navnerikdommen til at fuglen lever tett på folk1. På nordsamisk heter den beštor3. Sangen er det lite å skryte av, mener Fuglevennen, men det hindrer ikke at arten er et av de viktigste vårtegnene4.

Hvor stor er linerla?

Store norske leksikon oppgir lengden til 16,5⁠–⁠19 centimeter og vekten til 17,3⁠–⁠28 gram, men sier ikke hvilke fugler, hvilken årstid eller hvilken målemetode tallene bygger på1.

Forveksling: svartryggerle, gulerle og vintererle

Svartryggerle. Svartryggerla er en underart av linerla. Se på ryggen: den er mørkere enn hos den vanlige linerla, og hos voksne hanner kullsvart. Form og størrelse er omtrent de samme5. Også oversiden av vingene og flankene er mørkere, mens den vanlige linerla er mye lysere på rygg og vinger6.

Gulerle. Gulerla har samme kroppsform og størrelse som linerla, men gul underside og grågrønn overside7. Gulerlene kommer i hovedsak til Norge i begynnelsen av mai, altså noe senere enn de første linerlene4,7. Gulerla holder seg oftere i myrområder og på vårmarker enn linerla7.

Vintererle. Vintererla måler 17⁠–⁠20 centimeter og veier 13⁠–⁠22 gram, og har grågul overside8. Store norske leksikon beskriver undersiden ulikt: som gulaktig i artikkelen om vintererle og som sterkt gul i artikkelen om gulerle7,8. Ved rennende vann i Norge peker lang hale og sterkt gul underside som regel mot vintererle7.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes linerla?

Ifølge rødlista er linerla en vanlig hekkefugl over hele landet, både i lavlandet og høyt opp mot fjellet2. Miljølære skriver at den finnes helt opp til høyfjellet, oppgitt til 1500 meter over havet3. I Europa hekker den nesten overalt, men ikke på Svalbard, skriver Store norske leksikon1.

Den holder seg ofte nær bebyggelse3. Ellers er den gjerne i kulturlandskapet, men kan også dukke opp høyt til fjells og ved vassdrag dypt inne i skogen4. Ensformige og ubebodde områder unngår den3.

Funn i åpne data. Fra 2000 til 2025 er det registrert 437 215 funn av linerle i Norge i GBIF, med åpen lisens og brukbar posisjon. Flest kommer fra Agder (78 379), Trøndelag (56 048) og Rogaland (51 694), færrest fra Troms (6 409) og Møre og Romsdal (8 985), regnet med fylkegrensene fra 2024. Tallene sier noe om hvor folk har observert linerle og meldt det inn, ikke om hvor mange fugler det finnes. Etter at Artsobservasjoner startet i 2008, har registreringene økt kraftig9.

Før og nå. Atlasen EBBA1 fant linerle som hekkende i 165 av 171 norske 50 km-ruter i 1972⁠–⁠1995. I 2016⁠–⁠2025 har alle de 165 rutene minst ett funn fra hekketida, definert som 1. mai til 31. juli, og 5 nye ruter er kommet til. Et funn i hekketida er ikke nødvendigvis bevis på hekking. Atlasen gjaldt hekkende fugler. I dag teller alle funn i perioden, også av fugler uten hekking i ruta. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, og sier ikke presist hvordan utbredelsen har endret seg10.

Vårtegnet: når kommer linerla?

Ifølge Store norske leksikon sprer ankomsten seg nordover: den begynner i sør rundt begynnelsen av april og når nord i begynnelsen av mai1. Miljølære skriver at enkelte kommer allerede i mars, mens hovedtyngden kommer i april3. Fuglevennen setter de første ankomstene til begynnelsen av april4.

BirdLife Norge kaller linerla en Afrika-trekker, så en fugl du møter om våren, har flydd langt. Ifølge BirdLife er linerla å finne der det er insekter, og de fleste insekter trenger levelige temperaturer11. De fleste kjenner linerla fra våren, skriver Fuglevennen, og da er den en av de første trekkfuglene som er tilbake4.

BirdLife Norge har samlet noen vanlige oppfatninger: linerla var knyttet til værtegn og annen overtro, og det som betydde mest, var omstendighetene rundt den første linerla folk så om våren. Blant eksemplene er at den gjerne ble kalt «vinnerfuglen», og at første linerle var signalet om at våronna kunne begynne. Mange steder løftet folk på hatten for den første. En annen gammel forestilling var at fuglen tilbrakte vinteren nede på bunnen av store, dype vann11.

Linerleåret: reir, egg og unger

Reir. Både hann og hunn bygger reiret, og de velger skjulte steder med tak over: hulrom, bygninger og brukonstruksjoner1. Fjær, tørt gress og hår går med til selve reiret3. På Lista ligger reiret ofte under en stein, i et uthus eller i et steingjerde12.

Egg og unger. Miljølære setter eggleggingen til sent i april og utover i mai3. Store norske leksikon beskriver eggene som gråhvite med små, mørke prikker, Miljølære som hvite med brune flekker1,3. Hunnen ruger, og begge foreldrene mater ungene1. Ifølge Store norske leksikon forlater ungene normalt reiret 13⁠–⁠14 dager etter klekking, ifølge Miljølære etter to uker1,3.

Fjærskifte. I en langvarig studie fra Kvismaren i Sverige ble vingefjærskiftet hos linerle anslått å ta 55⁠–⁠65 dager, basert på 558 fugler i aktivt skifte13.

Hvor gammel? Den eldste norskmerkede linerla som er funnet igjen, var 6 år, 11 måneder og 11 dager mellom merking og funn, ifølge Ringmerkingssentralen per 1. april 2025. Tallet måler tiden mellom merking og funn, ikke fuglens alder14.

Hva spiser linerla?

Føden består hovedsakelig av virvelløse dyr, stort sett insekter, både landlevende og vannlevende1,2. Rundt Lista fyr er linerla vanlig. Der finner den maten i kortbeitet gress og i taren på stranda12.

Om vinteren blir insektmaten et problem. Fuglevennens ornitolog mente i 2007 at en linerle som likevel forsøker å overvintre, er avhengig av små smuler av brød eller kake på bakken og oppsmuldret fett eller talg. Nebbet er tynt og spinkelt, og fuglebrettet blir neppe noe alternativ blant meiser og finkefugler15. Én linerle kom likevel inn i et fjøs gjennom en lufteventil, jaktet fluer og småkryp blant kuene hele vinteren, og forsvant først i april4.

Hvorfor vipper den med stjerten?

Langs vegkanter og i hager går linerla lett og elegant og vipper med stjerten4. Store norske leksikon mener at vippingen trolig setter insektene i bevegelse, og fuglen finner dem med synet. Det danske navnet vipstjert viser til samme vane1.

Ved reiret oppfører den seg annerledes. I en studie fra 1993 ble hekkende linerler og heipiplerker utsatt for en utstoppet spurvehauk. Fuglene fløy mot rovfuglen, sirklet over den og landet et stykke unna, tilsynelatende for å inspisere den. Linerlene kom tettere på enn heipiplerkene, både under flyvningene og når de landet etterpå. Forfatteren mener fuglene kan inspisere rovfuglen for å få nyttig informasjon, og at forskjellen mellom artene kan henge sammen med flygeevne og reirmiljø16.

Reir i traktor og takrenne

Hvor som helst med litt skjul kan duge som hekkeplass, for eksempel under takstein eller i murer3. Ofte velger fuglene et sted som er litt rotete, slik at reiret kan skjules. Fuglevennen skrev i 2012 at slike reir også dukker opp i traktorer og anleggsmaskiner, og at det ikke er uvanlig4.

I 2014 skrev en leser at et linerlereir lå i traktoren han brukte til å frakte sau til fjells. Fuglevennens ornitolog svarte at han kjente til linerler som hadde fôret opp unger i en traktor i daglig bruk, men da holdt traktoren seg nær gården17. Spørsmålet om et reir i takrenna over en terrasse fikk et enklere svar: linerlene venner seg nok til folk, så hekkingen kunne fullføres i fred18. Uansett hva du gjør, skal du etter naturmangfoldloven § 15 unngå unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres19.

På en gård i Ringsaker kom ei linerle med ett bein igjen seks år på rad. På uthuset satt reiret under samme takstein. Fuglevennen skriver at det ikke er uvanlig at linerler med ett bein dukker opp igjen år etter år4.

Vil du tilby en hekkeplass? Miljølære skriver at det går an å lage kasser til linerla: «En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt.» Store kasser som passer for ugler og ender, kan også brukes3. Fuglevennen råder til å plassere kassa på en lav bygning rett under takskjegget og lage fronten halvåpen: fuglen vil ha tak over reiret, men må lett kunne komme seg ut. Likevel er linerla vanskelig å lokke inn i en kasse. Mange har sett fuglen velge en glipe under taksteinene eller et hulrom i selve veggen, mens kassa hang ubrukt4.

Hvor overvintrer linerla? Det ringmerkingen viser

Kildene tegner vinterkvarteret litt ulikt, og rødlista deler etter hekkeområde: fuglene fra Sør-Norge tilbringer vinteren i Sør-Europa og Nord-Afrika, mens trekket fra Nord-Norge går østover, mot Tyrkia og Midtøsten og trolig videre til Etiopia og Sudan2. Store norske leksikon skriver både at de aller fleste trekker østover via Midtøsten til Øst-Afrika, og at overvintringen hovedsakelig skjer i Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten1. Lista fuglestasjon skriver på en udatert side at hoveddelen av fuglene kommer fra vinterkvarter nær Nilen i Egypt12.

Fra Israel og Egypt finnes det flere vinterfunn, og Lista fuglestasjon tolker gjenfunnene som tegn på en sørøstlig trekkrute20. Fuglevennen skrev i 2012 at det foreligger gjenfunn fra Libya, Marokko, Tunis, Egypt og Israel, og at norske fugler i hovedsak overvintrer rundt Middelhavet eller i Nord-Afrika4. Det sørligste gjenfunnet av en norskmerket linerle var i Egypt, skrev Fuglevennens ornitolog i 201721. I Ringmerkingssentralens rekordliste står lengste avstand mellom merkested og funnsted på 4 011 kilometer, fra Hadland i Time til Nagi Khadr i Egypt14.

Ifølge Lista fuglestasjon, med funn til og med 2016, var det få gjenfunn fra trekkrutene og vinterkvarteret, og det fantes lite detaljkunnskap om norske linerlers trekkmønster, selv om arten er tallrik20. Stasjonen var med i et landsdekkende fargemerkingsprosjekt for linerler som startet i 2013 og ble ledet av Sunnmøre ringmerkingsgruppe20,22. I prosjektets første tre år fargemerket stasjonen rundt 370 linerler20. Ringene er gule og har tre svarte bokstaver. Avlesninger meldes via ringmerking.no/cr, der du må være registrert bruker20,22.

To av de fargemerkede fuglene ble lest av utenlands. Den ene var merket 30. mai 2016 og ble avlest i Gdańsk, 940 kilometer unna, tre måneder og 18 dager senere. Den andre var merket 11. september 2014 og ble avlest i Caithness i Skottland, 604 kilometer unna, to år og fem dager etter merking. Ingen norske gjenfunn fra Skottland eller Polen var kjent fra før. Stasjonen mener fuglen i Polen sannsynligvis var en lokal Lista-fugl på forventet sørøstlig rute, men er overrasket over hvor langt øst fuglene går tidlig i trekket, før de trolig dreier sørover og raster i Østersjøområdet. Mest undrer stasjonen seg over fuglen i Skottland: den var kanskje bare på gjennomtrekk da den ble merket, og det kan tyde på at islandske linerler også trekker innom Sørvest-Norge20.

Løvsanger og sivsanger som hekker eller raster på Lista, følger ofte den korteste, vestlige ruta. Linerla gjør det annerledes: også i Sørvest-Norge ser bestandene ut til å dra østover. Forklaringen ligger trolig i hvilke veier arten kom inn langs, mener Lista fuglestasjon. Trekkruten varierer mellom land: fra Sverige og Finland går den østover, mens fugler fra Island, Grønland, Danmark og Vest-Europa overvintrer i vest, med veien innom Storbritannia20.

Linerlene forlater landet i september og oktober, ifølge Miljølære3. Fuglevennens ornitolog antar at fuglene raster og spiser underveis, og at høsttrekket trolig varer fra noen uker til to måneder21. Noen få prøver å overvintre hvert år, skriver Miljølære3, men Fuglevennens ornitolog kalte det i 2007 svært uvanlig og enda vanskeligere å klare seg når snø og kulde kommer15.

Svartryggerle og de andre underartene

Store norske leksikon regner med ti underarter av linerla, de fleste med tydelige kjennetegn1. En genetisk studie la ni vanlig anerkjente underarter til grunn23. Bare to hekker i Europa: den vanlige linerla og svartryggerla1. Svartryggerla hekker hovedsakelig på De britiske øyer og overvintrer der og sørover til Iberia og Nord-Afrika5. Den flyr vestover, mens ringmerkingsgjenfunn sannsynligvis plasserer den vanlige linerla på en rute mot sørøst6.

Mange svartryggerler i Norge hekker sammen med en vanlig linerle, og avkommet er trolig fruktbart. Ifølge Store norske leksikon hekker svartryggerla fåtallig, men hvert år, i hovedsak i fylkene fra Agder til Trøndelag, med ett hekkefunn i Nordland og ett i Finnmark5. Lista fuglestasjon skrev i mars 2014 at den hekker uregelmessig i Sør-Norge6. Et eldre anslag, for 1970⁠–⁠1990, lå på 20⁠–⁠100 par svartryggerle i Norge, gjengitt i en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening i 20151,24. De mørke linerlene som ofte ses på Lista, er svartryggerler. De er uvanlige ellers i Norge og hekker ofte i blandingspar med de grå linerlene12.

I mars 2014 ble nesten 70 svartryggerler registrert på Lista på én dag, og 42 ble talt på ett jorde 21. mars, noe stasjonen kalte en foreløpig norgesrekord. Stasjonen mente at sørvestlige vinder trolig hadde drevet fuglene av kurs og i land i Sør-Norge. Listahalvøya er det første landjordet mange trekkfugler treffer etter Nordsjøen. Ifølge stasjonen fant fuglene som kom i mars 2014 proteinrike insekter og larver på jorder uten frost og på gjødseldynger6.

Drakten følger ikke genene på noen enkel måte. I en studie som analyserte seks av ni anerkjente underarter med 17 mikrosatellitter, viste kjernegenene bare et svakt mønster av genetiske grupper, og det stemte bare delvis med draktgruppene23. En annen studie, av 338 fugler fra 74 områder i Palearktis og Middelhavsområdet, fant grupper som delvis stemmer med tidligere beskrevne, blant annet en nordlig palearktisk gruppe og en sørvestlig gruppe fra Sørvest-Asia til De britiske øyer. Forfatterne anslår at gruppene skilte lag i pleistocen25. Av de fem svart-hvite erle-artene er det bare linerla som har så stor variasjon i drakt innenfor arten26.

Hvor mange linerler finnes, og går det bra?

Status. Linerle er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, utført av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Konklusjonen bygger på overvåkingsdata, men nedgangen i nabolandene tilsier at utviklingen i Norge bør følges nøye. Vurderingsperioden er ti år, fordi generasjonslengden er tre år2.

Hva anslaget bygger på. Tallet 400 000⁠–⁠600 000 par kommer fra en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening i 2015. Forfatterne regnet med rundt 2 par per kvadratkilometer, et snitt fra flere titalls kartlegginger i Norge, og forutsatte at utbredelsen ikke hadde endret seg siden atlasperioden24.

Utvikling. Rødlista beskriver en stabil bestand i 1996⁠–⁠2019 i hekkefugltakseringene. For vurderingsperioden 2010⁠–⁠2019 er det likevel tegn til nedgang. I Sverige er bestanden trolig i nedgang, og i Finland har den gått ned 15⁠–⁠30 prosent over de siste tre generasjonene, ifølge samme vurdering fra 2021. I Danmark økte hekkebestanden lenge, men det ser ut til at den gikk ned i 2009⁠–⁠20182.

Norsk hekkefuglovervåking kom i gang i 2005, og nettverket på omkring 500 faste ruter ble bygd opp i 2005⁠–⁠2011. Frivillige teller i hovedsak i mai og juni28. NINAs indeks for linerle var 0,87 i 2007 og 1,00 i 2008, har siden ligget mellom 0,64 (2017) og 1,01 (2024), og var 0,80 i 2025. For 2025 går usikkerhetsbåndet fra 0,68 til 0,9227. Vi setter ikke rødlistas beskrivelse og NINAs indeks sammen til én trend.

Ingen jakttid. Linerla har ingen jakttid: den står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022⁠–⁠202829. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov30.