# Slanger og øgler (Squamata)

> Slanger og øgler i Norge: hoggorm, slettsnok, buorm, stålorm, nordfirfisle. Status i rødlista, antall registrerte funn og det som skiller dem, med kilder.

- Nettside: https://natursans.no/grupper/slanger-og-ogler
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Norge har tre slanger og to øgler som formerer seg her og har naturlig forekomst [1, 2, 3]. Norges eneste giftige slange er hoggormen, og verken slettsnok eller buorm har gift [2, 4].

## Arter

- **[Hoggorm](https://natursans.no/arter/hoggorm.md)** (*Vipera berus*). Norge: livskraftig (LC) [5]. 7 522 funn i Norge [6].
  Helt svarte hoggormer er vanlige i Norge, og da kan ryggens sikksakkbånd være helt usynlig. [4]
  Lengde: vanligvis 35–85 cm [4].
- **[Slettsnok](https://natursans.no/arter/slettsnok.md)** (*Coronella austriaca*). Norge: nær truet (NT) [5]. 3 258 funn i Norge [6].
  Flekkmønsteret like bak hodet er unikt for hvert dyr, så enkeltdyr kan kjennes igjen på foto. [7]
  Lengde: vanligvis 60–75 cm [4].
- **[Buorm](https://natursans.no/arter/buorm.md)** (*Natrix natrix*). Norge: livskraftig (LC) [5]. 3 802 funn i Norge [6].
  I 2017 ble buormen delt i to arter, og den som lever i Norge, er østlig buorm. [7]
  Lengde: hann vanligvis maks 85 cm, hunn vanligvis maks 120 cm [4].
- **[Stålorm](https://natursans.no/arter/stalorm.md)** (*Anguis fragilis*). Norge: livskraftig (LC) [5]. 4 371 funn i Norge [6].
  Små beinplater i huden under hvert skjell gjør kroppen hard og mindre bøyelig enn hos slanger. [4]
  Lengde: vanligvis 25–45 cm [4].
- **[Nordfirfisle](https://natursans.no/arter/nordfirfisle.md)** (*Zootoca vivipara*). Norge: livskraftig (LC) [5]. 4 080 funn i Norge [6].
  Regnes som verdens mest utbredte reptil, og klarer seg lenger nord enn noe annet reptil. [4]
  Lengde: inntil 16–18 cm [4, 7].

## Om slangene og øglene

### Slange eller øgle?

Stålormen mangler bein og ser ut som en slange, men er en øgle: den har øyelokk og kan blunke, noe slanger ikke kan [4, 8]. Alle fem artene hører til samme orden, skjellkrypdyrene [1, 8].

### Hvor de lever

Fire av de fem artene lever hele livet på land. Buormen har de viktigste jaktmarkene sine i vann [1]. Nordfirfisle lever over hele landet, fra lavlandet til høyfjellet, mens hoggormen finnes i hele Sør-Norge og Midt-Norge og noe lenger nord i Nordland [4]. Buorm og slettsnok finnes mest i lavlandet på Sørlandet og Østlandet, slettsnoken bare lokalt, og på Vestlandet når den ikke lenger enn til Stavanger [4].

### Hvordan de formerer seg

Buormen er den eneste av de tre slangene som legger egg; hos hoggorm og slettsnok blir ungene ferdig utviklet inne i hunnen [4, 9]. Det samme gjelder stålorm og nordfirfisle: hunnen bærer eggene i kroppen til de klekker, så ungene i praksis kommer levende til verden [4].

## Kilder

- [1] Artsdatabanken (2021). Rødlista for arter 2021: artsgruppen amfibier og reptiler. <https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/amfibierogreptiler> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [2] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Slettsnok. Skadedyrhåndboka. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/krypdyr-reptiler/slettsnok/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [3] Revheim, Emil Huglen (2024). Nordfirfisle. Naturvernforbundet Hordaland. <https://naturvernforbundet.no/hordaland/nordfirfisle/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt).
- [4] Artsdatabanken (2024). Buorm – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/1599/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Beate Strøm Johansen (2026). slettsnok. Store norske leksikon. <https://snl.no/slettsnok> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [8] Beate Strøm Johansen (2024). Stålorm. Naturfakta. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. <https://www.uia.no/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/slanger/stalorm/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Beate Strøm Johansen (2024). Buorm. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. <https://www.uia.no/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/slanger/buorm/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Slanger og øgler i Norge. https://natursans.no/grupper/slanger-og-ogler