Flaggspett

Kjennetegn: svart og hvitt med blodrødt under halen

Drakten er spraglete i svart, hvitt og rødt. Oversiden er svart med to store, avlange hvite skulderfelt, og vingene har fine hvite tverrbånd. Undersiden er hvit, og ved halebasis sitter et blodrødt parti1. Nebbet er meiselformet7.

Fuglene er lite sky, men årvåkne. De flyr i dype buer og sees sjelden på bakken. Hodet avslører kjønn og alder. Ungfugler av begge kjønn har rød isse, og fargen er sterkest hos hannene. Hannen har et lite rødt felt i nakken, mens hunnen er svart i issen uten rødt1.

Hvor stor er en flaggspett?

Flaggspetten er omtrent like stor som en trost. Store norske leksikon oppgir rundt 25 centimeter og 70⁠–⁠90 gram1. Hvitryggspetten er tyngre, med 99⁠–⁠128 gram, mens tretåspetten veier rundt 60 gram og dvergspetten rundt 208–10.

Er flaggspetten en hakkespett? Forveksling med andre spetter

Ja. Hakkespettene utgjør familien Picidae, og Norge har sju arter. Flaggspett, grønnspett og svartspett er trolig de folk kjenner best, skriver FHI. Svartspetten er svart med rødt på hodet, mens flaggspetten er svart og hvit med rødt ved halen5. Grønnspetten er grønn på ryggen, med gult felt ved stjerten og rød isse11.

Hvitryggspett. Hvitryggspetten virker tyngre og grovere enn flaggspetten, med lengre hals og lengre nebb. På ryggen har den en hvit nedre del, og et kritthvitt felt ved halebasis står tydelig mot det svarte lenger opp. Undersiden er hvit med svarte striper langs kroppen, og buken og området under halebasis er lyst rosa eller blekrødt, ikke rødt som hos flaggspetten8. Flaggspetten selv mangler mørke flekker på buksiden og har en tydelig hvit skulderstripe7. Hannen har rød isse, hunnen svart8. Trommingen kan skille dem på gehør: hos hvitryggspetten varer den som oftest rundt to sekunder, hos flaggspetten litt over et halvt sekund1,8. Hvitryggspetten er en av Europas sjeldneste spetter og lever i Norge mest langs kysten fra Sørlandet til Trondheimsfjorden8.

Dvergspett. Dvergspetten er bare omkring 15 centimeter lang. Den er kompakt, med rundt hode og kort nebb. På ryggen har den hvite og svarte tverrbånd, og den har ikke rødt under halen. Hannen har rød isse10.

Tretåspett. Tretåspetten skiller seg fra de andre europeiske spettene ved at den bare har tre tær. Hannen har gul isse, og ryggen har en hvit stripe uten avbrudd fra nakken og ned mot halebasis, som gjør den lett å kjenne i felt9.

Kjennetegn

Lyd: kikk og tromming

Det mest kjente lydtrekket er trommingen. Både hanner og hunner hamrer raskt med nebbet mot hardt underlag om våren, hannene mest1. Ingen annen spett trommer raskere enn flaggspetten, som slår omtrent 10⁠–⁠15 ganger i sekundet, og virvelen stopper brått1,7. Utenom hekketida hører du den også av og til, gjerne fra stolper og blikkplater, og lyden bærer langt. Som lokkelyd bruker den høye, korte og skarpe «kikk», ofte i rolig tempo og i serier1.

I en studie av 41 flaggspetter var tidsmønsteret i trommingen mer likt hos den enkelte fuglen enn mellom fuglene. Mellom 70 og 88 prosent av virvlene ble tilordnet riktig fugl, avhengig av om alle fuglene ble analysert samlet eller delt etter kjønn. Hannene trommet litt raskere enn hunnene, men mønsteret kunne ikke brukes til sikker kjønnsbestemmelse12.

Hvordan tåler spetter all hamringen? En biomekanisk studie fra 2011 tok utgangspunkt i at de trommer på trestammer i 6⁠–⁠7 meter i sekundet og bremser med 1 000 g uten å få hodeskader. Forfatterne mente at bygningen av hodeskalle og nebb kan være en viktig grunn til at de slipper skader som ikke skyldes direkte slag13.

Hvor i Norge finnes flaggspetten?

Artsdatabanken skriver at flaggspetten er en vanlig hekkefugl på Sør- og Østlandet, men noe mer spredt i Nord-Norge og på Vestlandet4. Fuglevennen beskriver den som spredt hekkende fra Rogaland til Troms, og rødlistevurderingen, som bruker fylkesinndelingen fra 2018, fører kjent forekomst helt til Finnmark4,7. Over store deler av Oslo og Akershus hekker det opptil 1 par per km², oppgir NOF-rapporten fra 20152.

Funn med åpen lisens i GBIF. I 2000⁠–⁠2025 er det flest funn i Trøndelag (39 303), Agder (28 994) og Innlandet (25 368). Færrest er det i Finnmark (1 141) og Troms (1 252)14. GBIF-tallene viser hvor funn er registrert, ikke hvor arten er vanligst.

Før og nå. Hekkefugl-atlasen for Europa (EBBA1, 1972⁠–⁠1995) registrerte flaggspett i 101 av 160 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har 98 av de 101 rutene funn i hekketida med åpen lisens i GBIF, og 30 ruter er kommet til, til sammen 12815. Les sammenligningen som et grovt bilde av hvor arten finnes, ikke som et mål på endring.

Spetter i vestnorsk furuskog: flaggspett som nummer to

Sætersdal, Gjerde og Heegaard gikk i 2013/14 tilbake til 60 skogflater på 1 km² i furudominert skog på Vestlandet som var undersøkt i 1994/95. Hvitryggspetten var den vanligste spetten begge ganger. I 2013/14 var flaggspetten nummer to, og dobbelt så vanlig som gråspetten. Gråspetten gikk statistisk sikkert tilbake. De fire andre artene, flaggspett blant dem, ble funnet oftere, men ikke på en statistisk sikker måte. Forskerne sammenlignet hvor ofte artene ble funnet, ikke tettheter, og brukte avspilte opptak av tromming og lokkelyder16.

Flaggspettåret: revir, reirhull og unger

Revir og par. Flaggspetten regnes som sosialt monogam, men de fleste parene er bare sammen gjennom hekkesesongen, fra januar til juli. Utenom hekketida har hannen og hunnen hvert sitt leveområde på 2⁠–⁠25 hektar, avhengig av skogtype og mattilgang1.

Reirhull. Inngangen til reirhullet er omtrent fem centimeter vid, og hullet er som regel 20⁠–⁠30 centimeter dypt. Treet er vanligvis et friskt løvtre, oftest osp, og sjelden et bartre, og begge kjønn tar del i hakkingen. Fuglene lager som regel et nytt hull hvert år, og det kan ta 2⁠–⁠3 uker. De voksne har dessuten flere overnattingshull som de bytter mellom. Hullrugende fugler, små pattedyr og insekter flytter ofte inn i hullene, og flaggspetten blir slik en viktig byggherre for dem1.

Egg og unger. Antall unger følger larvene. Det blir flest unger i år med god tilgang på sommerfugllarver som lever av blader, og larvetoppen sammenfaller med tiden da ungene trenger mest mat. I mai legges fire til åtte blanke, hvite egg på trefliser, og begge foreldrene ruger, med hannen alltid på nattskift. Ungene klekkes blinde og må varmes de første dagene, forlater reiret etter tre uker og blir passet i to uker til1.

Dødelighet og alder. Ungfugler som akkurat har forlatt reiret, blir ofte tatt av små falker, og SNL regner hønsehauk, spurvehauk og kattugle som de farligste fiendene. I en tysk undersøkelse, som SNL viser til, døde omtrent halvparten av ungfuglene første vinter, ti prosent ble sju år gamle, og de eldste ble omkring ti1.

Når flaggspetten blir registrert. Summert over 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14 (7 721) og uke 13 (7 134), altså rundt månedsskiftet mars–april. En mindre topp kommer i oktober, med 6 090 funn i uke 40, 6 172 i uke 41 og 6 297 i uke 42. Færrest funn er det midt på sommeren, med 2 106 i uke 2814. Kurven viser når fuglen blir meldt inn, ikke hvor mange det finnes.

Er flaggspetten trekkfugl? Invasjoner og streif

I hovedsak blir flaggspetten boende. Enkelte år streifer den vidt, og fugler kan forsvinne fra et område i ett–to år. Norske flaggspetter er funnet igjen flere ganger i Sverige, Finland, Danmark og Shetland, og sjeldnere i Italia og Frankrike1. Den lengste gjenfunnsavstanden i Ringmerkingssentralens liste er 2 040 km, fra en fugl merket i Oslo til Pyrénées-Atlantiques i Frankrike17.

Det som setter fuglene i bevegelse, henger sammen med frø på bartrær. Bestanden varierer i takt med frøsettingen, og svikter den, kan fuglene gi seg ut på lengre vandringer, mens fugler østfra kan dukke opp i invasjoner i Norge4. Ifølge NOF-rapporten fra 2015 opptrer arten invasjonsartet i hele Fennoskandia med 3⁠–⁠6 års mellomrom, og antallet hekkende par er observert å øke året etter god frøsetting2.

En modellstudie fra Sør-Finland fant at trekkintensiteten var godt forklart av mangel på grankongler, og at den økte med bestandstettheten. Tilgangen på grankongler høsten før hadde sterk positiv effekt på bestandsveksten, trolig fordi færre døde og færre dro, mens furukongler hadde liten effekt. De store invasjonene kom ofte tidlig i sesongen, før konglene er avgjørende føde. Det tolker forfatterne som at spettene bruker mengden modnende kongler som varsel20.

Hvor fuglene kommer fra, er ikke entydig. Ifølge FHI kan fuglene komme helt fra Finland og Russland, sannsynligvis på grunn av matmangel, og tusenvis av ungfugler kan være med5. Fuglevennens ornitolog mente i 2013 at flaggspetten vanligvis ikke er noen ren trekkfugl, men heller en nomade eller invasjonsart når frøåret har vært godt, og at fuglene mest sannsynlig kommer fra resten av Skandinavia21. Store Færder ornitologiske stasjon ringmerket 11 flaggspetter 18. august 2023 og anslo at 40⁠–⁠50 fugler kom inn over havet fra øst på kort tid22.

I Hagefugltellingen 2023 lå flaggspetten på 8. plass, funnet i 39 prosent av hagene (4 162) med 6 112 fugler, mot 12. plass og 28 prosent året før. BirdLife Norge skrev i 2023 at arten ikke hadde gjort det bedre siden invasjonsvinteren 2013/146. I 2024 var den på 8. plass igjen, i 39 prosent av hagene (4 082) med 5 832 fugler, og BirdLife Norge mente at en invasjon østfra høsten 2023 trolig hadde hjulpet på tallene23. For 2025 og 2026 viser Fuglevennens resultatsider tall registrert så langt: 31 prosent av fôringsplassene (3 158) med 4 662 fugler i 2025, og 39 prosent (5 218) med 7 464 fugler i 202624,25. Det er særlig i vest, fra Agder til Møre og Romsdal, at gode flaggspettår slår ut i tellingen, og vinterbestandene svinger mer der enn østover og nordover6.

Hva spiser flaggspetten?

Flaggspetten spiser mye forskjellig og regnes som altetende. Sommerstid er det mest insekter og larver, plukket fra og under barken og fra løvverket, og dessuten frukt og bær1. Ifølge Fuglevennen skifter den om våren til insekter, som ungene også får7. Plyndring av småfuglreir er ikke uvanlig, særlig der fuglene hekker i hule trær og fuglekasser. Spetten utvider åpningen eller lager et nytt hull i siden for å komme til innholdet1.

Fra høsten og gjennom vinteren er konglefrø av gran og furu hovedmaten, supplert med larver av barkbiller bak løs granbark1. Av spettene i Norge er det bare flaggspetten som legger om kostholdet til frø om vinteren1,26. Konglene kiles fast i en barksprekk eller i en spalte fuglen selv har hakket, en «spettesmie». En ny kongle holdes mellom stamme og bryst mens den gamle kastes ut1. Flaggspetten tømmer en furukongle for frø på 2,5⁠–⁠4 minutter, en grankongle på 5⁠–⁠7 minutter26. I en studie foretrakk flaggspettene mellomstore grankongler og unngikk furukongler med store apofyser27.

Fuglebrettet: talg, solsikkefrø og hygiene

Ved fuglebrettet tar flaggspetten talg, og den kan henge med hodet ned slik meisene gjør. Solsikkefrø presser den ofte fast i en sprekk og hakker opp der1. I en skog på 100 hektar fikk flaggspettene i den ene halvdelen fettblokker fra februar til april 2011. De la egg 4⁠–⁠5 dager tidligere, og reirene var nesten dobbelt så produktive som i den ufôrede halvdelen. Forfatterne mener at hagefôring potensielt kan øke hekkesuksessen, og at det kan være én av flere faktorer bak en bestandsøkning de omtaler. Studien gjelder likevel én skog og ett år28. En ung hann som ble funnet død ved en fôringsplass i Midt-Norge i september 2011, var drept av parasitten Toxoplasma gondii. Forfatterne omtaler det som første rapport om slik toksoplasmose hos en art i slekten Dendrocopos29.

FHI skriver at hakkespetter ikke er en smittekilde for sykdom til mennesker5.

Hakking på hus og i fuglekasser

Hakkespetter hakker enkelte ganger hull i veggene på hus og hytter, og FHI regner det som skadeverk. Som regel er det bare én eller to fugler på hvert sted. Særlig utsatt er trebygninger i skogkanten og hytter som står tomme en tid, fordi spettene da får hakke uforstyrret lenge. Under invasjonene kan det bli mange fugler og store skader5. Kildene gir ulik sesong for skadene5,33. FHI skriver at de oftest oppstår når fuglene yngler og tar revir5. BirdLife Norge skrev i 2006 at spetteskader på bygninger er hyppigst om høsten, og at flaggspetten trolig gjør størst skade på bygninger her i landet33.

Årsaken er usikker, også for Fuglevennens ornitolog, som i 2013 mistenkte at fuglen tolker resonansen fra panelet som insektlarver bak treverket34. BirdLife Norge nevnte i 2006 tre grunner til at spetter hakker: revir, mat eller overnattingsplass, og reirhull, som de lager i trær og aldri i bygninger33.

Slik anbefaler FHI å sikre huset. Sikring kan i stor grad hindre angrepene. Rådet er plastnett med maskevidde omtrent 2 cm på de mest utsatte partiene, for eksempel under takskjegget. Nettet skal stå minst 7 cm fra veggen og være lukket bakfra, så fuglene verken når gjennom eller kommer inn bak det. Fiskesnører spent på kryss og tvers kan også hjelpe noe. Skremsel med lyd eller synlige midler har størst sjanse til å virke hvis du starter før fuglene har tatt revir, og skifter mellom midlene. At blåfarge eller spettefigurer skremmer fuglene, er ikke testet vitenskapelig, og gift mot fugl er ikke tillatt5.

Skadefelling. Søker du kommunen, kan den godkjenne at bestemte flaggspetter tas ut for å stoppe skade på for eksempel avling, husdyr eller annen eiendom. Viltforskriften § 3⁠–⁠3 setter fem vilkår: skaden må ha eller kunne få vesentlig økonomisk betydning, forebygging må være prøvd i rimelig grad, uttaket må rettes mot fuglen som gjør skaden, det må kunne stanse eller klart begrense skaden, og det må ikke true bestandens overlevelse35. FHI skriver at våpenbruk i tettbygd strøk i alminnelighet er forbudt, og at tillatelse til skadefelling der må hentes fra politiet før felling5. Viltforskriften § 3⁠–⁠14 sier derimot at den som gjennomfører uttak etter forskriften i tettbygd strøk, skal varsle politiet på forhånd35. BirdLife Norge frarådet i 2006 å søke om fellingstillatelse og skrev at de verken har standardløsninger eller oversikt over effekten av tiltakene de selv foreslår mot spetteskader33.

Fuglekassa. Spetter kan bryte seg inn i fuglekasser og ta egg og unger. NIBIO skriver at det oftest er flaggspetten, og at enkeltindivider kan ha spesialisert seg på dette. En metallplate rundt inngangshullet kan hindre slike angrep på kassene, skriver NIBIO36.

Hvor mange flaggspetter finnes, og går det bra?

Status. Flaggspett er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. I rødlista er hekkebestanden anslått til 20 000⁠–⁠70 000 individer i 2015 og vurdert som stabil. Norges andel av både den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent4.

Utvikling. Ifølge rødlista viser hekkefugltakseringene (TOV) stor variasjon mellom år, men en stabil bestand i 2010⁠–⁠20194. I NOF-rapporten fra 2015 tydet takseringene (TOV-E) på en relativt stabil bestand i 1996⁠–⁠20132. Begge periodene overlapper med oppbyggingen av nettverket av telleruter i Norsk hekkefuglovervåking, som NINA setter til 2005⁠–⁠2010 og Miljødirektoratet til 2005⁠–⁠20112,4,37,38. NINAs indeks for flaggspett leses derfor fra 2012, første år etter begge oppbyggingsperiodene37,38. Den var 0,60 i 2012, med usikkerhet fra 0,51 til 0,68, og 1,38 i 2025, med usikkerhet fra 1,23 til 1,54. NINAs indeks var høyere i 2025 enn i 2012, og usikkerhetsintervallene for de to årene overlapper ikke39. Rødlistas «stabil» gjelder 2010⁠–⁠20194.

Jakt og uttak. Etter viltressursloven, i kraft fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov40. Ved skade kan kommunen på søknad godkjenne at bestemte flaggspetter tas ut (se Skadefelling under «Hakking på hus og i fuglekasser»)35.