Isbjørn

Kjennetegn: hvit pels, svart hud og et langt, smalt hode

Isbjørnen er den største av bjørneartene1,8. Blant de andre bjørnene kan bare kodiakbjørnen, en underart av brunbjørnen, måle seg i størrelse. Snuten er bred og svart, og de små ørene er dekket av pels. Hodet er langt og smalt og virker lite i forhold til kroppen. Hvert hår er gjennomsiktig, men samlet gir pelsen et hvitt, gulhvitt eller grålig inntrykk, og huden under er svart1.

Under huden ligger et fettlag på rundt ti centimeter, og sammen med de hule hårene gir det oppdrift i vannet1. Før temperaturen faller under minus 35 grader, trenger bjørnen ikke bruke mer energi for å holde varmen2. Føttene er store og flate, omtrent 30 centimeter lange, og svømmehud binder tærne på forlabbene delvis sammen1.

Hannene kalles bamser og hunnene binner, og hannene veier omtrent dobbelt så mye. På avstand kjenner du dem fra hverandre på størrelsen, og hos hannene på at nakken er tykkere enn hodet1.

Hvor stor er en isbjørn?

Det kommer an på kjønn og årstid. Store norske leksikon oppgir 300⁠–⁠600 kilo for voksne hanner og 150⁠–⁠300 for hunner, og de største hannene kan nå 800. Samme kilde gir 180⁠–⁠260 centimeter i lengde for voksne hanner og en skulderhøyde på opptil 1701. Vekten svinger mye gjennom året, og hunner kan mer enn doble kroppsvekten fra våren til sensommeren8.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes isbjørnen?

I Norge finnes isbjørnen på Svalbard, og ifølge Sysselmesteren kan du møte den overalt på øygruppen, året rundt. Norsk Polarinstitutt nevner strendene, dalene og breene som steder der den kan dukke opp om sommeren1,9,10. Binner med årsunger ses nå i deler av Svalbard der de ikke fantes før fredningen, skriver MOSJ, overvåkingsportalen til Norsk Polarinstitutt5.

Tettheten er høyere langs østkysten og i fjordene i nord enn langs vestkysten, der det er få bjørner det meste av året. Norsk Polarinstitutt forklarer mønsteret med sjøisen: de fleste bjørnene på Svalbard finnes der isen ligger. Ringselhulene ligger tett ved brefrontene i fjordene, og om våren jakter mange bjørner der8.

Bjørnene på Svalbard hører til Barentshavbestanden, som dekker et område fra Framstredet mellom Grønland og Svalbard til Frans Josefs land i Russland3. Kystbjørnene blir på Svalbard hele året, mens havisbjørnene følger iskanten11. Når isen trekker seg tilbake, holder noen seg på land innenfor noen hundre kvadratkilometer og venter på at sjøisen fryser igjen, mens andre følger iskanten nordøst eller øst8. Modeller bygget på satellittsendere på 294 hunner (1991⁠–⁠2015) viser at det beste leveområdet i Barentshavet har flyttet seg kraftig nordover i alle årstider12.

Hvor mange isbjørner er det? To tellinger, to områder

Svaret avhenger av hvilket område du spør om. IUCNs statustabell, sist oppdatert i 2024, oppgir fortsatt tellingen fra 2004 som siste anslag for hele Barentshavbestanden: 2 644 bjørner (95 prosent konfidensintervall 1 899⁠–⁠3 592)3,13.

I august 2015 ble det gjort en ny telling, men bare i norsk område. Anslaget var 264 bjørner på Svalbard (199⁠–⁠363) og 709 på drivisen nord for øygruppen (334⁠–⁠1 026), til sammen 973. Tilsvarende tall for 2004 var 241 på Svalbard, 444 på drivisen og 685 til sammen. Økningen på drivisen og i alt var ikke statistisk sikker, og forskerne fant ingen tegn til at havisnedgangen så langt har gitt en mindre bestand. Omtrent halvparten av bjørnene på Svalbard var gjenkjent fra tidligere merking, mot 4,5 prosent på isen. Det gjør det riktig å anslå tallene hver for seg, mener forskerne6.

Utviklingen over tid er vanskeligere å lese. Gode anslag fra før fredningen mangler, skriver MOSJ, så historiske trender kan ikke fastslås sikkert. Flere typer data tyder likevel på rask vekst etter 1973 og inn i 1980-årene4. IUCN vurderer korttidstrenden 2004⁠–⁠2015 som «likely stable», men peker på at bjørner kan ha flyttet seg fra russisk til norsk side, så en økning er ikke sikker for siste generasjon13.

Isbjørnåret: parring om våren og fødsel i hi midtvinters

Parring. Norsk Polarinstitutt oppgir april og mai som parringstid. Hannene sporer da opp hunner som kan være flere kilometer unna8. Store norske leksikon og Artsdatabanken oppgir mars–juni1,2. En artikkel fra 2015 beskriver slutten av mars til begynnelsen av mai som det typiske, men dokumenterte en parring 29. juni 2014 på drivisen nord på Svalbard, den første dokumenterte så sent hos ville bjørner. Binna hadde mistet ungen sin tidligere15.

Hi og fødsel. Den drektige binna lager et fødehi sent på høsten og blir der i omtrent fire måneder. Parringen skjer om våren, men egget utvikler seg ikke videre før utpå høsten8. Hiet ligger oftest i en stor snøskavl på land, som regel innen åtte kilometer fra isen, ifølge Artsdatabanken2. Bare drektige binner går i hi. Resten av bjørnene er i aktivitet hele vinteren, selv gjennom mørketida: de graver dagsenger i snøen og av og til midlertidige hi, for eksempel i dårlig vær8. Ungene fødes rundt nyttår ifølge NPI, mens Store norske leksikon oppgir november–januar1,8.

Familien kommer ut. Familien forlater hiet i slutten av mars eller begynnelsen av april, og ungene veier da omtrent ti kilo8. Artsdatabanken oppgir 10⁠–⁠15 kilo. Binna holder seg nær hiet de første to ukene og går så mot sjøisen. Da kan hun ha fastet i åtte måneder, mer eller mindre sammenhengende, avhengig av isforholdene2. Ungene følger moren i omtrent to og et halvt år, og bare omtrent én av tre blir to år gamle8.

Alder. Mellom hvert kull går det vanligvis tre år, og det første kommer når binna er fem eller seks1. Hunner blir omtrent 30 år og hanner omtrent 25, ifølge Store norske leksikon. NPI skriver at voksne vanligvis blir 15⁠–⁠25 år1,8.

Hva spiser isbjørnen?

Sel er hovedmaten. Ringsel er det viktigste byttet, og storkobbe kommer etter1. Norsk Polarinstitutt regner også grønlandssel som hovedbytte på Svalbard, men bjørnen tar nesten alt spiselig den treffer på, også åtsel8. Fettlageret til magrere tider bygger bjørnen opp i en kort og intens periode om våren og forsommeren, når den jakter selunger og voksne sel på isen16.

Bjørnen lukter seg fram til ringselens hi under isen. Når hulen er funnet, står bjørnen opp på bakbena og lander med hele vekten på snøen for å bryte seg inn. Ellers driver den mest smygjakt, og av og til ligger den helt stille på et isflak og venter på at en sel dukker opp. Isbjørnen lever først og fremst av kjøtt, noe som skiller den fra brunbjørnen. Litt urter og bær blir det likevel, og den dykker etter tang2. Strandede hvalkadaver kan holde mange bjørner i lang tid, og bjørnen kan også ta narhval og hvithval2,16.

Der isen forsvinner om sommeren, tar bjørnen det den finner. Norsk Polarinstitutt skriver at flere bjørner enn før oppholder seg på land om sommeren, og forskere har sett dem ta rein, fugler og egg og spise tang. Selspekk gir langt mer næring enn egg og fugler, men noen bjørner spesialiserer seg likevel på egg og klatrer i bratte fuglefjell etter dem16. I 2021 beskrev forskere i detalj den første dokumenterte jakten på voksen svalbardrein, i Hornsund. Kilder fra før 2000 sa at isbjørn ikke angriper rein. Forfatterne mener bjørnene trolig jakter rein oftere enn før, og at det kan henge sammen med mindre havis, mer tid på land og en voksende reinbestand17.

Alene, på svøm og på vandring

Utenom binner med unger og kortvarige par i parringstida lever isbjørner stort sett for seg selv8. Isbjørnen holder ikke på noe territorium. Utenom parringstida trekker bjørner som møtes, seg som regel unna hverandre i stedet for å slåss, men voksne er også sett leke og sove sammen2.

Isbjørnen er en god svømmer. En voksen kan tilbringe dager i vannet og komme svært langt ut på havet8. Binner med små unger er de eneste som styrer unna lange svømmeturer. Store norske leksikon mener grunnen trolig er at ungene ikke tåler nedkjølingen1. GPS-data fra 84 hunner (2011⁠–⁠2018) viste at havisbjørnene tok lengre og mer energikrevende turer fra land ut til iskanten og svømte i åpent vann. Samme studie fant at havisbinnene brukte mer energi, men var litt bedre i kropp om våren, trolig fordi de spiser sel hele året11. Bjørnen kan holde pusten omtrent to minutter når den jakter i vannet, men dykker sjelden dypere enn tre meter2. Over korte strekninger på land klarer den mer enn 8 meter i sekundet, skriver Sysselmesteren9.

I en studie fulgte forskerne 17 kystbinner på Svalbard i åtte år (2011⁠–⁠2019). De årlige leveområdene overlappet fra år til år i snitt 44 prosent, og sentrene lå i snitt 15 kilometer fra hverandre18.

Hundre års jakt og fredningen i 1973

Jakten var hard i rundt hundre år fra omkring 1870, med i snitt om lag 300 bjørner i året4. Enkelte år ble det tatt 600⁠–⁠900 bjørner av begge kjønn og alle aldre, flest i østlige Svalbard. Fangsten økte kraftig i 1871⁠–⁠1910. Vinterjakten ble mer effektiv fordi flere brukte selvskuddkasser og hundespann til å se etter dem. Etter en nedgang fra 1910 kom nye toppår like før og etter 1920, med 900 eller flere i noen av årene. Rike trofejegere dro på isbjørnsafari allerede i 1920-årene. Etter andre verdenskrig lå uttaket på 200⁠–⁠500 i året. Salget av levende unger til dyreparker gjaldt foreldreløse dyr: vanligvis 0⁠–⁠2 i året, men 31 i 1909. Etter 1967 var det slutt5.

Norge undertegnet isbjørnavtalen i 1973 sammen med Canada, Danmark (for Grønland), USA og Russland. Avtalen ble ratifisert i 19768. Etter fredningen skytes bjørner bare i nødverge, av sikkerhetshensyn, for å hindre skade på eiendom eller av dyrevernhensyn. Antallet har variert fra ingen (1997, 1999 og 2012) til ni (1987). Siden 2004 er det avlivet 0⁠–⁠2 i året, bortsett fra tre i 2013 og 2023 og fire i 2016 og 20205. I 2026 ble to bjørner skutt, i mars og juli. Sysselmesteren etterforsket begge, og sakene ble henlagt fordi avlivingen ble vurdert som nødrett19. Sysselmesterens brosjyre fra 2019 sa at det alltid blir åpnet etterforskning når en bjørn avlives eller påskytes9.

En analyse av 1987⁠–⁠2019 fant en svak nedgang i antall drepte bjørner, også per besøkende til Longyearbyen. Sjansen for at en bjørn ble drept, var større nær strandlinjen og ble halvert 900 meter fra den20. MOSJs side fra april 2026 sier at antallet avlivede bjørner har økt litt de siste årene5.

Havis, miljøgifter og arvestoff

MOSJ regner klimaoppvarming som hovedtrusselen mot isbjørnen i Barentshavet4. Miljødirektoratets side om overvåkingen av Barentshavbestanden sier at denne delbestanden har hatt de største endringene i isforhold i verden de siste 30 årene. Per tiår har sommersjøisen minket med 20 prosent, og den isfrie sesongen har blitt 41 dager lengre21. Rødlista forventer at bestanden minker på lang sikt av den grunn3.

I en studie av 770 voksne bjørner, fanget 1 188 ganger i mars–mai 1995⁠–⁠2019, sank kroppskondisjonen, målt med en indeks, fram til 2000 og økte deretter, i en periode med rask nedgang i havis. Modellene ga ikke støtte for en negativ effekt av varmere vær og tap av habitat. Forfatterne peker på at flere steinkobber, rein og hvalross kan veie delvis opp for mindre tilgang på sel, og advarer mot å overføre funn mellom bestander22.

Rundt de fem viktigste hiområdene på Svalbard har antall dager med god sjøis gått dramatisk ned siden 1979. Med færre enn 30 dager med minst 60 prosent isdekke sliter drektige binner med å nå hiområdet i tide4. Om dette har gitt en mindre bestand, er usikkert, skriver Norsk Polarinstitutt. Sjøisen har de senere årene kommet sent om høsten ved tradisjonelt viktige hiområder, og få binner har nådd dem. Færre unger kommer til verden der i mildere år. Lav overlevelse, særlig blant unge dyr, kan følge av mange år med lite havis8.

Også arvestoffet er målt. En studie av 626 bjørner fra fire områder på Svalbard (1995⁠–⁠2016) fant 3⁠–⁠10 prosent tap av genetisk variasjon og nær 200 prosent økning i genetisk forskjell mellom regionene. Forfatterne mener det best kan forklares med mindre genflyt når havisen forsvinner23.

Som toppredator får isbjørnen i seg høye nivåer av langlivede miljøgifter. Stoffene som er regulert internasjonalt, går klart ned, mens kvikksølv er stabilt, viser MOSJ. Konsentrasjonene av PCB-153, HCB, DDE og oksiklordan har i gjennomsnitt gått ned fra 1991 til 2024. Bjørner på Svalbard har omtrent tre ganger så høye nivåer av PFOS og PFCA som bjørner fra Øst-Grønland og Canada. Når bjørnen sulter, frigjøres miljøgiftene fra fettet til blodet. Det er grunn til å tro at belastningen kan påvirke helsen til bjørnene, mener MOSJ24.

Status og forvaltning

Rødlista 2021 vurderer isbjørn som sårbar (VU) for Svalbard, med kriteriene A3(c) og D1. Arten var også sårbar i 2015 og 2010. Begrunnelsen er dels forventet nedgang på lang sikt på grunn av isen, dels at de reproduserende dyrene i norsk område anslås til færre enn 1 000. Det tallet bygger på to antakelser: at omtrent 60 prosent av bestanden er reproduserende, og at halvparten av dem lever i norsk område3. Miljødirektoratet oppgir at arten også er sårbar på den globale rødlista21.

Sysselmesteren på Svalbard er regjeringens øverste representant på øygruppen25. Norsk Polarinstitutt har forsket på isbjørn siden 1960-årene og står for overvåkingen, med ekstra finansiering fra Miljødirektoratet8,21.

Svalbardmiljøloven § 30 forbyr å jage, fange, skade eller avlive fauna uten hjemmel, og isbjørn har vært totalfredet siden 19735,7. Etter § 33 kan fauna avlives når det er påkrevd for å fjerne en akutt fare for liv eller helse eller for betydelig materiell skade. Avlivingen skal snarest meldes til Sysselmesteren7.

Møte med isbjørn

Sysselmesteren skriver at isbjørn er farlig for mennesker9. Norsk Polarinstitutt skriver at konsekvensene har vært alvorlige for begge parter: mennesker har mistet livet eller blitt skadet de siste tiårene, og nesten hvert år skytes bjørner etter møter på Svalbard10. Over hele utbredelsen er angrep sjeldne. En gjennomgang fant 73 angrep fra ville isbjørner fra 1870 til 2014, med 20 døde og 63 skadde, fordelt på de fem utbredelseslandene. Det var oftest underernærte voksne hanner som utgjorde en fare. Hunner angrep sjelden, og som regel for å forsvare unger26.

Norsk Polarinstitutt har erfart at de fleste konfrontasjonene skyldes bjørnens nysgjerrighet, og at mange alvorlige hendelser skjer i leir10.

Loven stiller krav til hvordan du ferdes. Svalbardmiljøloven § 30 a, sist endret med virkning fra 1. januar 2025, forbyr å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn. Paragrafen setter også en minsteavstand til bjørnen, som er større fra mars til og med juni og ikke gjelder i bebodde områder. Den som ferdes utenfor bebodd område, bortsett fra deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og egnede midler til å skremme og jage bjørn7.

Brosjyren «Sikkerhet på Svalbard» fra 2019 sa at du må ha skytevåpen. På Sysselmesterens våpenside, oppdatert 9. mars 2026, er skytevåpen en anbefaling9,27.

Fugleinfluensa hos isbjørn

I mai 2026 påviste Veterinærinstituttet høypatogent fugleinfluensavirus (H5N5) hos en ettårig isbjørnhann og en voksen hvalross i Raudfjorden nord på Spitsbergen. Det var første påvisning hos isbjørn i Europa29,30. Rabiesvirus ble ikke påvist, og viruset i hjernen var forenlig med at fugleinfluensa mest sannsynlig var dødsårsaken29. I august 2026 meldte instituttet en ny påvisning, hos en ung bjørn som ble funnet død helt nord på Spitsbergen. Prøver fra Svalbard etter 2022 viser ifølge instituttet at en stor del av de undersøkte bjørnene har vært utsatt for fugleinfluensa før. Hva viruset betyr for enkeltdyr og bestanden, er ikke kjent30.

Sysselmesteren skriver at fugleinfluensa svært sjelden smitter til mennesker, og at risikoen vurderes som svært lav29. Veterinærinstituttet råder deg til å unngå kontakt med syke og døde dyr og melde fra om funn til Sysselmesteren. Både fugleinfluensa og rabies finnes på øygruppen og kan smitte til mennesker30. Sysselmesteren har et eget skjema, «Melding om døde dyr og fugler»29.