Boakjølsnegl

Kjennetegn: flekker, striper og en kjøl bakerst

Noen dyr er helt brune, andre har striper langs kroppen og mørke prikker3. Fargen varierer, og ofte finnes bare én variant på ett sted7. Den typiske drakten er brungrå, med mørke flekker på kappen og to–tre striper bakerst på ryggen, et mønster som kalles boaslangemønster2. Sålen er lys7.

Bakerst på ryggen går det en kjøl, og det samme gjelder alle kjølsneglene i familien Limacidae1,7. Sneglen har ikke skall og puster med én lunge1. Arten kalles også stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl3.

Boakjølsnegl eller brunskogsnegl?

Se etter kjølen. Boakjølsnegl har en kjøl på den bakerste delen av ryggen. Brunskogsnegl og de andre skogsneglene har ingen7. Åndehullet sitter på høyre side av kappen, bak midten hos boakjølsnegl og foran midten hos brunskogsnegl1,8.

Mønsteret kan lure. Hos boakjølsnegl har kappen oftest mørke flekker, og stripene sitter bakerst på kroppen1. Unge og halvvoksne brunskogsnegl har tydelige mørke bånd langs kappen og kroppssidene, mens voksne dyr sjelden har dem2,7,8. Voksne brunskogsnegl er ensfargede, fra lys oransje til mørk rødbrun, og 7⁠–⁠15 centimeter lange8. Slimet hos boakjølsnegl er fargeløst. Hos brunskogsnegl kan det bli oransje av oppløste fargestoffer7.

Svartkjølsnegl (Limax cinereoniger) er en slektning. Boakjølsneglen har lys såle, mens svartkjølsneglen har mørke bånd langs sidene av sålen7. Svartkjølsnegl er stedegen, og boakjølsnegl kan fortrenge den i begrenset omfang3. Noen få svartkjølsnegl ble sett i Oslo-tellingen i 2010, men de ble holdt utenfor tallene fordi aggressiv atferd ikke er dokumentert hos arten9.

Hvor stor er en boakjølsnegl?

Opptil 20 centimeter. Kildene oppgir 10⁠–⁠20 eller 12⁠–⁠201,2,7. De ti dyrene fra Oslo i terrarieforsøket var 10,5⁠–⁠14 centimeter, og skogsneglene de møtte, 9⁠–⁠11. Boakjølsneglene var oftest lengst, men skogsneglene var tyngst i alle forsøkene, fordi de er mye tyngre bygget4. I et svensk forsøk i 2021 veide 12 boakjølsnegl i snitt 10,1 gram, mens 48 brunskogsnegl veide 11,7 gram6.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes boakjølsnegl?

Fremmedartslista 2023 lister boakjølsnegl som kjent i alle fylkene slik de var før 2020, fra Østfold til Finnmark. For Finnmark nevner vurderingen bare et upublisert funn fra Gamvik i 1993, som hadde ligget noen år i Artskart. Funnet viser at arten sannsynligvis har nådd dit3.

Første gang arten ble registrert, var i juli 1870: seks dyr, funnet spredt i «Laurvigs Bøgelund». Fram til 1925 var den bare kjent fra byene Larvik, Oslo, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen. Den nådde Trondheim i 1950, Levanger i 1978 og Tromsø i 19913. Funnet i Levanger, på Ekne, lå nær et veksthus. Spredningen hadde vært eksplosiv i årene før 1997, og i 1995/96 fantes arten i store mengder helt nord til Troms. I Nord-Norge ble den funnet i Fauske i 1992⁠–⁠95 og i flere kommuner i Lofoten og Vesterålen i 1995. Fra 1992 er det påvist masseforekomster mange steder i Sør-Norge7.

Store norske leksikon kaller arten vanligst langs kysten, med funn helt til Tromsø og noen på Østlandet1. NIBIOs Plantevernleksikonet fra 2012⁠–⁠2013 nevner funn langs hele kysten av Sør-Norge til Fauske, et par dyr i Tromsø og rapporter fra indre Østlandet, blant annet rundt Mjøsa2. Begge gir et snevrere bilde enn Fremmedartslista 2023, som lister arten som kjent i alle fylker3.

Fremmedartslista 2023 anslår at forekomstarealet kan øke fra omtrent 2 000 km² i dag (spenn 1 700⁠–⁠3 000) til 8 000 km² om 50 år (spenn 4 000⁠–⁠12 000)3.

Spredningen skjer trolig med mennesker, hovedsakelig via planter og jord2. Arten følger også med organisk materiale og last til innendørsarealer. I naturen sprer den seg både på egen hånd og som blindpassasjer i planter og habitatmateriale3.

Av 1 499 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Trøndelag (205), Akershus (189) og Agder (174). Færrest kom fra Finnmark (3), Innlandet (24) og Troms (29). Antallet funn steg fra 117 i 2000⁠–⁠2009 til 1 160 i 2016⁠–⁠2025, men Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har steget kraftig siden. Funnene viser hvor og når arten er sett, ikke hvor mange det finnes10.

Hvor mange? Fremmedartslista oppgir ruter, ikke dyr: forekomstarealet er antallet ruter på 2 × 2 kilometer der arten lever. For 1870⁠–⁠2021 er det kjente forekomstarealet 1 676 km², altså 419 slike ruter3. Antall dyr er talt i én studie vi bruker, i Oslo og Akershus sommeren 2010: 320 boakjølsnegl på 47 steder, valgt fordi store hagesnegler typisk finnes der, langs til sammen 7,6 kilometer9.

Hager, kjellere og boligstrøk

Boakjølsneglen lever nær folk, i hager og rundt hus. Den kan også finnes innendørs i fuktige kjellere, og derfor kalles den stor kjellersnegl2. Tellingen i Oslo og Akershus ble gjort på steder der store hagesnegler typisk finnes, blant annet langs gangveier og fortau i boligområder med hager9. Mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler av det kjente forekomstarealet ligger i sterkt endret natur3.

Brunskogsnegl og boakjølsnegl foretrekker begge hager og varmekjær løvskog, mens svartskogsnegl overlapper lite med boakjølsnegl4.

Året: parring, egg, levetid og når den blir sett

Parring. Boakjølsnegl kryper forholdsvis raskt og legger igjen tydelige slimspor. Den kan også klatre opp husvegger, trestammer og andre loddrette flater2. Under parringen henger sneglene hver for seg i kraftige slimtråder fra slike steder. Tråden kan ofte være 0,5⁠–⁠1 meter lang, og sneglene fletter seg sammen og utveksler spermier2,7.

Egg. Boakjølsnegl legger eggene i klumper, gjerne under steiner eller på andre beskyttede steder. Hvert egg er omtrent 5 millimeter i diameter. Én snegl kan legge 700⁠–⁠800 egg. De klekkes etter 30 dager ved 15 °C2.

Levetid. En boakjølsnegl kan bli opptil tre år2. Generasjonstiden er to år i Fremmedartslista3. Den formerer seg trolig først når den er to år, og med lang generasjonstid og lave tettheter er den sårbar for ulykker, tørke og harde vintre5.

Vinter. Dolmen og Winge var spente på hva den kalde og delvis snøfattige vinteren 1995/96 ville bety for sneglebestandene. Høsten 1996 så boakjølsnegl ut til å ha klart seg bra, blant annet på Østlandet og i Trøndelag. Samtidig ble det meldt inn færre snegler enn i 1995, og forfatterne trodde nyhetsverdien kunne ha minket. I Sverige var det færre snegler etter samme vinter, selv om utbredelsen var den samme7. Dette er observasjoner fra én vinter, ikke en måling av hvor mye frost arten tåler.

Når blir den sett? Av 1 453 funn med eksakt dato i GBIF (åpen lisens, 2000⁠–⁠2025) kom 1 074, altså 74 prosent, i ukene 22⁠–⁠40. Flest funn kom i uke 3110.

Hva spiser boakjølsnegl?

Både planter og andre snegler. Boakjølsnegl går løs på de fleste slags planter, helst de med sarte blader. I enkelthager er det registrert skade på prydplanter og grønnsaker2. I fôringsforsøk i Japan med 23 plantearter likte sneglene kål best, deretter Lactuca indica og rødhyll (Sambucus racemosa). De foretrakk avlingsplanter, urter og planter med glatte blader11. En annen japansk studie plasserte arten like høyt i næringskjeden som edderkopper og løpebiller, og målinger av stabile isotoper pekte på sopp som viktigste føde12.

Boakjølsnegl spiser også kjøtt. Den kan spise døde snegler, både av egen art og andre arter. Levende snegler kan den angripe og iblant drepe2. Den er ofte sett spise artsfrender som var drept i trafikken4.

Atferd: rask, aggressiv og territoriell

Boakjølsnegl kan oppføre seg aggressivt overfor andre individer og forsvare et visst territorium2. I terrarieforsøket til Winter og kolleger, som omtales lenger ned, gjemte små dyr seg når et større dyr av samme art delte plass med dem4.

Overkjeven er mer forhardet og skarpere enn hos skogsneglene. Under angrepene i forsøket løftet sneglen hodet, brettet de ytre leppene til side og skjøt fram kjevene, og flere av bitemerkene på skogsneglene var godt synlige etterpå4. Raspetungen virker som et stivt undernebb mot den skarpe overkjeven, og forfatterne foreslår å kalle det «Winters kjeve». Winter og kolleger skriver at et hardt klyp fra en boakjølsnegl kan gi varige merker i menneskehud5.

Byttet forsvarte seg med slim og kraftige slag med halen. Boakjølsneglen fikk da noen ganger munnen full av slim. Skallsnegler ble bare unntaksvis angrepet, i fire av 20 tilfeller, og de unnslapp4. Boakjølsnegl og vinbergsnegl er sett leve side om side i relativt høye tettheter uten aggresjon5.

Spiser den brunskogsnegl og eggene deres?

Kort svar: I terrarium jaget og bet den skogsnegler, også brunskogsnegl, men forfatterne vet ikke om voksne skogsnegler er bytte eller konkurrenter den jager bort4. Ved en telling i Oslo og Akershus hang flere boakjølsnegl sammen med færre skogsnegler av slekten Arion9. I et svensk forsøk hadde noen eggklaser spredte egg, som kan tyde på at egg var spist, men forfatterne mener det er lite sannsynlig at boakjølsnegl senker bestanden gjennom lavere eggproduksjon6.

Tre av arbeidene i denne delen har de samme forfatterne, Bjørn Winter, Torfinn Ørmen og Petter Bøckman: terrarieforsøket, tellingen i Oslo og Akershus og Fauna-artikkelen fra 2014. Tellingen testet en forventning fra terrarieartikkelen, og 2014-artikkelen viser til begge som tidligere arbeid. De tre arbeidene er altså skrevet av de samme forfatterne4,5,9.

Terrarieforsøk, publisert i 2009. Winter og kolleger lot ti boakjølsnegl møte først en svartskogsnegl og deretter en «iberiaskogsnegl», som i dag heter brunskogsnegl: 20 forsøk, ti med hver art2,4,8. I 18 av forsøkene fordrev boakjølsneglen den andre sneglen. Den angrepne sneglen flyktet hver gang, og boakjølsneglen fulgte slimsporet og bet. Skogsneglene ble bitt til de slapp unna eller forsøket ble avsluttet, og jakten kunne vare opptil halvannen time. I to av forsøkene var det samme store boakjølsnegl, og den angrep ikke. Om voksne skogsnegler er bytte for boakjølsneglen eller konkurrenter den jager bort, er usikkert, skriver forfatterne4.

Telling i Oslo og Akershus, sommeren 2010. Til da var det ukjent om effekten fra forsøkene også viste seg under naturlige forhold, skrev Ørmen og kolleger. De telte 320 boakjølsnegl og 1 042 Arion-snegler på 47 steder i Oslo og Akershus, langs transekter på til sammen 7,6 kilometer. Antallene hang negativt sammen (Spearman r = −0,406, p = 0,005). På ingen steder med mer enn seks boakjølsnegl var det flere Arion enn boakjølsnegl, men Arion-tallet omfatter også noen svartskogsnegl. Forfatterne så tre mulige forklaringer: at slektene velger ulike steder, at Arion fortrenger boakjølsnegl, eller at boakjølsnegl fortrenger Arion. De fant det svært lite sannsynlig at skogsneglene fortrenger kjølsneglene, og mente at aggresjon og rovatferd hos boakjølsneglen trolig forklarer fordelingen. Tre hageeiere i Oslo, Bærum og Ski fortalte at bestanden i hagen gikk fra mye brunskogsnegl til en moderat bestand av boakjølsnegl uten brunskogsnegl, og at skiftet tok to til fire år. Forfatterne kaller dette anekdotisk informasjon9.

En dansk studie, gjengitt på to måter. Winter og kolleger skrev at en dansk studie fra 2008 tydet på at boakjølsnegl kan jakte på egg og nyklekkede brunskogsnegl2,4,8. Ørmen og kolleger gjenga den samme studien annerledes: boakjølsnegl fordriver voksne brunskogsnegl og kan drepe dem, men tar egg og nyklekkede unger i liten grad9.

Egglegging i Sverige, 2021. Fra august til september 2021 satte Watz og kolleger 48 brunskogsnegl og 12 boakjølsnegl i 18 beholdere i en hage i Kristinehamn. Sju av 53 eggklaser (13 prosent) hadde spredte egg, noe forfatterne ser som tegn på at egg er spist, og seks av de sju lå i beholdere med boakjølsnegl. Eggmassen per brunskogsnegl ble mindre ved høy tetthet, og om den ekstra sneglen var av egen eller annen art, spilte liten rolle. Forfatterne mener det er lite sannsynlig at boakjølsnegl senker bestanden av brunskogsnegl gjennom lavere eggproduksjon. De kunne ikke si hva som lå bak effekten. Eggene ble fjernet ved hver kontroll, så forfatterne vet ikke om effekten ville vært større uten det. Klekking og rekruttering ble ikke målt6.

Kildene sier ulikt. Store norske leksikon skriver at boakjølsneglen ifølge nyere undersøkelser kan redusere bestanden av brunskogsnegl1. NIBIO skriver at den sjelden opptrer i store tettheter, og at den kan hjelpe til fordi den er aggressiv overfor andre snegler14. Fredrikstad kommune nevner at den kan spise egg og små brunskogsnegl, men at den også er fremmed og kan skade hageplanter15. Winter og kolleger mener den kan fungere godt og bør tolereres5. De svenske forfatterne skriver at klare bevis for en slik effekt mangler6. Studiene måler ulike ting: atferd hos enkeltdyr i terrarium, antall dyr på 47 steder én sommer og eggproduksjon i én sommer4,6,9. Skiftet over to til fire år i Oslo-studien er beskrevet av hageeiere, ikke målt9. En litteraturstudie fra 2022 fant at de fleste studiene som viser at sneglearter påvirker hverandre, handlet om noen få aggressive arter, hovedsakelig boakjølsnegl16.

Fremmed art med svært høy risiko

Fremmedartslista 2023 setter boakjølsnegl i kategorien svært høy risiko (SE), fordi arten har et betydelig invasjonspotensial. Den er aggressiv og kan lokalt fortrenge stedegne arter. Som belegg for aggresjonen viser vurderingen blant annet til terrarieforsøket som Winter og kolleger publiserte i 2009, og til tellingen i Oslo-området fra 20103. Winter og kolleger bruker de samme to studiene som støtte for at arten kan regulere bestandene av brunskogsnegl5. Vurderingen kom 11. august 2023, og arten regnes som etablert3.

Kategorien settes ut fra to faktorer, invasjonspotensial og økologisk effekt, som får skår på ni kriterier, A til I17. Boakjølsnegl fikk skår 4 (stort) for invasjonspotensial og 3 (middels) for økologisk effekt3. Disse kriteriene avgjorde:

• A, levetid i Norge: minst 650 år, skår 4. Anslaget er forenklet og bygger på 2 000 km² i dag og 8 000 km² om 50 år3.
• B, ekspansjonshastighet: minst 500 meter i året, skår 4. Ut fra økningen i kjent forekomstareal fra 2011 til 2021 er hastigheten anslått til 1 094 meter i året3. Tallet er regnet med mørketall 1, altså uten påslag for forekomster som ikke er funnet3,18.
• E, effekt på stedegne arter: fortrengning i begrenset omfang, skår 3. Det gjelder svartskogsnegl og svartkjølsnegl, og grunnlaget er skriftlig dokumentasjon fra utlandet3.

De øvrige kriteriene ga lave skår. Kolonisering av naturtype (C) er vurdert til under 5 prosent, og overføring av parasitter eller patogener fikk skår 1. Effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende eller usannsynlige3.

Kategorihistorie. Kategorien var høy risiko (HI) i 2012 og 2018 og ble svært høy risiko i 2023. Begrunnelsen som er oppgitt, er «ny kunnskap»3. I 2018 var invasjonspotensialet moderat og den økologiske effekten middels, med 3AB og 3E som utslagsgivende kriterier. Da ble levetiden anslått til 60⁠–⁠649 år og ekspansjonshastigheten til 160⁠–⁠499 meter i året, med et anslag på rundt 330 meter i året18. Det er altså invasjonspotensialet som endret seg, fra moderat til stort. Den økologiske effekten var middels både i 2018 og 20233,18.

Hvorfor regnes den som fremmed? Artsdatabanken kaller en art fremmed når mennesker har hjulpet den til et område der den ikke hører naturlig hjemme19. Hovedområdet til boakjølsnegl er trolig Sør-, Vest- og Mellom-Europa, og at den finnes i alle verdensdeler, vitner om spredning med mennesker7. Fra hvilket land den kom til Norge, oppgir Fremmedartslista som ukjent3. Tidspunktet er usikkert: det første funnet er fra Larvik i 1870, og rødlisteekspertene skriver at den derfor godt kan ha blitt innført etter 1800. Rødlista 2021 setter arten i kategorien NA, ikke egnet, slik den også gjorde i 2015 og 201020. Winter og kolleger skrev i 2014 at arten har vært her siden andre halvdel av 1800-tallet, og at den hittil ikke har blitt et stort problem5.

Fjerne den eller la den være? Det sier kildene

Boakjølsnegl står ikke på forbudslista, vedlegg I i forskrift om fremmede organismer, slik forskriften sto på Lovdata 8. oktober 2026 (sist endret 1. januar 2025)21. Forbudslista hører under Klima- og miljødepartementet. Fremmedartslista, som Artsdatabanken har ansvaret for, er en kunnskapsoversikt og gir verken råd eller regler19.

I Fremmedartslista 2023 heter det at skader på hageplanter og jordbruksvekster er kjent, og at arten kan opptre i store antall. Effektene på biologisk mangfold er lite kjent3. Vurderingen fra 2018 pekte på at den noen ganger kan bli svært tallrik og volde problemer for hageeiere og jordbruksvekster18. NIBIOs Plantevernleksikonet (datert 2012⁠–⁠2013) skriver at arten aldri er sett i så store mengder som brunskogsnegl, og at den lett kan bekjempes ved å samles inn, siden det er få individer2. Hageeierne i Oslo-studien sa at boakjølsneglen aldri ble like tallrik som brunskogsneglen og ikke gikk like hardt løs på blomster og nyttevekster9. Winter og kolleger skrev i 2014 at de ikke kjente til tilfeller der tettheten ble så høy at den ga betydelige problemer i hager, drivhus eller på åkre. De mener at arten trolig aldri blir et viktig skadedyr, fordi den er territoriell og kannibalistisk5. NIBIO-oppslaget og Winter-artikkelen er eldre enn vurderingene fra 2018 og 20232,5.

Fredrikstad kommune skriver at det i enkelte hager kan være hensiktsmessig å bekjempe den, avhengig av hvor stor skade den gjør15. Indre Østfold kommune kaller både brunskogsnegl og boakjølsnegl uønsket i norsk natur22. Siden, sist endret august 2025, oppgir høy risiko for boakjølsnegl. Det var artens kategori i 2018, mens Fremmedartslista 2023 har svært høy risiko3,22. Winter og kolleger mener derimot at arten bør tolereres inntil den eventuelt selv blir et problem. De venter også at ukritisk bekjempelse av alle nakne lungesnegler vil ramme boakjølsnegl spesielt hardt, og at de raskere brunskogsneglene da kan ta over. Det kan gi et syklisk mønster5.