# Torskefisker (Gadidae) > Torskefisker i Norge: torsk, hyse, sei, lyr, hvitting, kolmule, lange, brosme, lake. Status i rødlista, antall registrerte funn og det som skiller dem, med kilder. - Nettside: https://natursans.no/grupper/torskefisker - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Torsk, hyse og sei er de tre viktigste bunnfiskene i norske farvann, etter fangstmengde og verdi [1]. Laken skiller seg ut: ingen annen torskefisk lever i ferskvann [2]. ## Arter - **[Torsk](https://natursans.no/arter/torsk.md)** (*Gadus morhua*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 73 687 funn i Norge [7]. Kysttorsk og skrei er genetisk ulike, men kan ikke sikkert skilles på utseendet. [3, 4] Lengde: skrei opptil 169 cm [5]. Vekt: skrei opptil 55 kg [5]. Høyeste kjente alder: skrei opptil 25 år [5]. Rødlista vurderer torsk samlet, ved å summere de fire bestandene i norske farvann. HI skriver at kysttorskbestandene sør for 67°N over tid har gått kraftig ned. [8, 9] - **[Hyse](https://natursans.no/arter/hyse.md)** (*Melanogrammus aeglefinus*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 125 827 funn i Norge [7]. Hysa er lett å kjenne på en svart flekk under den fremste ryggfinnen. [10] Lengde: nordøstarktisk opptil 110 cm [5]. Vekt: nordøstarktisk opptil 14 kg [5]. Høyeste kjente alder: nordøstarktisk opptil 20 år [5]. - **[Sei](https://natursans.no/arter/sei.md)** (*Pollachius virens*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 50 498 funn i Norge [7]. Eldre sei fra nordlige deler av norskekysten kan vandre helt til Island og Færøyene. [10] Lengde: nordøstarktisk opptil 130 cm [10]. Vekt: nordøstarktisk opptil 20 kg [10]. Høyeste kjente alder: nordøstarktisk opptil 30 år [10]. - **[Lyr](https://natursans.no/arter/lyr.md)** (*Pollachius pollachius*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 6 318 funn i Norge [7]. For lyr i Nordsjøen finnes det ikke datagrunnlag til å anslå bestandens størrelse, skriver HI. [10] Lengde: opptil 130 cm [10]. Vekt: opptil 10 kg [10]. Høyeste kjente alder: inntil 13 år [11]. - **[Hvitting](https://natursans.no/arter/hvitting.md)** (*Merlangius merlangus*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 81 418 funn i Norge [7]. Navnet kommer av det hvite kjøttet, ifølge HI. [10] Lengde: opptil 55 cm [10]. Vekt: opptil 1,5 kg [10]. Høyeste kjente alder: ikke oppgitt. - **[Kolmule](https://natursans.no/arter/kolmule.md)** (*Micromesistius poutassou*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 17 510 funn i Norge [7]. Voksne vandrer hver vinter til gytefelt vest for De britiske øyer; Norskehavet er viktigst for føde og oppvekst. [10] Lengde: opptil 50 cm [10]. Vekt: opptil 800 g [10]. Høyeste kjente alder: opptil 20 år [10]. - **[Lange](https://natursans.no/arter/lange.md)** (*Molva molva*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 6 268 funn i Norge [7]. Norge står for 40–50 prosent av langefangstene i Nord-Atlanteren, ifølge HI og Store norske leksikon. [10, 12] Lengde: opptil 2 m [10]. Vekt: opptil 40 kg [10]. Høyeste kjente alder: trolig opptil 30 år [10]. HI fører lange i torskefamilien (Gadidae), mens Store norske leksikon plasserer arten i lakefamilien og skriver at den tidligere ble regnet til torskefamilien. [10, 12] - **[Brosme](https://natursans.no/arter/brosme.md)** (*Brosme brosme*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 6 678 funn i Norge [7]. Brosmen har bare én lang ryggfinne og én skjeggtråd under haken. [13] Lengde: opptil ca. 1,1 m [10]. Vekt: opptil ca. 15 kg [10]. Høyeste kjente alder: trolig over 20 år [10]. HI fører brosme i torskefamilien (Gadidae), mens Store norske leksikon plasserer arten i lakefamilien og skriver at den tidligere ble regnet til torskefamilien. [10, 13] - **[Lake](https://natursans.no/arter/lake.md)** (*Lota lota*). Norge: livskraftig (LC) [6]. 1 872 funn i Norge [7]. Rødlista gjengir et anslag fra 2000: lake finnes i 1 000–1 500 norske innsjøer. [10] Lengde: ikke oppgitt. Vekt: 6 kg eller mer [2]. Høyeste kjente alder: ikke oppgitt. ## Om torskefiskene Størrelsen varierer mye mellom artene. Kolmule blir opptil 50 cm og 800 g, mens lange kan bli opptil 200 cm og 40 kg. Også innen én art er det forskjeller: kysttorsk er betydelig mindre enn torsk som vandrer langt [10, 14]. Mesteparten av skreien, den nordøstarktiske torsken, finnes i Barentshavet, og Lofoten og Vesterålen er de viktigste gytefeltene. Strømmen fører egg og larver inn i Barentshavet, og der bunnslår yngelen seg seint på høsten [5]. Voksen lange og brosme lever ved bunnen, ofte flere hundre meter nede, mens ungfisken kan finnes grunnere. Kolmulen holder seg i havets midtre lag, og der er den blant de mest tallrike fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren [10]. Alle ni artene er vurdert som livskraftige (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [2, 3, 8, 10, 15, 16, 17]. ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI; endret 17.02.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lake – fiskeart. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). ICES: Nye kvoteråd for kysttorsk, sei og uer (juni 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). kysttorsk. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torsk – nordøstarktisk (skrei). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Artsdatabanken (2021). Vurdering av torsk (Gadus morhua), Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Risiko for negative effekter på kysttorskbestander som følge av lakseoppdrett i åpne merder i sjø | Havforskningsinstituttet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hyse (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 15.07.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Frantzen, Sylvia; Nilsen, Bente; Sanden, Monica (2020). Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr. Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018 (Rapport fra havforskningen 2020-20, publisert 26.06.2020). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lange. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). brosme (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [15] Artsdatabanken (2021). Vurdering av hyse (Melanogrammus aeglefinus), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Artsdatabanken (2021). Vurdering av sei (Pollachius virens), Norsk rødliste for arter 2021 (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Artsdatabanken (2021). Vurdering av brosme (Brosme brosme), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Torskefisker i Norge. https://natursans.no/grupper/torskefisker