Breiflabb

Kjennetegn: gapet, lokkestanga og marmorerte farger

Breiflabben svømmer dårlig og jakter fra bunnen. Der bruker den en bevegelig ryggfinnestråle som lokke for småfisk1. Det er den fremste av tre bevegelige stråler langt fram i første ryggfinne, og i tuppen sitter en lys hudflik. Store norske leksikon skriver at hudfliken antas å fungere som agn2. Når byttet har kommet nær nok, åpner fisken gapet så brått at både vann og bytte suges inn1,2. Mesteparten av tiden ligger den i ro, men den kan også krabbe av sted langs bunnen2. Svømmeblære har den ikke, skriver HIs klimadokument7, men havforskerne mener den sannsynligvis tar seg opp fra bunnen og lar havstrømmene hjelpe til på nærings- og gytevandringene1.

På havbunnen er en breiflabb som ligger stille, svært vanskelig å få øye på: den mørke, marmorerte huden smelter inn i underlaget. Et bytte som først er inne i gapet, har vanskelig for å komme seg ut igjen. De tynne, skarpe tennene kan nemlig vippes innover, så byttet glir lett inn, men sjelden ut igjen. Bukfinnene er kraftig fortykket og ligner poter. Bak et stort, svært bredt hode følger en smal kropp2. Marulk, ulke, sjødjevel, havtaske, storkjeft og flabb er alle navn på den samme fisken1.

Breiflabb eller svartflabb?

I Nordøst-Atlanteren finnes to nær beslektede arter. Ifølge HI er nesten alt som fanges i norske farvann breiflabben Lophius piscatorius, mens bare omtrent 1 av 1000 er svartflabb, Lophius budegassa1,5. Landingsstatistikken skiller ikke artene, og HIs kvoteråd gjelder derfor begge5. Lenger sør er svartflabb vanligere: i ICES-rådet for Nordsjøen utgjorde den i snitt 10 % av bestanden i 2007⁠–⁠20258.

Svartflabb kan likevel dukke opp blant fisk som er bestemt som breiflabb ut fra utseendet. Det fant en genetisk studie fra 2021 av hvit breiflabb. Studien viste også at artene krysser seg naturlig, med opptil 20 % hybrider i noen områder9. En studie fra 2026 av 897 fisk fant det samme i lokale prøver fra Keltersjøen og nærliggende farvann10. Genomet til breiflabben mangler alle genene for MHC II, en del av immunforsvaret. Tapet går tilbake til stamformen for hele Lophius-slekten11.

Kjennetegn

Hvor stor blir en breiflabb?

Det kommer an på om du spør etter vanlig størrelse eller rekord. Store norske leksikon skriver at breiflabben vanligvis blir rundt 1 meter, men kan nå 2 meter2. I HIs kartlegging for Mattilsynet (2016⁠–⁠2019) var de 315 fiskene fra kysten og Nordsjøen mellom 21,5 og 129 centimeter, og snittet var 83,8 centimeter og 8,8 kilo. Av de 246 fiskene der kjønnet ble bestemt, var 78,5 % hunner12.

De største fiskene er langt tyngre. I en HI-brosjyre står det at den tyngste var 115 kilo, og at slike kjemper nesten bare er hunner som er gyteklare eller ferdig gytt. De er fanget på grunt vann, og noen har til og med strandet4. Den offisielle sportsfiskerekorden i saltvann er 85,09 kilo, tatt i Storfjorden 4. juli 202013.

Vekst og kjønnsmodning: hunnene blir størst

Store norske leksikon skriver at breiflabben kan bli opptil 25 år, og HI at levetiden er mer enn 25 år1,2,7. Blant de største fiskene er hunnene i flertall. Ved Færøyene var de i flertall blant fisk over 85 centimeter, og HI skriver i en brosjyre at de aller største fiskene nesten bare er hunner4,14. Hunnene blir også kjønnsmodne ved en større lengde enn hannene. Nord for 62°N modnes hannene ved omtrent 60 centimeter og hunnene ved omtrent 90, ifølge HI5. Ved Færøyene var lengden ved første kjønnsmodning (L50) 58 centimeter for hanner og 84 for hunner, tilsvarende fire og sju års alder14. I data fra Shetland, vest for Skottland og Rockall (1998⁠–⁠2006) var L50 58,3 centimeter for hanner og 102,4 for hunner15.

Hvor i Norge finnes breiflabben?

Breiflabben finnes langs hele norskekysten1,3. Rødlistevurderingen fra 2021 regner den som kjent i kystfylkene fra Finnmark til Østfold, unntatt Buskerud, Oslo og Akershus, og i havområdene Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen. Oversikten bruker den historiske fylkesinndelingen fra 20183. Utenfor Norge går utbredelsen sørover til nordlige deler av Vest-Afrika, med forekomster i Middelhavet og Svartehavet, og vestgrensen ligger ved Island1. Dybden varierer: Store norske leksikon oppgir dybder fra fjæra til mer enn 2 000 meter, mens HI skriver at den lenger sør i Atlanterhavet er vanlig til over 1 000 meter1,2.

Nord for Halten steg andelen av de norske landingene fra omtrent 45 % i 2007 og 2008 til over halvparten i 2009, ifølge HI, som peker på at fangstene der har tatt seg opp siden 20011. HI mener det kan tyde på en mer nordlig utbredelse, og at varmere hav kan være en del av forklaringen. Ifølge rødlistevurderingen ser utbredelsen ut til å ha vokst på 2000-tallet, mens fisket bredte seg nordover i Nord-Norge fram til 20101,3. I 2020 skrev HI at utbredelsen går til Nordkapp, men at fangstene lengst nord hadde gått stadig mer tilbake de siste årene12. HIs klimavurdering (Kjesbu m.fl. 2021) forventer at klimaendringer fram mot 2050 virker positivt på arten1.

ICES gir råd for to bestander i sør. Nord for Stad ses breiflabben foreløpig som en egen enhet, men HI antar at den til dels er forbundet med bestanden i Nordsjøen1. Rødlistevurderingen fra 2021 kalte forholdet uklart3. I desember 2025 beskrev HI breiflabben nord for Stad som tett knyttet til fisken i Nordsjøen og vest for Skottland16. Genetikken peker samme vei. En studie fra 2021 fant at fisken trolig utgjør én panmiktisk bestand, altså med fri blanding av individer, i hele Nordøst-Atlanteren9. En studie fra 2026 støtter det og utvider det nordover til omtrent 68°N10.

Blant 978 funn med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 som har posisjon i et fylke, ligger 279 i Nordland (28,5 %), 185 i Møre og Romsdal (18,9 %) og 134 i Trøndelag (13,7 %). Av de analyserte funnene kommer 82,3 % fra HIs forsknings- og leiefartøy17. Fylketallene viser derfor også hvor det er samlet inn funn, ikke bare hvor breiflabben finnes.

Breiflabbåret: gyting, eggbånd og vandring mellom dypt og grunt vann

Gyting. I norske farvann gyter breiflabben fra februar til juni, skriver HI6. Som gyteområder nevner instituttet kontinentalskråningen vest for Storbritannia, på 1 000⁠–⁠1 800 meters dyp, og dessuten norske fjorder og dypere partier av sokkelen1. Ved Færøyene tyder observasjoner på at hovedgytingen er fra februar til april14.

Eggbånd. Eggene legges i et langt bånd. Nye bånd er oransje-rosa. Etter hvert blir de klare nok til at eggene og larvene som utvikler seg, kan ses, forteller havforsker Kjell Nedreaas ved HI. Båndet driver ofte med strømmen, og noen ganger setter det seg fast i oppdrettsmerdenes notvegger, i tau eller i garn. Ifølge instituttet kan et bånd bli opptil 17 meter langt og en halv meter bredt, med tusenvis av egg og opptil en million i de største6.

Larver. Larvene er rundt 4 millimeter og driver med overflatestrømmene i uker til måneder, før de 50⁠–⁠120 millimeter lange ungfiskene slår seg ned nær kysten. De kan havne hundrevis av kilometer fra gytefeltet7.

Hjelp sørfra. HI mener bestanden i norske farvann trenger påfyll av yngel og ungfisk fra sør6. Normalt følger utviklingen nord for Stad den i Nordsjøen med vel fem års forsinkelse, skriver HI16. I rapporten fra desember 2025 peker HI på en mulig kobling: rekrutteringen sør for 62°N ser ut til å gå foran den nordenfor med 5⁠–⁠6 år. Samsvaret har vært dårligere de siste årene, og HI mener det antyder et mer komplisert forhold5. Etter en periode med svært god rekruttering i Nordsjøen og vest for Skottland er den nå svakere, og HI regner med at det trolig merkes nord for Stad i årene som kommer16.

Vandring og døgnrytme. Enkeltfisk kan gå langt: merkede breiflabber har tatt turen fra Nordsjøen til Færøyene, Island og Vesterålen, og fisk merket på Møre er tatt igjen både i Nordsjøen og ved Nordland. HI skriver at gyte- og næringsvandringene fortsatt er noe uklare1. En studie med datalagrende merker på Færøyene (2022) fant en årlig vandring mellom grunt og dypt vann. Sommerstid sto fisken grunnere enn 200 meter, vinterstid dypere. Skiftet var tydeligst hos modne fisk over 70 centimeter, og forfatterne mener det tyder på gyting på dypt vann. Fisken ble for det meste funnet i vann på 6,5⁠–⁠11 °C, og sjelden i kaldere vann enn 4 °C. Den var stort sett rolig: rundt 5 % av timesmålingene viste dybdeendringer på mer enn 5 meter. Aktiviteten var likevel høyere vinterstid enn sommerstid og høyere nattestid enn dagtid18.

Stranda breiflabb: et uløst mysterium

HI har ikke funnet ut hvorfor store breiflabber, for det meste drektige, har en tendens til å strande tidlig på våren, og regner det som mulig at fenomenet er særnorsk6. Instituttet får flere meldinger om strandet breiflabb hvert år, flest tidlig på våren. Noen av fiskene viser tegn til gyting, andre ikke. I februar 2026 strandet en hann og en hunn på Kaupanger i Sogn. Hunnen lå utgytt i fjæra sammen med et eggbånd på flere meter. HI har ingen forklaring. Gyting er én av teoriene, og prøver av kjøtt, nyrer og lever ligger på frys i påvente av analyser av miljøgifter19. I 2025 kom det melding om en drektig hunn som lå strandet blant steinene i fjæra i Nordhordland, med eggbåndet halvt ute6.

HI ønsker bilder av gytende breiflabb, eggbånd og store strandede breiflabber, som ofte er drektige, og ber om meldinger via folkeforskningsportalen Dugnad for havet6,19. Ta bilder fra flere vinkler og med omgivelsene, og skriv en detaljert beskrivelse hvis du ikke har foto. Du må registrere deg på portalen først. Da kan havforskerne kvalitetssikre funnet6.

Hva spiser breiflabben?

Føden er fisk, krepsdyr og blekksprut, og fisk av alle slag blir slukt hvis den kommer nær nok1. Store norske leksikon kaller den en svært effektiv rovfisk som hovedsakelig tar fisk2. Det er funnet både sjøfugl og oter i magen1. Magesekkanalyser fra fiske utenfor Norge (Woll m.fl. 1995, slik HI gjengir dem) viste torskefisk som viktigste føde og store mengder sild. HI beskriver breiflabben som en opportunistisk rovfisk som tar det som byr seg, med liten selektivitet. Studier tyder på at den kan oppsøke områder der det en tid er mye av ett bestemt bytte, for eksempel tobis7.

En studie fra Keltersjøen (2017) fant at små breiflabber spiser mer krepsdyr, og at kosten skifter mot fisk med økende størrelse20. Voksne breiflabber har få naturlige fiender1,7.

Er breiflabben truet?

Rødlista. Breiflabben er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Ekspertkomiteen for fisker pekte samtidig på at toktene i Nordsjøen, Skagerrak og vest for Skottland ga lavere resultater, noe som varslet nedgang for norske områder, både nord og sør for Stad. Hvor mye som er naturlig variasjon, er usikkert. Standardisert fangst per garndøgn nord for Stad var 22 % lavere i 2019 enn i 2007, ifølge rødlistevurderingen3.

Nord for 62°N. HI anbefaler høyst 2 402 tonn i 2026, etter 2 406 tonn for 2025, som var det første rådet for denne bestanden5,21. Med et råd om begrenset uttak nord for Stad håper HI at flere breiflabber får gyte der, slik at bestanden på sikt kan bli mer selvrekrutterende16,21.

Hvor mange breiflabber finnes det? Instituttet kaller bestanden datafattig: den overvåkes ikke med egne forskningstokt, og rådet bygger på fangststatistikk og data fra Kystreferanseflåten16. Ifølge HI sank bestanden fra 1992 til 2014, mest etter 2000. Siden 2015 er den noe større, med en liten nedgang i 20255.

I 2025 lå fiskedødeligheten litt over nivået for maksimalt langtidsutbytte, med 66 % sjanse for at den var over. Bestanden var trolig over tilsvarende biomassenivå ved starten av 2026, med 78 % sannsynlighet. Bestandsvurderingen er ikke offisielt metodeevaluert (benchmarket) av ICES, og ingen referansepunkter er offisielt definert5.

Sør for Stad. For Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og vest for Skottland anbefaler ICES høyst 34 245 tonn i 2027, mot 30 358 tonn for 2026. Fiskepresset var under nivået for maksimalt langtidsutbytte i 20258. HI skriver at Norges andel av fangsten sør for Stad er 5⁠–⁠10 %, og at Skottland tar mest1. Hoppet fra et råd på 9 881 tonn for 2024 til 30 726 tonn for 2025 skyldes ifølge Fiskeridirektoratet en metoderevisjon22.

Fra 151 tonn i 1990 til 5 515 i 2010: fisket nord for 62°N

Tidligere var breiflabben bare bifangst, men etter 1990 vokste det fram et direkte fiske med stormasket garn2,3. HIs bestandsvurdering viser landingene nord for 62°N: 151 tonn i 1990, toppen på 5 515 i 2010, 1 043 i 2015 og 4 247 i 20245. Fiskeridirektoratet oppgir 4 243 tonn landet i 2024, det høyeste siden 201122. For 2025 anslo HI i desember en fangst på 4 000 tonn, et foreløpig tall5.

HI skriver at det norske fisket mest drives fra sjarker med stormasket garn og rettes mot kjønnsmoden fisk. I Nordsjøen tar trålerne helst mindre fisk som ikke er kjønnsmoden1. I 2024 ble 90,2 % av fangsten nord for 62°N tatt med garn innenfor 12 nautiske mil5. Ifølge Fiskeridirektoratet landes det mest nord for 62°N om høsten (månedlig gjennomsnitt 2016⁠–⁠2024), med topp i september22.

HI anbefaler å vente med å starte fisket til gytingen er over om våren16. Instituttet skriver også at lavere kvoter i andre fiskerier trolig vil få flere til å fiske breiflabb, og at fiske over rådet ventes å senke biomassen raskt under nivået for maksimalt langtidsutbytte5,16.

Regler: fredningstid, garn og minstemål

Rødlistevurderingen skriver at fisket nord for Stad reguleres med fredningstid og garnbegrensninger, og at det ikke er kvotebelagt3. I en pressemelding 28. mai 2025 skrev Nærings- og fiskeridepartementet at det foreløpig ikke innføres fartøykvoter eller nye redskapsbegrensninger i garnfisket nord for 62°N, og at fartøykvoter kan bli aktuelt senere. Samme pressemelding sier at fredningstidene for breiflabb og kveite harmoniseres mellom 62° og 64°N, og at Fiskeridirektoratet er bedt om å følge opp beslutningene23. HI skrev i desember 2025 at det ikke finnes noen forvaltningsplan5.

Slik lyder reglene i høstingsforskriften, lest på Lovdata 9. oktober 2026. Nord for 62°N er garnmengden høyst 150 garn på til sammen 4 125 meter. Ved direktefiske etter breiflabb, der breiflabb utgjør mer enn 50 % av fangstene, er det tillatt med opptil 500 garn på 13 750 meter. Nord for 62°N er garnfiske etter breiflabb forbudt fra 20. desember til og med 20. mai (§ 39)24. Minstemålet ved garnfiske er 60 centimeter, også for fritidsfiskere24,25. Det er forbudt å fiske breiflabb med trål og snurrevad, og garn og liner som brukes til breiflabb og kveite skal røktes minst hver fjerde dag24.

Kan breiflabben bite, og kan du spise den?

Gapet er fullt av skarpe tenner og kan virke skummelt. Ifølge HI er det likevel ikke veldig farlig, fordi kjevemusklene er svakere enn hos for eksempel steinbit. HI fraråder å teste kjevene i praksis4.

I HIs kartlegging for Mattilsynet langs kysten og i Nordsjøen (2016⁠–⁠2019) var filet av breiflabb mager og hadde lave nivåer av organiske miljøgifter. Snittet for kvikksølv i filet var 0,27 mg/kg våtvekt, og enkeltfisk lå mellom 0,019 og 1,0. Breiflabb hadde mer kvikksølv enn rødspette og lyr i kartleggingen, og høyest langs Vestlandet, rundt 0,4 mg/kg12. I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2024 hadde breiflabb (tre prøver) den høyeste medianen blant artene, 0,22 mg/kg26. Arsennivåene i filet fra kartleggingen 2016⁠–⁠2019 var svært høye, i snitt 21,5 mg/kg våtvekt. HI antar at det meste er arsenobetain, som ikke er giftig, og at det er lite av uorganisk arsen, den giftigste formen12.

Lever er noe annet. HI skriver at Mattilsynet på grunn av tidligere funn generelt advarer mot fiskelever fra kystområdene27. Leverprøvene i HIs kartlegging for Mattilsynet (2016⁠–⁠2019) hadde i snitt 30,8 ng TE/kg våtvekt av dioksiner og dioksinlignende PCB, mens grenseverdien for fiskelever er 2012.