Fossekall

Kjennetegn: brunsvart, hvit strupe og neiing

Fossekallen er brunsvart med hvit strupe og hvitt bryst. Kroppen er kompakt, og stjerten forholdsvis kort3,5. Når den sitter, «neier» den ofte. Lokkelyden gjengis som «zitt», og sangen er melodisk med triller og knirkende toner5. I teksten til frimerket fra 2019 beskriver Posten flukten som summende, og en fugl som skremmes opp, flyr rett fram, ofte mens den roper «tsitt-tsitt», enten skurrende eller hardt6.

Hvor stor er fossekallen?

Ifølge Store norske leksikon er fossekallen 17⁠–⁠20 centimeter lang, omtrent som en stær, og veier 45⁠–⁠75 gram5. Ifølge Posten blir hannen noe større enn hunnen6. Om en fugl i hånda er hann eller hunn, kan vingemål og vekt avgjøre med stor sikkerhet, skriver NINA om ringmerkingen i Lyngdalsvassdraget7.

Hann eller hunn, og hva ligner?

Hann og hunn ser like ut5,8. Ungfuglene er grålige med lysere bryst og strupe5,9.

Ringtrosten er større, rundt 25 centimeter. Den har en hvit halvmåne over brystet, tydeligst hos hannen, mens fossekallen har hvit strupe og hvitt bryst3,5,10. Om sommeren holder ringtrosten til i høyereliggende strøk10.

Strandsnipa er omtrent like stor som fossekallen, 19⁠–⁠21 centimeter og 40⁠–⁠80 gram5,11. Den er aldri langt fra åpent vann. Den er hvit under, med et svakt brunt belte over brystet11. Når den står på bakken, vipper den stjerten uavbrutt opp og ned, mens fossekallen neier5,11.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes fossekallen?

Fra kysten til snaufjellet finner du hekkende fossekall i hele landet5. Miljølære oppgir 1 300 meter over havet som øvre grense3. Den kan overvintre ved åpne fossestryk i omtrent 1 000 meters høyde, og i Finnmark ved 40 minusgrader5.

Den trives i klare elver og bekker av liten og middels størrelse, helst på grunne, raske strekninger der steiner stikker opp av vannet4. Den holder seg til rennende vann og bredden av stille vann, og reirplassen er nesten alltid i nærheten av stryk eller foss12. I Oslo opptrer den regelmessig langs bekker og vassdrag over hele byen, svarte Fuglevennens ornitolog i 201713. Vil du se den om vinteren, let ved elver og bekker med åpne råker14.

Av 71 880 funn av fossekall i Norge fra 2000⁠–⁠2025 som ligger i GBIF med åpen lisens (CC0 eller CC BY) og er godt nok stedfestet, er flest fra Innlandet (12 560, 17,5 prosent), Trøndelag (10 449, 14,5 prosent) og Vestland (10 036, 14 prosent). Færrest er fra Troms (1 242) og Finnmark (1 182). Tallene viser hvor fossekall blir registrert, ikke hvor den er vanligst. Summert over alle år kommer flest funn midtvinters, med toppen i januar. En lavere topp kommer i uke 14, rundt månedsskiftet mars–april (2 591 funn), og færrest funn er det i uke 32 i august (237). Lenger nord ligger toppen om våren: i Møre og Romsdal og Trøndelag i uke 15, i Nordland og Troms i uke 17 og i Finnmark i uke 22. Kurvene viser når fossekall blir sett og registrert, ikke når den er mest aktiv15.

Arten finnes også utenfor Norge, i store deler av Europa, i Nordvest-Afrika og i deler av Asia, og deles ofte inn i 13 underarter5.

Fossekallåret: vinterterritorium og hekking

Vinter. Fossekallen er territoriell, i hekketiden så vel som om vinteren. Fuglene overvintrer ofte på samme sted år etter år4. Om vinteren holder ikke paret sammen. Hver fugl slåss om sitt eget revir, skrev Fuglevennens ornitolog i 201916. Da en leser hørte en fossekall synge i desember 2020, var det trolig markering av et vinterterritorium, mente ornitologen17. Natta tilbringer den neppe på åpen is, men trolig i kratt eller i sprekker i berget18. Fordi hver fugl forsvarer et eget jaktområde, er det uvanlig å se flere sammen19. Du bør ikke gi fossekallen mat om vinteren, svarte Fuglevennens ornitolog i 2023, for den finner maten selv på bunnen av elver og bekker20.

Hekking. Reirbyggingen foregår som regel i april–mai, og begge kjønn deltar5. I Lyngdalsvassdraget tar det vanligvis to til fire uker å bygge reiret. Ytterreiret lages av våt mose, og når bakken er helt snødekt, henter fuglene mosen under vann. Det legges ett egg om dagen, oftest fire eller fem7.

Hunnen ruger i 15⁠–⁠18 dager. Ungene forlater reiret etter omtrent 3⁠–⁠4 uker, og foreldrene mater dem i 1⁠–⁠2 uker til5. I Lyngdalsvassdraget forlot ungene normalt reiret ved 21⁠–⁠22 dagers alder. Når eldre unger blir forstyrret, kan de hoppe ut i vannet. NINA kaller det en tilpasning for å overleve hvis reiret blir plyndret. I Lyngdalsvassdraget ga et vellykket kull i snitt 3,9 unger i undersøkelsesperioden, og de fleste år lyktes 60⁠–⁠70 prosent av hekkeforsøkene7. Fuglevennens ornitolog skrev i 2007 at arten bare får ett kull i året21, men andre kull forekommer: i NINAs database Fossbasen, som dekker Lyngdalsvassdraget og nabovassdragene, er 23 av 5 358 poster med hekking ført som 2. kull etter et vellykket første kull7.

Parringssystemet har vært regnet som stort sett monogamt, men i en langvarig studie av 2 899 hekkinger i 1978⁠–⁠2019 var 7 prosent av hekkingene hos polygyne hanner, omtrent 15 prosent av parene. Andelen var stabil uavhengig av bestandsstørrelsen23. En annen norsk studie fant at bare 2 prosent av ungene kom fra parringer utenfor paret, og forskerne så samtidig tegn til lav genetisk variasjon i bestanden24.

Er fossekallen trekkfugl, og hvor gammel blir den?

Kildene er ikke enige om hvor mange som forlater landet. Store norske leksikon regner de fleste som standfugler, men noen trekker til Sør-Sverige, Danmark eller Tyskland om vinteren5. Rødlista skriver at fuglene som hekker i Norge, hovedsakelig overvintrer i Skandinavia, mens Miljølære sier at mange drar ut av landet3,4. Fra Lyngdalsvassdraget skriver NINA at en del av hekkefuglene overvintrer lokalt, mens andre drar til Sør-Sverige, Danmark, Tyskland og Polen7. Siden fossekallen må ha åpent vann for å finne mat, kan islagte elver i kalde vintre tvinge mange fugler ned i lavlandet eller sørover5. Både hanner og hunner holder seg til samme hekkeplass år etter år, skriver NINA fra ringmerkingen i Lyngdalsvassdraget7.

I Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 er det lengste gjenfunnet av en norskmerket fossekall 1 089 kilometer, fra Skåle i Lierne til Gdańsk i Polen. Den eldste hadde 8 år, 1 måned og 23 dager mellom merking og funn. Tallet måler tiden mellom merking og funn, ikke fuglens alder25. De fleste blir ikke eldre enn fire år, forteller professor Tore Slagsvold, enten fordi rovfugl tar dem eller av andre årsaker26. Etter lange, kalde og snørike vintre går antallet ned27.

Hva spiser fossekallen, og hvordan fanger den det?

Fossekallen dykker etter vannlevende insekter, småfisk og andre smådyr i klare bekker og elver. Store norske leksikon peker på forurensning som en risiko. Forsvinner smådyrene i elva, eller blir de langt færre, forsvinner også fossekallen5. Miljølære nevner vårfluelarver, små krepsdyr og rumpetroll, og om vinteren mest småfisk3. En leser som så en fossekall dra «kvister» opp av elva, fikk vite at det var vårfluelarver i små hus av plantedeler28.

Kosten endrer seg med ungenes alder. En avføringsanalyse fra hekkesesongen 1985 i Sørvest-Norge viste at både voksne og unger fikk mest larver og nymfer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Etter hvert som ungene vokste, ble store byttedyr som vårfluer vanligere i maten deres og sjeldnere i maten til de voksne29.

Laks og ørret ser ikke ut til å påvirke den. I Lyngdalsvassdraget hadde mengden ung laks og ørret ingen påvisbar innvirkning på hekkebestanden eller ungeproduksjonen. Forfatterne mener det kan skyldes at laksefisk først og fremst tar drivende føde, mens fossekallen henter maten på bunnen. Ovenfor en vandringshindring hadde ung ørret en svak positiv sammenheng med bestanden, og forfatterne mener fossekall kan ta små ørreter30.

Under vann bruker fossekallen vingene til å svømme, og den kan holde seg nede i opptil 30⁠–⁠60 sekunder. Selv uten svømmehud svømmer den av og til på overflaten5. I frimerketeksten fra 2019 skriver Posten at undersøkelser har vist at den går mot strømmen langs bunnen med bøyd hode, slik at vannet presser den ned6.

Reiret: bak fossen, under brua eller i en kasse

I Lyngdalsvassdraget kjente NINA den nøyaktige plasseringen i 2 770 tilfeller. Av dem lå 643 bak foss og 210 under bru7. Ellers sitter reir gjerne i fossespruten, i kløfter i berget eller på store steiner, og reir på bygninger nær vann er heller ikke uvanlige. Selve reiret er formet som en kule eller en tunnel med inngang på siden. Det er hovedsakelig bygget av mose og foret med tørre løvblader5.

Reir på stein midt i elva klarte seg godt selv om de lå åpent, for de er omgitt av vann og vanskelige å nå for firbeinte rovdyr. Ellers teller skjul: 74 prosent av hekkeforsøkene var vellykkede i skjulte reir, mot 60 prosent i åpne og synlige7. Plasseringen over rennende vann gjør at ungenes avføring skylles bort, så reirrøvere ikke finner spor eller lukt. Støyen fra fossene dekker til en viss grad over lyden av sultne unger12. Helt trygt er det likevel ikke: en leser som fant et plyndret reir, fikk høre at røyskatt, snømus eller kråkefugl like gjerne kan stå bak som mink31.

Fuglekasser tas gjerne i bruk5. Fuglevennens ornitolog beskrev i 2014 en kasse som en kube på rundt 20 centimeter med halvåpen frontvegg, festet under bruer der det renner vann hele året. Elva eller bekken må ikke tørke ut i hekketiden32. NINA kaller den store kassetypen en sikker vinner når fuglen skal velge reirplass33.

Hvorfor er fossekallen nasjonalfugl?

NRK-lytterne bestemte det. Våren 1963 laget NRK Radio fem programmer etter initiativ fra ornitologer, og kåringen ble avgjort 4. mai. Det kom inn 4 819 forslag på 58 arter, og fossekallen fikk flest stemmer med 1 182. Fiskemåke ble nummer to med 832. Bakgrunnen var en oppfordring fra Det internasjonale råd for fuglefredning på en konferanse i Tokyo i 1960: hvert medlemsland burde velge en nasjonalfugl2. Ifølge Store norske leksikon ble den utpekt som mest karakteristisk for den skiftende norske naturen1.

Siden har fuglen fått flere æresplasser. BirdLife Norge valgte den til Årets fugl i 1997, Norsk Ornitologisk Forenings logo, tegnet av Viggo Ree, er preget av fossekall, og i 2019 ga Posten ut et Europa-frimerke med fossekallen, Norges første med lyd2,6,34. Det eldste trykte belegget for navnet fossekall om denne fuglen er fra 1715. Blant dialektnavnene er elvekall, kvernkall og elveprest, det siste etter den hvite «kragen»5.

Småkraftverk og fossekall

Hva småkraft betyr for fossekallen, ble utredet i en NVE-rapport fra 2011. Den bygger på to grunnlag: 31 hekkelokaliteter som berøres av 28 utbygginger, enten allerede eller i framtiden, og Lyngdalsvassdraget med 158 lokaliteter som referanse. Rapporten viser til et stort sammenfall mellom potensielle hekkeplasser og småkraftressurser, basert på data fra Lyngdalsvassdraget. Av 91 beskrevne småkraftressurser i vassdraget lå bare fem i en bekk uten kjent hekkelokalitet. Hvis alle ble bygd ut og hekkebiotopen gikk tapt, ville vassdragets ungeproduksjon falle med over 50 prosent. Uten tiltak blir det ifølge rapporten svært sjelden hekking12.

Der naturlige reirplasser manglet, ga oppsatte hekkekasser like god hekkesuksess som skjulte, naturlige reir. I utbygde vassdrag med både kasser og naturlige reir var hekkesuksessen minst på høyde med referansevassdraget, og kullstørrelsen den samme. Forfatterne mener ungene trolig får mesteparten av maten utenfor den regulerte strekningen12.

Morten Ree i BirdLife Norge pekte i 2013 på vannkraft som fossekallens største trussel: stedene som er aktuelle for småkraftverk, er også gode hekkeplasser. NVE hadde da anslått potensialet for småkraftverk i Norge til omtrent 2 500 anlegg2.

NINA fulgte opp i 2014. Etter tre år til med undersøkelser (2012⁠–⁠2014) var NINAs konklusjon at reirkasser i utløpstunnelen eller i menneskeskapte konstruksjoner ved utløpet kan erstatte reirplasser som er gått tapt. Fossekallen hekker ikke ved utløpstunneler der vannet nedstrøms står stille. Hovedkonklusjonen er at hekking og kraftutbygging ikke trenger å komme i konflikt, så sant tiltak vurderes før utbyggingen og gjennomføres33.

Utbyggingen har gått videre. Ifølge NVE ble 26 nye små vannkraftverk (under 10 MW) satt i drift i 2025, etter det NVE har fått meldt inn. Ved utgangen av året hadde ytterligere 189 endelig tillatelse uten å være satt i drift, og 56 av dem var under bygging35.

Mellom 20 og 117 par: hva Lyngdalsvassdraget forteller

Lyngdalsvassdraget i det tidligere Vest-Agder fylke har utspring i Hægebostad og renner ut i Lyngdalsfjorden. Der har feltarbeidere i over 30 år ringmerket så godt som alle voksne fugler og funnet alle reirene hvert år, forteller professor Tore Slagsvold26. Hekkebestanden varierte mellom 20 og 117 par i 1978⁠–⁠2011. Toppene var 117 par i 1993 og 2000 og 100 i 2008, og det største fallet kom fra 87 par i 2002 til 21 året etter. Etter kalde vintre kan bestanden gå ned med hele 75 prosent, mens en liten bestand kan vokse til mer enn det dobbelte i løpet av ett år etter milde vintre7.

Vinteren henger tett sammen med bestanden. I en studie over 31 år forklarte NAO, vintertemperatur, nedbør og tidspunktet for islegging av hovedsjøen 84 prosent av variasjonen i bestandsveksten7,36. Allerede i 2000 fant Sæther og kolleger at omtrent halvparten av den miljøbetingede variasjonen kunne forklares med vintertemperaturen37. I studien av 1978⁠–⁠2008 ble bæreevnen beregnet til 66 par, klart under antall ledige territorier. Fortsetter vintrene å bli mildere, kan bestanden øke, men sterke klimasvingninger gir trolig perioder med rask vekst fulgt av kraftige nedganger36. Ifølge Universitetet i Oslo viste en modellstudie fra 2017, med klimascenarier fra Meteorologisk institutt, at antallet hekkende par langs den undersøkte strekningen kan bli omtrent doblet innen 2050, fra rundt 50. Modellen viser at kalde vintre rammer hardere når bestanden er stor26. Studien bak, publisert i Science Advances, konkluderer med at varmere vintre endrer dynamikken i bestanden og reduserer innvandringen38. Professor Slagsvold tror at noe innvandring kan være en fordel, for det gjør innavl mindre sannsynlig26.

Kuldeperioden i 2010 viser hvor hardt det kan gå. Fossekaller dukket opp med store mosedotter i nebbet og lette etter insekter i dem på iskanten, noe NINA ikke hadde sett før. Fuglene som ble fanget, veide svært lite, og de individmerkede ble aldri sett igjen. Rapporten mener det sannsynligvis betyr svært høy dødelighet7.

Tidligere hekking. I Lyngdalsvassdraget rykket klekkedatoen fram med nesten ni dager i 1978⁠–⁠2011, og fuglene hekket tidligere i varme vårer og i lavere høyde39. En annen studie fra 1978⁠–⁠2015 fant at de hekket tidligere når vannføringen om vinteren og grunnvannsnivået før hekking var høyt, og når det lå lite snø i nedbørfeltet40.

Surt vann og kalking. I Lyngdalsvassdraget var laksen trolig utryddet eller nesten borte etter surt regn. Etter at kalkingen begynte i 1991, tok bestanden seg opp igjen fra 1993. Ovenfor en vandringshindring sank hekkesuksessen før laksen kom tilbake og økte etter, noe forfatterne tolker som bedre vannkvalitet etter kalking30. På plasser påvirket av kalking var 74,7 prosent av hekkeforsøkene vellykket, mot 63,5 prosent uten kalking. Rapporten understreker at høyde over havet og reirenes skjul også påvirker suksessen. Etter at kalkdosereren ved Rossevatn kom i drift, gikk antall hekkende par nedstrøms ned. Rapporten mener det antakelig skyldes endret tilgang på byttedyr7. Også i Hedmark hang antall unger i reiret sammen med pH, alkalinitet og kalsium i vannet41.

Hvor mange fossekaller finnes, og kan den jaktes?

Ingen vet sikkert. Det beste anslaget er 10 000⁠–⁠40 000 hekkende par, og det bygger i stor grad på tellinger i ett vassdrag i Vest-Agder42.

Status. Rødlista fra 2021 setter fossekallen i kategorien livskraftig (LC). Ekspertkomiteen for fugler publiserte vurderingen 24. november 2021. Begrunnelsen er at det ikke finnes indikasjoner på bestandsnedgang, og komiteen etterlyser kunnskap om utviklingen i årene framover. Mildere vintre ventes å gi økning. I Sverige er bestanden stabil med store svingninger mellom år, mens den i Danmark har gått ned over lengre tid. Hekkebestanden i Europa er generelt i nedgang, skriver rødlista med henvisning til BirdLife International4. I den internasjonale rødlista er arten også livskraftig, men Store norske leksikon skriver at bestanden globalt vurderes som avtagende5.

Hva anslaget bygger på. NOF-rapporten skriver at bestanden er vanskelig å estimere. Tidligere anslag var 5 000⁠–⁠25 000 par i 1970⁠–⁠1990 og 10 000⁠–⁠15 000 par i 1990⁠–⁠2003. Dagens spenn bygger på takseringer i et vassdrag i Vest-Agder, og fordi ingen registreringer kan snevre det inn, ble det videreført42. På NINAs side for fossekall i Norsk hekkefuglovervåking står meldingen «For få observasjoner for beregning» der indeksen skulle stå43.

Jakt. Fossekall har ingen jakttid i forskriften om jakt- og fangsttider, som Miljødirektoratet fastsatte 21. januar 2022 for jaktsesongene fra 1. april 2022 til 31. mars 2028. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid44. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er fugler vilt, og jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov45. Det samme gjelder sanking av fugleegg, og fossekall er ikke blant artene forskriften tillater eggsanking av44,45.

Ringmerket fugl. Har du lest av ringen på en fossekall, kan avlesningen sendes til Ringmerkingssentralen ved Stavanger museum, svarte Fuglevennens ornitolog en leser i 202446.