# Villsvin (Sus scrofa) > Villsvinet er tilbake i Norge. Se hvor det lever, hvor mange som felles, hva som gjelder for jakt og hva du gjør hvis du finner et dødt dyr. - Nettside: https://natursans.no/arter/villsvin - Andre navn: nordsamisk: meahccespiidni · engelsk: wild boar · European Wild Pig (engelsk) · Eurasian Wild Pig (engelsk) · wild boar, eurasian wild boar (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Villsvinet er tilbake i Norge etter rundt tusen år. Etter utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige vil myndighetene utrydde det igjen [1, 2, 3, 4]. I jaktåret 2024–2025 ble det registrert 377 felte villsvin [5]. Tallet kan ikke sammenlignes direkte med de 70 som ble felt ti år tidligere, for rapporteringen ble lagt om i 2023–2024 [6, 7, 8]. De fleste felte dyrene kommer fra Halden og Aremark i Østfold, ved grensa til Sverige [1, 5]. ## Hurtigfakta - Felt 2024–2025: 377 dyr [5, 8, 22, 23] - Bestand i kjerneområdet: 450–700 dyr [1] - Vekt: Sugge over 100 kg, råne opp mot 200 kg [9, 10, 13] - Kull: 3–8 unger [12, 22] - Drektighet: Omtrent 115 dager [12] - Jakttid: 1. april–31. mars [37] - Fremmedartslista 2023: Høy risiko (HI) [7, 42] ## Kjennetegn: framtungt, mørkt og med hoggtenner Silhuetten er framtung: høyest over bogen, fallende bakover mot en kort, rett hale. Hodet er trekantet sett fra siden, og hos begge kjønn stikker hjørnetennene i underkjeven opp. Hos rånene vokser tennene livet ut og blir til krumme støttenner. Pelsen er mørkest om vinteren, fra gråbrun til svart, og tynnere og lysere om sommeren. Den skiftes både vår og høst [9]. Ungene er stripete i gult og mørkt til de er rundt fire måneder gamle [9, 10]. Kjønnene er vanskelige å skille før dyrene er ett år. Fullvoksne råner har tydeligere midje og kraftigere bogparti, mens suggene er rundere og som oftest lever i grupper. Luktesansen er skarp, hørselen god og synet svakere [9]. **Spor og sportegn.** Villsvinet er et klauvdyr, og hver klauv setter to store avtrykk. I snø og på bløtt underlag gir lettklauvene gjerne tydeligere og bredere merker enn hos hjortedyr, og de ligger bak og til siden for hovedavtrykkene. Nederst på trestammer kan barken mangle der dyrene har gnidd seg, og i fuktig terreng finner du store, grunne gjørmebad. Der villsvin har vært, er vegetasjonen revet opp, og bakken har tuer, furer og groper [9]. ### Hvor stor er et villsvin? Ifølge Villsvinprosjektet, som Norges Bondelag og andre grunneierorganisasjoner står bak, er voksne villsvin her og i Sverige omtrent en meter høye ved manken og drøyt halvannen meter lange [9, 11]. Sugga veier vanligvis over 100 kilo, og rånen kan veie opp mot 200 kilo levende vekt [9]. Grisungene veier rundt 30 kilo etter et halvt år [12]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken og Store norske leksikon oppgir begge inntil 250 kilo for rånen og 150 for sugga. Lengden er inntil 185 centimeter hos Artsdatabanken og 90–180 hos leksikonet, og halen 15–20 mot 30–40 centimeter [10, 13]. Alle tre kildene oppgir øvre mål for vekt («inntil», «opptil», «opp mot») [9, 10, 13]. ### Villsvin, tamgris og bjørn: hva er forskjellen? Tamsvinet stammer fra villsvinet, men proporsjonene er ikke de samme: villsvinet er tyngst foran og har liten bakpart [13]. Dyr som har rømt fra villsvinfarmer i Norge, ser ut som villformer, men er som regel blandet med tamgris, og de er lite sky. Artsdatabanken kjenner ikke til at slike dyr har etablert viltlevende bestander her. Beskrivelsen er fra 2017. Dårlig lys kan få deg til å forveksle villsvin med bjørn. Det store hodet, de runde ørene med hår og den høye manken er årsaken [10]. ## Hvor i Norge finnes villsvinet? Nesten alle villsvin som skytes, skytes i Østfold. I jaktåret 2024–2025 ble 364 av 377 registrert der og 13 i Innlandet. Alle de andre fylkene, Akershus inkludert, hadde ingen felte. Kjerneområdet er Halden og Aremark, med 228 og 102 felte, til sammen 330. Marker hadde 19 [5]. Fremmedartslista 2023 regner med at hovedutbredelsen følger grensa mot Sverige, med Halden lengst sør og Elverum lengst nord, og at enkeltdyr på spredning kan dukke opp over store deler av Sør-Norge. I 2020–2021 ble hanner både observert og felt i Nesbyen i vest og i Verdal i nord, trolig langtvandrende enkeltdyr [7]. Forskere har undersøkt DNA fra syv villsvin som ble funnet langt utenfor utbredelsesområdet. De hadde flyttet seg mellom 61 og 431 kilometer, i snitt 230, og alle var hanner. Fem av dem stammet fra den tynne bestanden ved utbredelsesgrensen i Norge [14]. NINA mener at utbredelsen er relativt stabil, og at forvaltningen samlet sett ser ut til å ha begrenset spredningen [1]. ### Hvordan kom villsvinet tilbake til Norge? Villsvin levde i Norge i tusenvis av år. De eldste sporene er rundt 9500 år gamle og ligger i Østfold, og landet hadde trolig faste bestander til omtrent år 1000 [15]. Villsvin ble innført for husdyrhold i 1886, og enkelte dyr har rømt siden, uten å danne varige bestander [7]. Dagens dyr kom fra Sverige [1]. Det første villsvinet i nyere tid ble sett i Halden i 1994, og den første reproduserende gruppen ble påvist i Aremark i 2005 [7, 16]. I Sverige var arten utryddet da noen få dyr etablerte seg på 1970-tallet. Svenske myndigheter vedtok i 1981 å fjerne dem, men i 1987 bestemte parlamentet at villsvin er hjemmehørende (Fremmedartsbasen oppgir 1988) [17, 18]. Siden har bestanden vokst kraftig, delvis fordi mennesker har flyttet og fôret dyr, skrev Miljødirektoratet i 2019 [15]. Det nyeste svenske anslaget, fra SLU og Linköpings universitet, er omtrent 570 000 dyr før jakt [16]. Villsvinet regnes likevel som fremmed art i Norge, selv om det levde her før. Sverige har definert arten som hjemmehørende, men etter den norske definisjonen ville den fortsatt vært fremmed der, siden den ble innført dit etter 1800 [18]. ### Hvor mange villsvin er det i Norge? Mellom 1000 og 2000, trolig under 1500, lød Mattilsynets og Miljødirektoratets grove anslag for 2024. Det bygde på jaktstatistikk og viltkameraer [4]. I Halden og Aremark anslår NINA 450–700 dyr i jaktåret 2024–2025, og samme år ble 330 skutt der [1, 5]. Studier fra Sør-Europa viser ifølge NINA at jegerne må ta ut over halvparten av dyrene for at en bestand skal gå ned, avhengig av forholdene. Jaktinnsatsen er høy, men bestanden har holdt seg stabil siden 2020. Det tyder ifølge NINA på mange unger og innvandring fra Sverige, men anslagene er usikre [1]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > VKM 2018 sier omtrent 1000, og Miljødirektoratets handlingsplan gjengir det som 400–1200 [15, 19]. Fremmedartslista 2023 bruker 1200 som inngangsverdi i en modell, ikke som telling [7]. NINA 2025 oppgir 450–700, men bare for Halden og Aremark [1]. Tillegget til handlingsplanen fra 2024 sier 1000–2000 for hele landet og 600–1000 for de to kommunene i 2021 [4]. Store norske leksikon skriver «noen tusen» i et oppslag oppdatert i 2026, uten at tallet er knyttet til en kilde [13]. Tallene gjelder ulike områder og år og er laget på ulike måter, så de kan ikke slås sammen til ett antall. ### Hvor mange villsvin felles, og hva sier tallene? SSB-tallene viser en kraftig økning: 70 felte villsvin i 2014–2015 og 450 i 2020–2021 [6, 7, 8]. Deretter svingte tallet, med 365 i 2021–2022 og 413 i 2022–2023 [6, 8]. Villsvinprosjektet mener økningen i 2022–2023 kom av bedre rapportering, mer effektiv jakt og mer bruk av nattoptikk, ikke av at bestanden vokste [8]. Fra 2023–2024 gikk registreringen av felte villsvin fra SSB til Hjorteviltregisteret. SSB har tall for to jaktår med den nye ordningen: 343 i 2023–2024 og 377 i 2024–2025 [5, 8]. Villsvinprosjektet anslår trolig over 400 for det første året, fordi noen dyr ble feilregistrert [8]. For 2025–2026 oppgir Villsvinprosjektet 524 registrerte og kaller det en ny rekord, men tallet kan ikke sammenlignes direkte med SSBs høyeste (450 i 2020–2021) [6, 7, 8, 20]. Prosjektet forklarer det med høyere godtgjørelse fra oktober 2023 og innvandring fra Sverige, og mener statistikken ikke gir grunnlag for å konkludere med tilsvarende vekst i bestanden [8, 16, 20]. > **Tallene spriker** > > For jaktåret 2024–2025 har SSB 377 felte villsvin, mens NINA og Landbruksdirektoratet oppgir 380, hvorav 334 i Halden og Aremark. SSBs tall for de to kommunene gir 330. Nyhetssakene fra NINA og Landbruksdirektoratet forklarer ikke forskjellen [1, 5, 20]. For 2025–2026 oppgir Villsvinprosjektet 524, Veterinærinstituttet 491 registrert i Hjorteviltregisteret «i 2025» uten å si om det er kalenderåret eller jaktåret, og Store norske leksikon omtrent 500 [8, 13, 21]. SSB har ikke publisert 2025–2026 og har utsatt neste publisering på ubestemt tid [22, 23]. ## Villsvinåret: brunst, kull og flokkliv **Brunst og kull.** Sugga er drektig i omtrent 115 dager. Brunsten kommer vanligvis senhøstes og tidlig vinter, og de fleste fødslene skjer fra februar til mai, men unger kan komme når som helst i året [12]. Ledersugga synkroniserer brunsten, så fødslene i flokken skjer nokså samtidig [10]. En ung sugge får i snitt 3–4 unger, mens en sugge på tre år eller mer får 5–6. Hjorteviltportalen oppgir 3–8 i kullet, avhengig av mattilgangen [12, 22]. **Fødsel.** De fleste suggene får bare ett kull i året. Før fødselen graver sugga en grunn grop og legger plantedeler over som tak for ungene. Hun holder seg for seg selv den første uka [12]. Kaldt og vått vær mellom februar og juni fører lett til ungedød [10]. **Flokk.** Hunnene bor sammen i flokker under ledelse av en eldre hunn. Hannene drar fra flokken når de er omtrent ett år gamle, og lever stort sett for seg selv utenom brunsttida [22]. I brunsten kan rånene kjempe harde dueller. Det gir ofte sår, men sjelden alvorlige skader, og et tykt brusklag over bogen virker som en brynje. Blir ledersugga skutt eller dør, kan flere unge sugger komme i brunst. Det kan gi flere flokker, mer reproduksjon og mer skade på innmark, mener Villsvinprosjektet. Hun leder ellers vandringene, bestemmer hvor flokken søker mat og beskytter avkommet [12]. **Døgn og vandring.** Aktiviteten er størst om natten og i skumring og demring, men en del av den skjer også om dagen [13, 22]. I Finland, ved nordgrensa for arten, brukte 17 GPS-merkede voksne villsvin i snitt et område på 33–87 km², avhengig av regnemåten. De var likevel relativt stasjonære [24]. **Vinter.** NINA beskriver villsvinet som hardført: det tåler både snø og kulde, bare det finner mat. Artsdatabanken skriver at avkom neppe overlever i mye snø og streng kulde uten fôring. Mildere vintre med mindre snø kan gi bedre overlevelse og mer spredning [7, 10, 25]. ## Hva spiser villsvinet? Villsvinet spiser det meste, men plantekost dominerer. Villsvinprosjektet anslår at omtrent 90 prosent av føden er vegetabilsk, Artsdatabanken omtrent 80 [10, 22, 26]. Fra juli og utover blir dyrket mark en viktig del av menyen, med korn som vinterhvete og havre, raps, gress og poteter. Om vinteren er det meste av maten underjordiske plantedeler, særlig røtter av symre, bekkeblom og storkonvall. Om sommeren beiter de grønne blader av starr og tistler og spiser nedfallsfrukt. Den animalske føden er meitemark, insektlarver og andre virvelløse dyr. Smågnagere, fugleunger og egg tas når muligheten byr seg, og kadaver blir også spist [26]. En norsk studie analyserte DNA i 50 avføringsprøver fra jaktede villsvin om høsten og vinteren. Maten varierte mye mellom dyrene. Hannene, som er tyngre, spiste 50 prosent mer menneskeskapt mat enn hunnene, og sopp, blant annet trøfler, ser ut til å spille en viktig rolle. Forskerne mener variasjonen kan speile at det er lite eikenøtter og få avlinger i skandinavisk barskog [27]. Å fôre villsvin er forbudt i Norge. Åte er bare tillatt i forbindelse med jakt, og mengden skal ikke være større enn at den normalt spises opp i løpet av et døgn [28]. På fire svenske eiendommer kom over 90 prosent av fôrinntaket i november, januar og februar fra utlagt fôr, viste en undersøkelse fra 2014 [15]. ### Skader på åker og i naturen Basert på erfaringer fra Sverige gjelder skadene i første rekke jordbruksprodukter, hager, rekreasjonsområder og trafikkulykker [10]. Totalt sett rammes vanligvis bare noen få prosent av dyrket mark, eller mindre, men lokalt kan skaden bli stor. Mye av skaden kommer av roting og nedtråkking av korn, ikke selve spisingen [26]. Artsdatabanken skriver at skadene på landbruket ikke ser ut til å følge bestandsstørrelsen lineært [10]. Hva det koster i Norge, var ukjent da handlingsplanen kom i 2019. Bønder i Aremark hadde meldt om skader på slåmaskin og hyppigere fornying av enga, men det fantes ingen kostnadsoverslag [15]. I en svensk spørreundersøkelse sa 39 prosent av bøndene at villsvin hadde gitt dem minst én av tre typer kostnader, og kostnadene økte med tettheten av villsvin [29]. Roting påvirker planter og jordlevende dyr, men effekten kan like gjerne være positiv som negativ. Hvordan villsvinet påvirker nordisk natur, vet vi foreløpig svært lite om, ifølge NINA [7, 25]. ## Er villsvin farlig? Villsvinet er vanligvis sky overfor mennesker [13, 22]. Et skadeskutt villsvin kan gå til angrep hvis det føler seg truet. Ved ettersøk er risikoen for både hundefører og hund større enn ved annet vilt, bortsett fra bjørn, skriver Villsvinprosjektet [30]. Afrikansk svinepest smitter ikke til mennesker [31, 32]. > **Funnet et sykt, skadet eller dødt villsvin?** > > Finner du et sykt eller selvdødt villsvin, også et påkjørt dyr, skal du alltid mistenke afrikansk svinepest og varsle Mattilsynet umiddelbart på 22 40 00 00 [31]. Du kan ringe når som helst på døgnet med meldinger om syke, skadde eller døde villsvin. Mattilsynet betaler 4000 kroner for meldingen hvis du kan vise funnstedet eller oppgi nøyaktig kartreferanse. Det gjør ingenting om kadaveret har ligget en stund [33]. Les mer hos [Mattilsynet: afrikansk svinepest](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/afrikansk-svinepest) og [Mattilsynet: melding og godtgjørelse for funn av villsvin](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/afrikansk-svinepest/godtgjorelse-for-a-melde-fra-om-syke-og-dode-villsvin) [31, 33]. > **Villsvinkjøtt** > > Veterinærinstituttet har påvist Salmonella hos flere villsvin skutt i Østfold (Mattilsynets side, gjennomgått 30. juni 2026), og derfor er det ekstra viktig med nøye hygiene når dyret slaktes ut og skrottene håndteres, så kjøttet i størst mulig grad ikke forurenses fra mage, tarm og hud. Tilbereder du kjøttet hjemme, er god hygiene viktig, så bakterier ikke går over på annen mat via redskaper og skjærebrett. Kjøtt fra villsvin bør alltid være helt gjennomstekt eller gjennomkokt. Les mer hos [Mattilsynet, side om prøver fra felte villsvin (Salmonella-avsnittet)](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/afrikansk-svinepest/jegere-kan-fa-godtgjorelse-for-a-sende-inn-prover-av-villsvin-som-er-felt-i-norge) [34]. ## Afrikansk svinepest: hvorfor sykdommen preger forvaltningen Afrikansk svinepest er en alvorlig virussykdom hos svin. Tamsvin og europeisk villsvin er svært mottakelige, dødeligheten er høy, og det finnes ingen effektiv vaksine [31, 35]. Sykdommen er ikke påvist i Norge. I slutten av juli 2026 ble den påvist hos villsvin helt sørøst i Finland [31]. Sverige hadde et utbrudd utenfor Fagersta, bekreftet 6. september 2023 og under 200 kilometer fra grensa. Smitte ble bekreftet hos 70 villsvin, alle innenfor en diameter på 5 kilometer, og Sverige ble friforklart 25. september 2024 [25, 36]. Etter utbruddet besluttet regjeringen at målet er å utrydde villsvin i Norge [2, 3, 4]. Over lange avstander sprer smitten seg mest via mennesker, ved at infisert mat havner i naturen og spises av villsvin. Lokalt sprer den seg ved at villsvin beveger seg [25, 31]. Forfatterne av DNA-studien om spredte hanner vurderer det som svært lite sannsynlig at sykdommen kommer til Norge med villsvin som vandrer langt, slik situasjonen var da studien ble skrevet [14]. Veterinærinstituttet undersøkte i 2025 prøver fra to døde villsvin for afrikansk og klassisk svinepest, uten påvisning [21]. > **Reiser eller jakter du i utlandet?** > > Mattilsynet anbefaler at du ikke jakter der det gjelder restriksjoner på grunn av afrikansk eller klassisk svinepest. Det er svært viktig at alt jaktutstyr og alle jaktklær vaskes og desinfiseres. Støvler som har vært brukt der villsvin ferdes, kan for eksempel bære smitte selv om du aldri kom nær et dyr. Fjern synlig skitt først. Vask deretter klær og støvler i maskin ved minst 60 grader, helst 70. Utstyr og klær fra jakt i utlandet skal ikke tas inn i norske husdyrhold, og de skal ikke komme i berøring med norske husdyr. Etter opphold i områder med alvorlige smittsomme dyresykdommer skal det gå minst 48, helst 72 timer før du er i kontakt med norske husdyr. Les mer hos [Mattilsynet: jakt i utlandet og afrikansk svinepest](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/afrikansk-svinepest/jakte-i-utlandet) [32]. ## Jakt på villsvin: hele året, men ikke sugger med diende unger Jakttiden er 1. april til 31. mars i hele landet. Suggene er fredet så lenge de har diende unger. Ungene kan jaktes hele året. Forskriften er sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [37]. Fra september til mars har voksne hunner normalt ikke diende unger, og da er det vanligvis trygt å felle dem, ifølge Hjorteviltportalen [22]. Villsvinprosjektet råder jegere til å se etter dragne spener. Det er vanskeligere å se når sugga står og beiter i høy vegetasjon, noe som er vanlig på innmark [9]. Jegeren må ha betalt jegeravgift, ha bestått storviltprøven og ha tillatelse fra grunneier [22]. Aldersgrensen er 18 år. Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan brukes i åpent terreng eller ved åteplass, og ved ettersøk etter påskutt dyr. Ved ettersøk må jegeren varsle grunneier, politi og kommune før søket tar til, eller sende melding rett etter hvis varsling vil forsinke det vesentlig [38]. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, skal jegeren varsle kommunen hvis et påskutt villsvin ikke er funnet innen utgangen av dagen det ble såret [39]. Mattilsynet betaler jegere som sender inn komplette prøvesett 3000 kroner per hanndyr og 5000 per hunndyr, med gratis trikinundersøkelse. Fra 26. februar 2026 må jegeren også sende inn bilde av dyret med geolokasjon [34]. Grunneiere får 4000 kroner per felt dyr hvis det er tatt prøver, i en ordning Mattilsynet kaller midlertidig [40]. Fra 8. juli 2026 kreves negativt svar på trikinundersøkelse før villsvinkjøtt kan omsettes ved tilfeldig omsetning, og Mattilsynet anbefaler sterkt trikinkontroll også når du spiser kjøttet selv [41]. ## Status og forvaltning **Status.** Fremmedartslista 2023 vurderer villsvin som høy risiko (HI), som i 2018 [7, 42]. Vurderingen bygger på stort invasjonspotensial: arten forventes å bli værende i minst 650 år og spre seg minst 500 meter i året. Den økologiske effekten er vurdert som liten. Vurderingen omfatter ikke smitte til tamdyr eller skader på jordbruk og skog, og er derfor ikke et uttrykk for risikoen ved afrikansk svinepest [7]. I Norsk rødliste for arter 2021 står villsvin som «ikke egnet» (NA) [43]. **Forvaltning.** VKM advarte i 2018 om at bestanden uten drastiske tiltak kunne nå rundt 40 000 dyr på 12–15 år [19]. Miljødirektoratet og Mattilsynet utarbeidet i 2019 en handlingsplan for 2020–2024 med målet om så få villsvin som mulig, på så lite område som mulig. Etter utbruddet i Sverige fikk de i oppdrag å revidere planen for det nye målet om utrydding [2, 7]. Den reviderte planen kom 2. februar 2024. Etatene anbefalte omfattende bestandsovervåking, og Mattilsynet gikk lenger med mer effektiv jakt, krav om villsvinsikkert gjerde for produsenter med utegående svin i områder med villsvin og en utredning av hvor et gjerde mot Sverige kan være mest hensiktsmessig [2, 3, 4]. Mattilsynet anbefalte også å forberede statlig jakt ved siden av vanlig jakt når bestanden er redusert vesentlig. Miljødirektoratet anbefalte ikke statlig jakt i en generell reduksjon av bestanden. Alt dette er anbefalinger [4]. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet fortsatt setter jakttidene [44]. NINA overvåker bestanden på oppdrag fra begge direktoratene og skriver at det trolig alltid vil komme dyr inn fra Sverige [1, 25]. Forskere som sammenlignet villsvinet med andre fremmede pattedyr, fant at risikovurderingen, handlingsplanene, målet og tiltakene ikke henger sammen, og at uenighet mellom statlige organer preger utryddingspolitikken. I en annen studie, med 40 intervjuer, så etterspørselen etter villsvinjakt ut til å være større enn tilgangen på jaktområder [42, 45]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: høy risiko (HI) [46] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [48] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 377 dyr. Felte villsvin, hele landet. [5] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 101 funn analysert. Nedlasting: [49] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 75,2 % (76 funn), Innlandet 15,8 % (16 funn), Akershus 4 % (4 funn), Trøndelag 3 % (3 funn), Agder 2 % (2 funn) [49] ## Kilder - [1] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Villsvinet holder stand i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [2] Landbruksdirektoratet (2025). Forvaltning av villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [3] Landbruks- og matdepartementet (regjeringen.no) (2024). Mål om å utrydde villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [4] Mattilsynet og Miljødirektoratet (2024). Tillegg til Handlingsplan mot villsvin 2020–2024. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14367: Felte villsvin, etter region, alder og kjønn (K), 2023-2024 til 2024-2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991-1992 til 2022-2023, villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Artsdatabanken (2023). Vurdering av villsvin Sus scrofa – Fremmedartslista 2023. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Statistikk over felte villsvin i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Utseende, sportegn og sanser. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Kjetil Bevanger og Åsmund Fjellbakk (2017). Villsvin Sus scrofa Linnaeus, 1758 – beskrivelse (artshåndbok). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Kevin Karlsen Nordnes (2021). Villsvinprosjektet fortsetter. Norges Bondelag. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Forplantning, vekst og sosialt liv. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Store norske leksikon (2005-2007), Odd Vangen (2026). villsvin. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Rolandsen Christer M., Kleven Oddmund, Arntsen Lina G., Bergqvist Göran, m.fl. (2025). Using high‐density SNP genotyping to determine the origin of wild boar dispersers outside the geographic range margins in Norway. Wildlife Biology 2025: e01342. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Miljødirektoratet og Mattilsynet (2019). Handlingsplan mot villsvin 2020–2024 (rapport M-1506). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [16] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Utbredelse, bestandsutvikling og områdebruk. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Bergqvist Göran, Kindberg Jonas, Elmhagen Bodil (2024). From virtually extinct to superabundant in 35 years: establishment, population growth and shifts in management focus of the Swedish wild boar (Sus scrofa) population. BMC Zoology 9: 14. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Artsdatabanken (2018). Villsvin Sus scrofa – Fremmedartsbasen 2018. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2018). Wild boar population in Norway – implications for health and environment (VKM Report 2018:14). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [20] Landbruksdirektoratet (2025). Villsvin – bestandsovervåkning og seminar. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Veterinærinstituttet (2026). Helseovervåkning villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [22] Hjorteviltportalen (drives av NINA for Landbruksdirektoratet). Villsvinjakt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [23] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Miettinen E., Melin M., Holmala K., Meller A., m.fl. (2023). Home ranges and movement patterns of wild boars (Sus scrofa) at the northern edge of the species’ distribution range. Mammal Research 68: 611-623. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Norsk institutt for naturforskning (NINA). Villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [26] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Ernæring. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [27] Mysterud Atle, Davey Marie, Fossøy Frode, Grøntvedt Carl Andreas, m.fl. (2024). Using DNA metabarcoding to separate natural and human provided food in wild boar diet at the northern distribution range of Europe. Wildlife Biology 2024: e01217. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Lovdata (2019). Forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt (åteforskriften) (FOR-2019-12-17-1878). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Gren I -M, Andersson H, Mensah J, Pettersson T (2019). Cost of wild boar to farmers in Sweden. European Review of Agricultural Economics. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Ettersøk etter villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] Mattilsynet (2026). Afrikansk svinepest. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Mattilsynet (2026). Afrikansk svinepest – råd til deg som skal jakte i utlandet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Mattilsynet (2025). Godtgjørelse for å melde fra om syke, skadde og døde villsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Mattilsynet (2026). Jegere kan få godtgjørelse for å sende inn prøver av villsvin som er felt i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Veterinærinstituttet (2026). Afrikansk svinepest. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Villsvinprosjektet (Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, NORSKOG, UFAS; finansiert over jordbruksavtalen) (2026). Afrikansk svinepest – Sverige. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [37] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Lovdata (2026). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [40] Mattilsynet (2026). Grunneigarar kan få godtgjering for villsvin felt på eigedommen sin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Mattilsynet (2026). Viltkjøtt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Gelink Henriette W., Von Essen Erica (2026). From inaction to eradication: sharp policy turns in the management of invasive wild boar in Norway. Journal of Environmental Policy & Planning : 1-17. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [43] Artsdatabanken (2021). Villsvin Sus scrofa – Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [45] Gelink Henriette Wathne, von Essen Erica (2026). Wild boar management in Norway – a system of selective prioritization and conflicting inter-governmental opinions. Journal of Environmental Planning and Management 69: 2676-2696. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [46] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [53] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Villsvin i Norge: utbredelse, antall og jaktregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/villsvin