Glassmanet

Kjennetegn: glassklar skive og fire ringer

Glassmaneten er et dyr, et nesledyr i klassen stormaneter3,4. Under midten av klokken henger fire korte, stive munnarmer, mens brennmanetens kan ligne lange, bølgende gardiner3,7. Langs kanten sitter korte tentakler tett. Selve klokken er glassklar og flat3. På den ligger vanligvis fire hesteskoformede eller sirkelrunde kjønnsorganer, gonader, og noen individer har fem til åtte1,3.

Slektsnavnet Aurelia viser til det latinske auris, «øre», fordi kjønnsorganene kan ligne ører. Det svenske navnet er öronmanet3.

Hvor stor er en glassmanet?

HI oppgir at glassmanet vanligvis er 25 centimeter i diameter og kan bli inntil 403. Også SNL og en HI-nyhetssak fra 2022 har 40 centimeter som øvre størrelse1,4.

Kjennetegn

Glassmanet, korsmanet eller brennmanet?

Krystallmanet og korsmanet. Glassmanet kan forveksles med krystallmanet og korsmanet. Glassmanet skilles fra andre glassklare maneter på de hesteskoformede, noen ganger sirkelrunde kjønnsorganene3. Fra kysten av Møre og Romsdal meldte folk i juli 2026 om tette forekomster av begge artene. Gonadene skiller dem, sa HI-forsker Tone Falkenhaug: ringformede hos glassmanet og korsformede hos korsmanet8.

Brennmanetene. HI omtaler glassmaneten som en blålig stormanet og advarer mot å blande den sammen med blå brennmanet2. Blå brennmanet har tentaklene i åtte grupper med 40⁠–⁠60 i hver9. Rød brennmanet har flere tentakler enn den blå og en klokke som er rød, oransje eller gulbrun9,10. Glassmanetens tentakler er derimot korte og sitter tett langs kanten3. Giften skiller dem også. Brennmaneten svir kraftig, skriver HI, mens glassmaneten har svak gift og ikke gir noen følelse ved berøring, bortsett fra på tynn hud2,3,7.

Hvor i Norge finnes glassmaneten?

Glassmaneten er vanlig langs hele norskekysten3. Ifølge SNL er den særlig vanlig i Sør-Norge, og av og til kan det bli enorme mengder4. Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Grønlandshavet. Med fylkesinndelingen fra 2018 er arten kjent fra Østfold til Finnmark5.

I Østersjøen lever få maneter, og HI regner glassmanet blant dem. Den går helt nord til Bottenhavet. Arten tåler store svingninger i miljøet, og kystnære brakkvannsområder passer den særlig godt3.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert glassmanet, ikke hvor mange det finnes. Utvalget for 2000⁠–⁠2025 har 514 funn som kan plasseres i et fylke, og funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor. Flest funn kommer fra Agder (111), Troms (93), Rogaland (55) og Møre og Romsdal (48). Ved Oslofjorden har Vestfold 30 funn, Akershus 22, Østfold 19 og Oslo 1. Finnmark, lengst nord, har 1411.

Glassmanetåret: vår, sommer og polypper om vinteren

Våren. Ifølge SNL dukker glassmanet ofte opp fra og med april, og som regel noe før brennmanetene4. Ifølge Rødlista vokser antallet raskt på våren og forsommeren, og så går det ned om sommeren5.

Sommeren. I juni 2025 meldte HI om oppblomstringer av glassmanet i sør og vest, mens brennmanetene hadde inntatt Oslofjorden. HI skrev samtidig at ingen kunne si på forhånd hvordan årets manetsommer ville bli, siden det avhenger av at forholdene på havbunnen, mattilgangen og temperaturen passer sammen samtidig12. I juli 2026 kom det meldinger om tette forekomster ved kysten av Møre og Romsdal8.

Ved Flødevigen i Skagerrak så sesongen ifølge Hosia m.fl. (2014) ut til å endre form etter de svært lave mengdene i 2006 og 2007, fra én topp i året til to. Juli hadde vært høydepunktet, men etter dette var glassmaneten nesten fraværende den måneden. Regnet over hele telleserien 1992⁠–⁠2011 ligger juli likevel høyest13.

Høst og vinter. Hos nesledyrmaneter (maneter som hører til nesledyrene) generelt dør de voksne manetene i løpet av høsten og vinteren14. Glassmaneten lever da videre som polypper på bunnen3. I Limfjorden i Danmark var glassmanetene borte for vinteren i desember 2008, og de første viste seg igjen i februar 200915.

Funn gjennom året. Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000⁠–⁠2025, er flest i uke 22 med 51 funn og i uke 29 med 47. Tallene sier noe om når glassmaneten blir registrert, og ikke om hvor mange individer som finnes11.

Fra polypp til manet: livssyklusen

Glassmanet lever i to former. Gjennom sommeren er den en frittsvømmende meduse, det vi ser som manet. Gjennom vinteren er den en polypp på havbunnen3. Polyppene er bare noen få millimeter lange, og på grunt vann er de vanlige på undersiden av brygger og steiner3,4. Hos nesledyrmaneter ligner polyppene små sjøanemoner som fanger dyreplankton med tentaklene14.

De første små manetene, ephyraene, er så små at du trenger mikroskop for å se dem, men de vokser fort. Hos nesledyrmaneter generelt kloner polyppen seg tidlig på våren til en stabel av skiver, og hver skive snøres av som en ephyra i en prosess som kalles strobilasjon14. Ifølge SNL kan glassmanetpolyppen også knoppskyte nye polypper, og den ender som strobila4.

Glassmanet har hanner og hunner, og eggene blir befruktet i hunnene, skriver SNL. Eggene blir til planulalarver. Når en larve setter seg fast på et underlag, for eksempel en stein, vokser den til en polypp4.

Hva avgjør hvor mange det blir? HI skriver at man vet svært lite om hvor polyppene sitter, selv hos de vanligste manetene, fordi de er små og vanskelige å bestemme til art14. For norskekysten skrev Hosia m.fl. i 2014 at polyppenes utbredelse er dårlig kartlagt13. Plassen på bunnen deler de med andre dyr og alger, og nakensnegler beiter på dem. Hos nesledyrmaneter generelt kan forholdene nede på bunnen om vinteren, særlig mat og temperatur, avgjøre hvor mange maneter det blir neste sommer, skriver HI. Det er nemlig i stor grad polyppene som lager dem. Her er artene ulike: noen trives best når vinteren er kald, andre når den er varm14.

Kulde og varme. Forskere som målte åndingen hos polypper fra tre steder i Nord-Europa, fant forskjeller som tyder på at polyppene er tilpasset temperaturen der de lever. Polyppene fra Nord-Norge hadde lavt stoffskifte. Samtidig overlevde polyppene i forsøket, i hvert fall for en stund, temperaturer over det de møter i naturen16. Et annet forsøk, med polypper fra Sør-England, handlet om vinteren. Forfatterne mener arten trenger en kjølig periode før polyppene lager ephyraer, og at forsøket strider mot påstanden om at varmere vintre gir flere maneter. Flest ephyraer kom etter lange og kalde vintre. Polypper som bare fikk to eller fire uker med kulde, eller som overvintret ved 10 °C, ga nesten ingen ephyraer17.

Brygger og rev. I teorien kan flere konstruksjoner gi flere glassmaneter og brennmaneter, skriver HI, fordi kunstige rev, brygger, oppdrettsanlegg og plattformer gir flere harde flater der polyppene kan feste seg6.

Hvor gammel blir en glassmanet?

Medusen blir omtrent et år gammel, skriver HI, mens polyppene på havbunnen kan holde ut i mange år. De eldste polyppene i fangenskap ble 25 år gamle3. Hos nesledyrmaneter generelt kan én polypp gi hundrevis av maneter fordelt på flere sesonger når forholdene er gode. Polyppene er flerårige, og hvilecyster kan overleve i mange år hvis forholdene blir ugunstige14.

Hva spiser glassmaneten, og hvem spiser den?

Som rovdyr tar glassmanet dyreplankton, vanligvis små, mikroskopiske dyr3. SNL legger til at den også tar små fisk4. Båmstedt m.fl. (1994) fant i laboratorieforsøk fra Vest-Norge at den kan fange og spise både fiskelarver og småfisk18. Byttet blir lammet og fanget med nesleceller som inneholder gift3. Maneter har ikke tarmsystem. Munnarmene skyver byttet mot åpningen under klokken, enzymer skilles ut i kroppshulen, og cellene tar opp næringen derfra7.

I forsøkene fra Vest-Norge gjorde store byttedyr fangsten lettere: det daglige matinntaket var lavt med små dyreplankton og høyest med store18. Hvor mye en bestand kan beite, viser en dansk studie fra Limfjorden. Forskerne anslo at glassmanet og den fremmede amerikanske lobemaneten Mnemiopsis leidyi i 2009 kunne beite ned dyreplanktonet i Skive Fjord på mellom 0,5 og 2,9 døgn, avhengig av tidspunkt15.

Mat for andre. Sjøfugl, fisk og havskilpadder spiser glassmanet. Fordi kroppen er klar som glass, er maneten vanskelig å få øye på for rovdyr3. Rød brennmanet kan også ta glassmaneter10. I de samme forsøkene fra 1994 fanget og spiste den svært mange. Studien kaller det en spekulativ hypotese at rød brennmanet kan holde bestanden av glassmanet i sjakk18.

Som mat for mennesker. I 2019 skrev HI at 35 manetarter i verden er vurdert som spiselige, og at glassmanet og kronemanet er de to som finnes i nordlige farvann. HI ville samtidig undersøke om norske maneter egner seg som mat når det gjelder fremmedstoffer og næringsverdi. Om glassmanet og kronemanet kan selges til Asia eller bli en del av norsk matkultur, var da ikke avklart19.

Driver med strømmen, men styrer dybden

Maneter er planktondyr, så vær og vind styrer i stor grad hvor de ender opp. Svømmeevnen finnes, men brukes stort sett til å regulere hvor dypt de ligger, ikke til å komme seg framover2. Mot strømmen kommer de ikke, men opp og ned kan de bevege seg relativt raskt. Dybden de velger, styres av temperatur og mattilgang, og slik kan de komme inn i en annen strøm på et annet nivå. Strømmen kan samle dem i store opphopninger i bukter eller skylle dem opp på strender6.

Sanseorganer. Kanten har åtte små sanseorganer, rhopalier. De registrerer retning, omtrent som balanseorganene i ørene våre, og et lysfølsomt pigment hjelper maneten å skille opp fra ned3. Maneter har verken hjerne eller sentralnervesystem7.

Når vannet bærer dem ut. I Kertinge Nor, en grunn fjord i Danmark, er glassmanetene borte om vinteren. De dukker opp hver vår i store tall og blir gradvis færre gjennom sommeren og høsten. Forskerne anslo at vannutskiftingen i fjorden sto bak 86,7 prosent av nedgangen i antall maneter i 2013 og 82,6 prosent i 201420.

Brenner glassmanet?

Havforskningsinstituttet skriver at glassmaneten som regel har for lite neslegift til å brenne mennesker, og at du trygt kan holde den i hånden1,3. Neslecellene har ikke kraft nok til å komme gjennom huden, sa HI-forsker Tone Falkenhaug i 201921. Også SNL skriver at de lammer byttet, men ikke brenner på menneskehud4. Unntaket er tynn hud: på øyelokk og lepper kan du kjenne svie3,7.

Oppblomstringer og tidsserier: hva vet vi om mengden?

Rødlista 2021 beskriver de norske bestandene som rikelige og relativt forutsigbare, og masseforekomster rapporteres ofte fra kysten5. Ifølge HI overvåkes maneter lite i Norge, og forskningen er begrenset. Det finnes derfor få lange tidsserier, og lite å bygge på hvis man vil si om antallet har endret seg2. Fulle badestrender og mange mediesaker kan få det til å virke som om det blir flere6.

Fra HIs forskningsstasjon i Flødevigen i Skagerrak finnes en tidsserie av manetobservasjoner som går tilbake til 199212. Manetene ble talt fra en brygge, daglig fra 31. mai 1992 til 19. januar 2009 og deretter tre ganger i uka13. I 2025 skrev HI at maneter telles to ganger i uka12. Rødlista 2021 bruker Flødevigen som eksempel på at en lokal bestand kan ha gått ned eller ikke vist noen trend de siste to tiårene, med henvisning til Hosia m.fl. (2014)5.

Hva tellingene viser. Hosia m.fl. (2014) gikk gjennom serien for 1992⁠–⁠2011. Antallet glassmaneter gikk betydelig ned og svingte i en femårssyklus. Fordi tellingene ble sjeldnere fra 2009, regnet forfatterne om til et forventet antall observasjoner per år, som om det var talt hver dag. Det tallet falt fra tusenvis i starten av serien til noen få dusin i 2006 og 200713.

Ifølge Hosia m.fl. kan endringene i antall henge sammen med et mulig regimeskifte i den norske delen av Skagerrak rundt årtusenskiftet. Syklusen kan etter deres vurdering blant annet skyldes samspill med rovdyr eller tetthetsavhengige prosesser, kanskje i bunnstadiene. Ingen av faktorene som ble testet, blant dem temperatur, saltholdighet, klorofyll a, dyreplankton og den nordatlantiske oscillasjonen, forklarte nedgangen eller syklusen. Forfatterne mener at månedlige og årlige gjennomsnitt likevel gir et troverdig bilde av hvordan antallene utvikler seg over lang tid, selv om enkelttellingene ikke er strengt kvantitative og påvirkes av vær, vind og tidevann13.

Hva som gir manetoppblomstringer, er heller ikke avklart. HI nevner hypoteser som oppvarming, havforsuring, eutrofiering, overfiske, konstruksjoner og fremmede arter, men kaller dem teorier som er vanskelige å påvise, og påpeker at ulike manetarter reagerer ulikt på miljøendringer6.

Oppdrett. I land som Irland og Skottland har flere manetarter, blant dem glassmanet, laget problemer for oppdrettsfisk6.

Gener: fra Østersjøen til Trondheimsfjorden

HI kaller glassmanet «kosmopolitisk» og skriver at den finnes over hele kloden, fra tropene til boreale strøk3. En studie fra 2021 deler slekten Aurelia i 28 arter, for det meste ut fra genetiske data. Aurelia-maneter fra svært fjerne områder kan se like ut23.

Ifølge Rødlista 2021 tyder ingenting på at de norske bestandene er genetisk isolert5. Skagerrak og den sentrale delen av Nordsjøen er en overgangssone mellom de to områdene i studien, Østersjøen og Nordsjøen, viser en studie fra 2025. Den bekreftet også at den sørlige Nordsjøen har sin egen genetiske gruppe, med lite utveksling med Østersjøen24.

Forfatteren av en masteroppgave ved NTNU fra 2021 mener at polyppbestandene kan ses som et mellomledd som knytter manetbestander sammen. Med en genetisk markør sammenlignet oppgaven Aurelia aurita fra Trondheimsfjorden, ytre Oslofjord og Østersjøen. Polyppene var genetisk like på alle tre stedene, mens manetene i Trondheimsfjorden skilte seg fra manetene på de to andre stedene25.

Status og overvåking

Rødlista 2021 setter glassmanet i kategorien livskraftig (LC). Vurderingen er utført av ekspertkomiteen for Stormaneter, ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Arten var også livskraftig i 2015. Komiteen viser til at bestandene i nærliggende regioner ser ut til å være gode. Det antas dessuten at egnet leveområde finnes over store deler av norske farvann, og at arten kan ta i bruk nye områder5.

Meld fra. HI ber folk registrere maneter i Dugnad for havet, og får inn hundrevis av meldinger hvert år. Vil du følge manetene på samme sted over tid, kan du be om tilgang til et eget prosjekt der, velge faste steder og telle daglig, ukentlig eller månedlig, skrev HI i juli 2026. Hver manetmelding må ha dato, sted, antall og om du så dem fra land eller fra sjøen8.