Havørn

Kjennetegn: hvit hale, gult nebb og nakne bein

Voksne havørner er nokså ensfargede og mørkebrune, men halen er hvit og nebbet gult. Den hvite halen går igjen i navnene: på engelsk heter arten white-tailed eagle, og albicilla er latin for «hvithalet». Nakne tarser skiller havørna fra kongeørna. Lyden er stakkato og bærer langt, og du hører den særlig nær reiret1.

Fra gleksa til voksen drakt på fire–fem år

Ungfuglen er delvis hvitspettet på mørkebrun bunn, med jevnt mørk stjert og svart nebb. I Nord-Norge kalles den gleksa. Først etter 4⁠–⁠5 år har den voksendrakten med hvit hale og gult nebb1.

Alder ved første hekking er noe annet. Populasjonsmodellen NINA bruker for Smøla forutsetter at havørn hekker første gang som sjuåring der det er mange ørner, en antakelse og ikke en måling5. Kongeørna bruker ett år lenger på å få voksen drakt: 5⁠–⁠6 år1,6.

Slik skiller du den fra kongeørna

Havørn og kongeørn forveksles ofte, særlig på litt avstand. Leveområdene overlapper delvis, og begge artene legger reirene både i bergvegger og i trær. Se først på halen: Rovdata kaller lengden og formen på den det beste kjennetegnet i flukt. Havørna har kort hale med litt tilspisset ende, kongeørna lengre hale med rett bakkant. Så vingene: når havørna seiler, står de rett utover fra kroppen, mens kongeørna løfter dem svakt i en V7.

Ungfuglene skiller seg også på halen. En ung kongeørn er mørkebrun med hvite felt under vingene og hvit hale med mørk kant ytterst, mens havørnungen har jevnt mørk hale1,6. Havørna holder seg som regel nærmere havet, innsjøer og større elver7. Størrelsene overlapper: vingespennet er 200⁠–⁠240 centimeter hos havørn og 190⁠–⁠225 hos kongeørn1,6.

Kjennetegn

Hvor stor er en havørn?

Havørna er 76⁠–⁠94 centimeter lang, og vingespennet er 200⁠–⁠240 centimeter1. BirdLife Norge kaller den Nord-Europas største rovfugl og verdens fjerde største ørn, med vingespenn opp mot 2,4 meter8. Hunnene er tyngst: 4 080⁠–⁠6 920 gram mot 3 075⁠–⁠5 430 gram hos hannene1.

Til sammenligning veier kongeørnhanner 3 000⁠–⁠4 475 gram og hunner 4 075⁠–⁠5 280 gram6.

Hvor i Norge finnes havørna?

Fra Finnmark i nord til Oslofjorden i sør hekker havørna langs kysten, og noen få par har reir i innlandet1,2. Tyngdepunktet ligger i nord: omtrent 60 prosent av hekkebestanden holder til i Nordland, Troms og Finnmark, de tre nordligste fylkene1. NOF-BirdLifes oversikt fra 2014 beskriver vest og nord som kjerneområder, og viser at den store nordlige bestanden da mer eller mindre hadde flatet ut mens den fortsatt økte i sør9.

Sørover har historien vært en annen. Da fredningen kom, fantes ikke arten lenger langs kysten mellom Hordaland og svenskegrensen8. I løpet av de siste fire tiårene har den tatt tilbake områder i sør og øst som den manglet store deler av 1900-tallet, og nå hekker den igjen i Oslofjorden2.

Trøndelag leder med 42 363 funn i perioden 2000⁠–⁠2025, 24,4 prosent av de analyserte funnene, foran Vestland med 24 49210. Rogaland har 22 368 funn, litt flere enn Nordland med 21 942, selv om tyngdepunktet for hekkingen ligger i nord1,10. Funnene sier noe om hvor og når havørn er observert og meldt inn, men ikke om hvor mange ørner det er. Registreringene har økt sterkt siden Artsobservasjoner startet i 2008. Bare funn med åpen lisens (CC BY 4.0 eller CC0) er med i tallene. Kartene våre bruker ruter på 10 × 10 km og holder hekkefunn utenfor10.

Vinteren: ungfugler på vandring og gjester fra øst

De voksne havørnene som holder revir, bor der året rundt, også i nord, og noen par i innlandet kan flytte mot kysten om vinteren9. Ungfuglene lever annerledes. Over 5 000 havørnunger er ringmerket i Norge8. Gjenfunnene viser at ungfugler og umodne ørner flytter 500⁠–⁠1 000 kilometer i løpet av de fire–fem første årene, mest mot sør og sørvest om høst og vinter og tilbake nordover om vår og sommer. Ørner fra svensk og finsk Lappland kommer til norskekysten om vinteren, først og fremst fugler som ikke hekker9.

SNL beskriver vinterutbredelsen som kysten sør til Rogaland, pluss spredte observasjoner på Sør- og Østlandet1. I dag hekker arten i Oslofjorden, og det finnes funn med åpen lisens i Agder (12 857), Østfold (3 951) og Vestfold (3 110) i 2000⁠–⁠20252,10. Summert over 2000⁠–⁠2025 er antallet observasjoner høyest i uke 1, tidlig i januar, og nesten like høyt i uke 13 og 14, rundt overgangen mellom mars og april. Kurven viser når folk ser og melder havørn, ikke når det er flest ørner10.

Havørnåret: reir, egg og unger

Reir. Parene holder sammen hele livet, og voksne fugler holder gjerne til i territoriet sitt året rundt8. Havørna er stedtro: paret bruker ofte samme reir mange år på rad. Reiret er bygd av kvister, tang og grønne plantedeler, og står i et tre eller på en hylle i fjellet; en lav knaus brukes sjeldnere1. Der verken trær eller hyller finnes, kan paret hekke på bakken, og noen reir ligger på menneskeskapte konstruksjoner som sjømerker og fyr2,3. Ørner som skal etablere seg, velger oftest et sted nær der de selv ble født, men noen har slått seg ned 20⁠–⁠40 mil unna8.

Egg og unger. Hunnen ruger mesteparten av tiden, i 38 dager, på ett til tre hvite egg, oftest to. Ungene blir i reiret i 10⁠–⁠11 uker1. NOF-BirdLife regner hekketida som januar til juli9. Ungeproduksjonen kan svinge: på Smøla var den spesielt lav i 2012 og 2022, trolig på grunn av svært dårlig vær (2012) og fugleinfluensa (2022)5.

Hva spiser havørna?

Havørna lever mest av fisk og sjøfugl. Pattedyr spiser den helst som åtsel1,2. Den er mindre aggressiv enn kongeørna1. I grunne havområder ved Porsangerfjorden og på Andøya er rognkjeks et populært bytte. Åtsel er et betydelig innslag i dietten, og evnen til å utnytte den regnes som en viktig suksessfaktor. Der oterbestandene er tette, finner havørna rester etter oterens måltider8.

Mattilgangen kan samle mange ørner. Flokker på opptil 80 er sett enkelte steder, og det knyttes til god mattilgang og fiskeriene8. Langs en elv i Nord-Norge var det mange flere havørner i 2021, da pukkellaksen gikk opp, enn i 2022, da den ikke gjorde det, og ørnene ble sett samlet mens de fanget fisk. Forfatterne mener havørna er hovedarten som flytter døde pukkellaks fra elva og opp på land11.

Dietten henger også sammen med hva ørnene får i seg av miljøgifter. I fjærene til 217 havørnunger i Nord-Norge (2013⁠–⁠2018) hang høyere kvikksølvnivå sammen med mer marin diett, og omtrent 11 prosent av ungene lå over terskelen for moderat risiko12.

Tar havørna lam eller barn?

Ifølge SNL løfter en havørn normalt bytte på opptil 2,5 kilo. Ideen om at ørner bærer langt tyngre byrder, har blant annet næring i fortellinger om barn som skal ha blitt tatt1.

Husdyr kan havørna skade, men det er uvanlig. Retningslinjene til erstatningsforskriften sier at havørn bare i meget sjeldne tilfeller er skadevolder, og at dokumentasjonen er svært mangelfull. Derfor står den ikke blant rovviltartene som gir rett til erstatning på generelt grunnlag; forskriften nevner gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Miljødirektoratet kan likevel betale når en undersøkelse har påvist at havørn har drept eller skadet sau, geit, storfe, hest eller en gjeter-, vokter- eller jakthund i bruk13.

Fra skuddpremie til suksess

Havørna var en uønsket konkurrent: mange så den som en fare for husdyr og for fangsten av vilt og fisk, og tidlig på 1900-tallet var den borte fra store deler av Europa. Skuddpremier på ørn ble utbetalt i Norge til langt ut på 1900-tallet3. Ørnene ble skutt, forgiftet, fanget og fikk reirene plyndret, og fra begynnelsen av 1900-tallet kom miljøgifter inn som en betydelig faktor14.

Kongeørn og havørn ble fredet hele året ved kongelig resolusjon 6. september 1968, som siste land i Vest-Europa1,15. Da var det omkring 400 par igjen, og arten var borte sør for Sognefjorden3. DDT-forbudet fra 1970 la grunnlaget for at ørnene kunne ekspandere. Ørnene får imidlertid få unger, og det tok et par tiår før de begynte å ta tilbake gamle plasser14.

Anslagene har steget over tid, men kommer fra ulike kilder og år og er ikke en sammenhengende serie1,4:

• 1975: rundt 400 par i Norge, av en vesteuropeisk bestand på omtrent 500 par1
• 1977 og 1984: omtrent 500 og minst 800 par1
• 2002: 1 900⁠–⁠2 200 par1
• 2012⁠–⁠2013: 2 800⁠–⁠4 200 par4
• 2021: 2 500⁠–⁠4 000 par, ifølge NINA3

Norge har Europas største hekkebestand. Rødlista fra 2021 gir oss mer enn 50 prosent av de europeiske ørnene og 25⁠–⁠50 prosent av verdens, og NOF-BirdLife regner med at Europa har mer enn halvparten av verdensbestanden2,3,9. Til sammenligning anslår rødlista Sverige til ca. 1 800 individer (svenske kilder fra 2020), Finland til 640⁠–⁠720 (2011) og Danmark til 144 (2015), mot 5 600⁠–⁠8 400 i Norge (2015); årstallene er ikke de samme2.

En studie av hva nedgangen gjorde med arvematerialet fant at europeiske havørnbestander beholdt høy genetisk variasjon, og at vern av flere små restbestander bevarte mer av variasjonen enn om man bare hadde passet på hovedbestanden i Norge16.

Norske ørner til Skottland, Irland og Spania

Fordi Norge har Europas største hekkebestand, kan norske ørner brukes til å bygge opp bestander der arten er utryddet. Opplysningene under kommer fra en NINA-artikkel av 29. juni 2021 som NINA selv merker som gammel. Arbeidet i Skottland begynte på 1970-tallet, og NINA oppga 150 hekkende par der i 2021; etterkommere av de norske fuglene brukes nå til å starte den første gjeninnføringen i England, på Isle of Wight3. SNL oppgir omkring 120 par i Skottland i 20181. I Irland har norske ørner gitt en levedyktig bestand, og i juni 2021 gikk det et fly med 23 ungfugler fra Trøndelag. Til Spania gikk de første ni ørnene fra Møre og Romsdal i 2021, og ytterligere 20 ungfugler var planlagt for 20223.

Miljødirektoratet har tillatt innsamlingen. Reetableringene drives av NINA og NOF sammen med lokale myndigheter i Irland og Spania. Det hentes bare fra kull med to unger eller flere, så reiret aldri blir tomt, og veterinær undersøker og ringmerker ungene før de forlater landet3.

Er havørna fredet eller truet?

Havørna er fredet, men ikke truet2,15. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som livskraftig (LC), fordi arten sprer seg og bestanden øker, og den var også livskraftig i 2015 og 20102. Miljødirektoratet regner den i tillegg som ansvarsart: Norge har et internasjonalt ansvar for at det finnes en levedyktig bestand her17. Fredningen fra 6. september 1968 gjelder hele året og inntil videre, og overtredelse er straffbar15.

Etter naturmangfoldloven § 17 kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive vilt, også fugler, når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet18.

Hekkeplassene regnes som sensitive. Miljødirektoratets retningslinjer M-606 fører havørnas hekkelokaliteter opp med tilgangskategori A+B og maskering til 4 × 4 km. I kategori A vises stedfestede data maskert for alle19. På kartene våre brukes ruter på 10 × 10 km, hekkefunn er utelatt, og nye funn holdes tilbake i et halvt år10.

Vindkraft og Smøla

Smøla vindpark i Møre og Romsdal har 68 turbiner og var i full drift fra 2005. Den var da Norges største anlegg5.

Fra 2005 til 2023 ble det funnet 133 havørner som var drept av turbinbladene. I 2020⁠–⁠2023 var det 23 kadavre. Av de 21 med aldersopplysning var 16 voksne, 76 prosent, og NINA mener at de trolig var på utkikk etter ledige territorier5. Under prosjektet BirdWind (2007⁠–⁠2010, Smøla og Hitra) ble 39 havørner funnet døde, og 72 prosent av dem ble funnet mellom mars og mai9.

Hvorfor kolliderer ørnene? I en studie fra våren 2008 viste havørnene ingen tydelig unnvikelse for turbinene, og flyaktiviteten var ikke signifikant forskjellig inne i og utenfor vindparken. Voksne fløy mindre enn ungfugler inne i parken sammenlignet med kontrollområdet, og flyging i rotorhøyde var litt mer sannsynlig der20. Noe annet er forskyvning, altså hvordan ørnene bruker området rundt. GPS-merkede ikke-hekkende ungfugler (2004⁠–⁠2009) brukte området samlet omtrent 40 prosent mindre, mest i andre og tredje leveår og om høsten og vinteren. Forskyvningen var mindre om våren, når ørnene flyr mer før hekking, og det kan delvis forklare den økte kollisjonsrisikoen da21.

Voksne ørner døde oftere i revir opptil 5 km fra vindkraftverket, og hekkesuksessen var lavere i revir opptil 1 km fra turbinene. Enkelte par forlot området, og tettheten i planområdet gikk ned17. Etter at vindparken var ferdig, endret fordelingen av territorier seg betydelig; før den ble bygget var det mange i området. Samtidig har hekkebestanden på Smøla som helhet vært relativt stabil siden 1998. Modellen anslo en vekst på ca. 3,1 prosent i året for 2006⁠–⁠2011 og en nedgang på 1,1 prosent for 2020⁠–⁠2023, men usikkerheten er så stor at den siste perioden ikke kan skilles fra en stabil bestand5.

På Smøla er det prøvd ut å male ett av tre rotorblader svart. Den årlige dødeligheten for fugl samlet var over 70 prosent lavere ved turbinene med malt blad enn ved turbiner uten maling, og ingen havørn ble funnet døde etter malingen22. NINA fant ingen kollisjoner ved de fire turbinene med malt blad og mener tiltaket bør brukes på flere turbiner5.

For fugl generelt anser Miljødirektoratet lokalitetsvalg som det viktigste avbøtende tiltaket ved vindkraft, og forskerne mener at mulige forskyvningseffekter for ørn kan unngås ved å legge vindparker lenger inn i landet eller til havs17,21. En modellberegning anslo at tapet etter 172 kollisjoner (2005⁠–⁠2027) kunne veies opp ved å sikre 348⁠–⁠2 209 strømmaster mot at ørn blir elektrisk skadet23.

Fugleinfluensa og bly

Høypatogen fugleinfluensa er påvist hvert år i Norge siden 2020, og rovfugl, blant dem ørn, er blant de mest utsatte fuglegruppene24. En studie fant H5N1 og H5N5 hos 31 havørner i Norge i 2021⁠–⁠2023, og H5N5 ble første gang påvist i Norge hos en havørn i februar 2022. Noen av virusene lignet på virus fra sjøfuglutbrudd i Nordsjø-området i 2022, noe som tyder på at ørnene tok smittede fugler25. På Smøla ble ungeproduksjonen trolig lav i 2022 på grunn av utbruddet, men resultatene tyder på at voksenoverlevelsen ikke ble nevneverdig påvirket i 2022⁠–⁠20235.

Bly. Studiene om bly fra ammunisjon kommer fra Tyskland, Sverige og Finland, ikke fra norske ørner26–28. I Tyskland analyserte forskerne mageinnholdet hos 126 døde ørner (1996⁠–⁠2008) og fant at åtsel av viltpattedyr var hovedkilden til blyfragmentene; sammendraget beskriver blyforgiftning som en viktig dødsårsak hos arten26. I Sverige hadde 22 prosent av 118 ørner innsamlet i 1981⁠–⁠2004 forhøyet blynivå, og 14 prosent hadde nivåer som tilsier dødelig forgiftning27. I Finland sto blyforgiftning for 31 prosent av dødsfallene blant 123 undersøkte ørner (2000⁠–⁠2014), og ulykker som strømledninger og trafikk for 24 prosent28.

Se havørn uten å forstyrre

Havørna hekker langs kysten fra Finnmark til Oslofjorden, og de fleste parene som holder revir, blir der hele året; noen par i innlandet kan flytte mot kysten om vinteren1,2,9. Om vinteren trekker de fleste ungfuglene mot sør og sørvest, og ørner fra Lappland kommer til norskekysten9. Der det er mye mat, kan mange ørner samles, og på fjellet dukker havørna opp under villreinjakta og ved slakteplasser for tamrein7,8. Flest funn meldes i begynnelsen av januar og rundt overgangen mellom mars og april, men det viser når folk melder, ikke når det er flest ørner10.

Hekketida er en annen sak. Havørn og kongeørn er begge svært sårbare for menneskelig forstyrrelse i hekketiden17. NOF-BirdLife viser til et forslag om at det ikke bør være forstyrrelser innenfor 400 meter fra reiret i hekketida, og regner dette som minsteavstander; hekketida regner de fra januar til juli9. Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, og unødig jaging, unngås. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil fem år ved grov overtredelse18. Derfor viser vi ikke reirplasser på kartene10,19.