Korsedderkopp

Kjennetegn: et kors av hvite prikker

Navnet kommer fra korset på bakkroppen, laget av minst fem hvite prikker2. Store norske leksikon kaller korset det beste kjennetegnet3. Fargen varierer mye, fra lys gul via brun til mørk grå, og leksikonet nevner også nesten helt svarte dyr. Hannen og hunnen har samme tegninger og farger2,3.

Arten har åtte punktøyne. Fire store sitter midt på og danner et kvadrat, og to små sitter tett ved siden av hverandre på hver side. Beina har ringer i lyst og mørkt, og det tredje beinparet er laget for å spinne nett3.

Korsedderkoppen hører til hjulspinnerne3. Som alle edderkopper er den et edderkoppdyr og ikke et insekt. Insekter har tre par bein og tredelt kropp, mens edderkoppene har fire par bein og todelt kropp. Insekter og edderkopper er begge leddyr, men har gått hver sin vei i utviklingen6.

Hvor stor er en korsedderkopp?

Hunnen er betydelig større enn hannen2. Hun er kraftig bygget, og hannen har smalere bakkropp2,3.

Kjennetegn

Hjulspinnere og edderkoppene de forveksles med

Korsedderkoppen er den mest kjente norske hjulspinneren1. Artsdatabanken skriver at det finnes mer enn 30 hjulspinnerarter i Norge, og Store norske leksikon at minst 36 er påvist1,7. Utseendet er svært variabelt innen familien, og fargen kan variere selv innen en art, slik som hos korsedderkoppen. Hjulspinnere kan være vanskelige å skille fra mattevevere og kamfotedderkopper7.

Mattevever. Se på øynene. Måler du fra den nederste øyerekken til ryggskjoldets kant, er avstanden hos hjulspinnerne høyst like stor som øyets diameter. Hos mattevevere er den over dobbelt så stor7.

Kamfotedderkopp. Ser du nærmere på det bakerste beinparet, har kamfotedderkoppene sagtannede hår i en rad på foten. Hjulspinnerne har ikke slike hår7.

Husnattvever. Arten er brunsvart og spinner helst nett om natten, gjerne på husvegger og trær. Den er å se fra april til november, så langt nord som sørlige deler av Troms. Hunnen blir inntil 15 mm og hannen litt mindre1.

Vepseedderkopp. Leksikonet kaller arten lett gjenkjennelig på vepselignende tegninger. Den har nylig etablert seg i Norge1.

Kjeveedderkopper. Nettet deres er likt korsedderkoppens, men som regel mindre, og det står ofte på skrå eller vannrett. Det har et hull i midten, noe korsedderkoppens nett ikke har8.

Hvor i Norge finnes korsedderkoppen?

Korsedderkoppen finnes stort sett i hele landet, men er noe sparsommere i Finnmark og i indre strøk av Sør-Norge, ifølge Store norske leksikon. Utenfor Norge lever arten i Vest- og Sentral-Europa, nordlige Asia og Japan, og den er også funnet i Nord-Amerika3.

Nettet trenger noe å festes til, som busker, trær eller høye urter2,3. Arten er vanlig i hager, og der kan nettene sitte både i vegetasjonen og i kriker og kroker på husene2. Skogkanter og bygninger er andre steder arten finnes3.

Fylkene. Tallene her er funn med åpen lisens i GBIF. De er registreringer, ikke en telling av hvor mange korsedderkopper det finnes. I 2000⁠–⁠2025 er 2 562 funn plassert i et fylke. Flest er registrert i Rogaland (465), Trøndelag (347) og Agder (222). Færrest er det i Finnmark (26), Troms (61) og Telemark (64), men alle 15 fylker har funn9.

Året: voksne fra sommeren, unger om våren

Voksne dyr. Voksne korsedderkopper finnes sommer og høst, skriver Artsdatabanken2. Store norske leksikon beskriver tiden mellom midten av juli og slutten av oktober som perioden da arten kan påtreffes1.

Når folk melder den inn. Funn med åpen lisens i GBIF forteller når folk har meldt inn arten. De sier ikke hvor mange korsedderkopper som finnes. Summert over 2000⁠–⁠2025 er det flest funn i uke 35, i august, med 244. Til sammenligning har uke 44 bare 10. Kurven bygger på 2 482 observasjoner med nøyaktig dato9.

Parring. Hannen søker aktivt etter en partner. Han må gå forsiktig fram, for hunnen kan ta ham for et bytte2,3. Han spinner et lite spermienett, legger spermiene der og suger dem opp i palpene, som han bruker til å overføre dem til hunnens kjønnsåpning3. I en studie fra 2021 trakk lukten av voksne hunner til seg hanner, mens lukten av hunner som ikke var voksne ikke gjorde det. Forskerne foreslår stoffet sulcatone som mulig duftsignal fra hunnen. Dataene tyder også på at voksne hunner unngår lukten av hverandre, kanskje for å redusere konkurransen om å formere seg10.

Egg. Etter parringen lager hunnen en rund kokong med flere hundre egg og legger den på et skjermet sted. Ifølge Store norske leksikon skjer det om høsten2,3. Hun blir i nærheten av eggene til hun dør3.

Unger. Ungene klekkes om våren og samler seg først i en tett klump, nesten som en kule. Den minste forstyrrelse, for eksempel at noen rører ved dem eller nettet, får dem til å spre seg raskt2,3.

Modning og levetid. De aller fleste norske edderkopper fullfører livssyklusen på ett år, skriver Artsdatabanken11. Korsedderkoppen bruker ifølge Store norske leksikon to år på å bli kjønnsmoden, og ungene overvintrer to ganger. Hannen lever kort3.

Overvintring og paring hos edderkopper generelt. Artsdatabanken skriver om edderkopper generelt at mange arter overvintrer i ulike stadier, fra egg til voksne dyr, avhengig av art. Ifølge Artsdatabanken kan samme art pare seg til ulik tid i ulike regioner, antagelig på grunn av klimaet. En art som i kontinentale deler av Europa parer seg flere ganger i året, kan derfor her i landet bare rekke én paringstid11.

Hjulnettet: slik bygger og bruker korsedderkoppen det

Korsedderkoppen spinner store hjulnett. Ifølge Store norske leksikon henger nettene gjerne mellom 1,5 og 2,5 meter over bakken3. En sveitsisk studie fra 2020 viser til en tidligere avhandling og oppgir at nettene bygges 0,5⁠–⁠2 meter over bakken12.

Slik bygges det. Først rammen, deretter radiene og så spiralen. Spiralen starter i sentrum og forbinder radiene. Den er åpen i begynnelsen og blir tettere når klebrige omganger legges til3,8. Klebetråden er dekket av limstoff som samler seg i dråper. Midt i nettet er det ingen klebetråd. Der biter edderkoppen vekk et stykke og fyller hullet med nye tråder3. Sist kommer en signaltråd til hvilestedet, så edderkoppen får varsel når noe fanges8.

Silken. Artsdatabanken forklarer at edderkoppene lager silken i kjertler i bakkroppen og fører den ut gjennom spinnvortene. Kjertlene er av flere slag, og hver silketype har sin oppgave, fra fangsttråder til eggkokonger. Silken er stort sett proteiner og vann, og i forhold til vekten er den sterkere enn stål, skriver Artsdatabanken11.

Hunnen i nettet. Nettet henger loddrett, men litt på skrå. Edderkoppen holder seg alltid på undersiden når den flytter seg3. Hunnen sitter med hodet ned og en fot på signaltråden, som røper når et bytte er fanget2,3. Et ødelagt nett blir ikke reparert3. Det gamle nettet spiser hun gjerne opp, slik at proteinene i det kan brukes om igjen, og så spinner hun et nytt3,8.

Hva forskerne har målt. Et forsøk fra 2021 lot korsedderkopper bygge nett på fester som sto stille, og på fester som beveget seg. Forskerne fant ingen statistisk signifikant forskjell i hvor lang tid byggingen tok eller hvor langt edderkoppene gikk. De viktigste målene på nettets form ble heller ikke påvirket13. En modellstudie fra 2019 regnet på hvordan rystelser brer seg i et hjulnett. Når modellen fulgte med på åtte punkter i sentrum, ett for hvert bein, var det nok å sammenligne to slags bølger mellom punktene. Den ene ga retningen og den andre avstanden til det som satte nettet i svingninger. Fulgte modellen bare med gjennom én tråd inn til sentrum, slik en signaltråd er, fantes det ingen informasjon om hvor kilden var, så lenge vinkelen den kom inn med, var ukjent14.

Dag og natt. Korsedderkoppen er dagaktiv. I en feltstudie brukte ubevegelige edderkopper lengre tid på å reagere på en lyd om natten enn om dagen, og forfatterne leser det som støtte for en mulig søvntilstand. Aktive edderkopper reagerte like raskt natt og dag15.

Hva spiser korsedderkoppen?

Korsedderkoppen lever mest av insekter som blir fanget i nettet3. Byttet pakkes inn i et stramt silkespinn og avlives med et giftig bitt før edderkoppen spiser det3,6. Om hele gruppen av edderkopper som spinner nett i lufta, skriver forskerne bak studien fra Sveits at de i tempererte strøk for det meste lever av små tovinger, bladlus og årevinger12.

NIBIO skrev i 2018 at mange edderkopper er nyttige rovdyr i hagen. De tar blant annet mygg og fluer, midd, bladlus og små sommerfugler16. Plantevernleksikonet (2009) kaller edderkoppene viktige nyttedyr i mange tilfeller, for de tar dyr som skader planter17. En NIBIO-forsker mente i 2020 at nettene bør få henge i fred i hagen, siden de fanger små flygende skadedyr. Mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, og forskeren fraråder sprøyting der man ønsker en rik edderkoppfauna18.

Kan korsedderkoppen bite?

Store norske leksikon skriver at korsedderkoppen kan bite folk, men at giften er for svak til å virke3. Naturhistorisk museum beskriver det litt annerledes. Norske edderkopper er lite giftige for mennesker, men store arter som korsedderkopp kan gi smertefulle bitt. Et vepsestikk har mer gift og gjør langt mer vondt, skrev museet i 201219. NIBIO skrev i 2018 at det i Norge bare er småkryp som må frykte edderkoppene. De største artene kan bite så det gjør vondt, men som regel bare om de blir tatt hardt i16. Store norske leksikon skriver at nesten alle edderkopper har gift, men at svært få av dem er giftige for oss6.

Edderkopper i Sveits og forsøk med insektmidler: det forskerne har funnet

Sveits. I 2019 telte forskerne nett på tjue steder i det sveitsiske mellomlandet. De sammenlignet med publiserte tettheter fra forrige århundre, hentet fra flere europeiske steder. Ifølge studien fra 2020 lå gjennomsnittet i Sveits i 2019 på 0,7 prosent av gjennomsnittet for forrige århundre i Europa. Bare sju av de eldre verdiene var fra Sveits. Sammenlignet med bare dem var forskjellen likevel statistisk signifikant (p < 0,05)12.

Slik ble det talt, og forbeholdene. De talte bare nett i bruk og lette etter voksne hunner, mens unge dyr ikke ble talt. Tellingene ble gjort på ettermiddager uten regn i august og september. Forskerne påpeker selv at de i 2019 ikke undersøkte brakklagt gressmark, og at leveområdene dermed ikke var de samme som tidligere. Etter deres vurdering bør det å utelate gressmark ikke ha svekket undersøkelsen. Forskerne mener at flere forhold peker mot en reell nedgang, men de har ikke noe endelig bevis. De erkjenner at tallene ikke bygger på systematisk overvåking over lang tid, og at naturlige svingninger i bestanden kan forklare forskjellen12.

Forfatterne peker på at luftspinnende edderkopper, også store hjulspinnere, nesten helt avhenger av flygende insekter som føde. De tolker funnene som tegn på en kaskade fra bunnen av næringskjeden, etter tapet av flygende insekter, og skriver at andre registreringer tyder på at mønsteret er utbredt12.

Insektmidler. Deltametrin fikk korsedderkopper til å spise mindre, mens thiamethoxam og neem-olje ga omtrent samme forbruk som i kontrollgruppen. Det viste et laboratorieforsøk fra 2022 med korsedderkopper fanget i naturen, der forskerne satte fluer inn i nettene i ulike tettheter. Forfatterne skriver at deltametrin kan svekke edderkoppens evne til å holde skadedyr nede, men at det trengs mer forskning22.

Status og forvaltning

Bestanden i Norge er vurdert som levedyktig, skriver Store norske leksikon3. I Norsk rødliste for arter 2021 er korsedderkoppen livskraftig (LC) i Norge, fordi den ikke oppfyller kriteriene for rødlisting, og den hadde samme kategori i 2015 og 20104.

I teksten til Rødlista 2021 oppgir Artsdatabanken ca. 630 edderkopparter i Norge, fordelt på 31 familier. Kunnskapsgrunnlaget har endret seg mye siden 2010. Flere selvlærte araknologer har samlet og artsbestemt mye nytt materiale fra hele landet, og kunnskapen om kjente arter er blitt langt bedre. Teksten sier at ca. 70 flere arter er funnet i de ti årene før Rødlista 2021. Artsdatabanken skriver at antallet norske edderkoppeksperter alltid har vært lavt23.

Rødlista 2021 vurderte 641 edderkoppdyr, og 606 av dem var edderkopper. På rødlisten står 78 av de vurderte edderkoppdyrene, og 69 av dem er edderkopper23.

Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Loven definerer virvelløse dyr som dyr uten ryggsøyle24.