Dagsvermer

Kjennetegn: gråbrune framvinger, okergule bakvinger og en liten «stjert»

Se etter en kraftig, gråbrun sommerfugl med lysende okergule bakvinger. På framvingene går to smale, mørke bånd på tvers1. Bakerst sitter en liten «stjert» av svarte og hvite hårdusker, ifølge Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum2. Hør også etter lyden: vingene surrer så det høres når den står foran en blomst1.

Dagsvermeren hører til tussmørkesvermerne, men flyr om dagen, og det gjør de nært beslektede humlesvermerne også4. Ifølge BirdLife Norge (2006) har familien 15 norske arter. Dagsvermeren er én av tre som flyr om dagen3. I en rapport for Miljødirektoratet regnes tussmørkesvermerne som nattsvermere, en gruppe med både dagaktive og nattaktive arter7.

Hvor stor er en dagsvermer?

Elven sa i 2018 at den har kolibriens størrelse og fasong2. Kroppen er kraftig og bred, mens vingene er små i forhold til kroppen1. Målt i vingespenn gir kildene likevel ulike svar1,3,4.

Kjennetegn

Er det en kolibri?

Nei. Kolibrier lever bare på de amerikanske kontinentene2. BirdLife Norge har pekt på at det som meldes som kolibri, er et stort insekt, en dagsvermer2,3. Foreningen skrev i 2006 at slike meldinger fra sør og sørøst i landet kommer inn nesten hver sommer eller høst3.

Forvekslingen er ikke ny. Sommeren 2006 ringte omtrent 15 personer til Norsk Ornitologisk Forening på tre uker og mente de hadde sett en kolibri. Foreningen mente at det de så, var en dagsvermer3. Samme sommer skrev mange lokalaviser om saken8.

Likheten er reell. Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum sa i 2018 at dagsvermeren oppfører seg på samme måte som en kolibri. Den holder seg svevende foran hver blomst og drikker nektar med en lang tunge. Vingeslagene er så raske at øyet bare ser en uskarp tåke2. BirdLife Norge pekte i 2006 på at den lange snabelen kan minne om et nebb3.

Zoolog Petter Bøckman ved samme museum kalte paret et godt eksempel på konvergent evolusjon: fjernt beslektede grupper utvikler uavhengig av hverandre like egenskaper. Forklaringen hans er at begge spiser det samme og på samme vis, og at de derfor ligner2. En studie av vingeformer fra 2026 beskriver det samme mønsteret, at lignende vingeformer har oppstått uavhengig hos kolibrier og svermere9. I studien var vingeformen hos Macroglossum, slekten dagsvermeren hører til, minst styrt av hva flygingen krever. Forfatterne mener derfor at noe annet enn selve flygingen kan ha gjort vingene like1,9.

Og humlesvermerne?

Bredkantet og smalkantet humlesvermer flyr også om dagen i solskinn, og i flukt minner de om en humle. Vingene er glassklare bortsett fra en mørk ytterkant og et grønnlig felt bakerst10,11. Dagsvermerens framvinger er gråbrune1. Flyvetidene er også ulike. Bredkantet humlesvermer flyr fra slutten av mai til begynnelsen av juli, smalkantet i mai–juni, mens dagsvermeren ifølge Artsdatabanken flyr fra midten av mai til begynnelsen av oktober1,10,11.

Hvor i Norge ser vi dagsvermeren?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at den er funnet over hele landet, men mest i Sør-Norge. Ellers finnes den i et belte fra Sør-Europa og Nord-Afrika gjennom Midtøsten til Kina og Japan, mens den lenger nord i Europa bare kommer som innvandrer1.

Nordgrensen. Store norske leksikon skriver at arten er funnet spredt og sparsomt helt opp til Trøndelag4. Insekt-Nytt skrev i 2007 at den nordligste observasjonen i 2006 var fra Beiarn i Nordland, men at arten tidligere er funnet lenger nord, på Måsøy i Vest-Finnmark i 19868. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2016⁠–⁠2025 finnes også nord for Trøndelag: Nordland (4), Troms (6) og Finnmark (1)12.

Fylkene. I GBIF er det 942 funn med åpen lisens fra 2000⁠–⁠2025 som er med i fylketallene. Flest er fra Østfold (149, 15,8 prosent), Innlandet (115) og Vestfold (106). Akershus har 97 og Oslo 66. Færrest er fra Finnmark (2), Nordland (5) og Troms (6), og alle 15 fylker har funn12. Fylkene følger Kartverkets inndeling fra 202412,13. Tallene viser hvor folk har registrert dagsvermer, ikke hvor den er vanligst12.

Over tid. Av 74 funn fra 2000⁠–⁠2009 kom 62 fra 2006. I 2016⁠–⁠2025 er det 801 funn, fordelt på 279 ruter på 10 × 10 km12. Den første versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008, og tjenesten ble oppgradert i 201514. Tallene for de to tiårene viser registrering, ikke hvor mange dagsvermere som kom12.

Overvintrer dagsvermeren i Norge?

Store norske leksikon skriver at larvene kan utvikles i Norge, men at de voksne sommerfuglene ikke er tilpasset overvintring4. Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum sa i 2018 at dagsvermeren ikke overlever vinteren her2.

Hvor kommer dyrene fra? Artsdatabankens artsbeskrivelse fra 2014 sier at alle norske funn er migranter1. Elven mente i 2018 at dyrene vi ser, enten har kommet sørfra eller er etterkommere av slike innvandrere som vokste opp her samme sommer2. Forfatterne av Insekt-Nytt (2007) mener at junibølgen i 2006 kan ha gitt en «norskfødt» generasjon utover sensommeren8.

Overvintring i voksen form? Insekt-Nytt (2007) beskriver den voksne sommerfuglen som stadiet som overvintrer, og kaller det svært uvanlig blant europeiske tussmørkesvermere. Puppen kan også overvintre i Sør-Europa. Artikkelen viser til en bok fra 1986 for at voksne dyr kan klare seg opptil 2½ måned ved 4 °C8.

En studie fra 2017 viser hvordan det kan se ut i Sør-Spania. I Cádiz-området ble dagsvermer registrert hele året i 2014⁠–⁠2016, med topper i februar–mars, mai og juli. Forfatteren tolker det som tre generasjoner i året der. Studien åpner samtidig for at noen av dyrene kan ha vært på trekk15.

Trekket kan gå om natta. Ifølge Insekt-Nytt kan dagsvermeren fly om natta under trekk, og i 2006 ble noen tatt i lysfelle i Norge8.

Dagsvermeråret: innflyging, en mulig ny generasjon og sensommer

Flyvetid. Artsdatabanken oppgir flyvetiden til midten av mai–begynnelsen av oktober, med flest i august–september. Larveutviklingen skjer i juli–august1.

Innflyging og en mulig ny generasjon. Funnene fra sommeren 2006 kom i to bølger: den første i juni og begynnelsen av juli, den andre i august og september. Den seneste observasjonen er datert 11. oktober. Fra midten til slutten av juli ble arten så å si ikke sett. Mønsteret tolket forfatterne slik: dyrene i juni kan ha gitt en ny generasjon som gikk gjennom egg, larve og puppe her og fløy i august–september, trolig med påfyll fra sør. Som forklaring på de mange dyrene sent på sommeren peker de på varmt og gunstig vær i Nord- og Mellom-Europa8.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025, summert over alle år, topper i uke 36, i begynnelsen av september, med 96 funn. Fra uke 25 til og med uke 39 er det minst 32 funn i uka. I uke 40 faller tallet til 15, og i uke 42 er det 2. Kurven bygger på 884 observasjoner med nøyaktig dato12.

Døgnet. En spansk feltstudie fra 1992 har målt døgnrytmen. I en lavendelbestand nådde antallet dagsvermere en tydelig topp om kvelden, mellom klokka 18 og 20 (GMT). Tallet hadde holdt seg nokså jevnt fra soloppgang og fram til ca. klokka 17. Brysttemperaturen lå på 39⁠–⁠46 °C, høyest rundt middag, mens lufttemperaturen varierte fra 19 til 36 °C. Forfatteren mener at varmetoleransen lar den suge nektar om dagen gjennom en hard middelhavssommer. Dagsvermeren holder ut uvanlig høy temperatur i brystet og regulerer kroppsvarmen godt når lufta er het16.

Hva spiser dagsvermeren, og hva spiser larven?

Voksne dagsvermere lever av nektar1. Insekt-Nytt nevner floks, buddleia, petunia og kaprifol som favorittblomster, og arten ses i norske hager1,2,8. Kelber (1997) skriver at den henter nektar fra blomster i nesten alle farger, former og størrelser17.

Hvilke blomster velger den? Hva velger en dagsvermer som nettopp har krøpet ut av puppen, før den har besøkt en eneste blomst? Den må stole på et medfødt bilde av hvordan en blomst ser ut. I forsøk med kunstige blomster (1997) telte størrelsen mest, deretter fargen og til sist mønsteret. Bølgelengden 440 nm trakk sterkest, 540 nm svakere. Skiver på rundt 32 mm i diameter var best likt. Bakgrunnen spilte inn: den samme blå papirskiven ble valgt mye oftere mot gulaktig enn mot blålig bunn17. I et fargeforsøk fra 1996 lærte dagsvermere å oppsøke fargen som ga belønning og å styre unna fargen uten. Sammenlignet med andre sommerfugler er de gode til å lære18. I et annet forsøk kunne den skille bølgelengder som lå bare 1⁠–⁠2 nm fra hverandre, bedre enn honningbien19.

Larven. Larven lever på maure (Galium) og iblant på andre planter1. Store norske leksikon skriver at larvene kan vokse opp på maure også i Norge, og Insekt-Nytt nevner maure som den viktigste vertsplanten i Norden4,8.

Hvor mange dagsvermere kommer, og hvorfor varierer det?

Er dagsvermeren sjelden? Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 kaller den historisk en svært sjelden migrant, men skriver at den har vært mer tallrik i årene etter masseinvasjonen i 20061. Elven sa i 2018 at den vanligvis er veldig sjelden her, men at den også i årene mellom invasjonene hadde vært vanligere å se enn normalt2. Ifølge Insekt-Nytt (2007) er de eldste beleggeksemplarene av arten fra 1846. Da fanget J.H.S. Siebke minst to dyr på Tøyen i Oslo. Samme kilde skrev at ingen tilsvarende invasjon er kjent så langt tilbake som det finnes data, og at ingen enkeltår bortsett fra 1846 skiller seg ut med mange funn. Forfatterne regner med store mørketall i sin egen oversikt fra 2006. Insekt-Nytt gjengir et lite merkingsforsøk fra Halden: en hageeier merket fem dagsvermere med en hvit malingsprikk. Ingen av dem ble sett de neste dagene, men hageeieren så likevel andre, umerkede dagsvermere i hagen. Sammenlignet med den norske sommerfuglkatalogen fra 2000 ble arten i 2006 funnet i ni regioner der katalogen ikke hadde den fra før8.

Sammenlignet med de britiske øyene. Insekt-Nytt viser til britiske tall fra 1979 (Heath og Emmet). Tre år hadde over 1000 rapporterte funn på de britiske øyer: 1899, 1947 og 1955. Flest var det i 1947, med så mange som 4250. Ifølge foreløpige rapporter fikk de britiske øyene også et masseinvasjonsår i 20068.

Varme somre. Elven mente i 2018 at den eksepsjonelt varme sommeren trolig lå bak invasjonen det året. Han regnet med at invasjoner av sørlige arter vil bli hyppigere etter hvert som kloden blir varmere2.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens varierer fra 0 til 373 per år i 2000⁠–⁠2025. Toppene er 2006 (62 funn), 2018 (116), 2022 (105) og 2025 (373)12. De to første passer med invasjonsårene som kildene omtaler1,2. Mindre topper ligger i 2010 (15 funn), 2011 (12), 2014 (13) og 2015 (24)12. Funnene alene sier ikke om en topp skyldes flere dagsvermere, flere som så etter dem, eller begge deler.

Hva forskerne har funnet om en svevende nektarsuger

Å treffe blomsten. Et forsøk fra 2012 ga dagsvermere modellblomster med fargede merker. Etter første berøring søkte snabelen mot det gule, uansett hvor lyst eller mørkt det gule var. Dyrene kunne undersøke modellen både når merket skilte seg ut bare i farge, og når det skilte seg ut bare i lysstyrke20. En oversiktsartikkel fra 2019 beskriver at svermere finner fram til nektarstedet i blomsten med sanseceller for berøring på snabelen, i tillegg til synet. For å holde seg i ro foran blomsten bruker de øynene og berøringssansen i antennene21.

Å fly rett. Tidligere forsøk har vist at dagsvermeren bruker synsfeltet på to måter. Bevegelse i bildet under og til siden styrer flukten, slik hos de fleste insekter. Den samme bevegelsen i øvre del av synsfeltet gir en annen retningsreaksjon. En studie fra 2025 fant at denne arbeidsdelingen passer med hvilke synsinntrykk som er vanligst der arten lever22.

Status og forvaltning

Dagsvermeren står som «ikke egnet» (NA) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for sommerfugler og ble publisert 24. november 20215,6. NA brukes om arter som ikke skal vurderes nasjonalt, først og fremst fremmede arter og tilfeldige gjester. Slike arter regnes ikke med i selve Rødlista23. For dagsvermeren er begrunnelsen at den opptrer uregelmessig, som følge av naturlig forflytning5. Artsdatabanken har klassifisert den som en «vagrant», en gjest som kommer til Norge på naturlig vis og uregelmessig6. Rødlistas metodetekst beskriver tilfeldige gjester som arter som sjelden reproduserer i Norge og regelmessig dør ut her23.

Arten sto som livskraftig (LC) i 2010 og 2015. Rødlista oppgir endrede kriterier eller tilpasning til regler som grunnlag for endringen til NA. Vurderingen gjelder Norge, med territorialfarvann og økonomisk sone5.

Titan, Universitetet i Oslos forskningsnyheter, oppfordret i 2018 leserne til å registrere dagsvermer på artsobservasjoner.no2.