Kveite

Kjennetegn: begge øynene på høyre side og lys blindside

Kveita er en flatfisk i flyndrefamilien1. Begge øynene sitter på høyre side av hodet, og fisken ligger med venstre side mot bunnen. Hode og hale er små. Larven er først en vanlig, symmetrisk fisk. Under metamorfosen flytter det venstre øyet seg til oversiden1,8. Øyesiden vender opp og er vanligvis mørk brungrå til olivenfarget. Blindsiden vender ned og er lys1.

Kveita heter også hellefisk, helleflyndre og kvitkveite1.

Kveite eller blåkveite?

Blindsiden skiller de to. Hos kveita er den lys, mens den hos blåkveita er pigmentert og bare litt lysere enn øyesiden1,9. Blåkveita er den eneste av flyndrefiskene i norske farvann som har farge på blindsiden10. Den blir langt mindre enn kveita, opptil 120 centimeter og 20 kilo ifølge HI9. Blåkveita hører til i Arktis og går sjelden inn i vann som er varmere enn 4 °C. Den lever dypt, på 200⁠–⁠2000 meter9,10. Reglene skiller også de to: minstemålet er 45 centimeter for blåkveite og 84 centimeter for kveite. For kveite kommer et vektkrav på 7,2 kilo i tillegg, men bare ved salg6,11,12.

Kjennetegn

Hvor stor blir en kveite?

Det kommer an på om du spør etter rekorden eller etter fisken du vanligvis møter. Hos hunnene oppgir HI over 3,5 meter og nesten 300 kilo, mot opptil 50 kilo for hannene1. Et mer jordnært bilde kommer fra NIFES, som kartla 392 kveiter fra hele kysten, tatt mellom september 2013 og mars 2016. Gjennomsnittet var 24 kilo, og den største veide 225 kilo. NIFES-forskeren bak kartleggingen sa i 2017 at kveite på 11⁠–⁠40 kilo er størrelsen som fiskes og selges mest13. Ifølge Store norske leksikon er en kveite på 14⁠–⁠15 år over to meter og kan passere 100 kilo2.

Rekordene: 233,5 kilo på stang og en uoffisiell på 314,5 i garn

Norgesrekorden på stang er 233,5 kilo. Marco Liebenow fikk kveita 4. juli 2013. Klikk.nos Villmarksliv-liste over offisielle sportsfiskerekorder, sist oppdatert 11. mai 2026, har Laksefjorden som sted14. NRK skrev i 2013 at han var på fisketur i Kjøllefjord i Finnmark. Lengden på fisken, 2,63 meter, kom fra fiskereiseselskapet Angelreisen, ifølge NRK15. Etter dagens regler skal kveite over to meter settes ut igjen11. Enda tyngre var en kveite på 314,5 kilo som en yrkesfisker fikk i garn utenfor Sørøya i oktober 2007. Nordlys skrev at rekorden ikke er offisiell16. NRK skrev også i 2013 at verdensrekorden på stang var en kveite på 245 kilo fra Senja i september 2011. Den står ikke på den norske listen14,15.

Hvor gammel blir kveita?

Den eldste kveita som er aldersbestemt med en validert metode, var omtrent 38 år, og HI anslår at arten kan bli omtrent 50 år. I dagens bestand er kveiter over 35 år sjeldne. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene. HI oppgir at hanner blir kjønnsmodne ved omtrent 71 centimeter og 7 år, og hunner ved omtrent 99 centimeter og 9 år1. Alderen leses av øresteinene, og en norsk studie fra 2013 foreslo en mer nøyaktig og rimeligere fremgangsmåte enn den tradisjonelle avlesingen17. For lite aldersdata begrenser hvilke modeller som kan brukes i bestandsvurderingen3. Kjønnet avgjøres av et X/Y-system. En studie fra 2022 fant at en DNA-bit på kromosom 13 fremmer tidlig, hannspesifikt uttrykk av genet gsdf, og at dette hannbestemmende elementet oppsto for mindre enn 4,5 millioner år siden18.

Hvor i Norge finnes kveita?

Kveita finnes langs hele norskekysten og går også ut på sokkelen mot Norskehavet, i deler av Barentshavet og i Nordsjøen. Fordi hovedtyngden holder til i fjordene og de kystnære områdene, regner HI den som én norsk bestand3. Arten finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, i øst fra Øst-Grønland og Island via Svalbard til Biscaya1.

Forvaltningen deler bestanden i to enheter, nord og sør for 62°N, ut fra fisket, antatt bestandsutvikling og tilgjengelige data3. Fiskeridirektoratet bruker Stad om denne breddegraden5. Det er uvisst hvor mye fisk som går mellom de to områdene1.

De minste kveitene vokser opp på grunt vann, under 50 meter. Kveite over 60⁠–⁠70 centimeter finnes på alle dyp fra overflaten ned til 1000 meter3. En studie fra 2013 beskriver fire larver fra Skjerstadfjorden i Nord-Norge, som tyder på at grunt fjordvann kan være oppvekstområde19.

Kveiteåret: gyting på dypt vann om vinteren

Gyting. Gytetiden er desember til mars. Hunnene gyter i groper på 300⁠–⁠700 meters dyp, enten på bankene langs kysten eller inne i fjordene. Kunnskapen er begrenset, for det er lite data om hvordan kveita formerer seg. Store hunner kan gyte flere millioner egg. Eggene driver oppover i vannmassene, og ved 5⁠–⁠6 °C tar det omtrent 16⁠–⁠20 døgn før de er klekket1. I en fjord i Sør-Norge ble fire kveiter fulgt med satellittmerker. Alle ble i fjorden hele gytesesongen, noe som kan tyde på at de ikke gyter sammen med kveite fra andre områder20.

Larver. Ved klekking er larvene 6,5⁠–⁠7 millimeter lange. Mens de går fra å leve fritt i vannmassene til å søke mot bunnen, forvandles de til flatfisk1.

Resten av året. Gjennom året skifter kveita dyp. Vinteren tilbringer den på dypt vann i gyteområdene, og om sommeren er den på grunnere fødeområder. Likevel holder den seg i stor grad i samme område, men HI skriver at noen individer kan vandre langt. Kveita er lett å fange når den står samlet i gytegropene, og HI peker på at garn lagt på tvers av et gytefelt kan ramme gytebestanden i området uopprettelig1. Garnfiske på gytefeltene var trolig hovedårsaken til overfisket etter andre verdenskrig, og garnfiske i gytetiden ble etter hvert forbudt3.

Hva spiser kveita?

Kveita er en utpreget rovfisk. Den tar fisk som lever på bunnen og i frie vannmasser, blant annet sild og lodde, og i tillegg blekksprut1. Store norske leksikon nevner i tillegg brosme, sjøstjerner og andre bunnlevende dyr2. Kveita ligger øverst i næringskjeden og blir gammel. Ifølge HI kan store individer derfor ha samlet opp miljøgifter som kvikksølv og dioksiner1.

Stedbunden, men ikke alltid: slik beveger kveita seg

Kveite av alle størrelser holder seg stort sett i sitt eget område, viser merkeforsøk. Enkelte fisk som ble merket i nord, har likevel tatt turen sørover, og det er uklart om de gyter der. Det meste av dette materialet finnes i studentavhandlinger, eller det er ikke publisert1. HI skrev i 2019 at vandring, vekst og døgnrytme hos kveita er lite undersøkt21. På temasiden fra 2026 skriver HI at kveita fortsatt får mindre forskning enn mange andre kommersielt viktige arter. Kunnskapsgrunnlaget er likevel styrket de siste årene1.

Turistfisket handler ofte om fangst og slipp av storkveite. Det rammer trolig en del av bestanden som er særlig viktig for gytebestandens produktivitet. HI viser til en studie fra 2017 når den skriver at overlevelsen er høy hvis fisken håndteres riktig. Hvor godt fisken faktisk blir håndtert, er uklart. Fortsetter fangst og slipp, anbefaler HI at riktig gjenutsetting settes som krav i reguleringen3.

Får du en merket kveite, ber HI deg notere dato, fangstposisjon, dyp og redskap og sende inn merket. Les HIs veiledning for merket kveite21.

Er kveita truet?

Ikke ifølge rødlista. Kveite er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, utført av ekspertkomiteen for fisker og publisert 24. november 2021. Vurderingen bygger på norsk fangststatistikk over tre generasjoner, 45 år tilbake til 1975, og på toktdata. Fangsten rundt 1974⁠–⁠1977 var om lag 1 000 tonn, mot om lag 3 000 tonn i det vurderingen kaller «nåværende» fangst, uten årstall. Ifølge vurderingen utgjør kveita i norske områder over halvparten av den europeiske og 25⁠–⁠50 prosent av den globale populasjonsstørrelsen7. Vurderingen beskriver også en fredningstid sør for 62°N fra 20. desember til 31. mars. Den er utdatert, for sør for Stad er det nå forbudt å fiske kveite hele året6,7.

HIs bestandsvurdering gir et mer nyansert bilde. Nord for 62°N fiskes det litt hardere enn det som gir størst langsiktig utbytte, men fiskepresset er under den kritiske grensen. Bestanden ligger over både det kritiske nivået og tiltaksgrensen, men litt under nivået som gir størst langsiktig utbytte22,23. HI har ikke absolutte verdier for disse nivåene og måler i stedet fiskepress og bestand som forholdstall mot dem23. Sør for 62°N er hverken biomassen eller fiskepresset tallfestet. HIs antakelse er lav biomasse og et fiskepress som ikke er bærekraftig22. Ifølge HI kan enkelte fjorder ha få gytemodne kveiter, og fiskerne kan få problemer med kveite som bifangst, særlig i reke- og breiflabbfiskeriene1.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 4. mai 2026 forskriften for fisket nord for 62°N og satte ingen totalkvote. HI gir rådet som tiltakene skal holde seg innenfor22,24,25. HIs første kvoteråd for kveite kom 27. september 20241,3.

Fangst og råd: foreløpige tall viser 2025 over HIs råd

HI anbefaler at totalfangsten nord for 62°N i 2026, med fritids- og turistfiske, ikke overstiger 2 314 tonn. Rådet for 2025 var 2 054 tonn. For området sør for 62°N er rådet nullfangst22. Rådet er satt forsiktig: det tilsvarer den nedre delen (15. persentil) av fangstene man kan vente når fiskepresset gir størst langsiktig utbytte. Grunnen er at vurderingen er usikker, blant annet fordi fritids- og turistfisket er lite kjent23.

Totalfangsten i 2025 anslås foreløpig til 2 844 tonn. Det er 38,5 prosent over rådet for samme år23. Av dette var 379 tonn estimert fritids- og turistfiske. Landingene falt fra 3 897 tonn i 2024 til 2 541 tonn i 2025, og Fiskeridirektoratet mener at reguleringene fra 2025, særlig fartøykvotene, trolig er hovedårsaken29.

I HIs serie fra 1914 var totalfangsten nord for 62°N størst i 1936, med 6 211 tonn, og minst i 1994, med 173 tonn23. Ifølge Store norske leksikon ble kveitegarn prøvd ut på dypt vann for første gang høsten 1936, ved Skrova i Lofoten. Fisket spredte seg langs kysten, og i 1938 så det ut til at mesteparten av den gamle gytebestanden var fisket bort2. Serien er satt sammen av flere kilder. Tall før 1977 bygger på landinger per fylke fra Møre og Romsdal til Finnmark. Fritidsfisket ble ikke registrert før 2005, og fra 2005 har totalfangsten med anslåtte urapporterte fangster. Tallene før og etter disse bruddene kan derfor ikke leses som én jevn utvikling3,23. HIs bestandsvurdering fra 2024 plasserer kollapsen på 1970-tallet, mens temasiden viser til en bestandskollaps på 60-tallet1,3.

Økningen i fangstene i nord skyldes antakelig både større bestand og mer fiske. I 2024 var direktefiske etter kveite forbudt fra 1. januar til 1. april, så de omtrent 250 tonnene som ble landet nord for 62°N i den perioden, var alle bifangst3. Sør for 62°N var fangstene i 2018⁠–⁠2024 høyere enn før 2018, men fortsatt nokså lave historisk sett23.

En studie fra 2025 konkluderer med at bestanden nord for 62°N har tatt seg opp fra utarming og igjen bærer et betydelig fiskeri, men at de siste landingene vekker bekymring for bærekraften. Ifølge studien er det norske fisket i dag det eneste gjenværende målrettede kommersielle kveitefisket i Nordøst-Atlanteren4.

Nord for 62°N har norske fartøy ikke lov til å fiske eller lande kveite i 2026. Unntaket er fartøy under 15 meter som kan delta i direktefiske og bruker konvensjonelle redskaper: hvert av dem kan ta høyst 4 tonn. Fartøy uten slik adgang kan ha inntil 20 prosent bifangst i vekt, men ikke mer enn 2,5 tonn samlet, til og med 19. desember24. Turistfiskebedrifter må rapportere hvor mange kveiter gjestene tar, men lokale fritidsfiskere og turister som fisker på egen hånd, har ingen slik plikt. HI antar derfor at de rapporterte fritids- og turistfangstene utgjør 20 prosent av all kveite disse fiskerne beholder1,23.

Fritidsfiske etter kveite: 84 centimeter, to meter og to fredningstider

Her er reglene slik de står i forskriftene og hos Fiskeridirektoratet, med kontrolldato under «Om artikkelen».

Størrelse. Minstemålet er 84 centimeter. Kravet på 7,2 kilo gjelder bare kveite som skal omsettes, så fisker du til eget bruk, er lengden nok11,12. Kveite over 2 meter, eller over 1,6 meter uten hode, skal slippes tilbake i sjøen. Påbudet gjelder alle fiskere i norske farvann, enten kveita er levedyktig, døende eller død. Fiskeridirektoratet begrunner det med høyt innhold av potensielt farlige fremmedstoffer i store kveiter11.

Fredning. Forbudene gjelder alle redskaper. Sør for Stad (62°N) er det ikke lov å fiske kveite i det hele tatt. Nord for Stad er fisket forbudt fra 20. desember til 20. april5,6. Det betyr at levedyktig kveite skal settes ut igjen, i nord i fredningstiden og i sør hele året11. I et avgrenset område på Sklinnabanken er det forbud hele året6,11.

Redskap. Med line kan du bruke høyst 100 kroker per person. Garn kan være opptil 210 meter til sammen, og fast redskap må rapporteres11,30. Kommer det opp en fisk under minstemål, kan du løsne den varsomt fra redskapet etter å ha fuktet hendene i sjøen, og sette den tilbake12.

Hva som er endret. I 2025 ble grensen for line satt ned fra 300 til 100 kroker31. Fredningstiden nord for 62°N ble utvidet fra 31. mars til 20. april, og det kom helårsforbud sør for 62°N29. Minstemålet på 84 centimeter har gjeldt siden 1. juni 2023, ifølge Fiskeridirektoratets høringsnotat, og HIs bestandsvurdering oppgir samme år3,29. Fiskeridirektoratets side for fritidsfiskere sier at minstemålet ble økt i 202511, men det som kom i 2025, var vektkravet på 7,2 kilo29. Flere sider har utdaterte regler: Store norske leksikon skriver 200 kilo som maksimumsmål, men forskriften bruker 2 meter, og Norges sjømatråd oppgir 80 centimeter som minstemål og fredning til 31. mars2,6,8. I mai 2025 innførte regjeringen foreløpig ikke en grense på én kveite per turist, og spørsmålet skulle vurderes videre31. Gjester som kan dokumentere at fisken er fanget i regi av en registrert turistfiskevirksomhet, kan føre ut av landet 15 kilo fisk inntil to ganger i 2026, og 10 kilo inntil to ganger i året fra 2027 (FOR-2006-06-01-570, sist endret 2. juli 2025). Kvoten gjelder fisk samlet, ikke kveite alene32,33.

Kveite over to meter: dette sier Mattilsynet

Mattilsynets rapport om kveite fra oktober 2023 gir samme råd35. Bakgrunnen er en NIFES-kartlegging av 392 kveiter. Av dem lå 85 prosent under grenseverdiene for metaller og organiske miljøgifter i alle deler av fileten. Grensen for organiske miljøgifter ble overskredet i den magre filetdelen hos under 1 prosent av fiskene under 40 kilo, men hos 60 prosent av dem over 120 kilo. Kvikksølv lå over grensen hos 2 prosent. Det gjaldt ingen fisk under 39 kilo, men rundt en femtedel av kveitene på 60⁠–⁠225 kilo. Etter kartleggingen ba Mattilsynet Fiskeridirektoratet om å forby fangst av kveite over to meter og av kveite fra havområdet vest for Sklinnadjupet13.

HI skrev i 2017 at nivåene lå høyest i havområdet vest for Sklinnadjupet, og at kveite under 100 kilo er trygg å spise hvis fisk fra dette området ikke regnes med13. Mattilsynet regner to meter som omtrent 100 kilo, HIs temaside som omtrent 110 kilo1,34.

Oppdrettskveite: 2 456 tonn solgt i 2025

Salget av slaktet oppdrettskveite var 2 456 tonn i 2025, mot 1 638 tonn i 2024. Per 31. desember 2025 fantes det 94 tillatelser til oppdrett av kveite, mot 83 ett år tidligere36–38. Ifølge Store norske leksikon har kveita vært vanskeligere å oppdrette enn laksefisk i alle ledd av produksjonen2. Oppdrettet kveite når 6⁠–⁠7 kilo etter 3⁠–⁠4 år, oppgir Norges sjømatråd8.

En studie fra 2026 sammenlignet 96 genetiske markører hos oppdrettet og vill kveite. Alle oppdrettsprøvene skilte seg fra villfisken og fra hverandre, mens villprøver fra hele Nord-Atlanteren ikke skilte seg fra hverandre. Den effektive bestandsstørrelsen var bare 5,9⁠–⁠15,7 i oppdrettsstammene. I villprøvene lot punktanslaget seg ikke beregne, for det ble uendelig. Forfatterne mener at rømt oppdrettskveite kan true den genetiske integriteten til villbestandene hvis den gyter med villfisk i stort antall39.