Ekorn

Kjennetegn: busket hale, øredusker og skiftende pels

Halen er nesten like lang som den slanke kroppen og dekket av lange hår1,2. Den fungerer som balansestang i hoppene mellom grenene og holder dyret varmt når det sover8. Et ekorn kan hoppe opptil fem meter, ifølge Naturvernforbundet Hordaland2. Hodet er rundt med store øyne, og de store ørene har en lang hårdusk. Pelsen er rødbrun på ryggen og hvit på buken, men om vinteren er den tykkere og gråere enn om sommeren1. Ekornet skifter pels to ganger i året, og forskjellen mellom sommer og vinter er størst lengst nord i artens utbredelsesområde. Unge dyr har svartbrun eller rødbrun pels8.

Svarte ekorn. Ikke alle ekorn er røde. Rødt er vanligst, brunt ligger mellom rødt og svart, og alle tre fargevariantene har hvit buk. Den nesten helt svarte varianten er sjelden i Norge, men hvor utbredt den er her, er ukjent. Lenger sør i Europa kan den være vanligere1.

Spor og tegn. Kongler er det sporet som er lettest å få øye på2. Ekornet begynner alltid med konglens butte ende, og under furutrær kan hauger av kongleskjell røpe at et ekorn har vært i arbeid. På vinteren og våren kan mange korte granskudd ligge under enkelte graner, avknipset av ekornet som er ute etter hannblomsterknoppene. I snø går sporet i sprang, med 40⁠–⁠80 cm mellom nedslagene og opptil 130 cm på flukt. De lange bakføttene (5⁠–⁠6 cm, fem tær) lander foran de mindre framføttene (3⁠–⁠4 cm, fire tær). Harens spor er betydelig større, og haren setter framføttene på skrå, ekornet side om side. Ekornlort er vanskelig å finne, skriver UiA Naturmuseum3.

Hvor stor er et ekorn?

Et ekorn veier 200⁠–⁠400 gram3,8. Hanner og hunner er like store, skriver Biologiportalen8. Kroppen er 20⁠–⁠25 cm lang, og halen 15⁠–⁠20 cm1.

Gråekorn: finnes det i Norge?

Nei, gråekornet er ikke kjent fra Norge. Artsdatabanken vurderte det i Fremmedartslista 2023 til svært høy risiko (SE), med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt11. Vårt eget ekorn blir derimot gråere om vinteren1. Gråekornet er noe større enn ekornet, blir inntil 32 cm langt og 710 gram tungt, og mangler hårdusker på ørene12.

I Storbritannia og Italia har gråekornet etablert egne bestander, og der går det europeiske ekornet tilbake. Gråekornet bærer ofte et koppevirus som er dødelig for ekorn, men som det selv tåler. I Italia er viruset ikke funnet hos gråekorn11. Norske ekorn har ikke slik konkurranse fra innført gråekorn4. Ekspertene bak Fremmedartslista antar at arten kunne overleve også her, men at den klarer seg dårligere i barskog11.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes ekornet?

Ekornet lever i både barskog og løvskog, og trives også i byområder1,3. Ifølge Naturvernforbundet Hordaland finnes det over hele fastlandet, tettest i barskog og ofte helt opp til tregrensen2. Men ikke overalt: På Vestlandet mangler ekornet i enkelte strøk og på mange øyer, og Lære med skogen holder høyfjellet utenfor1,9. I Finnmark er det funnet mange steder8.

Ekorn blir skutt også langt nord. I jaktåret 2023⁠–⁠2024 ble det felt 100 ekorn i Finnmark, og bare Innlandet og Trøndelag hadde flere. Året etter var tallet 30. I Vestland ble det felt 40 og 20 de samme to årene7. SSB runder av tallene og holder noen tilbake for å verne enkeltpersoner13.

Observasjoner er ikke bestand. Artsdatabanken fikk 3 905 rapporterte observasjoner av ekorn i 2010⁠–⁠2014 og 17 792 i 2015⁠–⁠2019. Det kan bety flere ekorn, men også flere som rapporterer. NINA mente i 2021 at bestanden trolig var i vekst i 2015⁠–⁠2019, gitt at observasjonene og jaktstatistikken i rimelig grad gjenspeiler bestanden5.

Ekornåret: parring, kull og unger

Parring. En hunn i løpetid kan trekke flere hanner etter seg gjennom dagen, men hun er mottakelig bare noen få timer, og da kan flere av de dominante hannene slippe til. Parringen begynner ganske tidlig på vinteren1.

Kull og unger. Det første kullet fødes gjerne på seinvinteren1. Drektigheten varer 32⁠–⁠40 døgn. Ungene er blinde ved fødselen, og øynene åpner seg først etter 14 dager8. Om lag halvannen måned gamle kommer de ut av bolet. Når maten er god, kan hunnen få et nytt kull i juli eller august1. Kullstørrelsen henger sammen med kongleavlingen: En finsk gjennomgang fra 2025 oppgir 2⁠–⁠4 kull med 4⁠–⁠6 unger i år med mye kongler, men bare 1⁠–⁠3 unger i løpet av hele året når kongleavlingen er lav10.

Bol. Kvister er byggematerialet, mose og gress fôrer bolet innvendig, og det sitter i hule trær eller på greiner1. Det selvbygde bolet sitter gjerne inntil stammen, særlig på gran, seks til ti meter over bakken14. Utenpå ligner bolet et skjærereir, rundt og vanligvis høyt oppe i treet. Et ekorn kan ha flere bol1.

Vinter. Ekornet lever mest alene, og hunner med diende unger deler sjelden leveområde med andre. Om vinteren kan likevel flere ekorn sove i samme bol, antakelig for å spare varme. Når været er dårlig en kort stund, kan et ekorn bli liggende i vintersøvn i bolet1.

Ut på egen hånd. I en finsk radiotelemetristudie i by og på landsbygd vendte de fleste unge ekorn som lette etter et sted å bosette seg, tilbake til steder de allerede hadde besøkt. På landsbygda var det også noen, mest dyr som spredte seg langt, som ikke gjorde det15. I Finland er revirene vanligvis 3⁠–⁠30 hektar, og i Sverige er det rapportert revir på 120 hektar10.

Levealder. Normal levealder er 2⁠–⁠3 år, men enkelte dyr er observert i 6⁠–⁠7 år, ifølge Biologiportalen8. Den finske gjennomgangen fra 2025 oppgir opptil 12 år10.

Dagen i trærne: aktivitet og atferd

Mesteparten av tiden er ekornet oppe i trærne, men det går også ned på bakken, både for å lete mat og på vei til neste tre1. I en studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viste kamerafeller at ekornene bare søkte mat om dagen i desember–februar 2014⁠–⁠2015, med én topp om morgenen16. I en tysk skog fulgt gjennom et helt år var ekornene dagaktive i alle årstider, med to topper om våren, tre om sommeren og én om høsten og vinteren. I den tyske studien fant forskerne ingen forskjell i aktivitet mellom svarte og røde ekorn17.

I den tyske skogen overlappet ekornenes aktivitet bare lite til moderat med rødrev og mår, men overlappen var større om våren og sommeren, som er ungetiden. Forskerne tror at rovdyrene kan justere aktiviteten i den perioden17. Ved fôringsplasser i Irland ble ekornene mer vaktsomme og spiste mindre etter at en mår hadde vært innom18.

Hva spiser ekornet?

Konglefrø er hovedmaten, og granfrø og furufrø teller mest2,9. Ved siden av frø og nøtter tar ekornet knopper og unge skudd, og lav, sopp, bark, blader og blomster er også på menyen1. Dyrisk føde som insekter, larver og fugleegg kan også inngå, og Biologiportalen nevner fugleunger1,8,19.

Kongler. Umodne furukongler er myke nok til at ekornet kan rive dem opp med framføttene, mens modne er harde og må gnages opp3.

Gjennom året. På ettervinteren og våren går ekornet ofte over til årsskudd og hannblomster fra gran, og hannblomsterknoppene er en god næringskilde i en tøff tid av året3,9. Utover høsten kommer sopp inn på menyen9. Der det finnes hasselnøtter, kan nøttene utgjøre en vesentlig del av kosten14. Ekornet åpner dem ved å gnage en liten sprekk over spissen og sprenge nøtten med fortennene i underkjeven, mens unge, uerfarne dyr går mer planløst til verks før de har lært teknikken3.

Hamstring. Gjennom vinteren er lagrene viktige, og for å finne dem igjen trenger ekornet god hukommelse. Forrådet består av frø og nøtter, som holder seg godt. Hver bit gjemmes for seg, spredt og gravd litt ned i bakken, og dyret flytter den gjerne et stykke fra funnstedet slik at andre ikke finner den. Det som blir glemt, kan spire1. Mange hageeiere finner glemte nøttelager om våren, og for eik og bøk er glemte nøtter en viktig måte å spre seg på14. I en studie av ekorn i barskog med fri tilgang på peanøtter fortsatte dyrene å gjemme mat, og 90 prosent av de gjemte matbitene som ble identifisert, var peanøtter20.

Kongler og ekornår

Naturvernforbundet Hordaland forklarer ekornårene med mattilgang: Mye kongler gir flere ekorn, lite kongler færre2. NINA peker på at toppene i fellingstallene gjerne faller sammen med et godt granfrøår, og at gode frøår gjerne kommer med omtrent ti års mellomrom5.

Finsk forskning peker i samme retning, i stor målestokk. En studie fra 2020 brukte snøsporingsdata fra 29 år og fant at ekornmengden hang sammen med mengden grankongler. Bestandene svingte i takt over hundrevis av kilometer, trolig mest fordi kongleavlingen varierer likt over store områder. Ekornmengden hang også sammen med mår og hønsehauk, trolig fordi de foretrekker den samme skogen21.

En annen studie, fra 2018, fulgte 17 år i et område på over 1 000 000 km² i Finland og Nordvest-Russland. Ekornbestandene gikk tilbake i de fleste delene. Veksten var lavere der vintrene ble varmere raskere, noe som tyder på at endringer i miljøet har sammenheng med tilbakegangen. Norge var ikke med i studien22.

I Norge mener Naturvernforbundet Hordaland at flatehogst og store uttak av furu- og granskog er en trussel, fordi maten blir borte og mange mister boplassen2. Rødlista 2021 peker på at norske ekorn er mindre utsatt for oppsplitting av leveområder enn ekorn i mange andre deler av utbredelsesområdet4. Ekornets viktigste rovdyr i Norge er mår, ugler, hønsehauk, rev og gaupe2. Lære med skogen mener at mattilgang, mår og rovfugl, påkjørsler og færre gamle granskoger trolig er de viktigste begrensende faktorene9.

Ekorn i hagen og på fuglebrettet

På fuglebrettet dukker ekorn ofte opp som vintergjester14. Møter flere opp ved samme matkilde, blir det hektisk konkurranse, og rangordenen trer tydelig fram1.

I studien med fri tilgang på peanøtter utgjorde nøttene 30⁠–⁠56 prosent av matobjektene på sen vinter og vår, og dyrene brukte mye tid på bakken. Ekornene utnyttet likevel naturlig mat som furufrø, knopper og blomster20. I en studie av to bybestander hadde ekornene i en travel park mindre leveområder og brukte mer tid på bakken enn ekornene i en byskog, og hasselnøtter og valnøtter, som folk oftest ga, dominerte dietten i parken. I 60 prosent av møtene med besøkende gikk parkekornene bort og tok mat23. I Finland har ekornbestandene i byene vokst om vinteren, ifølge en gjennomgang fra 2025, med bedre tilgang på mat som forklaring10.

Ekorn på loftet, i fuglekassen og som unge i nød

Ekornet søker gjerne varme, skjermede steder når det skal få unger, og det kan bety store fuglekasser, loft eller andre steder i og ved boligen1,24. Ekornhjelpen, en frivillig organisasjon som ble etablert våren 2019, råder til å la ekornmoren være i fred noen uker hvis du har unger i taket25. Moren flytter selv ungene når de blir mobile, og først da er det trygt å gjøre reparasjoner. Organisasjonen skriver at ekornunger ofte blir foreldreløse når huseiere rydder i takrenna, vedlikeholder taket eller setter skadedyrfirma til å fjerne moren24.

Viltforskriften setter grenser for å felle ekorn som gjør skade. Etter § 3⁠–⁠5 kan kommunen etter søknad gi tillatelse til å ta bestemte ekorn for å stanse eller avverge skade, blant annet på avling, skog eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, og at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt26.

Fant du en ekornunge? Ekornhjelpen råder deg til å vente og se om moren kommer før du griper inn, og til å ringe 21 01 14 20 før du gir mat eller vann hvis ungen trenger hjelp24,27. Samme organisasjon oppgir at ungene avvennes gradvis fra omtrent åtte uker og blir hos moren til de er 12 uker, mens SNL oppgir at de er avvent ved 2⁠–⁠3 måneder1,24. Veterinærinstituttet minner om dyrevelferdsloven: Er dyret åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst, har du plikt til å hjelpe det så langt det er mulig28.

Møte med ekorn: bitt og rabies

Voksne ekorn kan bite. Ekornhjelpen skriver at du må være veldig forsiktig når du tar i et voksent ekorn, og at du bør ha god håndhygiene27. Mattilsynet skriver at Fastlands-Norge er fritt for rabies, og at viruset har vært funnet hos ville dyr på Svalbard helt siden 198029.

Status og forvaltning

Ekorn er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Ekornet var trolig mer tallrikt for noen tiår siden. Tilbakegangen skjedde tidligere enn de siste ti årene, og den antas å henge sammen med økt predasjon. Bestandstrenden er nå ukjent4. På IUCNs globale rødliste står ekornet som livskraftig (LC), ifølge både SNL og GBIF i 20261,32. Rødlista 2021 oppgir derimot nær truet (NT) for den internasjonale lista, uten årstall4.

Jakttiden for ekorn er 1. november til 15. mars i hele landet33,34. Den står i jakttidsforskriften fra 2022, som gjelder til 31. mars 202833. Siden 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet det overordnede ansvaret for høstbart vilt, men Miljødirektoratet skulle fortsatt sette jakttidene, het det i en melding fra direktoratet samme måned34,35. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 202636.

Jakt: hvor mange ekorn blir felt?

I våre dager skytes det svært lite ekorn, men tidligere var det et høyt skattet pelsvilt37. Ifølge Lære med skogen var ekornet tidligere Norges viktigste pelsdyr, og på 1930-tallet var bare rype økonomisk viktigere blant viltartene9. Store mengder skinn gikk fra Norden til hele Europa allerede på 1500- og 1600-tallet. Vinterpelsen er grå, og skinn av den gikk under navnet gråverk1. Aktuelle jaktformer er støkkjakt og jakt med skjellende hund9,37.

Tallene. SSB har to tabeller. I den eldste, 03886 (avsluttet), ble det felt 2 830 i jaktåret 1991⁠–⁠1992, og fra 2001⁠–⁠2002 til 2022⁠–⁠2023 lå tallet mellom 794 og 1 790, med toppen i 2017⁠–⁠20187,38. SSB markerer brudd i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24, og regner med at de to i 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠02 hadde bare små utslag13. Før 1993⁠–⁠94 bygde tallene på et utvalg jegere, og siden har alle som betaler jegeravgift fått rapportskjema. Fra 1994⁠–⁠95 til 1999⁠–⁠2000 gikk det også en utvalgsundersøkelse blant dem som ikke rapporterte, og fra 2000⁠–⁠2001 gjelder det gebyr for manglende rapportering38. Eldre og nyere tall bør sammenlignes med forsiktighet13,38.

Fra jaktåret 2023⁠–⁠2024 står tallene i tabell 14380: 970 i 2023⁠–⁠2024 og 600 i 2024⁠–⁠20257,38. I Innlandet, der det skytes desidert flest ekorn, ble det felt 410 og 230 de to årene5,7. I 2024⁠–⁠2025 hadde Trøndelag 90 og Akershus 707. I Innlandet varierer tallene svært mye fra år til år5.

Fellingstall er ingen telling. NINA skrev i 2021 at det ikke er kjent om jaktstatistikken gjenspeiler ekornbestanden godt5.

Debatten. Kathy Lie (SV) spurte i november 2025 om regjeringen vil ta ekorn av listen over jaktbare arter. Hun skrev at jakten i hovedsak har rekreasjonsformål og at ekornjakt er forbudt i Sverige. Hun pekte også på at høydrektige dyr og dyr med nyfødte unger kan bli skutt, siden jakten varer til 15. mars mens de første ungene gjerne fødes på seinvinteren og tidlig i mars. Klima- og miljøministeren svarte 27. november at jakten er åpnet fordi Miljødirektoratet, på grunnlag av beste tilgjengelige dokumentasjon, mener bestanden gir et høstingsverdig overskudd. Ministeren la til at direktoratet mener det årlige uttaket er lite nok til at det ikke påvirker det biologiske mangfoldet vesentlig. Ny jakttidsforskrift for 2028⁠–⁠2034 skal fastsettes i mars 2028 etter høring høsten 2027, og ministeren vil be direktoratet legge sterkere vekt på hensyn som kan tale mot jakt på enkelte arter39. Den 6. oktober 2026 fremmet fire MDG-representanter forslag om å ta ekorn ut av listen over jaktbare arter40,41. Forslagsstillerne mener ekornjakt er «uetisk, unødvendig og i strid med sentrale prinsipper i lovverket»41. Per 7. oktober 2026 var forslaget mottatt, men ikke behandlet i komité40.