Fjesing

Kjennetegn: nedgravd i sanden, med giftpigger på rygg og gjellelokk

Fjesingen hører til fjesingfamilien, og det er giftstikkene fra finnene som har gjort den særlig kjent. Bløte stråler sitter i andre ryggfinne og i gattfinnen (analfinnen), som begge er lange, mens fremste ryggfinne har seks til sju stive pigger. Kroppen er sammentrykt, og flekkene og stripene har gulbrune, blå eller grønne farger1.

Giftkjertler sitter ved piggene i fremste ryggfinne og på gjellelokkene1. HI råder derfor til at du ikke holder en fjesing bak gjellene5. Giften heter dracotoxin og presses ut når en pigg utsettes for trykk3,5. Mange tror de har blitt bitt, men det er den harde finnestrålen som stikker5.

Navnet kommer av norrønt fjorsungr, som betyr den stripete og piggete. Kallenavnet er helvetesfisken, og slektsnavnet Trachinus kommer av det greske trachys, «hard» eller «steinete»5.

Kjennetegn

Fjesing eller dvergfjesing?

Dvergfjesingen er betydelig mindre enn fjesingen, og Store norske leksikon oppgir 10 centimeter som vanlig størrelse for den6. Som hos fjesingen er piggene i første ryggfinne og på gjellelokket koblet til giftkjertler. Ifølge HI ligger dvergfjesingen ofte skjult i sanden og trives fra én til 150 meters dyp7. SNL oppgir at den stort sett lever på grunt vann6. Artsdatabanken fører begge artene som observert i Norge8,9. På artssiden står fjesingen som livskraftig og dvergfjesingen i kategorien NA, «ikke egnet»4,9.

Første funn av arten i norske farvann kom i 2018, på et reketokt i Skagerrak. Like etter fikk HI vite om to nye observasjoner. HI skrev i september 2021 at stangfiskere meldte om funn på flere strender i Mandalsområdet, og HI-forsker Otte Bjelland sa at det var første gang de hørte om arten så grunt her i landet. Ifølge HI lever dvergfjesingen vanligvis fra Kanariøyene til Danmark. HI-forsker Anders Jelmert syntes det var spennende å finne ut om arten har krysset Norskerenna, eller om den har fulgt kysten forbi Danmark og Sverige til Sørlandet. Forskerne var usikre på hvorfor den har kommet. Bjelland pekte på to muligheter: en uvanlig sterk årsklasse i havområdene i nærheten kan føre enkeltfisk hit, og varmere hav kan ha gjort det mer fristende å flytte seg nordover7.

Jelmert sa også at et stikk fra dvergfjesing ikke er dødelig for vanlige friske mennesker, men at det kan gi smerter og hevelser. Han rådet til å være oppmerksom og bruke badesko på strender der arten er funnet, eller like ved7. Sommeren 2025 var det flere som fikk stikk av dvergfjesing. Som regel hadde de tråkket på en fisk som lå nedgravd i sanden, opplyser Store norske leksikon6. Lindesnes kommune fikk det året meldinger fra flere som ble stukket på Sjøsanden i Mandal, skrev TV 2 i juli 202610.

Størrelse og alder

Fjesingen kan nå en lengde på 41 centimeter, men NRK skrev i 2018 at den sjelden blir over 20 til 30 centimeter1,3.

Alder. I en studie fra 2024 var den høyeste anslåtte alderen hos fjesing 26 år. Tallet kommer fra tverrsnitt av otolitter (øresteiner) fra fisk i Kattegat og Skagerrak. Med hele otolitter, som tidligere studier har brukt, ble høyeste alder anslått til 18 år. Forskerne samlet inn 1 670 fisk, på et tokt i 2014 og i kommersielle prøver i 2015. Studien fant også et annet vekstmønster enn tidligere oppgitt. Forfatterne mener at den høyere maksimumsalderen gjør bestandene mer utsatt for fiske11.

Hvor i Norge finnes fjesingen?

Langs norskekysten finnes fjesingen fra svenskekysten opp til Trondheimsfjorden, og TV 2 skriver at den er mest vanlig lengst sør2,10. Sørover når utbredelsen helt til Middelhavet og Nord-Afrika, men arten mangler i Østersjøen1. HI har mest kunnskap om arten fra den dansk-svenske siden av Skagerrak, som er grunn og sandrik5.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert fjesing, ikke hvor mange det er. Utvalget for 2000⁠–⁠2025 har 75 funn som kan plasseres i et fylke. Av dem ligger 38 i Agder, 12 i Rogaland, 11 i Telemark og 8 i Vestfold. Vestland har 4, og Møre og Romsdal og Østfold har 1 hver. I tillegg er 25 funn gjort i havet eller over riksgrensen, altså utenfor fylkene, og de er ikke med i fylketallene. Nedlastingen har både funn fra Artsobservasjoner og fra tokt, blant annet ICES' trålundersøkelser og Havforskningsinstituttets forskningsfartøy12.

Jæren sommeren 2018. NRK skrev 6. juni 2018 at en fridykker hadde sett hundrevis av fjesing tett inntil Rægestranden på Sola i Rogaland, og at hun aldri hadde sett så mange der. HI-forsker Otte Bjelland pekte på at det hadde vært uvanlig varmt, og at fjesingen regnes som en sørlig og varmekjær art. Tidligere rapporter om uvanlig mye fjesing kan ha hatt sammenheng med vanntemperatur. Han tok også opp at årsklassene hos fisk svinger mye, så en spesielt sterk årgang kunne forklare mengden3.

Fjesingåret: roligere og dypere om vinteren, gyting om sommeren

Vinter og vår. Om vinteren er fjesingen roligere. Blir det for kaldt på de grunne sandbunnene, trekker den ned mot varmere vann i dypet, og der spiser den nesten ingenting. På våren er magen tom hos så godt som alle fjesinger, og først mot sommeren og gytetiden begynner de å spise igjen5.

Sommer. Gytetiden er juni til august, og eggene er pelagiske, altså frittflytende i vannmassene1,3.

Høst. Utover høsten søker fjesingen seg til dypere vann1.

Hva spiser fjesingen?

Fjesingen tar små krepsdyr, mangebørstemark og småfisk, og reker nevnes også1,3. På jakt graver den seg halvveis ned i sanden3.

Nedgravd om dagen, på jakt om natten

Om dagen ligger fjesingen nedgravd i sanden, og den foretrekker som regel litt dypere vann1,5. Om natten og utover morgenen er den ute etter mat5. Da kan den jakte nær bunnen eller i de frie vannmassene, og den svømmer gjerne fritt på jakt etter småkreps1,5. I de grunneste områdene kan den være en risiko for badende som ikke ser den5.

Hvor og når blir folk stukket?

Du kan stikke deg mens du fisker, bader eller tar i fisken. Giften er virksom også etter at fisken har dødd, så plager kan komme under rensing2. Ifølge en faktaboks fra NRK i 2018, med Giftinformasjonen som kilde, skjer stikk vanligvis når noen tråkker på fjesingen eller tar i fisken3. HI-brosjyren fra 2015 oppgir at de fleste stikkene skjer under fiske5. I juli 2026 fortalte en sportsfisker til TV 2 at han stakk seg på ryggfinnen til en liten fisk, som han selv anslo til 200 gram, da han tok den av kroken under makrellfiske utenfor Randaberg i Rogaland10. Det beste er å unngå stikket helt, med verneutstyr og forsiktighet, skriver forfatterne av en oversikt fra 202513. Helsenorge nevner havmus, pigghå og dvergmalle som andre fisk med giftige pigger langs kysten2.

Fiskere og badende utsettes for fjesingstikk hver sommer, skrev NRK i 20183. Henvendelsene til Giftinformasjonen kommer vår og sommer og av og til om høsten, så lenge folk er aktive ved sjøen, sa en rådgiver til TV 2 i 2026. TV 2 skrev også at 40 personer i året i snitt tar kontakt med Giftinformasjonen med spørsmål om fjesing10.

Hva et stikk gjør. Smerten er ofte intens, både i selve såret og rundt det, og den kan stråle utover. Vanligvis gir den seg innen et døgn. Hevelse, rødme og nedsatt bevegelighet er også vanlig, og hevelsen kan bli omfattende2. Ifølge NRKs faktaboks kan den bruke opptil ti dager på å gå tilbake3. Noen blir svimle og kvalme, får vondt i magen eller kaster opp. Lokale plager kan vare i dager eller uker, og det kan komme komplikasjoner og senvirkninger2.

Sjeldne, alvorlige tilfeller. Faktaboksen fra NRK nevner også at hjerterytmeforstyrrelser, lavt blodtrykk og kramper kan oppstå i sjeldne tilfeller3. HI nevner pusteproblemer og kramper i alvorlige tilfeller5.

Hva forskerne vet om giften

En oversikt fra 2020 skriver at giften fra fjesing ikke er undersøkt siden 1990-tallet. To giftstoffer er isolert, dracotoxin fra fjesing og trachinine fra dvergfjesing, men utover dem er giftene lite kartlagt. Oversikten nevner også at giften påvirker hjerte, pust og blodtrykk hvis den blir systemisk. Om dvergfjesingens gift skriver oversikten at nyere studier har funnet stoffer i den som er giftige for menneskelige kreftceller. Hvilket molekyl, eller hvilke, som står bak, var fortsatt ukjent da oversikten kom15.

En nyere oversikt fra 2025 kaller fjesing årsaken til mange europeiske fiskeforgiftninger, særlig blant fiskere, dykkere og badende. Giften gir ofte svært sterk smerte og lokal betennelse, og i alvorlige tilfeller kan systemiske plager og død oppstå13.

To kasusrapporter beskriver hver sin pasient. En rapport fra 2020 gjelder en kvinne på 42 år som ble stukket i halsen og fikk hevelse i strupehodet. Forfatterne knytter hevelsen enten til giften eller til lokalbedøvelsen hun fikk i såret16. Den andre, fra Tyrkia i 2024, handler om en kvinne på 49 år som ble stukket på ferie ved Egeerhavet. Forfatterne legger vekt på varmt vann: uten nedsenking i varmt vann kan smerten vare lenger, og såret kan bruke over fem måneder på å gro. Pasienten fikk smertestillende og kalde omslag på akuttmottaket, men hun hadde vondt i omtrent et døgn, og på dag 12 var såret større enn første dag17.

Hvor mange fjesing er det, og fiskes den?

Det finnes lite kunnskap om hvor mange fjesing som lever i Norge1,4. SNL skriver at det ikke er noe målrettet fiske etter arten i Norge, og at bestanden antas å være stabil1.

I en HI-brosjyre fra 2015 står det at fjesing fiskes og omsettes i Sverige og Danmark, og at 1988 var det siste store året for fjesingfiske, med over 500 tonn landet5. Ole Bagge gikk i 2004 gjennom litteraturen om fjesing i vest- og nordvest-Europa og fiskeriet i Kattegat. Han beskrev en art som flytter seg lite, vokser seint og er lett å fange, men som verken var eller hadde vært vernet av lover eller forvaltning. Da Bagge skrev, kom fangstene i Kattegat bare fra tråler, som tok fjesing som bifangst, og fra to eller tre 40-fots båter som av og til fisket etter arten. Det målrettede fisket hadde avtatt siden midten av 1980-tallet, skrev Bagge, trolig fordi fangstene falt, og fordi fisket med faststående garn (poundnets) nesten hadde stoppet av andre grunner. Det fisket hadde tidligere gitt omtrent 40 prosent av totalfangsten18.

Ifølge en studie fra 2024 økte fangstene av fjesing i Kattegat og Skagerrak fra 2006, og toppen kom i 2014. Det året landet danske fiskere 1 226 tonn og svenske fiskere 897 tonn i Kattegat11.

Status på rødlista

Rødlista 2021 setter fjesing i kategorien livskraftig (LC). Ekspertkomiteen for fisker utførte vurderingen, som ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Komiteen skriver at fjesing både finnes og formerer seg i norske farvann. Ingen tidsserier eller annen informasjon tyder på at den er truet4.