Klatremus

Kjennetegn: rødbrun rygg og tofarget hale

Hos voksne dyr er ryggen rødbrun og går uskarpt over i grå sider, mens buken er gråhvit eller grågul. Unge dyr er oftest gråbrune på ryggen2. Halen er tydelig tofarget og omtrent halvparten så lang som kroppen, mye lengre enn hos rødmus og gråsidemus1,2. Store norske leksikon skriver at klatremusas ører er runde og dekket av pels, men rager så tydelig opp av den at de er lette å se1. FHI kaller dem små i forhold til ørene hos husmus og skogmus2. FHI kaller snuten mer butt enn hos husmus og skogmus, mens Store norske leksikon kaller den ganske spiss1,2. Pelsen er både lengre og tettere om vinteren enn om sommeren, og kjønnene skiller seg lite fra hverandre1.

Spor og sportegn. Lorten er sylindrisk med avrundete ender, 6⁠–⁠7 mm lang og 2⁠–⁠3 mm tykk. Flaggermuslort kan forveksles med muselort, men består bare av insektrester og smuldrer lett opp når du tar på den. Fotspor i støv, mel eller talkum kan vise hvilket dyr det er, og som regel kan du også se et haleslep2.

Hvor stor er en klatremus?

Kroppen er 8⁠–⁠13 cm lang, og halen kommer i tillegg med 3⁠–⁠7 cm. Vekten ligger vanligvis mellom 14 og 40 gram2. Størrelsen varierer geografisk1.

Klatremus, husmus, markmus, småskogmus eller rødmus?

Klatremusa tilhører slekta Myodes sammen med rødmus og gråsidemus, og de tre ligner mye på hverandre1.

Rødmus. Kroppen er 8⁠–⁠12 cm og halen 2⁠–⁠4 cm, og vekten er vanligvis 20⁠–⁠40 gram. Rødmus finnes i hele Nord-Norge, sørover til Salten i Nordland4. FHI mener det derfor er lite trolig å treffe begge artene på samme sted, mens Store norske leksikon sier utbredelsene overlapper rundt nordgrensa for klatremus1,4. Halen røper arten: den er kortere enn hos klatremus og har mye hår4.

Gråsidemus. Den ligner klatremus, men er mer grå, litt større og kraftigere bygd. Det rødbrune beltet på ryggen er smalere, og kroppssidene er blygrå. Som hos rødmus er halen kort5.

Markmus. Markmusa er tettbygd og avrundet og ser brun ut, med stump snute og ører som nesten forsvinner i pelsen. Halen er kort, litt over en tredjedel av kroppen. Store norske leksikon oppgir vekten til 70 (85) gram6.

Småskogmus. Småskogmusa er vanligvis gråbrun på ryggen og gråhvit under. Noen har en gulbrun flekk på brystet eller strupen. Snuten er spiss, ørene store og øynene fremtredende, og halen er omtrent like lang som kroppen. Kroppen er 7⁠–⁠10 cm lang, og vekten er 8⁠–⁠28 gram7.

Husmus. Ryggen er oftest gråaktig, ofte med et brunt anstrøk, og undersiden er lysere. Kroppen er 6⁠–⁠10 cm lang, og halen er som regel like lang som kroppen. Snuten er spiss, og ørene og øynene er små8.

Lemen. Lemenet finnes i fjelltraktene over tregrensa. Det har en nesten oransje rygg med svart flekk fremme, og halen er kort, høyst 1,8 cm9.

Hva folk kaller den. I en NMBU-rapport fra 2011 skriver Vidar Selås at «skogsmus» har vært et vanlig navn på klatremus. Også «markmus» brukes ofte om klatremus, siden folk flest ikke skiller de ulike korthalemusene fra hverandre. Ifølge Selås vil rapporter om musegnag på vedplanter gjelde klatremus eller markmus, ikke småskogmus. Sitter gnaget over bakke- eller snønivå, kan markmusa utelukkes, siden den ikke klatrer10.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes klatremusa?

Klatremusa finnes over det meste av landet, og Store norske leksikon setter nordgrensen ved Skjomdalen i Nordland (ved Narvik)1. FHI beskriver grensen som de nordlige delene av Nordland2. Rødlista fra 2021 regner arten som kjent fra Nordland og sørover til Østfold, men ikke i Troms og Finnmark (fylkesinndelingen fra 2018)3.

Klatremusa er tallrikest i skogsterreng, men FHI oppgir funn så høyt som 1 400 meter over havet i Sør-Norge2. I fangstene siden 2011 langs Birkebeinerveien i Sørøst-Norge, fra 300 til 1 100 meter over havet, var klatremus klart den vanligste arten (87 prosent), viser en studie fra Høgskolen i Innlandet11.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert klatremus, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 ligger flest funn i Innlandet (695), Møre og Romsdal (385) og Agder (332). Blant fylkene med funn har Oslo (9), Telemark (28) og Vestland (36) færrest. Tallene bygger på 2 534 analyserte funn, og de kommer fra flere datasett: Artsobservasjoner, museumssamlinger og et datasett om smågnagere i fjellbjørkeskog 2002⁠–⁠201612.

Klatremusåret: kull, vinter og toppår

Yngling. En norsk oversikt i en håndbok om tellemetoder (Wiger 2021) beskriver klatremusa som aktiv hele året. Den yngler vanligvis fra mars til september, og vinteryngling er unntaket13. Alt går raskt. Hunner født tidlig på året kan formere seg allerede når de er 1,5 måned gamle, hanner når de er 2 måneder gamle1. Drektigheten varer omtrent 20 dager, eller tre uker ifølge FHI1,2. Ungene fødes nakne og veier rundt 2 gram, og etter omtrent 18 dager er de avvent og veier rundt 10 gram1. FHI antar at hunnen kan få to til fire kull i året2. Kullstørrelsen varierer geografisk, og gjennomsnittet ligger ifølge Store norske leksikon mellom fire og seks unger1. Gangene og bolene ligger både på og under bakken, og ifølge FHI yngler klatremus ikke inne i bygninger2.

Vinter. Dødeligheten er svært høy. Få klatremus klarer første vinter, og nesten ingen klarer en andre1. FHI oppgir en livslengde på omtrent ett år2. Ferrari m.fl. (2025) satte ut ekstra mat for gnagere i Norge og Italia og fulgte bestandene med fangst. I Norge, der temperaturene er barskere og snødekket varer gjennom vinteren, økte både overlevelsen og bestandsstørrelsen hos klatremus14.

Blåbærår og klatremusår

Hvor mange klatremus det finnes, varierer fra år til år, men ikke like mye som hos lemen1. Fangstene av smågnagere og spissmus langs Birkebeinerveien i Sørøst-Norge gikk i takt og toppet seg i 2014, 2017 og 2021, rapporterer Neby m.fl.11.

Norske studier peker på blåbær som en viktig drivkraft. Allerede i 2002 fant Selås m.fl. at den mest sannsynlige forklaringen på toppene i år etter blåbærfrøår er at mye frø påvirker kjemien i blåbærplantene positivt, siden plantene er viktig vinterføde for klatremusa15. I en fangstserie over 21 år i Sør-Norge hang vårbestanden sammen med blåbærfrøene året før, og Selås (2020) tolker det som bedre overlevelse om vinteren. Småskogmusa i de samme fangstene var ikke påvirket16. I 2021 sammenlignet Selås m.fl. tre studieområder spredt over omtrent 20 000 km² i Sør-Norge i fire tiår (1979⁠–⁠2019). De konkluderte med at blåbærfrøene i stor grad forklarte hvorfor bestandene svingte i takt. Vanligvis kommer toppen hos klatremus året etter et toppår i blåbærets reproduksjon, skriver de. Hvor mye kjemien i blåbærplantene betyr for hvordan musene klarer seg, regner forfatterne som et åpent spørsmål17. Selås (2024) mener det ikke er bærene som mat som gir bedre overvintring: musene kan ikke bygge opp fettlagre som varer vinteren ut, og bærene forsvinner dessuten utover høsten og kan ikke hamstres18.

Neby m.fl. (2024) legger vekt på noe annet. Klatremus og fjellmarkmus hadde begge et bredt kosthold med lite overlapp, og ut fra generell teori foreslår forfatterne at samspillet mellom planteeter og plante derfor neppe skaper de synkrone bestandssyklusene10,19,20.

Været henger også sammen med svingningene i to fangstserier fra Midt-Norge (Sørensen m.fl. 2023). I det høyeste området hang antallet negativt sammen med vinterens NAO-indeks og positivt med snødybde. Forskerne antar at milde, våte vintre gir ugunstige snøforhold, med vekslende tining og frysing og iblant et islag nede ved bakken, mens et tykt nok snødekke skjermer gnagerne når kulda er streng. I lavlandet hang antallet negativt sammen med sommertemperaturen de to foregående årene, også når forskerne tok hensyn til frøsetting hos blåbær og gran. De peker også på at svingningene hos smågnagere ofte har avtatt i deler av Nord-Europa de siste tiårene, kanskje på grunn av klimaendringer21.

Miljødirektoratets kamerafeller for smågnagere står i fjellområder, med lemen som en av artene de skal følge, og overvåkingen startet i 202322. NINAs kamerafeller i åtte fjellområder viste at bestandene av mus og lemen i fjellet krasjet over store deler av landet i 2025. Året var ventet å bli godt for smågnagere sørover fra Nordland, men en mild og isete vinter bidro til krasjet23.

I fjellet er smågnagerne viktige for andre arter. Toppårene er særlig viktige for ungeproduksjonen hos fjellrev og snøugle, som er spesialister på smågnagere, ifølge Miljødirektoratet. Svingningene kan få følger for andre byttedyr: i år med få smågnagere går rovdyrene oftere løs på rype og dverggås22. Selås (2024) påpeker at samvariasjonen mellom hønsefugler og smågnagere fortsatt ofte tolkes nesten bare som varierende predasjon, og mener det trengs mer dokumentasjon på om hønsefuglene også kan avhenge av bærårene. Elgen beiter også blåbærlyng, og Selås viser til observasjoner av flest kalver per elgku i år med mye klatremus18. Klatremus kan også ende som byttedyr hos tårnfalk: Steen og Sonerud (2012) rapporterte en helt hvit klatremus (leucisme) som ble levert til et falkereir i Sørøst-Norge. Slik leucisme hos små pattedyr registreres sjelden24.

Rødlistestatus. Klatremusa er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for pattedyr. Den var LC også i 2015 og 2010. Rødlista anslår at bestanden nå er over 90 prosent av det høyeste nivået etter år 19003.

Hva spiser klatremusa?

Klatremusa er i hovedsak planteeter, og mesteparten av føden er grønne planter og frø. Den hamstrer også mat, blant annet nøtter. Bær, sopp og lav kommer i tillegg1. FHI nevner også knopper og bark, og at klatremus kan ta en del smådyr2. Ifølge Store norske leksikon utgjør animalsk føde, blant annet insekter, meitemakk og edderkopper, under 5 prosent1.

Om vinteren beiter klatremus på bærlyng og spiser blåbærkvister18,25. Neby m.fl. (2024) kartla kostholdet hos klatremus og fjellmarkmus (Microtus oeconomus) med DNA-analyser. Begge hadde et bredt kosthold, og artene overlappet lite10,19,20. Menyen endret seg bare moderat mellom årstidene og mellom fasene i bestandssyklusen, og forskjellene mellom enkeltdyr var større19. Skogen kan ta skade når bestanden er stor, for da gnager klatremusa bark, særlig på unge trær1.

Klatring, døgnrytme og leveområde

Klatremus er mest aktiv i skumringen og om natten, men det er ikke uvanlig å se den ute på dagen1,2. Kamerafeller i en skog i Sørøst-Norge (2018⁠–⁠2020) viste dyr som var aktive både dag og natt om sommeren og nattaktive om vinteren26. Selås forklarer at plantekost tar tid å spise, så klatremus og markmus er oftere ute på dagen enn småskogmus10. Klatremus finner mye av maten oppe i kratt, busker og trær. Klatremusa kan også svømme2.

Dyrene bruker både lyd og lukt til å kommunisere, og ungene kaller med ultralyd når de vil ha oppmerksomhet. Hannene har de største leveområdene, særlig om sommeren, og de kan være opptil 7 000 kvadratmeter. Hunnenes områder overlapper lite, og en hunn med unger holder andre hunner unna. Hannenes områder kan overlappe mye. Bolet er laget av gress og skjult under bakken, en trestamme eller steiner1. FHI skriver om mus generelt at de kan holde seg svært nær bolet, i noen tilfeller innenfor bare noen få meter2. Masseutvandring over lange avstander forekommer ikke1, men om høsten søker den gjerne til bygninger2.

Klatremus i hus og hage

Klatremus og skogmusene er de vanligste musene innendørs i vinterhalvåret, skriver FHI2. Selås mener småskogmusa trekker mest inn i bygninger, mens klatremusa også kommer inn om høsten, men i mindre omfang10. Ifølge Store norske leksikon gjør klatremusa sjelden stor skade, siden den finner maten ute1. FHI skriver at klatremus som lever i og rundt bygninger kan gjøre stor skade på møbler, klær, bøker og elektriske ledninger2.

Sikring. Sikringen må gå helt opp under taket, siden klatremusa klatrer godt: åpninger høyt på veggene må tettes, og greiner skal ikke henge inn over taket. Rørgjennomføringer kan tettes med betong, tettepasta eller galvaniserte plater, og ventilasjonsåpninger sikres med kraftig metallnetting. FHI understreker at sikringen kommer først: bekjemper du dyrene uten å tette huset, kommer nye problemer neste høst. Unngå fuglemating helt inntil huset2.

Feller og gift. Viltforskriften, sist endret med virkning fra 1. juli 2026, unntar smågnagere som gjør skade på person eller eiendom fra reglene om skadefelling27. Miljødirektoratet skrev 11. september 2025 at private forbys å bruke alle typer musegift. Privatpersoner kunne kjøpe godkjente midler fram til sommeren 2026 og bruke dem et halvt år etter det, og fra 2027 er musefeller eneste alternativ for private28.

Musepest og flått: klatremus som smittevert

Klatremus regnes som hovedreservoar for Puumalavirus i Sør-Norge, og rødmus i Nord-Norge. Puumalavirus er det eneste hantaviruset som er påvist i Norge. Smågnagerne får vanligvis ingen sykdom av hantavirus, og de skiller ut viruset lenge, både i urin og avføring. Mennesker kan smittes ved å puste inn støv med virus fra muselort og museurin, eller ved å drikke vann forurenset med avføring fra mus29. FHI skriver at overføringen til mennesker ikke er helt avklart, men at innånding av virus fra inntørkede ekskrementer er sannsynlig2. I sjeldne tilfeller kan smitten gå gjennom bitt30.

FHIs håndbok peker på to grupper i Norge: folk som ofte oppholder seg i skog og mark, og de som gjør rent i hytter, der avføring fra gnagere kan gi eksponering30. Ifølge FHI forløper mange infeksjoner trolig uten symptomer, og Veterinærinstituttet regner milde eller symptomfrie forløp som det vanligste29,30. Hos dem som blir syke, gir viruset først og fremst akutt nyresykdom, men sjelden dødsfall29.

Det registreres normalt 20⁠–⁠40 tilfeller i året, ifølge FHI31. I tabellen i FHIs håndbok for helsepersonell ble det meldt 26 tilfeller med diagnoseår 2017 og 38 med diagnoseår 2021, og 15, 27 og 34 i 2023, 2024 og 2025. Flest var det i 1998, med 215. Antallet varierer, trolig knyttet til endringer i bestanden av klatremus. Håndboken oppgir Sør-Øst-Norge, særlig Innlandet og Telemark, som området med flest meldte tilfeller (sist endret 9. juni 2026). I Nord-Europa kommer de fleste tilfellene fra september til mai, og større utbrudd er vanlige hvert 3.–4. år30.

I mai 2026 omtalte FHI et utbrudd av andesvirus på et cruiseskip og slo fast at musepest er en annen type hantavirus. Musepest smitter ikke mellom mennesker, og sykdommen er mildere enn sykdommen de amerikanske hantavirusene gir31. Veterinærinstituttet opplyser at det ikke finnes systematisk overvåking av hantavirus i norske smågnagerbestander29.

Flått. Klatremus er blant vertene i smittekretsløpet for Lyme-sykdom i Norge. Lindsø m.fl. (2023) undersøkte klatremus, småskogmus og vanlig spissmus i 2018⁠–⁠2022: 98 prosent av dyrene bar flåttlarver og 34 prosent nymfer. Hos klatremus og småskogmus økte både flåttbelastningen og sannsynligheten for smitte med borrelia med kroppsvekten, mer for hanner enn for hunner32.