# Vanlig saksedyr (Forficula auricularia)

> Vanlig saksedyr er helt ufarlig ifølge FHI. Se kjennetegn, utbredelse i Norge, hunnens yngelpleie, råd for hage og hus, og om øret.

- Nettside: https://natursans.no/arter/vanlig-saksedyr
- Andre navn: nynorsk: vanleg saksedyr · engelsk: common earwig · Common European Earwig (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Vanlig saksedyr har en stor tang bakerst på den bevegelige bakkroppen [1]. NIBIO kaller det den vanligste saksedyrarten på kulturplanter og oppgir utbredelsen til Sør-Norge til og med Trøndelag [2, 3]. Særlig i juli og august finner du saksedyr i hus, men FHI kaller dem helt ufarlige [4]. Hunnen verner eggene og de nyklekte ungene, noe Store norske leksikon sier har få sidestykker hos insektene [1].

## Hurtigfakta

- Generasjoner: 1 per år i året [1, 3]
- Voksne fra: Juli [3]
- Tangen: Hann krum, hunn rett [4]
- Oftest i hus: Juli–august [4]

## Kjennetegn: mørkebrun kropp og en tang bak

Voksne dyr er flate og mørkebrune, med lyst gulbrune bein og dekkvinger som har lyse spisser [1, 4]. De korte dekkvingene skjuler flyvingene, som ligger brettet sammen som en vifte [1].

Tangen skiller kjønnene. Hos hannen er den krum, hos hunnen rett med bøyd spiss [4]. Hannens er dessuten større og har tenner på innsiden, mens hunnens peker bakover, skrev Naturhistorisk museum (NHM; publisert 2009, sist endret 2011). Saksen varierer mest hos hannen, både i form og størrelse, med lengder fra 2,5 til 8,0 mm [5]. Blir dyret forstyrret, bøyer det tangen oppover og åpner den [4].

Om saksedyret flyr, sier kildene noe ulikt. NHM skrev at flyvingene er velutviklede, men at arten ikke flyr, mens NIBIO skriver at saksedyr kan fly kortere avstander [3, 5].

Ungene ligner små voksne, men har ikke vinger [4]. Nyklekte nymfer er lyse og blir senere olivengrønne [3]. NHM skrev at dyret er helt hvitt rett etter hvert hudskifte [5]. Eggene er omtrent 1 mm lange og ligger i klaser [3].

### Hvor stor er et vanlig saksedyr?

Med tangen blir et voksent vanlig saksedyr opp mot 2 cm langt [1, 3, 4]. FHI oppgir 15–20 mm, der tangen utgjør omtrent 4 mm, og NIBIO oppimot 2 cm med klosaksen [3, 4]. Store norske leksikon oppgir 2 cm, og NHM oppga 10–15 mm for begge kjønn [1, 5].

### Hannens tang i forskningen

En studie fra 2026 sammenlignet hunner med to hannformer, der den ene har en overdrevet stor tang. Den formen kunne skille seg litt ut i hvordan tangen øker med kroppsstørrelsen, men avviket var svakt og usikkert. Ellers var forholdet mellom tang og kropp omtrent det samme hos hunner og begge hannformer, også når kosthold og tetthet ble endret [6]. Tangen kan også henge sammen med immunforsvaret. I en studie fra 2017 fant forskerne en avveining mellom tangens størrelse og konsentrasjonen av immunceller (hemocytter), men bare hos hanner i dårlig kondisjon og etter en immunutfordring. Hos hanner i god kondisjon fant de ingen slik avveining [7].

## Tre eller fire arter: dvergsaksedyr, skogsaksedyr og kystsaksedyr

> **Tallene spriker**
>
> FHI og Store norske leksikon skriver tre arter, Artsdatabanken og NIBIO fire [2, 4, 8, 9]. Artsdatabanken skriver selv at den siste av de fire ble påvist først i 2014 [9].

**Dvergsaksedyr.** NHM beskrev arten som svært liten, 4–6 mm for begge kjønn, gulbrun, med hår og svart hode. Den finnes oftest i kompost og søppeldynger, og i hønsehus er den av og til funnet i stort antall. Hann og hunn flyr godt. NHM skrev også at nymfer av de øvrige norske artene noen ganger er tatt for dvergsaksedyr, men at de mangler vinger [10]. I gjødselkjelleren i grisehus finnes den ofte i store mengder, skriver FHI [4].

**Skogsaksedyr.** NHM oppga at voksne er 6–10 mm (hann) og 6–13 mm (hunn) [11]. Voksne dyr sitter gjerne under løs bark [4, 11]. Begge kjønn har reduserte vinger, og både vingene og saksens form gjør at voksne lett skilles fra vanlig saksedyr. Hannens saks former nesten en ring uten at klørne møtes, mens hunnens er mindre og vender rett bakover [11]. Hos vanlig saksedyr berører tuppene på saksen hverandre [5].

**Kystsaksedyr.** Den fjerde arten i Artsdatabankens oversikt er kystsaksedyr (Apterygida media). Ifølge omtalen i Rødlista 2021 ble den første gang påvist i 2014, var kjent fra fem funnsteder i Norge og kan ikke fly. Samme omtale vurderer den som nær truet [9].

## Én art eller flere?

Navnet Forficula auricularia kan dekke mer enn én art. NIBIO skriver at arten internasjonalt beskrives som et artskompleks, altså flere arter under ett navn. Hvordan det ligger an i Norge, er lite undersøkt [3].

En studie fra 2020 bygde på gener fra et bredt geografisk utvalg. Forskerne konkluderte med at komplekset består av minst fire arter, én som kan kjennes på utseendet og tre kryptiske, og at navnet Forficula auricularia i streng forstand gjelder bare én av dem. Utseendet fulgte stort sett ikke de genetiske gruppene, med ett unntak [12].

## Hvor i Norge finnes vanlig saksedyr?

Både FHI og NIBIO lar utbredelsen gå nordover til Trøndelag. FHI skriver Sørøst-Norge, NIBIO Sør-Norge [3, 4]. NHM kalte arten vårt vanligste saksedyr og oppga Hitra i Sør-Trøndelag som nordligste funn [5]. Artsdatabanken skriver at vanlig saksedyr, skogsaksedyr og dvergsaksedyr har hovedutbredelsen i Sørøst-Norge, men at det finnes funn av saksedyr helt nord til Troms [9].

Ifølge NHM finnes arten i alt fra åpne enger til skog, men den liker ikke tett skog. Den trives best nær folk og kan være meget vanlig i hager, gartnerier og jordbruksområder. Den trenger også mye fuktighet og blir gjerne tallrikere i regnfulle somre. Opprinnelig stammer den antakelig fra vestlige deler av Palearktis, men i dag er den utbredt på store deler av kloden og ser ut til å trives best i kjøligere klima [5].

**Funn i GBIF.** For 2000–2025 er 2 231 funn med åpen lisens i GBIF analysert. Flest er registrert i Rogaland (405), Innlandet (258), Akershus (248) og Østfold (240). Troms og Finnmark har ett funn hver. En stor del av funnene, 28 %, kommer fra et nasjonalt insektovervåkingsprosjekt, så kartet speiler også hvor det er samlet inn data [13].

## Året: parring om høsten, voksne i juli

**Høst og vinter.** NHM skrev at parringen skjer om høsten. Deretter holder hunn og hann seg skjult i et lite jordhulrom. Hannen jages bort i løpet av vinteren og dør som regel kort tid senere [5]. FHI skriver om saksedyr at hunnen overvintrer nede i små hulrom i jorden, og NIBIO at de voksne dyrene overvintrer i et lite kammer i jordoverflaten [3, 4].

**Egg og nymfer.** Hunnen legger omtrent 30 egg, skriver Store norske leksikon. FHI oppgir det samme om saksedyr, mens NHM oppga 30–50 [1, 4, 5]. Eggene legges i kammeret og passes av hunnen, og nymfene blir hos henne til etter andre hudskifte, skriver NIBIO. Om natten går hun ut etter mat, men om morgenen er hun tilbake [3]. FHI skriver om saksedyr at hunnen til slutt dør, og at ungene spiser henne før de forlater kammeret for godt [4].

**Sommer.** Nymfene blir voksne i juli, og det er én generasjon i året [1, 3]. Om høsten blir den nye generasjonen kjønnsmoden, skriver FHI om saksedyr [4]. Frukttrærne får vanlig besøk av saksedyr fra juli [3]. Inne i boliger kan saksedyr bli svært sjenerende i perioder med mange dyr. Ifølge Store norske leksikon skjer det særlig i juli og august [1].

**Funn i GBIF gjennom året.** Summert over 2000–2025 ligger funnene med åpen lisens i GBIF høyest i uke 33, i august, med 103 funn. Kurven bygger på 1 138 observasjoner med nøyaktig dato. Den speiler også når overvåkingsprosjekter har samlet inn data [13].

## Hunnen som passer eggene: hva forskerne har funnet

Uten daglig rengjøring for jord klekkes ikke eggene, skrev NHM. Hunnen steller dem hver dag og samler dem i en haug hvis de triller fra hverandre [5]. Forfatterne bak et forsøk fra 2022 beskriver en pleie som varer i flere vintermåneder, der hunnen ofte flytter eggene [14].

Pleien endrer seg med farene rundt eggene. I forsøket fra 2022, med hunner fra to naturlige bestander, trengte eggene varmere temperaturer for å klekke. Hunnene valgte sted for eggleggingen ut fra temperaturen og kunne flytte eggene dit det var varmere. De to bestandene oppførte seg ikke helt likt [14]. Smitte er en annen fare: med sykdomsfremkallende mikrober i reiret stelte mødrene eggene mer i et forsøk fra 2018, men de endret ikke hvor mange egg de la, eller hvor gode eggene var [15]. I et forsøk fra 2026 med varmestress fulgte eggsamlingen mors egen varmebelastning, mens stellet av eggene fulgte eggenes [16].

Pleien har grenser. Forfatterne bak forsøket fra 2026 mener at mors stell bare i liten grad kan bøte på varmeskade på eggene. Egg som fikk varmestress, klekket mer ujevnt, og ungene overlevde dårligere og tålte mindre varme [16].

I et forsøk fra 2019 klekket fremmede egg like godt som mors egne og ga unger av tilsvarende kvalitet. Mødrene fjernet ikke de fremmede eggene og stelte dem like mye [17]. Ifølge NHM hender det at en hunn overtar en nabos egg, og hunner med opptil 80 egg i stell er funnet [5].

Sultne nymfer overlevde bedre med tilgang til søskens avføring i et forsøk fra 2016, men ikke med tilgang til morens. Hadde de vanlig mat, var det ingen slik effekt [18].

## Hva spiser vanlig saksedyr?

Vanlig saksedyr er altetende [3]. Maten omfatter både dyr og planter. Til dyrene hører bladlus, insektegg og unge larver, og til plantene saftige deler og modne bær eller frukter, i tillegg til honning fra bikuber [1]. Det står også råtne plantedeler og døde dyr på menyen, og bløthudete insekter i mindre grad [4]. NIBIO skriver om saksedyr generelt at gode tilholdssteder betyr mer enn hva slags mat som finnes, og at maten kan skifte gjennom sesongen etter hva som er tilgjengelig [2].

I frukttrær er saksedyret kjent som en viktig predator på bladlus og sugere. NIBIO viser til flere utenlandske studier. Ifølge dem kan saksedyr være viktige predatorer på små insekter som blodlus, pæresugere og små sommerfugllarver [3]. Forfatterne av et forsøk fra 2019 mener at saksedyr kan virke bedre mot fluen Drosophila suzukii tidligere i vekstsesongen, men at evnen som bekjempelsesmiddel kan være begrenset. Saksedyrene hadde en negativ effekt på fluen i mer tettbefolkede halvåpne innhegninger og i laboratoriet. Nedgangen lot seg ikke forklare med at saksedyrene spiste voksne fluer [19].

## I hagen og huset: skadedyr eller hjelper?

NIBIO skriver at arten kan gjøre både skade og nytte i frukthager og åkre. Hvor mye det utgjør i Norge, er dårlig kjent [3]. Ifølge en internasjonal oversiktsartikkel fra 2019 kommer det an på frukten. I steinfrukt gjør saksedyret trolig mer skade enn nytte, mens det i eple og pære trolig gjør mer nytte enn skade. I sitrus, drue og kiwi er rollen uklar [20]. For eple viser NIBIO til utenlandske undersøkelser: skaden er størst der ugraset står høyt under trærne, og saksedyret går trolig helst løs på skall som har en liten skade fra før [3].

**I hagen.** Har frukthagen blodlus, er saksedyret et viktig nyttedyr. Men det kan også gjøre skade. NIBIO viser til en eldre undersøkelse fra Vestlandet. Avlingstapet på søtkirsebær og plommer lå mellom 7 og 88 kilo per dekar. Utover sommeren kan dyrene samle seg i store klynger i mørke og fuktige skjul som fruktklaser og blomkålhoder. Da kan en del av avlingen bli skadet, og verst er det i småhager. Også grønnsakene får sitt: unge planter blir angrepet på forsommeren, og bladene får et flisete gnag [3].

**Feller og tiltak.** Jordbearbeiding forstyrrer overvintring og yngelplass. Vil du hjelpe saksedyrene, kan du sette ut omvendte blomsterpotter med bølgepapp eller treull og la dem stå i fred. Vil du bli kvitt dem, tømmer du fellene hver morgen. Kjemisk bekjempelse er ikke aktuelt, skriver NIBIO [3].

**I huset.** Av saksedyrene FHI omtaler, er det bare vanlig saksedyr som plager folk ved å komme inn i hus. Store forekomster skyldes ifølge FHI at forholdene for formering er gode i kompost, råtnende vegetasjon og lignende, enten nær huset eller helt inntil det. Saksedyr er nattdyr. Mens det er lyst, holder de seg skjult i sprekker og andre hulrom, og først når kvelden kommer, går de ut for å finne mat. I postkasser samler de seg ofte i store mengder, og de kommer inn gjennom dreneringshullet [4]. Sprekker rundt dører og vinduer kan også være et skjulested, og da kan det «regne» saksedyr når du åpner dem [1, 4]. Inne i huset gjør de ingen skade og klarer seg ikke lenge. Oftest finner du dem på gulvet eller under ting i fuktige rom som kjeller, bad og vaskerom, og de kan også ta seg opp langs veggene [4].

Ifølge FHI trengs ikke insektmidler mot saksedyr. Har du fått dem inn, kan du feie dem opp eller bruke støvsugeren, og da bør posen destrueres etterpå. Vil du hindre at de kommer inn, anbefaler FHI å fjerne komposthauger, annet hageavfall og fuktig markvegetasjon som kan råtne nær huset. Du kan også holde dører og vinduer lukket i kjelleren og første etasje om kvelden og natten, eventuelt med insektnett, og sjekke at ventilene har nett [4].

## Er vanlig saksedyr farlig? Tangen og øret

Nei. Saksedyret er ufarlig for mennesker [1, 4]. Det kan hverken stikke eller bite noe særlig, og tangen klyper ikke nevneverdig, skriver Store norske leksikon [1]. NIBIO skriver om saksedyr generelt at klosaksen ikke er farlig for mennesker [2]. Artsnavnet auricularia betyr «bor i ørene», og på dansk heter dyret «ørentviste». Store norske leksikon forklarer begge navnene med at enkelte har fått saksedyr i øret mens de sov, og med at øregangen kan bli et skjulested når det lysner [1]. NHM skrev at folk flest avviser dette som usannsynlig, men at det visstnok finnes et par meldinger om det fra Norge [5].

> **Noe i øret. Dette sier Helsenorge**
>
> Sitter noe fast helt ute i øregangen, slik at du lett ser det, kan du ta det ut med en pinsett. Ligger det dypere inn i øret, bør en lege ta det ut, så trommehinnen ikke skades. Du kan dryppe matolje i øregangen hvis et insekt har kommet seg inn dit, så det ikke klarer å bevege seg. Deretter kan du plukke det ut. Ring straks 113, medisinsk nødtelefon, hvis du mener at tilstanden er farlig, eller at den lett kan bli det. Legevakten på 116 117 ringer du hvis du raskt trenger hjelp, eller hvis fastlegen ikke er tilgjengelig. [Førstehjelp: noe fast i hals, nese eller øre (Helsenorge)](https://www.helsenorge.no/forstehjelp/fremmedlegeme-i-neser-og-luftveier/) [21]

## Status og forvaltning

Artsdatabanken vurderer vanlig saksedyr som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting, og den var også livskraftig i 2015 og 2010. Ekspertkomiteen for rettvinger, kakerlakker og saksedyr utførte vurderingen, og den ble publisert 24. november 2021 [22]. Av de norske saksedyrene står bare kystsaksedyr på listen, som nær truet [9]. NHM oppga ingen kjente trusler mot vanlig saksedyr (siden er sist endret 2011) [5].

**Regler.** FHI regner ikke saksedyr som skadedyr [4]. Etter naturmangfoldloven § 20 er det, med mindre annet er bestemt, tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade [23].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [25]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 231 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [26]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 18,2 % (405 funn), Innlandet 11,6 % (258 funn), Akershus 11,1 % (248 funn), Østfold 10,8 % (240 funn), Agder 9,1 % (203 funn) [26]

## Kilder

- [1] Preben S. Ottesen (2026). vanlig saksedyr. Store norske leksikon. <https://snl.no/vanlig_saksedyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Hofsvang, Trond; Trandem, Nina (2025). Saksedyr (Dermaptera). Plantevernleksikonet. NIBIO (Plantevernleksikonet). <https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1048/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning.
- [3] Hofsvang, Trond; Trandem, Nina (2025). Vanlig saksedyr (Forficula auricularia). Plantevernleksikonet. NIBIO (Plantevernleksikonet). <https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1051/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning.
- [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2024). Saksedyr (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/smadyr-andre/saksedyr/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [5] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2011). Vanlig saksedyr (Norges gresshopper og saksedyr). <https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/zoologi/insekter/norort/dermaptera/vanlig_saksedyr.html> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Ozkan, Céline; Kelly, Clint D (2026). Sexual dimorphism of weapon allometry in the European earwig. Evolution 80: 2109-2117. <https://doi.org/10.1093/evolut/qpag130> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [7] Körner, Maximilian; Vogelweith, Fanny; Foitzik, Susanne; Meunier, Joël (2017). Condition-Dependent Trade-Off Between Weapon Size and Immunity in Males of the European Earwig. Scientific Reports 7: 7988. <https://doi.org/10.1038/s41598-017-08339-6> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [8] Preben S. Ottesen (2026). saksedyr. Store norske leksikon. <https://snl.no/saksedyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [9] Olsen, Kjell Magne (2021). Rødlista for arter 2021: saksedyr (artsgruppeomtale). Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/rodlista-arter/om-rodlista/artsgruppene/rodlista-saksedyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2011). Dvergsaksedyr (Norges gresshopper og saksedyr). <https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/zoologi/insekter/norort/dermaptera/dvergsaksedyr.html> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2011). Skogsaksedyr (Norges gresshopper og saksedyr). <https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/zoologi/insekter/norort/dermaptera/skogsaksedyr.html> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] González-Miguéns, Rubén; Muñoz-Nozal, Eva; Jiménez-Ruiz, Yolanda; Mas-Peinado, Paloma; m.fl. (2020). Speciation patterns in the Forficula auricularia species complex: cryptic and not so cryptic taxa across the western Palaearctic region. Zoological Journal of the Linnean Society 190: 788-823. <https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlaa070> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Forficula auricularia i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [14] Tourneur, Jean-Claude; Cole, Claire; Vickruck, Jess; Dupont, Simon; m.fl. (2022). Pre- and post-oviposition behavioural strategies to protect eggs against extreme winter cold in an insect with maternal care. Peer Community Journal 2: e21. <https://doi.org/10.24072/pcjournal.104> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Diehl, Janina M C; Meunier, Joël (2018). Surrounding pathogens shape maternal egg care but not egg production in the European earwig. Behavioral Ecology 29: 128-136. <https://doi.org/10.1093/beheco/arx140> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Roux, Alice; Perdereau, Elfie; Villalta, Irene; Meunier, Joël (2026). Heat stress disrupts maternal care through independent effects on mothers and eggs. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 293: 20260026. <https://doi.org/10.1098/rspb.2026.0026> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Van Meyel, Sophie; Devers, Séverine; Meunier, Joël (2019). Love them all: mothers provide care to foreign eggs in the European earwig Forficula auricularia. Behavioral Ecology 30: 756-762. <https://doi.org/10.1093/beheco/arz012> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [18] Körner, Maximilian; Diehl, Janina M. C.; Meunier, Joël (2016). Growing up with feces: benefits of allo-coprophagy in families of the European earwig. Behavioral Ecology, arw113. <https://doi.org/10.1093/beheco/arw113> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [19] Bourne, Adam; Fountain, Michelle T; Wijnen, Herman; Shaw, Bethan (2019). Potential of the European earwig (Forficula auricularia) as a biocontrol agent of the soft and stone fruit pest Drosophila suzukii. Pest Management Science 75: 3340-3345. <https://doi.org/10.1002/ps.5459> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [20] Orpet, Robert J; Crowder, David W; Jones, Vincent P (2019). Biology and Management of European Earwig in Orchards and Vineyards. Journal of Integrated Pest Management 10: 21. <https://doi.org/10.1093/jipm/pmz019> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [21] Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Helsenorge (2024). Førstehjelp hvis noe sitter fast i hals, nese eller øre (Fremmedlegeme i neser og luftveier). <https://www.helsenorge.no/forstehjelp/fremmedlegeme-i-neser-og-luftveier/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden).
- [22] Olsen, Kjell Magne; Lønnve, Ole Jørgen (2021). Saksedyr: Vurdering av vanlig saksedyr Forficula auricularia for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30572> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [30] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Vanlig saksedyr i Norge: tangen, yngelpleien og rådene. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/vanlig-saksedyr