Lemen

Kjennetegn: oransje, svart og kort hale

Blant norske smågnagere er lemenet den mest fargerike. Fremst på ryggen sitter en stor svart flekk, og hodet er svart helt til snuten. Resten av oversiden er nesten oransje. En guloransje stripe går fra øyet bakover og blir til en flekk i nakken som er bredere enn selve stripen. Buken er gulhvit. Hvert oransje hår er svart ved roten og oransje i tuppen. Pelsen er lang og tett, snuten stump, ørene små og så godt som dekket av pelsen, og halen kort1.

Hvorfor lemenet har denne fargen, er uavklart. Store norske leksikon nevner to forslag, kamuflasje i fjellvegetasjonen og et varsel til rovdyr om dårlig smak, men finner ingen av dem særlig overbevisende. Mange rovdyr tar lemen likevel1.

Hvor stor er et lemen?

For en smågnager er lemenet stort og kraftig. Det veier opptil 110 gram, av og til 130, og kroppen kan bli opptil 15 centimeter lang. Den korte halen er opptil 1,8 centimeter1. I en laboratoriekoloni ble de eldste lemenene mellom to og tre år gamle8.

Lemen eller skoglemen?

Skoglemen, en annen lemenart, er grå og uanselig i motsetning til lemenet, med skifergrå pels og en rustrød flekk bak på ryggen9. Den er også mindre, med kropp inntil 12 centimeter og vekt 40 gram, mot 15 centimeter og 110 gram hos lemenet1,9. Kroppen er rund og kompakt, og snuten butt. Utenom toppårene er skoglemen sjelden å se. Den er kjent fra østlige Sør-Norge og fra ett område i Finnmark, men Store norske leksikon tar forbehold om at den muligens finnes flere steder i Nord-Norge enn dem som er registrert9.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes lemenet?

Utbredelsen omfatter fjellområder i Norge, Sverige og Finland og Kolahalvøya1. I Norge finnes det i alle fjelltrakter over tregrensa, og lengst nordøst går leveområdet helt ned til havet1,7. Lemenet har antakelig holdt til i Norge allerede før siste istid4.

Lemenet finnes i hovedsak på alpin og arktisk tundra. Når toppårene er størst, forlater lemenet de foretrukne områdene og kan dukke opp i nesten alle typer terreng, selv langt nede i den boreale sonen10. Noen år kan det overvintre i lavlandet1.

Kartet og fylketallene viser først og fremst hvor lemen er blitt registrert. Av 76 910 funn fra 2000 til 2025 som er brukt i fylketallene, kommer 73 848 (96 prosent) fra NINAs kamerabaserte smågnagerovervåking i fjelltundra. Vestland har flest funn (41 023), foran Nordland (18 545) og Finnmark (13 555), mens Innlandet har 1 72711.

Antall funn per år sier hvor mye som er registrert, ikke hvor mange lemen det var: høyst 676 i året fram til 2022, så 10 662 i 2023, 55 074 i 2024 og 8 483 i 202511. I Artsportalen har registreringene av lemen økt over tid, og NINA skrev i 2022 at det trolig skyldes flere brukere, ikke en endret lemensyklus10.

Lemenåret: kull under snøen og sommer på fjellet

Vinter. Lemenet går ikke i hi. Det er aktivt under snøen hele vinteren og holder seg der det ligger nok snø1,12. Klørne er formet som små snøspader4. Ungene kan komme i vintermånedene, under snødekket. Store norske leksikon mener at dette antakelig er en forutsetning for de store lemenårene, og rødlistevurderingen kaller det trolig forklaringen på den raske veksten i enkelte år1,7.

Kull. Hver hunn kan få flere kull i året, og et vanlig kull har 3⁠–⁠5 unger. Oftest ligger bolet under bakken. På vinterstid kan det ligge på overflaten, under snøen. I naturen er ungene kjønnsmodne ved omtrent fem ukers alder. Drektigheten varer rundt tre uker. Ungene fødes nakne, blinde og døve og får die i omtrent to uker. Mellom kullene bytter hunnen gjerne område. Hunner med unger holder seg hver til sitt område. Hannene har større områder, og hvert av dem overlapper områdene til flere hunner og til andre hanner1.

Sommer. Om sommeren flytter lemenet seg gjerne til andre områder, fordi vinterområdet ofte er snauspist1. NINA-rapporten fra 2022 antar at det da foretrekker frodig tuemark med mye starr og urter10. I toppfasen er lemenet mindre kresent i valg av leveområde enn i oppgangsfasen, fant en studie av sommerfangst i fjelltundraen14.

Hva spiser lemenet?

Lemenet spiser mange slags planter, men mest mose, starr og gress1. En norsk studie av mageinnhold fra lemen i tre habitater fant at kosten var dominert av gress og mose, men at dyrene også hadde spist mye annet. Karplantene varierte mellom hei, eng og våtmark, mens mosene gjorde det ikke15. DNA fra ekskrementer samlet etter en vinter med økende bestand viste at krypende vier, mose og grasaktige planter dominerte vinterkosten. Forfatterne mener derfor at bildet av lemenet som mosespesialist bør revideres16. Om sommeren spiser lemenet mest gress og urter13.

Beitingen setter spor. Når lemenet er mange, blir områder beitet snaue, og det kan være med på å drive dyrene ut på vandring ned fra fjellet1. Beitingen i toppår er så hard at endringene i vegetasjonen kan fanges opp av satellitter3.

Lemenår: hvorfor svinger bestanden?

Lemenår kan være synkrone over store områder1,10.

I 2011 var det lemenår over hele landet, og svakere topper kom i 2007 og 2014. Det var en retur etter et langt opphold. Store norske leksikon skriver at lemenårene uteble gjennom 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Forskere var redde for at syklusen var brutt, og leksikonet nevner klimaendringer som en trolig årsak3. En studie av gnagersamfunnet i et norsk fjellområde, der lemen dominerte, fant med data fra 1970 til 1997 at vintervær og snøforhold forklarte svingningene, sammen med at veksten bremset når tettheten ble høy. Modellen stemte også med at toppårene uteble etter 199418. I fjellområdene i Sør-Norge ser toppårene ut til å komme mest regelmessig7.

Det er ikke avklart hva som driver svingningene. Teoriene peker på rovdyr eller mattilgang, og klimaet påvirker trolig hvor store toppene blir3. Om smågnagere generelt skriver Store norske leksikon at forskerne i noen grad er enige om at svingningene først og fremst skyldes samspillet med rovdyrene, eller med plantene gnagerne lever av19. En studie fra Finnmark peker mot maten. Tidsserien fra 1977 til 2017 samsvarte med en gammel hypotese om at lemenet er låst i en sterk interaksjon med vinterplantene sine, og tettheten av rovfugler var lav selv i lemenår. I samme tidsserie falt tettheten i vintrene etter toppsomrene til under det nivået der fellene fanger lemen20.

Lemenet ser ut til å være spesielt sårbart for mildvær som gir islag i snøen, slik at dyrene ikke kommer til plantene under snøen4. Islag begrenser særlig tilgangen til mat og kan gi færre og sjeldnere lemenår5. Forskerne bak studien fra 1970 til 1997 skriver at endringer i temperatur og fuktighet, og dermed forholdene under snøen, ser ut til å påvirke bestandsutviklingen hos fjellgnagerne tydelig18. Under den store oppgangen i Finnmark i 2006⁠–⁠2007, den første på to tiår, økte lemenet raskere enn musene. Forklaringen var at lemenet formerte seg og vokste om vinteren, mens musene gikk tilbake. Toppen ble også større høyere opp i terrenget og der det var mye mus21.

Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at toppårene de siste tiårene har kommet sjeldnere og mindre regelmessig enn før7. En sammenstilling fra 2024 av lemen i hele Arktis fant ikke flere perioder uten syklus de siste årene. Syklusene har riktignok vært sporadiske på de fleste stedene de siste tiårene, men for tiden er det ingen kollaps av lemensyklusene i Arktis som helhet. Forskerne så også tegn til at mildvær da snøen la seg året før hang sammen med færre lemen17. Rødlistevurderingen venter mindre snø og kortere vintre i fjellet, men det ligger lenger fram enn de ti årene vurderingen bygger på7. Forskerne bak studien av oppgangen i Finnmark 2006⁠–⁠2007 venter at fortsatt oppvarming og svakere sykluser hos musene gjør lemenoppgangene sjeldnere, mindre og mindre utbredte i tundraen21.

Toppåret som uteble i 2025

I Finnmark gikk et toppår mot slutten da kameraovervåkingen startet høsten 2023. Bestandene der krasjet i overgangen til 2024 og var fortsatt lave i 2025. Lenger sør gikk det motsatt vei: høsten 2024 var det mye lemen og mus i de sørlige fjellene, tydeligst i Børgefjell og Finse2,4,22. Så snudde det. Veksten stoppet allerede før jul i Nordland og deler av Trøndelag. Miljødirektoratet skriver at veksten i bestandene ble kraftig dempet av den våte vinteren, mest i Nordland og Midt-Norge2,23. Sørover brøt bestandene sammen da snøen smeltet uvanlig tidlig. Det ventede toppåret fra Nordland og sørover kom dermed ikke. NINA skrev i desember 2025 at neste toppår trolig ikke kommer før om tre til fire år2.

Slik følges lemenårene

Hvor mange lemen det er, endrer seg kraftig fra år til år, og overvåkingen gir anslag, ikke en telling2,4. Rødlistevurderingen fra 2021 anslår at Norge har mer enn 50 prosent av den europeiske lemenbestanden og 25⁠–⁠50 prosent av den globale7. Kamerafelleanslagene for lemen var i 2022 ikke kalibrert mot fangstbaserte bestandsestimater, slik de var for noen andre smågnagerarter10. NINA skrev i 2025 at det er avgjørende å utvikle statistiske modeller som anslår bestandsstørrelsen pålitelig og tar hensyn til målefeil, for arter og sesonger der man ikke kan sjekke anslagene mot andre metoder22.

Inntil nylig var klappfeller standard for å følge smågnagere i Skandinavia. NINA kaller metoden etisk svært problematisk, og dataene har begrenset tidsoppløsning og lav fangbarhet for lemen10. På Varangerhalvøya i Finnmark står viltkameraer ute hele året, også under snøen. De sitter i permanente kamerabokser som ble bygd ut gradvis fra 2015 til 2021, og klappfellene har gradvis blitt erstattet5.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet drives av NINA for Miljødirektoratet2,4. Det startet høsten 2023 og dekker åtte fjellområder mellom Haukelifjell i sør og Komagdalen i nord22. Et forslag fra 2022, som ikke er programmet i drift, gikk ut på vel 50 lokaliteter med 36 kamerafeller hver10. Bildene behandles med kunstig intelligens og statistiske modeller, og anslagene kan deles opp på uker, måneder eller år2,4. I desember 2025 skrev NINA at det ofte ikke er overlapp mellom kamerafelle- og klappfelleseriene. En enkel sammenligning ett sted, med tre års data fra begge metodene, ga lovende resultater, og NINA anbefaler å arbeide videre med å koble dem22. Les derfor en topp målt med kamerafeller og en topp fra klappfelle-tiden som to ulike målinger, ikke som ett tidsforløp. Lemen er overvåket på 49 steder i Arktis siden 2000, men metodene og presisjonen varierer stort24.

Sint, svømmende og på vandring

Vandring. Mange lemen ender i lavlandet, hvor de sjelden klarer seg lenge. Etter et krasj, når matressursene er brukt opp, kan store mengder legge ut på vandring, og dyrene kan virke stresset og aggressive. Lemenet vandrer lengre enn noen annen art i slekten1. En studie av lemen i hele utbredelsesområdet i Fennoskandia fant svak genetisk oppdeling mellom fjellområdene. Forskerne foreslår at massevandringer i toppår virker som pulser av genutveksling og holder variasjonen oppe over store avstander25.

Svømming. Lemenet kan svømme. I en studie fra Finnmark ble unge lemen ekstremt mobile ved høy tetthet og ble fanget i stort antall på øyer. Forskerne så mange lemen svømme over en tundrainnsjø på 10 × 8 kilometer, og de så mange druknede lemen20.

Bitt og angrep. Ifølge Store norske leksikon kan lemen forsvare seg ved å bite, særlig i lemenår1. I toppår kan de gå løs på mennesker og hunder som kommer forbi. Når tettheten er høy, blir de mer aggressive enn ellers, trolig på grunn av stress fra trengselen3.

Kan lemen bli så sinte at de sprekker?

Nei. Store norske leksikon kaller det en kjent myte. Myten har trolig sitt opphav i selve lemenåret. Med så mye bytte kan rovdyrene nøye seg med det beste av innmaten, og de opprevne kroppene som blir liggende igjen, ser ut som de har revnet. Stress kan likevel ta livet av et lemen. Blir dyret opphisset lenge nok, kan det få kramper og dø, trolig fordi stresset ender i sjokk eller slag3.

Lemen fra himmelen. Mange steder ble lemenår tatt som et dårlig tegn, et varsel om krig eller uår. Samtidig trodde folk at lemen regnet ned fra skyene. Olaus Magnus tegnet et slikt lemenregn i et tresnitt fra 1555, og om lag hundre år senere forklarte Ole Worm «vitenskapelig» hvordan dyrene kunne oppstå der oppe3.

Nøkkelart: hvem lever av lemen?

Store norske leksikon regner lemenet som en nøkkelart i norsk natur. Lemenet blir tatt av de fleste rovdyr, og for fjellrev, snøugle, fjelljo og fjellvåk er det spesielt viktig mat1,3. COAT regner fjellrev og snøugle som spesielt avhengige: de yngler bare i lemenår5.

I gode lemenår kan fjellrevkullene være på over ti valper og kanskje 20, mens det i dårlige år fødes få eller ingen. Valpene kan få en kost som består av 80⁠–⁠90 prosent lemen. Fjellreven og lemenet har nesten felles skjebne, siden reven bare klarer å fø opp valper i år med mye lemen6. NINA-forsker Nina E. Eide sier at fjellrevens framtid i Norge trolig henger nøye sammen med jevnlige smågnagerår2. I 2025 ble det dokumentert 38 fjellrevynglinger i Norge, men ynglingen var dårligere enn ventet etter en våt vinter23. Allerede før hekkingen leter snøugla etter områder med mye lemen, og gjennom hekkesesongen består kosten i hovedsak av smågnagere, særlig lemen26.

Virkningen går videre. Når rovdyrene har nok lemen og mus å spise, slipper reirene til fugler som legger på bakken å bli tatt. Rype og dverggås får da mange flere unger, forklarer NINA4. I en studie fra lavarktisk tundra hang andelen plyndrede kunstige reir i krasjfasen sammen med hvor høy lementoppen hadde vært. Mengden mus forklarte det ikke. Kråkefugler tok flest reir27. Etter elleve år med fjellrevforskning i lavarktisk Fennoskandia peker forskerne på to hovedårsaker til at fjellreven er i en kritisk situasjon: lemensyklusen er blitt mer uregelmessig og stadig mer styrt av klimaet, og det er blitt flere rødrever. Fjellrevene fikk få valper når det var lite lemen, selv om det var mye mus28.

Harepest og lemenår

Harepest (tularemi) er påvist hos lemen i Norge, skriver Veterinærinstituttet, og mange smågnagerarter er følsomme for infeksjonen og dør av den29,30. Tidligere gikk utbrudd som spredte seg med vann, og som trolig var harepest, under navn som lemenfeber og lemenpest. Allerede i 1653 ble en sykdom som smittet fra lemen beskrevet i Norge31. Når smågnagerbestandene er store, er det flest smittede mennesker29. FHI skriver at døde dyr etter et lemenår kan være smittefarlige også året etter32. Hunder er relativt lite mottakelige, men kan smittes når de fanger eller spiser lemen. Veterinærinstituttet skriver at symptomene vanligvis varer få dager, med feber og nedsatt matlyst, og at noen hunder trenger veterinær29.

Status og forvaltning

Lemen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, uendret fra 2015. Vurderingen bygger på det store utbredelsesområdet og på at det ikke er tegn til langvarig tilbakegang i bestanden7. Viltressursloven, som erstattet viltloven fra 1. juli 2026, regner alle naturlig viltlevende landpattedyr som vilt. Jakt og fangst er bare tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov35. Lemen står ikke i jakttidsforskriften, som Miljødirektoratet har fastsatt36. Loven forbyr også å holde vilt i fangenskap, med mindre noe annet følger av eller i medhold av lov35. Lemenet har altså ingen jakttid, og du kan ikke holde et lemen i fangenskap uten at loven åpner for det35,36. Den nasjonale overvåkingen av lemen drives av NINA for Miljødirektoratet, og resultatene skal kunne brukes når tiltak for fjellrev, snøugle og dverggås vurderes2,4,10.