Brunbjørn

Kjennetegn: skulderpukkel, runde ører og kort hale

Bjørn og brunbjørn er samme dyr, og arten kalles også bjønn, besse og bamse8. Bjørnen er tungt bygd, med kort hale, runde og oppstående ører, kraftig hals og en tydelig pukkel over skuldrene1. Pukkelen er formet som en kuppel og synes på lang avstand. Beina er forholdsvis korte10. De fleste er brune, men pelsen kan også være lys grågul eller nesten svart1,10. Bjørnen går på hele fotsålen og har lett gjenkjennelige spor. Bjørnene i Eurasia regnes som underarten Ursus arctos arctos. Grizzlybjørnen i Nord-Amerika er samme art, men en annen underart (Ursus arctos horribilis)8.

Hvor stor er en brunbjørn?

Hannene er større enn binnene, og vekten svinger med årstiden. Voksne hanner veier som regel 100 til 300 kilo og binner 60 til 2001. Kroppen kan bli 130 til 250 centimeter lang, og skulderhøyden er sjelden mer enn omtrent én meter10.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge lever bjørnen?

De norske bjørnene er en del av større bestander. Bjørnene i Finnmark er med i en bestand som deles med Nord-Finland og Russland, mens bjørnene lenger sør hører sammen med den svenske bestanden3. Binnene lever hovedsakelig i fem avgrensede områder helt ved grensen til Sverige, Finland og Russland5. Unge hunner slår seg ned i eller ved morens område, mens hannene vandrer lenger: i en studie fra Nord-Sverige spredte de seg i snitt 56 kilometer, hunnene 2311,12. Bjørner som dukker opp lenger inn i landet, er oftest unge hanner på vandring2,11.

Region 5 (Hedmark) hadde 74 påviste bjørner i 2025, åtte færre enn i 2024. Region 8 (Troms og Finnmark) hadde 76, like mange som året før, og region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) 32, tre flere. I Nordland ble to hanner påvist4. Alle tallene er minstetall for dyr som har vært innom Norge, ikke bjørner som bor her hele året4,5,11.

Rundt 1850 var det anslått 4 700 til 4 800 bjørner i Skandinavia, og 3 100 av dem holdt til i Norge. Politiske mål om utryddelse førte til rask nedgang, og tidlig på 1900-tallet var det bare cirka 130 igjen i hele Skandinavia5. Bjørnen ble fredet i hi-perioden i 1932 og totalfredet i 19733. På midten av 1990-tallet var det mellom 22 og 35 i Norge5. Miljødirektoratet skriver at utviklingen går veldig sakte, og knytter det til at Sverige de siste årene har villet redusere sin bestand3.

Hvor mange bjørner finnes det i Norge?

Rovdata teller individer på DNA: minst 185 i 2025, 191 i 2024 (det høyeste siden overvåkingen startet i 2009) og minst 178 i 20234–6,9. I 2025 ga 791 av 1 538 DNA-prøver en brukbar individprofil. Nedgangen i 2025 var den første siden 2016. Av de 185 var 105 hanner og 80 binner. Det var fem færre binner enn året før: ti færre i Hedmark, men litt flere i Trøndelag og i Troms og Finnmark4. Hannene er i flertall fordi mange av dem holder til i utkanten av den store svenske bestanden7.

Bestandsmålet gjelder årlige kull, ikke antall dyr. Stortinget har satt det til 134,13. Modellen ga 10,3 kull i 2025, med et usikkerhetsintervall fra 5,1 til 16,3, mot 11,4 i 2024 og 5,7 i 20094–6. Ifølge Klima- og miljødepartementet er målet ikke nådd siden det ble satt i 20116. For 2025 ble det beregnet 4,4 kull i region 5, 2,5 i region 6 og 3,4 i region 8. Bare Hedmark lå over sitt regionale mål4,14. Målet er 3 kull i region 5, 3 i region 6, 1 i region 7 (Nordland) og 6 i region 813.

Bjørneåret: fra hi til hi

Vår. Bjørnen ligger vanligvis i hiet fra oktober til april10. Når den kommer ut, tar den maur, gamle bær fra fjoråret, åtsel og nytt gress, og den kan drepe elg- og reinkalver. Bjørner som beiter gress på jorder og langs grøfter, er heller ikke et uvanlig syn. Det kan komme av at gresset spirer først der, og at de beste matområdene ofte er opptatt av andre bjørner9.

Brunst. Brunsten starter midt i mai og varer inn i begynnelsen av juli, med toppen i mai og juni9,15. Hannen og hunnen følges ofte i to til fire uker, men noen ganger mye kortere10. Når en hannbjørn dreper unger som ikke er hans egne, får han tilgang til binnen igjen9. Det skandinaviske bjørneprosjektet anslår at 40 til 50 prosent av ungene dør før de forlater moren som halvannetåringer, og at rundt 80 prosent av dette skjer når moren er brunstig, trolig fordi hanner dreper ungene (infanticid)16.

Fødsel. Fosterutviklingen starter først når binnen har gått i hi om høsten1,10. Fra slutten av desember til februar føder hun i hiet, oftest to eller tre unger, men kullet kan ha fra én til fire. Når familien kommer ut om våren, veier hver unge omtrent fire kilo, mot 0,3 til 0,6 kilo ved fødselen1. Ungene følger moren minst én sommer, ofte to9.

Alder. Binner får første kull når de er fem til sju år, og deretter vanligvis hvert andre til tredje år7. I Skandinavia lever 19 prosent av hannene og 38 prosent av binnene fortsatt ved 20 års alder10. Bjørner kan bli omtrent 30 år i det fri, men sjelden i bestander som jaktes15.

Hiet: seks til sju måneder uten mat

Dvalen varer i seks til sju måneder1,17. Kroppstemperaturen synker bare fire til fem grader, så bjørnen kan reagere forholdsvis raskt hvis den blir forstyrret1. Den lever på fettlageret og mister i størrelsesorden 300 til 400 gram i døgnet17.

Mange hi er gravd ut i gamle maurtuer, men bjørnen kan også grave seg ned i jord eller legge seg under steiner1. I tillegg kan bjørner bruke fjellsprekker og huler, og de bytter ofte hi fra år til år17. Drektige binner og binner med unger legger seg tidligere enn hannene10.

Forstyrrelse koster. De fleste bjørner forlater hiet hvis det er menneskelig aktivitet innenfor 200 meter, ifølge Det skandinaviske bjørneprosjektet. I Midt-Sverige bytter omtrent 22 prosent hi i løpet av vinteren, og minst 67 prosent av dem på grunn av forstyrrelse. Av drektige binner som byttet hi, kom 60 prosent ut om våren uten unger, mot 6 prosent av dem som ble liggende17. Det kan være farlig å overraske en bjørn i hiet, fordi den da har vanskelig for å komme seg raskt unna og kan velge å forsvare seg9.

Hva spiser bjørnen?

Bjørnen er altetende, men spiser mest planter, og over året gir bær mest energi. Om våren og forsommeren trenger den protein for å bygge opp musklene etter dvalen, og da er maur og byttedyr viktige1. Maur gir anslagsvis 20 prosent av energien den skandinaviske bjørnen får i seg i løpet av et år. Elg står for 14 til 30 prosent av årsenergien, og elgkalvene betyr mest fra midten av mai til slutten av juni18. I en svensk studie publisert i 2007 drepte bjørnene omtrent 26 prosent av elgkalvene i området, og 92 prosent av tapene kom før kalvene var en måned gamle19. Som jeger på voksne elger og rein er bjørnen lite effektiv, men den er en dyktig åtseleter18.

Fra sensommeren går den over til bær. Den foretrekker blåbær, deretter krekling og tyttebær18,20. En studie publisert i 1998 bygde på skit fra Midt-Norge og Midt-Sverige. I det svenske området ga bær anslagsvis 44 til 46 prosent av årsenergien, i det norske bare 6 til 17 prosent. Der kom 65 til 87 prosent fra hovdyr, mest sau, men forfatterne ber om forsiktig tolkning av hovdyrtallene21. Bjørnen tar åtsel og søppel. Søppel kan bli et problem hvis enkelte bjørner lærer seg å komme nær hus10.

Atferd: ensom, mest aktiv i skumringen og flink til å klatre

Bjørnen lever alene, bortsett fra i brunsten og når binner har unger9. Hjemmeområdene overlapper ofte, særlig mellom slektninger, og bjørnen hevder ikke revir slik jerv og ulv gjør. Artsdatabanken kaller dem likevel faste territorier, men skriver at bjørnen ikke nødvendigvis forsvarer dem9,10.

Leveområdene er store. Rovdata oppgir 100 til 150 kvadratkilometer for binner med unger, 200 til 300 for binner uten unger og 800 til 1 000 for hanner1. Artsdatabanken oppgir i stedet et kjerneområde, i snitt 400 til 500 kvadratkilometer for binner og 1 400 til 1 500 for hanner10. Leveområde og kjerneområde er ikke samme mål, så tallene kan ikke settes rett mot hverandre1,10. Hanner ytterst i utbredelsen kan få hjemmeområder på opptil 28 000 kvadratkilometer10.

Som regel er bjørner mest aktive sent på kvelden og ved daggry, og de hviler på dagtid. De som lever langt fra folk, er mer dagaktive22. I en studie av 24 skandinaviske bjørner ble hannene mer nattaktive i jaktsesongen, mens hunnene oftere var ute om dagen23. Den skandinaviske bjørnen klatrer i trær, i motsetning til brunbjørnen i Nord-Amerika, og ungene klatrer opp ved fare9,22.

I en studie av 144 bjørner holdt binner med unger seg unna hannene i parringstiden, mens binner uten unger holdt seg nærmere dem. Forfatternes tolkning er at mødrene ser på voksne hanner som mulige ungedrepere24.

Bjørn, sau og tamrein

Bjørnen tar sau som går fritt på utmarksbeite, og mange steder også elg- og reinkalver10. I reindriftsåret 2024/2025 ble rundt 19 000 tamrein erstattet som tapt til fredet rovvilt. Av dem gjaldt 412 bjørn, mot 452 året før25. Det lave tallet henger sammen med at bjørnens sommerområder i liten grad overlapper med tamreindriften, og at bjørnen ligger i hi når reinen er på vinterbeite i bjørneområdene26. Av bjørnetallet var 230 i Trøndelag og Innlandet samlet, 16 i Nordland og ingen i Troms. For Finnmark er det ikke oppgitt noe tall for bjørn25.

Etter beitesesongen 2025 ble knapt 15 000 sau og lam erstattet som tapt til fredet rovvilt, mot 17 000 året før25. For bjørn alene viser Rovbase 835 erstattede sau og lam i 2023, 887 i 2024 og 2 100 i 2025, det høyeste tallet siden 201827.

Tap til bjørn gir rett til erstatning, men erstattet er ikke det samme som påvist. Som regel blir dyr erstattet uten at noen har fastslått hva som tok dem, og påviste tap utgjør 5 til 10 prosent av det som erstattes26. I rovviltregion 6 ble 239 sau og lam erstattet som tapt til bjørn i 2024. Påvist tapt var 40 sau6. I Trøndelag fant en NINA-studie sau-DNA i 3 av 129 skitprøver og rein-DNA i 5. DNA i skit viser at bjørnen har spist dyret, ikke hvordan den fikk tak i det28.

Fredet, men kan felles: lisensfelling og skadefelling

Status og forvaltning. Brunbjørn er sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi så få dyr formerer seg i landet2,7. Bjørnen er fredet etter naturmangfoldloven, men loven har unntak som tillater felling, for eksempel når en bjørn gjør skade på husdyr eller tamrein3. Uttak krever at det ikke truer bestandens overlevelse, og det skal legges vekt på om Stortingets bestandsmål er nådd29. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret. Stortinget har fastsatt åtte forvaltningsregioner, og hver har en rovviltnemnd3. Nemnda kan vedta felling når bestanden ligger over regionens mål, og for bjørn også når det er ti ynglinger (kull) eller mer i Norge13. Med 10,3 kull i 2025 ligger tallet over denne grensen4,5,13. De siste endringene i rovviltforskriften gjelder fra 1. juli 2026, samme dag som viltressursloven trådte i kraft13,30.

Forvaltningen er delt geografisk. Etter rovviltforliket fra 2011 skal beitenæringen tilpasse seg i områder der rovdyr har prioritet, mens det i prioriterte beiteområder skal være lav terskel for å felle rovdyr som gjør skade. Innenfor forvaltningsområdet for bjørn skal Statsforvalteren være restriktiv med skadefelling6.

Lisensfelling er felling av et fastsatt antall bjørner for å begrense bestandens vekst eller utbredelse, og perioden er 21. august til og med 15. oktober13. Skadefelling brukes mot enkeltindivider i avgrensede områder og skal ikke regulere bestanden3,13. Under bestandsmålet kan Miljødirektoratet likevel åpne for lisensfelling utenfor bjørneområdene, der det nesten bare finnes hanner3.

I lisensfellingen 2025⁠–⁠2026 var det tillatt å felle 10 bjørner, og 1 ble felt. I SSBs serie fra 2007⁠–⁠2008 var kvoten størst i 2011⁠–⁠2012, da 27 bjørner var tillatt31. SSB registrerte 19 døde bjørner i jaktåret 2025⁠–⁠2026, det høyeste i serien fra 1987⁠–⁠1988: 17 felt som skadedyr, 1 under lisensjakt og 1 påkjørt av tog32. Rovdata teller også 19 døde, men for kalenderåret 2025, og de fleste ble felt på skadefelling4,14. Jaktår og kalenderår er ulike tidsrom, så de to tallene kan telle ulike dyr4,14,32.

Statsforvalteren i Innlandet meldte 19. august at kvoten for lisensfelling i 2026 er 4 bjørner i region 3 (Oppland) og 3 i region 5 (Hedmark). Nemnda i region 5 hadde vedtatt 6, men 3 bjørner som ble skutt på skadefelling før sesongen, ble trukket fra. Miljødirektoratets bjørneside nevner fortsatt seks. Kvoten kan stanses eller endres underveis3,33.

Forvaltningen er omstridt. I mai 2025 vedtok rovviltnemnda i region 6 en kvote på tre bjørner for såkalt betinget skadefelling. Naturvernforbundet klaget og mente at bestanden ikke tåler uttak så lenge målet ikke er nådd. Aktivt Rovdyrvern ville totalfrede bjørnen til målet er nådd6. Nemnda utvidet kvoten i juni og juli, først til fem og så til åtte6,34. Trøndelag Bondelag skrev i juli at det var helt nødvendig at kvoten ble økt til åtte, for at konfliktnivået med beitenæringa ikke skulle bli uakseptabelt34.

Klima- og miljødepartementet behandlet klagene på det første vedtaket, om tre bjørner6,34. Klagene ble ikke tatt til følge, men departementet endret terskelen for å felle binner uten unger som skadevolder utenfor forvaltningsområdet, fra «midlere» til «høyere enn lav». Om samlet belastning skrev departementet at avgangen i hovedsak skjer ved lisens- og skadefelling, så forvaltningen har god oversikt, selv om hannbjørner kan drepe unger og noe ulovlig jakt forekommer. Miljødirektoratet vurderte at den samlede kvoten for betinget skadefelling, 28 bjørner for hele landet, ikke ville true bestandens overlevelse. Kvoten var likevel satt høyt og kunne gjøre det vanskeligere å nå bestandsmålet, mente direktoratet6.

Er bjørnen farlig? Møte med bjørn

Bjørnen kan angripe, men det skjer sjelden9,35. En gjennomgang for Skandinavia 1977⁠–⁠2016 fant 42 hendelser der 42 personer ble skadet og 2 drept. De fleste hendelsene (31 av 42) gjaldt jegere. I 22 av dem hadde jegeren skutt mot bjørnen før skaden, og i 77 prosent av alle jakthendelsene hadde hunder plaget bjørnen. Utenfor jakt var det en binne med unger i åtte av elleve hendelser35. Forfatterne mener at dette tyder på at angrepene i Skandinavia er defensive35,36.

Miljødirektoratet viser til en gjennomgang Bjørneprosjektet har gjort av medieoppslag fra 1976 til 2012. Ifølge direktoratet kom omtrent to av tre hendelser der folk ble skadet, i oktober–desember, når de fleste bjørnene er på vei i hi eller ligger der. Over halvparten hang sammen med jakt9. Sist et menneske ble drept av bjørn i Norge, var i 1906, skrev Miljødirektoratet i 201322.

I forsøk der forskere gikk forbi merkede bjørner på omtrent 50 meters avstand, trakk bjørnene seg som regel stille unna før noen fikk øye på dem9. Folk fra Bjørneprosjektet støtte på bjørn 114 ganger i løpet av prosjektets første 15 år, ifølge Miljødirektoratet i 2013. I rundt 80 prosent av møtene ble det vurdert at bjørnen ikke var aggressiv, og ingen ble skadet. Alle hadde kunnskap om bjørn22.

Har bjørnen oppdaget deg, råder Miljødirektoratet deg til å bevare roen, snakke med normal stemme og trekke deg rolig tilbake eller vekk, uten å rope, skrike eller vifte med armene. Når bjørnen reiser seg på bakbeina, er det ikke et tegn på aggresjon. Den prøver bare å få oversikt. Direktoratet nevner fem situasjoner med høy risiko: å skade bjørnen, bruke hund under jakt, overraske den i eller nær hiet, komme brått på den ved et kadaver og komme for tett på en binne med årsunger. Det råder deg til å si ifra med lyd når du er ute i skog og mark, og til å holde hunden i bånd. Er du angrepet eller skadet, ber direktoratet deg søke helsehjelp med én gang og melde fra til politiet, Statens naturoppsyn eller Miljødirektoratets vakttelefon for akutte rovviltsaker9. Har du sett bjørn, bør du melde fra til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn eller via Skandobs3.