Drøbaksjøpiggsvin

Kjennetegn: grønnlig skall og lange pigger

Skallet er grønnlig til brunt. Piggene er lange, og fargen varierer mellom grønt og fiolett. Spissene kan være hvite1. Piggene dekker hele dyret, og tubeføttene sitter i fem dobbeltrader. Pedicellariene, små spesialiserte utstikkere, holder flaten mellom piggene ren. Med tannsystemet, som kalles Aristoteles' lykt, skraper, biter og tygger dyret. Munnen ligger på undersiden5.

Den danske zoologen Otto Frederik Müller ga arten navnet droebachiensis i 1776, etter å ha undersøkt livet i Oslofjorden. Både det norske og det latinske navnet viser til Drøbak ved fjorden1.

Andre kråkeboller: den røde og den hvite

Det finnes 16 kjente arter kråkeboller i Norge5. De to vanligste er den grønne og den røde (Echinus esculentus)2. Hos svabergsjøpiggsvinet, den røde kråkebollen, er kroppen rund og rød, og piggene er relativt korte og omtrent like lange. Det hvite langpiggsjøpiggsvinet (Gracilechinus acutus) har kjegleformet kropp, og piggene er færre og lengre enn hos de andre5.

Kjennetegn

Hvor stor blir et drøbaksjøpiggsvin?

De største dyrene måler omtrent 8⁠–⁠10 centimeter i diameter1,2. HI oppgir en levetid på ca. 8⁠–⁠10 år2. Unge dyr på 2⁠–⁠4 år dominerte i bestandene Fagerli m.fl. (2015) undersøkte i Midt- og Nord-Norge, og antallet falt nesten eksponentielt med alderen6.

Hvor i Norge finnes drøbaksjøpiggsvinet?

Arten er sirkumpolar og lever i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis. I Norge finnes den langs hele kysten, oftest på hardbunn. Arten er registrert helt ned til om lag 1 200 meter, men finnes relativt grunt2. Den er også funnet på Svalbard1. På Svalbard og Jan Mayen er kråkebollebeiting bare observert sporadisk og i liten skala, men ifølge HI kan oppvarming gjøre den til en trussel i framtiden3.

I rødlistevurderingen har arten kjent forekomst i fylkene fra Østfold rundt kysten til Finnmark (2018-inndelingen). Oppland og Hedmark står uten forekomst4. Nedbeiting i fjorder er rapportert helt tilbake til tidlig på 1900-tallet, og det er ikke kjent om den er naturlig. Tette bestander av kråkeboller finnes i fjordene innenfor terskelen, fra Oslofjorden i sør og nordover langs kysten. Det gjelder ikke bare den grønne arten3.

Funn med åpen lisens i GBIF

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange det finnes. Av 783 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 267 i Troms, 151 i Finnmark, 143 i Nordland og 97 i Trøndelag7.

Året: gyting, larver og rogn

Gyting. Mange dyr tett på hverandre gir høy gytesuksess, mens kraftig vannbevegelse kan redusere den. Gytetiden er våren2. Eggene og spermiene slippes rett ut i vannet, og befruktningen skjer der5.

Larver og rekruttering. Larvene lever en tid i vannmassene før de finner et sted å slå seg ned5. Genetiske data tyder ifølge Norderhaug m.fl. (2016) på stor risiko for raske nye nedbeitinger dersom forholdene blir gunstige for kråkebollene. Forfatterne baserer det på høy genflyt mellom bestander over mer enn 22 breddegrader, og på at larvene kan drive langt med nordgående havstrøm8.

Temperaturen ser ut til å spille en rolle9,10. Rinde m.fl. (2014) fant at sørgrensen for der kråkebollene holder stand langs kysten, faller omtrent der sjøen blir varmere enn 10 °C om sommeren. Ti grader er en kjent terskel, der både utviklingen og tilveksten av nye kråkeboller kommer i fare9. Fagerli m.fl. (2013) fant lav bunnslåing i Midt-Norge, uten forskjell mellom tareskog og nedbeitet bunn. Forfatterne regner økende vanntemperatur som en mulig medvirkende årsak til svikten i rekrutteringen der10.

Rogn. NIVAs faktaark (uten årstall) skriver at høst og vinter er de beste sesongene for kråkebollerogn i Norge11.

Hva spiser drøbaksjøpiggsvinet, og hvem spiser det?

Føden er tare og tang, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale1,2. Dyrene tar dessuten andre virvelløse dyr, kannibalisme inkludert, og fastsittende alger, som de skraper av underlaget med munnapparatet2. På nedbeitet bunn sulter dyrene og er gjerne av dårlig kvalitet når de høstes3.

Blant predatorene er fisk, krabber, fugler, sjøstjerner, snegler og mennesker2. Kråkebollene er en viktig matkilde, også for sjøpattedyr5. Sivertsen (2006) skrev at krabbe og ærfugl er de vanligste rovdyrene på kråkeboller, men at predasjon i tareskog trolig ikke er blant faktorene som begrenser bestandene12. Fagerli m.fl. (2014) testet hvilke arter som tok nybosatte kråkeboller. Taskekrabbe (Cancer pagurus) var mest effektiv, og den var tallrikere i tareskog enn på nedbeitet bunn13. Steinbit spiser også kråkeboller14. HI-forsker Johanna Marcussen mener at strandkrabbe og taskekrabbe trolig har overtatt rollen som de viktigste rovdyrene på kråkebollene15.

Atferd: kamuflasje, skjul og parasitter

Noen ganger dekker kråkebollene seg til med skjell og alger, og HI kaller det kamuflasje mot predatorer. I forsøk flykter dyrene fra høye mengder råolje og diesel2. Når bestanden blir stor, danner de ifølge HI-forsker Kjell Magnus Norderhaug til slutt en bevegelig front14.

Små kråkeboller kan ligge skjult i grus og steiner. Der skjulestedene er mange, kommer det stadig nye dyr opp som beiter videre, også etter at de synlige er fjernet3,16.

Arten blir av og til parasittert av rundormen Echinomermella matsi. Ormen setter seg i kroppshulen og kan med tiden ta all plassen der2. Sivertsen (2006) skrev at kråkeboller fra Nordland og nordover er infisert av nematoder, med en liten, men tydelig økt dødelighet, og at han ikke fant gjenvekst av tareskog der infeksjonen var størst12.

Fra tareskog til kråkebolleørken

Nedbeitingen fra 1970-tallet strakte seg ifølge HI gjennom Finnmark og inn i Russland3.

Fiskere merket nedgangen i tareskogen tidlig på 1970-tallet, og forskere dokumenterte den tidlig på 1980-tallet, skriver NIVA i et faktaark uten årstall. Faktaarket oppgir 8 400 km² kråkebolleørken dannet på 1970-tallet11. Ifølge Sivertsen (2006) ble de første nedbeitede flatene sett i 1974, på skjermede steder i Trøndelag, Nordland og Troms. På 1980-tallet nådde beitingen også mer bølgeutsatte steder12.

HI beskriver en marin ørken der få andre arter lever ved siden av kråkebollen. Tilstanden har holdt seg stabil, også når maten er knapp. Stortaren har vært mindre utsatt enn sukkertaren, fordi stortare vokser best der bølgene er sterke og kråkebollene klarer seg dårlig. Sukkertare vokser i mer beskyttede omgivelser3.

Hvorfor skjedde det?

Ifølge Norderhaug m.fl. (2021) er nedbeitingen på 1970-tallet den største som er observert i Nordøst-Atlanteren. Langs norske og russiske kyster ble mer enn 2 000 km² stortareskog (Laminaria hyperborea) beitet ned17. Norderhaug og Christie (2009) gikk gjennom teoriene om hva som utløste nedbeitingen, og konkluderte med at årsaken er ukjent og at det var for sent å finne den 40 år etter hendelsen18. HI skriver i 2025 at kunnskapen om årsakssammenhengene bygger på indisier3.

HIs statusrapport regner det som sannsynlig at overfiske utløste oppblomstringen: Da steinbit, kysttorsk og hyse ble overfisket, holdt ikke rovfisken lenger kråkebollene nede3. Norderhaug m.fl. (2021) bygger på indisier, men kommer til samme forklaring. Ifølge forfatterne tappet kystfisket trolig ned bestandene av rovfisk langs kysten etter hvert som båtene og fiskemetodene ble mer moderne, og nedgangen falt i tid sammen med at kråkebollene ble tallrike17.

Statusrapporten nevner også andre forhold. Sildekollapsen sent på 1960-tallet kan ha gjort at færre kråkebollelarver ble spist. Folk har ikke holdt bestandene nede direkte, for tradisjonelt har det verken vært fangst av kråkeboller eller et marked for dem i Norge. Oppblomstringen kom dessuten i en kald periode som passet kråkebollene, men klimaet alene kan neppe forklare den. Teorien om at sykdom eller parasitter holder bestanden nede, regner HI som tilbakevist3.

Sør: tareskogen kommer tilbake

I sørdelen av det gamle nedbeitingsområdet har tettheten av kråkeboller gått ned siden 1990-tallet, og tareskogen har vokst tilbake. Grensen for nedbeiting har gradvis flyttet seg nordover. Gradvis oppvarming og økt predasjon ligger sannsynligvis bak utviklingen i Trøndelag og Nordland, skriver HI3.

På 1990-tallet fikk taren fotfeste igjen enkelte steder i Sør-Trøndelag, først i bølgeutsatte områder, skrev Sivertsen (2006)12. Ifølge Fagerli m.fl. (2015) kan to ting til sammen forklare at kråkebollene er færre og taren vokser tilbake i Midt-Norge: svak rekruttering og økende dødelighet. Nær grensen mot den nye tareskogen fant de bare 26 prosent så mange kråkeboller per areal som på nedbeitet bunn i Nord-Norge. Dødeligheten i Midt-Norge var 50 prosent høyere enn i nord, og forfatterne mener at økende predasjon er en del av grunnen6. Taskekrabbe har blitt langt tallrikere i Midt-Norge siden 1990-tallet, og Fagerli m.fl. (2014) mener den kan ha bidratt til færre kråkeboller og en mer robust ny tareskog13.

Nord: Troms og Finnmark

I Troms og Finnmark dominerer kråkebolleørkener fortsatt. For kysten av Troms og Finnmark anslår HIs statusrapport fra 2025 grovt at eksisterende kråkebolleørken per i dag utgjør ca. 5 000 km². Samtidig skriver den at verken tareskog eller nedbeitede områder er kartlagt3. Sivertsen mente i 2006 at arealet med nedbeitet bunn fortsatt kunne vokse i Troms og Finnmark12.

Christie m.fl. (2019) sammenstilte undersøkelser fra mer enn 1 500 km kyst i Nord-Norge. Taren var på vei tilbake i det kaldeste området, lengst nord, selv med mange kråkeboller og god tilvekst av unge dyr der. Kråkebollene fantes bare i skjulesteder, og taren vokste mest på åpent berg. I området sør for dette dominerte kråkebolleørkenen fortsatt, og det var tett med unge kråkeboller. I den sørligste og varmeste delen var tilveksten både av tare og av unge kråkeboller for det meste lav. Enkelte steder kunne kråkebollene likevel være tallrike19.

Kongekrabber har enkelte steder i Øst-Finnmark tynnet ut kråkebollene så mye at det har hjulpet taren tilbake, skriver HI, mens kråkebollene fortsatt holder tareskogen nede i Vest-Finnmark og Troms3. Christie m.fl. (2019) mener at flere kongekrabber i nord og flere taskekrabber i sør, sammen med et varmere hav, kan forklare endringene de fant i tare og kråkeboller. Begge krabbeartene ble vanligere i de samme årene som kysttorsken gikk tilbake19. Nå ser HI tegn til at hardt fiske på kongekrabbe kan gi kråkebollene nytt oppsving16,20.

NIVAs rapport fra januar 2025 fant sterk beitepåvirkning fra kråkeboller i Ytre Karlsøy marine verneområde. Ingen av forekomstene som ble undersøkt, nådde lokalitetskvaliteten «god» eller bedre21. HI skriver i statusrapporten fra juni 2025 at både sukkertare og stortare står som truet i den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet i Norsk rødliste for naturtyper. Begrunnelsen er at arealet har gått ned de siste 50 årene3.

Kalk, høsting og andre tiltak

Kalking i Porsangerfjorden

Tareskogen kom tilbake i løpet av ett år i de kalkede feltene i Porsangerfjorden (Christie m.fl. 2024). Forsøket ble gjort i 2013, da 200 tonn brent kalk ble brukt på 70 hektar kråkebolleørken. Nedbeitingen hadde vært stabil i 45 år16,22. NIVA og HI anslår at kalkingen fjernet omtrent 21 millioner kråkeboller16,23. Mengden av andre arter ble ikke vesentlig påvirket22. HI-forsker Hans Kristian Strand forklarer at kalken gir en kortvarig etsing når den treffer vannet. Pigghuder som kråkeboller tåler den svært dårlig, mens skjell, krabber og fisk knapt merker dosene som trengs16. HIs statusrapport fra 2025 regner med dødelighet også hos andre arter enn kråkebollene. Ett år etter var det flere arter og flere dyr av bunnfauna der kalkingen hadde virket godt, sammenlignet med kontrollområder som ennå var nedbeitet3.

Hvor lenge kalken virker, er vanskelig å si. Overvåkingen i 2012⁠–⁠2021 falt sammen med at den fremmede kongekrabben ble et nytt rovdyr for kråkebollene, og etter hvert vokste taren tilbake også i feltene som ikke var kalket. Forfatterne fastholder at kalken virket på kort sikt, men mener at varig suksess der det kommer nye kråkeboller, krever at noe hele tiden holder dem nede22. Det mener også Strand: Rovdyr som krabbe og steinbit må slå seg ned og begrense nyrekrutteringen16.

HIs statusrapport fra 2025 kaller brent kalk en effektiv metode og skriver at områder på kilometerskala er restaurert med kalk og har holdt seg som tareskog i flere år3. Strand sa i 2024 at metoden ikke har gitt tilsvarende resultater i andre fjorder, og at HI mangler teknologi for å kalke på dypere vann og der strømmen er sterk16. Statusrapporten omtaler et nytt pilotprosjekt som skulle settes i gang. Der skal brent kalk sprayes under vann og direkte på kråkebollene, med kunstig intelligens og ny teknologi3.

I laboratorieforsøkene til Strand m.fl. (2020) var kornstørrelsen viktigst. Med omtrent like doser døde 13 prosent av kråkebollene som fikk korn på 0,5⁠–⁠2 mm, og 2 prosent av dem som fikk 2⁠–⁠4 mm, mens den fineste kalken, 0⁠–⁠0,5 mm, drepte alle. Vanntemperaturen gjorde ingen forskjell for dødeligheten: Kalk som ble gitt om våren i 2 °C, virket like godt som kalk gitt om høsten i nærmere 10 °C. Som forklaring på at kalking har virket ulikt i tidligere studier, mener forfatterne at skjul og kornstørrelse trolig har betydd mer enn temperaturen. Ett år etter feltforsøket i 2018⁠–⁠2019 hadde taren bare delvis begynt å vokse igjen, og bare i ett av de tre feltene der fin kalk hadde tynnet ut kråkebollene til et nivå som i prinsippet skulle gi rom for gjenvekst. Forfatterne mener at kråkeboller som underlaget hadde skjermet mens kalken ble lagt ut, trolig kom tilbake i stort nok antall til å hindre gjenvekst i de to andre feltene24. Hvor ofte kalkingen bør gjentas, særlig der små kråkeboller gjemmer seg i grus og stein, må forskerne lære mer om, sa Strand i 202416.

Ifølge HIs statusrapport fra 2025 regnes kalk i havet som utslipp etter forurensningsloven § 11, og hver bruk krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Rapporten skriver at direktoratet har tillatt kalking av vassdrag, men ikke av havet, og at miljømyndighetene er bekymret for at kalken kan påvirke andre organismer enn kråkebollene3. Etter loven kan forurensningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning25.

Høsting

HIs statusrapport fra 2025 spør om næring og restaurering lar seg forene: Den som høster for salg, har ikke som mål å fjerne alle kråkebollene, og fangsten lønner seg neppe når det er blitt få av dem igjen. Rapporten skriver også at ingen så langt har vist at kommersiell høsting har gitt gjenvekst av tare i Norge, og at næringen fortsatt er liten3.

Om fangsten skriver rapporten at enkle teiner med agn av tare eller fisk fungerer godt, og at en relativt enkel teine fanget best i Nofimas forsøk med ulike agn og teiner, i snitt rundt 200 kråkeboller på fem døgn. Dyrene er som regel ikke klare for salg når de tas opp, men må fôres i omtrent 6⁠–⁠12 uker, og fôring i sjøanlegg krever søknad etter akvakulturloven3.

Ifølge rapporten regulerer ingen lover høstingen direkte, og kråkeboller kan høstes uten fangstbegrensninger. Høstemetoder som kan gi bifangst, må godkjennes av Fiskeridirektoratet, og flere sektorregelverk må tas hensyn til. Salg av fangsten krever tillatelse fra Mattilsynet3.

Steinbit, rev og frivillige

HI satte ut 20 steinbit i Porsangerfjorden, og rundt 40 prosent ble værende i fjorden14. HIs statusrapport fra 2025 skriver at det ikke er kjent om steinbiten bidro til å redusere kråkebollebestandene eller til å restaurere tareskog3. I 2025 flyttet HI 20 merkede steinbiter til kunstige tareskoger i Melkøysundet, og ifølge en HI-nyhetssak fra 10.9.2026 er ni av dem foreløpig registrert på samme sted igjen i 2026. Om steinbitene i Melkøysundet har gitt færre kråkeboller eller ny tareskog, er ikke påvist ennå, skriver HI. Det må følges opp i flere år26. Frivillige i Tarevoktere har organisert dugnader med fritidsdykkere for å fjerne kråkeboller for hånd på Tromsøya. Metoden egner seg ikke i stor skala. Utenfor Hammerfest ble 24 såkalte Runderev satt ut i 2006. Sukkertare festet seg raskt, men kråkebollene beitet den ned i løpet av noen måneder, og revene har siden vært nedbeitet. Siden 2019 har HI utviklet taubaserte rev. Der kan tare vokse over bunnen som «hengende hager», dit kråkebollene ikke når3.

Plan for restaurering

I 2025 publiserte HI en statusrapport om restaurering av tareskog27. Bakgrunnen er et stortingsvedtak fra juni 2024, som ba regjeringen om en plan for å restaurere norsk tareskog systematisk. HI, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har fått oppdraget3,27. Ifølge HIs konferanseside, oppdatert 6. oktober 2026, pågår det arbeid med en ny rapport om mulige tiltak for en nasjonal plan27. Forfatterne av HIs statusrapport fra 2025 kjenner ikke til tiltak i en skala som er relevant for stortingsvedtaket, verken i Norge eller internasjonalt3. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for naturrestaurering i Norge28.

Kråkebolle som mat: rogna og kravene til produsenter

Store norske leksikon skriver at mange land regner gonadene hos sjøpiggsvin som en delikatesse1. Kråkebollene høstes først og fremst for gonadene, uni, som HI beskriver som oransje og søtlige. De brukes blant annet til sushi3.

Dyr fra nedbeitede områder har nesten alltid lav gonadeindeks, men i oppfôringsforsøk i Nord-Norge ble rognøkningen relativt jevn, uansett årstid, lokalitet og startindeks (James m.fl. 2023)29.

Mattilsynet skriver i veiledningen om kommersiell høsting at kråkebolle, i motsetning til skjell, kan høstes utenfor klassifiserte områder. Kravene til mikroorganismer, algegifter og fremmedstoffer gjelder likevel, og produsenten må dokumentere dem med egne prøver. Siden skjell kan renses for mikroorganismer, men ikke kråkebolle, kan den ikke høstes når E. coli-innholdet ligger over omsetningsgrensen på 230 per 100 gram. Mattilsynet kontrollerer pigghuder fra uklassifiserte områder på mottakssentralene30.

Status og forvaltning

Rødliste. Artsdatabanken vurderte drøbaksjøpiggsvinet som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Ekspertkomité for Pigghuder utførte vurderingen, som ble publisert 24. november 2021. Arten oppfyller ingen kriterier for rødlisting, og den var også livskraftig i 2010. Vurderingen gjelder Norge og omfatter norsk territorialfarvann og økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen4.

Forvaltning. Fiskeridirektoratet foreslo i et høringsnotat 24. februar 2022 en differensiert syklus for taretråling i Nordland, fordi tareskogen der historisk er preget av nedbeiting fra kråkeboller og kan være mer sårbar31. HI skriver at høstefeltene for stortare i Nordland er delt i to deler. Den ene høstes med fem års mellomrom, den andre med ti14.