Gråtrost

Kjennetegn: askegrått hode, rustgult bryst og svarte pilflekker

Hodet, nakken og overgumpen er askegrå, og fremryggen er brun. Brystet er rustgult med svarte flekker, og buken er hvit3. Flekkene er pilformete, og den brune ryggen avtegner seg mot den grå overgumpen. Hannen og hunnen er like4.

Hvor stor er en gråtrost?

Det kommer an på hvem som måler, og på hvilke fugler som er målt. Store norske leksikon oppgir 25 centimeter og 80⁠–⁠130 gram3. Fuglevennen skriver at gråtrosten kan bli opptil 26 centimeter, og at den er vår nest største trost etter duetrosten3,4.

Veide fugler finnes også fra Norge. Olav Hogstad fanget 12 hanner og 12 hunner i fjellbjørkeskog i Budal i Midt-Norge i 1996⁠–⁠1998. Under reirbygging og egglegging veide hannene i snitt 115,3 gram og hunnene 112,1. Hannene hadde også lengre vinger, 146,0 mot 143,8 millimeter8. Den britiske organisasjonen BTO har et snitt på 109,3 gram for voksne levende fugler, og ni av ti veier mellom 92 og 127 gram9.

Gråtrost eller rødvingetrost, duetrost og måltrost?

Gråtrosten kjenner du på det askegrå hodet og overgumpen3. Den er også større enn rødvingetrosten og måltrosten: 25 centimeter mot rundt 213,10,11. Rødvingetrosten er den minste av trostene våre, 21 centimeter og 60⁠–⁠80 gram. Den har lys øyestripe og rustrød flekk under vingene, og dét skiller den fra måltrosten10. Måltrosten er omtrent 21 centimeter, som rødvingetrosten, men mangler flekken11. Svarttrosten måler 24 centimeter. Hannen er helt svart, med guloransje nebb12.

Bare duetrosten er større enn gråtrosten. Den måler 26⁠–⁠29 centimeter, og Fuglevennen kaller gråtrosten den nest største3,4,13. Brystflekkene er mer avrundede enn hos måltrosten, som duetrosten ellers likner. Den hekker i skog på Øst- og Sørlandet, men bare spredt, og trives best i åpen furuskog13.

Sangen og bråket ved reiret

Sangen er lite melodisk sammenlignet med flere andre troster. Store norske leksikon kaller den «en litt ensformig skvatring med innlagte sjæk-sjæk-sjøl-lyder»3. Kommer en inntrenger for nær egg eller unger, bråker fuglene voldsomt, skriver Fuglevennen4.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes gråtrosten?

Gråtrosten er en vanlig hekkefugl i hele landet, både i lavlandet og i høyfjellet. Den finnes i alle slags skogtyper. I tillegg kan den slå seg ned i byhager og parker, og både ved kysten og i fjellet selv der det ikke vokser trær1,2. Noen år kan den være svært tallrik i fjellets bjørkeskoger, skriver Store norske leksikon. Samme kilde skriver at den de siste årene har blitt mer alminnelig i byer og bebygde strøk på Østlandet3.

Tettheten varierer mye mellom habitater. Tettheter som NOF-rapporten bruker i bestandsanslaget, går fra 0,5⁠–⁠1 par per kvadratkilometer i furuskog og 2⁠–⁠4 i fjellbjørkeskog til 7⁠–⁠20 i blandingsskog5.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk melder inn gråtrost, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 kom flest funn fra Trøndelag (75 172), Agder (39 418) og Innlandet (33 524). Færrest kom fra Møre og Romsdal (7 793) og Troms (10 237). Antall funn per år steg fra 2 400 i 2000 til 3 552 i 2007 og 16 362 i 2009, og var 26 133 i 202414. Den originale versjonen av Artsobservasjoner kom i 200815. Flere funn betyr ikke nødvendigvis flere fugler.

Gråtrostens år: tilbake i mars, hekking fra april til juli

Ankomst. Gråtrostene kommer tilbake til landet fra siste halvdel av mars4.

Reir. Hunnen står alene for reirbyggingen og rugingen, og hun varmer også ungene den første tiden8. Reiret står i greinkløfter i trær, i busker der det ikke er trær, på fjellavsatser eller på bygninger3. Hekkesesongen går fra april til juli, skriver Fuglevennen4.

Egg og unger. Et kull er 5⁠–⁠6 egg, og BTO har observert fra 3 til 83,9. Skallet er grågrønt med rødbrune flekker3. Slagsvold fulgte gråtrost i en skog i Norge i fire hekkesesonger. De fleste la fem eller seks egg, og bare 1 prosent la flere enn seks16. Rugetiden er 13⁠–⁠14 døgn ifølge Store norske leksikon og 11⁠–⁠14 ifølge BTO. Ungene forlater reiret etter 12⁠–⁠15 døgn ifølge Store norske leksikon og 12⁠–⁠16 ifølge BTO3,9. Fuglene i Sør-Norge kan ha to kull3,4,9.

Kullene kunne vært større. Da Slagsvold utvidet kull til sju unger, klarte foreldre som hadde lagt fem egg, å fø dem opp like godt som de som hadde lagt seks, og gråtrosten får altså normalt opp færre unger enn den kunne ha fôret16. I svensk Lappland la fuglene egg med 21 timer og 45 minutter mellom hvert egg, ikke 24 timer slik som er vanlig hos spurvefugler17.

Starten ser ut til å koste hunnene mest. Etter klekking gikk fire hunner i Budal ned fra 112,0 til 103,0 gram, mens tre hanner holdt vekten. Hannene besøkte reiret oftere når ungene var en uke gamle, 3,8 ganger i timen mot 2,9 for hunnene8.

Høst. Hekkefuglene drar sørover i september og oktober4.

Funn i GBIF. Summert over 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i uke 18 (17 848), og en lavere topp følger i uke 42 (11 160). Færrest er det i uke 10 (3 030). Funnene sier noe om når folk registrerer gråtrost, ikke om hvor mange fugler det er14.

Hva spiser gråtrosten?

Meitemark er det gråtrosten er mest kjent for å spise, men den tar også insekter og edderkoppdyr. Den leter på åpne jorder og plener og trekker meitemark opp av bakken3. Plantedeler står også på menyen, og om høsten betyr krekling og rogn mye4.

Ifølge Hogstads egne observasjoner kom hannene i Budal for det meste med meitemark til ungene, mens hunnene også leverte biller og larver av høstmåler. Flere par fant mat til ungene 1⁠–⁠2 kilometer fra reiret, noen enda lenger unna8. I vintre med mye rognebær kan du få gråtrost på fôringsplassen hvis du legger ut bær eller epler4.

Trekker gråtrosten?

Ja, men ikke alle og ikke i alle år. Store norske leksikon kaller den både trekkfugl og streiffugl. Mange blir over vinteren langs kysten, helt nord til Troms, særlig når rognebærene er mange3. Normalt forlater hekkefuglene landet sørover i september og oktober4. De fleste overvintrer på De britiske øyer og i Vest-Europa1,2.

Ringmerkingssentralen i Stavanger har registrert 1 208 gjenfunn av gråtroster som er ringmerket i Norge: 563 her i landet og 645 i utlandet. Flest utenlandske gjenfunn er fra Frankrike (306), Storbritannia (79), Belgia (67) og Italia (41)18. Gjenfunn viser hvor merkede fugler er funnet, ikke hvor mange som overvintrer der.

Hvor mange som blir, henger sammen med tilgangen på rognebær. Dale undersøkte vintertall for gråtrost i Sør-Norge i 1980⁠–⁠2020. Tallene var høyest i år med mye rognebær, både i Vest- og Øst-Norge. Været hadde blandet innflytelse, men lite rogn sammen med hardt vær ga lave tall i enkelte år6. Fuglevennen skriver at de fleste av de tusenvis som blir i år med mye rognebær, trolig kommer fra områder øst for Norge4. Også i Storbritannia avhenger antallet av bærtilgangen, skriver BTO, og de første fuglene kommer fra Fennoscandia, Vest-Russland og Øst-Europa tidlig i oktober9. Dansk Trækfugleatlas konkluderer med at gråtrosten streifer om vinteren og ikke bruker samme vinterkvarter år etter år. Grunnlaget er blant annet at enkelte merkede fugler som hadde vært i Danmark, senere år ble gjenfunnet lenger nord om vinteren19.

Gråtrost i hagen: bær på høsten, telling om vinteren

På ettersommeren og høsten kommer gråtrosten ofte inn i hagene for å spise bær, skriver Store norske leksikon3. I Fuglevennens resultater fra Hagefugltellingen var gråtrost med i 13 prosent av hagene i 201020. BirdLife skrev at gråtrosten i 2011 bare ble funnet i 3,5 prosent av hagene, og at bærspisere som gråtrost kan variere mye i antall mellom år. Den dårlige forekomsten skyldtes trolig lite tilgjengelige bær, mente BirdLife21. I 2018 var andelen 10 prosent, mens den var 3 prosent i 2019, 2020 og i hvert av årene 2023⁠–⁠202620.

Kolonien som forsvarsverk: gråtrosten og rovfuglene

Gråtrosten hekker ofte flere par sammen, og i hekketiden kan fuglene være aggressive mot kråkefugler og rovfugler3,4. Fuglevennen beskriver hvordan flere fugler sammen lager spetakkel og slipper avføring på inntrengeren4. Store norske leksikon nevner flere funn av rovfugler som lå døde og tilgriset under koloniene3.

Et norsk forsøk tyder på at forsvaret er mer enn bråk. Olav Hogstad satte opp en kråkemodell og en røyskattmodell ved reirtrær i fjellbjørkeskog i Midt-Norge. De fleste parene angrep kråka, mens de fleste forlot reiret i stillhet da røyskatten sto der. Sto modellene tett ved reirtreet, angrep fuglene begge hardt. Hogstad mener at avføring som kastes mot en kråke, kan skade den, mens en røyskatt neppe lar seg skremme av den22.

Om gråtrosten hekker enkeltvis eller i kolonier, ser ut til å henge sammen med tilgangen på smågnagere i fjellskog, ifølge sammendraget til Hogstad (2004). Etter et år med mye smågnagere må røyskatt og andre mårdyr finne annet bytte, også egg og reirunger. 2003 var et slikt krasjår, og gråtrostene hekket da enkeltvis, så forsøket over gjelder enkeltpar og ikke kolonier22. I en 20 år lang studie i svensk Lappland (1983⁠–⁠2002) ble 46 prosent av reirene tatt av rovdyr, men tallet svingte mye mellom år17.

Kan en gråtrost angripe deg?

Ved reiret kan den det. Fuglevennen skriver at gråtrostene kan være meget aggressive her3,4. I Hogstads studie i Midt-Norge oppførte fuglene seg mer diskret overfor observatøren i 2003 enn året før22. I en annen studie fra Budal varierte reaksjonen under rugingen fra å forlate reiret i stillhet til å rope vedvarende innenfor 15 meter. På Hogstads skala fra 1 til 5 var trinn 5 å angripe observatøren, ofte med dropping. Etter klekking økte hannenes forsvar fra 2,3 til 3,8 på skalaen, mens hunnene ikke endret seg tydelig8.

Hvor gammel blir en gråtrost?

En gråtrost som når hekkealder, lever typisk i to år, og den begynner å hekke som ettåring, ifølge BTO. Den eldste ringmerkede gråtrosten i BTOs data ble 14 år, 8 måneder og 24 dager (rekord satt i 2010). I BTOs data overlever 41 prosent av de voksne fra ett år til det neste, og 31 prosent av ungfuglene det første leveåret9.

I svensk Lappland kom Arheimer og Svensson fram til en voksenoverlevelse på 58 prosent, men de regnet den som andelen voksne ved hekkestart. Der fikk et par i snitt 2,11 flyvedyktige unger i året. Bestanden varierte uten tydelig trend gjennom de 20 årene, og forfatterne mener den bærer seg selv uten innvandring17.

Hvor mange gråtroster finnes, og hva sier rødlista?

Hekkebestanden er et anslag, ikke en telling. NOF kom i 2015 fram til 350 000⁠–⁠900 000 par ved å bruke tettheter per kvadratkilometer, for det meste fra svenske kilder, på arealene av ulike habitattyper i Norge, blant annet skog, jordbruksområder og bebyggelse2,3,5.

Status. Gråtrost er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge. Den var LC også i 2015 og 2010. Ekspertene setter den likevel i grenseland mot nær truet (NT), som tilsvarer 15⁠–⁠30 prosent nedgang de siste tre generasjonene. Hekkefugltakseringene viser en nedgang på i snitt 3,3 prosent i året i 1996⁠–⁠2019 og 1,9 prosent i året i 2007⁠–⁠2019, men i selve vurderingsperioden, 2010⁠–⁠2019, økte bestanden. Perioden er 10 år, siden generasjonslengden er 3 år1.

Rødlista nevner også lokale rapporter om markant nedgang i Møre og Romsdal sammenlignet med 1990-tallet. Ifølge rødlista 2021 har bestanden i Sverige gått ned med ca. 17,5 prosent over 15 år, mens den har økt i Finland. Rødlista gjengir også anslag for Sverige, Finland og Danmark, alle i individer: 1,48 millioner i Sverige (2012), 2,6⁠–⁠4 millioner i Finland (2011) og 1 000 i Danmark (2011). For Europa samlet gjengir rødlista to vurderinger: relativt stabil i 1980⁠–⁠2017 med markante svingninger mellom år, men i nedgang ifølge BirdLife International (2017)1. Store norske leksikon gjengir tall for 1996⁠–⁠2013, omtrent tre prosent nedgang i året, og kaller det en del av den naturlige bestandsdynamikken3. Ekspertene bak rødlista 2021 vil at utviklingen skal følges nøye framover. Begrunnelsen er at bestanden har gått ned i Sverige, og at den over tid også har gått tilbake her i landet1.

Utvikling. Nettverket av faste telleruter ble bygd opp i 2005⁠–⁠20102. Fra 2010 til 2025 har NINAs indeks for bestandsendringer svingt mellom 0,54 og 0,76, og i 2025 var den 0,60 (usikkerhet 0,56⁠–⁠0,65)23. Nettverket har 492 faste ruter, og tellingene gjøres 20. mai–10. juli2.

Jakt på gråtrost: sesong og fangst

Gråtrost kan jaktes i hele landet fra 10. august til 23. desember, uten regionale unntak. Det står i forskriften om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022⁠–⁠2028, og Store norske leksikon oppgir samme periode3,7. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, som gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 og er sist endret fra 1. juli 2026. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak7.

Store norske leksikon skriver at gråtrost, og til dels andre troster, ble tatt i store antall i snarer og solgt som kramsfugl, særlig tidligere3. Fra 1. juli 2026 gjelder viltressursloven. Hovedregelen er at bare den som har bestått jegerprøven, kan jakte. Loven åpner for unntak, blant annet for deltakere som verken bruker jaktvåpen eller er ansvarlige for feller. Loven forbyr bruk av feller til fangst, med mindre den eller en forskrift sier noe annet24. Jakttidsforskriftens egen bestemmelse om snarefangst gjelder ryper7.

I småviltjakta i 2024⁠–⁠2025 ble det felt 1 590 gråtroster i hele landet, mot 1 910 i 2023⁠–⁠2024. Av fylkene med publiserte tall hadde Innlandet flest, 570, foran Agder (200) og Rogaland (180). SSB har ikke publisert tallet for Finnmark25. SSB avrunder og undertrykker enkelte tall for å unngå at enkeltopplysninger avsløres26.

I SSBs avsluttede tabell 03886 står trostene i én post, «Troster», som gikk fra 18 804 i 2002⁠–⁠2003 til 2 930 i 2022⁠–⁠202327,28. SSB opplyser om brudd i tidsserien i 1993/94, 1999/2000, 2001/02 og 2023/24, og tallene fra 2023⁠–⁠2024 står i en ny tabell26,28,29. Tallene fra før og etter dette bruddet er derfor ikke sammenlignet her.