Laksand

Kjennetegn: stor fiskand med rødlig, krokete nebb

Laksanda er en stor, lang og slank and. Nebbet er tynt, spisst og rødlig med en liten krok i spissen, og beina er oransje. Fjærene i nakken står litt ut, så hodet ser rufsete ut3.

Hunnen og ungfuglene har brunt hode, tydelig adskilt fra den gråhvite kroppen, og hunnen har i tillegg hvit hake og lange fjær på bakhodet, en nakkeragg1,3. Hannen i praktdrakt, som han har under paringstiden, har grønnsvart hode og svart rygg, mens bryst og sider er hvite eller lakserosa. Utenfor paringstiden går han i eklipsedrakt og ligner da hunnen, men vingene har mer hvitt. Begge kjønn har hvite felt i vingene, størst hos hannen3. I flukt står den hvite innerdelen av vingen tydelig mot den mørke ytterdelen1.

Lyd. Hannens kurtiselyd er metallisk, hard og rullende, gjengitt som «ka-tau-tau-tau». Hunnen lager et hardt, dypt og kort «krak», ofte i serier3. Ellers er laksendene vanligvis stillferdige på vannet, men i flukt kan de være høylytte1.

Hvor stor er en laksand?

Laksanda er 58⁠–⁠72 centimeter lang og veier 900⁠–⁠2 100 gram, ifølge Artsdatabanken3. Til sammenligning er silanda 52⁠–⁠58 centimeter, omtrent som en stokkand, og lappfiskanda 38⁠–⁠44 centimeter7–9.

Laksand eller siland?

Store norske leksikon kaller silanda den eneste forvekslingsarten, mens Artsdatabanken også nevner lappfiskanda1,3. Silanda er betydelig mindre3,7,8.

Hanner. Laksandhannen er mye lysere enn silandhannen, for sidene og brystet er hvite eller lakserosa3. Silandhannen virker mørkere fordi brystet og nedre del av halsen har brune fjær med mørke spetter, og nakkefjærene danner en tydelig, ofte todelt nakketopp. Store norske leksikon beskriver nakken hos laksandhannen som glatt1. Artsdatabanken skriver derimot at nakkefjærene står litt ut3. Hvorfor beskrivelsene er ulike, framgår ikke av kildene1,3.

Hunner. Hos laksandhunnen går det brune hodet skarpt over i den grå kroppen, og hun har en hvit hakeflekk3. Hos silandhunnen er overgangen mellom hode og hals diffus. Laksandhunnen har også kraftigere nebb1,7.

I flukt. Silanda har svarte striper i de hvite vingefeltene. Det har ikke laksanda7.

Lappfiskand. Lappfiskandhannen er nesten helhvit, med en svart flekk fra nebbroten og rundt øyet. Den er minst av Norges tre hekkende fiskender9. Hunnene skilles på størrelse, nebbfarge og beinfarge: laksanda har rødlig nebb og oransje bein, lappfiskanda grått nebb og grå bein3.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes laksanda?

Over store deler av landet er laksanda en vanlig hekkefugl, mens den er mer fåtallig på Vestlandet2,3. Hekkeområdet går fra Agder til Finnmark, med tyngdepunkt i Sør-Norge, fra Telemark til Trøndelag1. NOF-rapporten fra 2015 knytter hekkingen hovedsakelig til Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og begge Trøndelagsfylkene (fylkene slik de var da), med spredte forekomster i noen andre4. Langs kysten mangler arten stort sett som hekkefugl10.

I hekketiden holder den til ved elver og større vann som er næringsfattige og klare2. Den foretrekker fiskerike vann i skogsområder3.

SSB avrunder tallene for laksand i tabell 14380 til hele tiere11,12. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt omtrent 390 i hele landet. Finnmark har det høyeste publiserte fylketallet (omtrent 90), foran Trøndelag (60) og Østfold og Troms (40 hver). SSB oppgir 0 for Oslo og 10 for Innlandet og Nordland. Tallene for Akershus, Buskerud og Telemark er ikke publisert12. Tallene viser hva jegerne rapporterte som felt, ikke hvor mange laksender som lever i fylket11.

Hvor mange laksender er det?

Tallet på hekkende laksender er et anslag, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 bygger på svenske innsjøtettheter, som typisk ligger på 0,5⁠–⁠0,7 par per kvadratkilometer, og på at artens område i Norge har rundt 7 000 kvadratkilometer innsjø. Etter en justering for at laksanda ikke finnes ved alle egnede innsjøer, ga det rundt 3 500⁠–⁠5 000 par4.

Om bestanden vokser eller minker, er lite kjent. Rødlista har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om endringer, og ingen lokale rapporter om det er kjent for ekspertene2. Store norske leksikon skriver at utviklingen var negativ på 1900-tallet, at fuglen delvis ble hardt beskattet på grunn av ryktet som fiskespiser, og at anslagene har vært stabile fra 1970-tallet1. Det eldre anslaget (1 000⁠–⁠5 000 par) og NOF-anslaget fra 2015 har likevel ulik nedre grense. NOF-rapporten sier ikke om forskjellen er en reell endring4.

BirdLife International (2017) vurderer hekkebestanden i Europa samlet som stabil, skriver Rødlista. I Danmark holder arten på å etablere seg, med 268⁠–⁠284 individer i 2017. Bestanden i Sverige var 68 000 individer i 2012 og regnes som stabil. For Finland nevnes en nedgang på 15⁠–⁠30 prosent over de siste tre generasjonene, og et anslag på 40 000⁠–⁠60 000 individer fra 20112.

Laksandåret: pardannelse, rugehull og unger

Parring. Parene dannes fra oktober, og det fortsetter utover vinteren eller til tidlig vår. Begge kjønn begynner som regel å hekke som toåringer. Når hunnen er i gang med ruginga, forlater hannen henne3.

Reir. Førstevalget er hulrom i trær, og tilgangen på dem kan sette grenser for hekkingen i enkelte områder2. Reiret kan også ligge blant røtter eller direkte på bakken3. Andre mulige steder er steinheller, bergsprekker, bygninger og torvkanter langs elvebredder1. Laksand og lappfiskand tar gjerne i bruk gamle reirhull etter svartspett, og hekkeplassen kan ligge flere hundre meter fra vann13.

Egg og unger. Eggene legges som regel i mai–juni3. Hvor mange det blir, oppgir tre kilder ulikt, fra sju til tolv egg per kull1,3,14.

NRK skrev i 2007 at hunnen leder kullet til steder med mye mat, at ungene finner maten i vannet, som insektlarver og annet småkryp, og at de nyklekte ungene klarer seg uten skade når de hopper ned fra reirtreet, også fra stor høyde15. Er det langt til vann, tar hun kullet med seg dit så snart de har hoppet ut13. Hunner legger av og til egg i andres reir. NRK mente det trolig forklarer de svært store kullene som dukker opp noen ganger, og Fuglevennen skriver at det skjer når konkurransen om reirhull er stor14,15.

Alder. EURINGs liste over lengstlevende ringmerkede fugler i Europa (versjon fra 1. september 2023) tar med to laksender: 14 år og 10 måneder (Sveits) og 14 år og 2 måneder (Sverige)16.

Hekkekasse til laksand

Laksanda er en av tre ender i Norge som hekker i hulrom, sammen med kvinand og lappfiskand. Det er færre reirhull enn det er behov for14.

Fuglevennens tabell har samme kassemål for seks arter, blant dem laksand: innflygingshull på 11,5 centimeter, innvendig bunn på 25⁠–⁠30, høyde på 60 og tak på 40 centimeter17. Endene ser seg ut hekkeplasser allerede høsten før, så kassene bør henge oppe lenge før våren. De bygger ikke reir selv, så du kan legge flis i bunnen14.

Finske forskere fulgte en laksandbestand i hekkekasser på sørkysten av Finland fra 2004 til 2022. Antall reir hang sammen med været de to foregående vintrene. Det økte etter stigende vintertemperaturer i nordøstenden av overvintringsområdet og gikk ned etter varme vintre i sørvestenden. Forfatterne mener resultatene tyder på at etablerte bestander går ned etter varme vintre, fordi unge fugler som ikke har hekket ennå, overvintrer og hekker lenger øst18.

Myting i Finnmark og vinterflokker

Hannene reiser nordover. Mytetrekket kan starte allerede i juni, og hannene samles da gjerne i store flokker ved kysten1. Ifølge Rødlista drar en betydelig andel av hannene i Nord-Europa til kysten av Nord-Troms og Finnmark. De kommer sent på sommeren og utover høsten og finner mat der store elver renner ut2. Fugler som er ringmerket i England og Sveits, er gjenfunnet blant flokker på over 1 000 individer langs Finnmarkskysten10. Flere tusen laksender kan samles og jakte på sil ved munningen av Tanaelva1. NRK skrev i 2007 at laksendene feller alle vingefjærene samtidig og er flyløse i noen få uker, og at hunnene myter der de hekker, sammen med ungene15.

Tanamunningen. Naturreservatet ble opprettet i 1991 og har Ramsar-status. NOF kaller det Norges viktigste område for fiskeender og dykkender19.

Vinter. Norske hekkefugler overvintrer hovedsakelig i Danmark, Tyskland og Nederland2. En del blir likevel i landet, særlig i kystnære strøk i Sør-Norge og innover på Østlandet3. Store norske leksikon kaller laksanda en delvis trekkfugl og skriver at en god del overvintrer langs norskekysten1. I Norge er vinterforekomsten relativt liten og fordelt på småflokker. Om vinteren er ferskvann og brakkvann det vanlige, men arten finnes også i saltvann, helt nord til Lofoten10. NRK skrev i 2007 at mange blir i landet hele vinteren, i råker og isfrie partier av elvene15.

Vinterbestanden i Europa regnes ifølge BirdLife International (2017), referert i Rødlista, som i nedgang2. Et finsk sammendrag fra 2024 peker motsatt vei: overvintrende bestander har økt i Finland og andre steder i Europa, og overvintringsområdene har flyttet seg nordøstover med varmere vintre18. Hva som ligger bak forskjellen, er ikke oppgitt2,18.

Fiske i flokk. Om vinteren samler fiskender seg ofte i flokker nær fiskerike steder langs kysten13. Av og til fisker laksender i lag og driver fiskestimer mot land før de dykker1. Ved Vombsjön i Sør-Sverige samlet opptil 2 000 laksender seg på seinhøsten og forvinteren sammen med toppdykkere og skarver21.

Hva spiser laksanda?

Laksanda er en utpreget fiskespiser og foretrekker fisk under 10 centimeter. Den tar også en del skjell, krepsdyr og insekter2,3. NRK skrev i 2007 at laksanda tar de fiskeartene som er vanligst og lettest å fange. I kystelvene er det mye laksefiskyngel i kosten, men også stingsild og ulker, og ute i sjøen tar den svært mange slags byttedyr15.

Nebbet har sagtaggede kanter som holder godt på fisk. Fiskendene kan holde seg ett til to minutter under vann, både når de søker mat og når de blir skremt. Ved avgang løper de bortover vannflaten, som dykkender gjør13. Laksender regnes som fotdrevne dykkere, men en rapport fra 2022 dokumenterer på video at fire av dem brukte vingene under vann for å jage ned en stor fisk22.

I Tanamunningen undersøkte forskerne mageinnholdet hos 288 laksender fra somrene 1981 og 2000. De fant 2 308 øresteiner (otolitter). Sil dominerte, og bare ett par kom fra laks23.

Laksand og laksefiske: tar den smolten?

Fiskere, forskere og forvaltning svarer ulikt.

Fiskerne. NRK skrev i 2007 at laksanda ikke alltid er populær blant sportsfiskere. Noen vil se den utryddet av hensyn til fiskeyngelen, mens mange andre setter pris på den. Artene som hører naturlig hjemme i elvene, har sjelden noe å si for hvor mye laks som går opp15. Stryn Elveeigarlag mente at laksandbestanden i Stryneelva hadde økt sterkt og at fuglen lever hovedsakelig av yngel. Høsten 2020 ba styret et jeger- og fiskerlag om å starte jakt på fiskender langs elva. Prosjektet «Kartlegging av predatorar» (2017⁠–⁠2022) gjaldt mink, oter, sel og laksand. I styrets egen evaluering het det at resultatene så langt var skuffende, og at bedre skjul mot predatorer ville være mer effektivt enn å forsøke å fjerne dem24.

Forskerne. I Tanamunningen konkluderte Svenning og kolleger (2005) med at laksendene ikke var viktige predatorer på smolt, trolig fordi det var mye sil og annen sjøfisk, i hvert fall i de to undersøkelsesårene23. I Altaelva fant NINA et annet kosthold: i mageinnholdet hos 60 tidligere skutte laksender og silender var 606 av byttene laks, altså 90 prosent. NINA telte 184 fiskender i elva i mai 2005, 88 av dem laksender25.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har oppsummert kunnskapen om predasjon på laks generelt, ikke på laksand spesielt. Rådet skriver at predasjon kan gjøre gjenoppbygging svært vanskelig når en bestand er sterkt redusert, for eksempel av overfiske eller lakselus. For en bestand som oppfyller gytebestandsmålet kan én naturlig predator neppe alene presse den ned til et svært lavt nivå eller utrydde den6,26.

Morten Falkegård sammenfatter rådets rapport. Om tiltak mot fugl skriver han at få forsøk med skyting eller skremming viser at det ble færre fugler, og enda færre at fiskebestanden økte. Enkeltstående uttak vil neppe ha effekt, mener han. Både laksand og skarv har vist seg å kunne ta en betydelig del av laksefisken i en elv. Undersøkelsene av tiltak mot fuglene har likevel ofte svakheter, så det er vanskelig å si om tiltakene virket5,6. Om predasjon på laksunger fra alle predatorer sammen, ikke bare fugl, skriver han at sammenhengen mellom antall som spises og antall smolt som forlater elva, ikke er klar. Noen undersøkelser tyder på at fuglepredatorer tar flere små smolt enn store5.

Temarapporten bygger på tellinger som tyder på under 200 fiskender i Altavassdraget tidlig på sommeren, og på mageprøver fra Alta. Den anslår at endene kan ta 78 000⁠–⁠136 000 laksunger i måneden, eller 234 000⁠–⁠408 000 over tre sommermåneder. Regnet ut fra gytebestandsmålet og en antatt overlevelse på 2 prosent fra egg til smolt går over 20 millioner laksunger tapt, og rapporten sier at fiskendenes konsum utgjør bare 1⁠–⁠2 prosent av dette samlede tapet6.

En britisk oversikt fra 2008 fant at få studier av fiskespisende fugler i Skottland, blant dem laksand, har vist færre gytefisk eller økonomisk tap27.

Hvem kan gi tillatelse til uttak? Etter viltforskriften § 3⁠–⁠5 kan kommunen på søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte laksender når det er nødvendig for å stanse skade på blant annet fisk. Paragraf 3⁠–⁠3 stiller fem vilkår: tiltak mot skaden må i rimelig utstrekning være forsøkt, uttaket må være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden og rettes mot skadegjørende individer, skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og bestandens overlevelse må ikke trues. Statsforvalteren kan på søknad gi tillatelse til uttak for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer28.

Møte med laksand: døde fugler og fugleinfluensa

Laksanda hører til andefamilien1. Mattilsynet skriver at smitte fra dyr til mennesker er svært sjelden og forutsetter svært nær kontakt med syke dyr eller døde dyr. I Norge er smitte hos mennesker aldri påvist29. Veterinærinstituttet skriver at forekomsten av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler var svært høy vinteren 2025/2026, og at situasjonen også påvirket Norge. Andefugler, særlig svaner, var spesielt utsatt. Våren og sommeren 2026 kom det sporadiske påvisninger i flere fylker, de fleste hos andefugler30.

Jakt på laksand: 10. september til 23. desember

Jakttiden er 10. september til 23. desember i hele landet, den samme som for toppand, kvinand og siland33. Ved utbrudd blant ville fugler kan jaktforbud utover de vanlige begrensningene vurderes som tiltak, skriver Mattilsynet. Et slikt forbud gjelder i så fall utvalgte områder31.

Fellingstall. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars11. Fra 2023⁠–⁠2024 har SSB egne tall for laksand: omtrent 340 felte i 2023⁠–⁠2024 og omtrent 390 i 2024⁠–⁠2025. Siland står som egen rad, med omtrent 720 og 75012. Før det var siland og laksand ett felles tall i tabell 03886. Det var 2 924 i 2001⁠–⁠2002, 2 190 i 2010⁠–⁠2011 og 990 i 2022⁠–⁠202334–36. De to tabellene deler artene ulikt, så tallene kan ikke legges direkte oppå hverandre11,35,36.

Tidsserien har brudd i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24. Etter SSBs vurdering har de to midterste hatt små utslag. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024⁠–⁠2025 er siste jaktår med publiserte tall11.

Status og forvaltning

Laksand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Rødlista begrunner det med at det ikke finnes tegn til nedgang, og ber om mer kunnskap om bestand og utvikling2. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder inntil de endres37,38. Jakttidene står i jakttidsforskriften, som Miljødirektoratet fastsatte i 2022. Den gjelder til og med 31. mars 2028 og ble sist endret fra 1. juli 202633. Landbruksdirektoratet overtok ansvaret for de høstbare viltartene 1. januar 2025. Miljødirektoratet skrev da at det skulle fortsette å fastsette jakt- og fangsttidene og informere om dem39.