# Vanlig korstroll (Asterias rubens) > Vanlig korstroll er Norges vanligste sjøstjerne. Se kjennetegn, forskjell fra piggkorstroll og smalkorstroll, utbredelse, føde og rødlistestatus. - Nettside: https://natursans.no/arter/vanlig-korstroll - Andre navn: nynorsk: vanleg krosstroll · engelsk: common starfish · Common sea star (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Vanlig korstroll er Norges vanligste sjøstjerne [1, 2]. Arten har som regel fem armer og er registrert både langs hele norskekysten og på Svalbard [2, 3]. På grunt vann kan du treffe korstrollet, for eksempel i en båthavn [3]. Blåskjell er favoritten, og i tillegg tar det åtsler og andre levende dyr [2, 3]. Norsk Fisk skriver at flere studier har vist hvor mye korstrollet betyr for blåskjellbestandene [4]. Skalldyrprodusenter og fiskere regner slekten Asterias, som korstrollet hører til, som skadedyr, ifølge en studie [5]. Rødlista 2021 plasserer arten i kategorien livskraftig [6]. ## Hurtigfakta - Armer: Vanligvis 5 armer [2] - Diameter (Artsdatabanken): Over 30 cm [3] - Føde: Særlig muslinger [2] ## Kjennetegn: fem armer og en rad med pigger Det vitenskapelige navnet, Asterias rubens, kan oversettes som «stjernete» og «rødlig» [4]. **Fargen.** Oversiden er ofte rødlilla og undersiden hvitaktig, skriver Artsdatabanken [3]. Store norske leksikon nevner i tillegg fiolett, oransje og gult, og skriver at fargen varierer sterkt [2]. **Oversiden.** Se etter pigger i en rett rad langs midten av hver arm. Raden kalles carina. Selve piggene er små og ofte butte, og mange av dem står enkeltvis omgitt av en krans av gripetenger. Flere gripetenger er spredt utover oversiden [3]. **Undersiden.** Munnen ligger midt på undersiden, og korstrollet mangler tenner [2]. Armene er tett dekket av sugeføtter med sugeskive [2, 3]. Langs furen på undersiden har hver plate som regel to pigger, og piggene er omgitt av en krans av gripetenger [3]. **Madreporplaten.** Platen skiller seg ut som en klar hvit, avgrenset flekk. Den brukes til å skifte ut vann i vannkanalsystemet [3]. ### Hvor stort blir et vanlig korstroll? Ifølge Artsdatabanken kan et korstroll måle over 30 cm i diameter [3]. Norsk Fisk oppgir at dyret måler opptil 40 cm mellom armspissene [4]. Til sammenligning skriver Artsdatabanken at piggkorstroll kan bli over 80 cm i diameter og smalkorstroll omtrent 6 cm [7, 8]. I et laboratorieforsøk med kamskjell regnet forskerne korstroll med radius 95–115 mm som store og dem med radius 50–80 mm som små [9]. ## Korstroll, piggkorstroll og smalkorstroll: slik skiller du dem Artsdatabanken skriver at korstrollet litt likner både smalkorstroll (Leptasterias muelleri) og piggkorstroll (Marthasterias glacialis) [3]. Hos piggkorstrollet er marginalpiggene langs kanten markante, noe de ikke er hos vanlig korstroll [3]. Fargen er ofte lysegrå både over og under [7]. Smalkorstrollet er lyst på begge sider, og raden av pigger langs midten av hver arm går i sikk-sakk [8]. ## Hvor i Norge finnes vanlig korstroll? Arten er registrert på Svalbard og langs hele norskekysten [3]. Norsk Fisk regner utbredelsen langs kysten fra grensa mot Sverige til Pasvik, og skriver at korstrollet er «noe mer spredt» i Nord-Norge enn lenger sør [4]. Rødlistevurderingen fra 2021 bruker de gamle fylkesnavnene og oppgir kjent forekomst i alle fylkene, Oslo og Akershus medregnet, bortsett fra Oppland og Hedmark. I vurderingen regnes marine arter som forekommende i et kystfylke når de finnes i territorialfarvannet der [6]. Utenfor Norge finnes arten langs begge sider av Nord-Atlanteren, og mot øst helt til Kvitsjøen [2, 3, 4]. Korstrollet tåler brakkvann og går inn i Østersjøen [3]. Det finnes både på berg og grus og på bløtbunn, og fra fjæra ned til flere hundre meters dyp [3, 4]. Store norske leksikon skriver at de største dyrene som regel lever dypest [2]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken og Store norske leksikon oppgir begge at korstrollet lever ned til 900 meters dyp [2, 3]. Norsk Fisk skriver at det finnes ned til ca. 650 meter [4]. Fra sør mot nord gir tre undersøkelser langs kysten et glimt av hvor mange korstroll som er funnet. I 2016 filmet Havforskningsinstituttet en bratt fjellvegg ved Huglhammaren i Hardangerfjorden med ROV, langs tre strekninger (transekter) fra fjordbunnen på rundt 250 meter og opp mot 50 meter. På den ene strekningen var det i snitt 0,01 korstroll per kvadratmeter, med 0,46 der de sto tettest; på en annen 0,00 og 0,11 [10]. Ved Tromsø var det store korstroll i de fleste skrapeprøvene fra et haneskjellfelt i januar 2019, fra 4 til 35 dyr per prøve [11]. I Nord-Troms kom det store mengder korstroll i teinene som bifangst på instituttets tokt i 2026. Ved en rask gjennomgang av undervannsvideoene (BRUV) mens toktet pågikk, ble arten sett på 10 stasjoner; full analyse av filmene kommer senere, skriver instituttet [12]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor korstroll er sett og registrert, ikke hvor mange det finnes. Av 1 538 analyserte funn i 2000–2025 er flest registrert i Agder (254), Vestland (251) og Troms (225). Rogaland har 157 funn, Nordland 122, Møre og Romsdal 110 og Trøndelag 107 (2000–2025). I tillegg ligger 926 funn utenfor fylkene, enten i havet eller på andre siden av riksgrensen [13]. ## Gyting og larver: fra egg til sjøstjerne En studie fra 1983 av bestander på sørvestkysten av Storbritannia fant at korstroll i fjæra hadde en tydelig formeringssyklus, med gyting om våren og tidlig på sommeren [14]. Hanner og hunner er atskilte dyr. Begge gyter store mengder egg og spermier ut i vannet, der befruktningen skjer [2]. Under gytingen reiser korstrollet seg på armspissene og får en slags klokkeform [3, 4]. Hos sjøstjerner flest viser stjerneformen seg først når larven forvandles og slår seg ned på bunnen [1]. Fram til da driver larven fritt i vannet gjennom flere stadier, bygd likt på høyre og venstre side (bilateral symmetri) og helt ulik de voksne [1, 2]. Den britiske studien fra 1983, som også omfattet piggkorstroll, fant at sjøstjernelarver kan slå seg ned på mange slags bunn. Ut fra planktonprøver og oppdrett av larver anslo forskerne at korstrollets tid i de frie vannmassene varer omtrent 90 dager [14]. I korstrollets larve har forskere funnet minst tre deler av nervesystemet med ulik kjemisk signatur: sanseorganet fremst, munnområdet og flimmerbåndene [15]. Studien fra 1983 fant at ungdyrene begynner å ta andre dyr som bytte så snart forvandlingen er over, og at veksten er rask i starten [14]. I laboratorieobservasjoner i en britisk studie fra 1949 vokste velfôrede korstroll raskt om sommeren og høsten og noe saktere om vinteren, mens dyr på knapp mat ikke ble større, men overlevde lenge på minimalt med mat [16]. Et arbeid fra 2012 på unge korstroll i fjæra fant rask og langvarig vekst der det var mye mat og lite forstyrrelse. I noen bestander stanset veksten om vinteren, trolig på grunn av ekstra stress ved tørrlegging og svingninger i saltholdighet [17]. Det samme arbeidet fulgte fjærebestander i ulike miljøer over et stort område fra mars 2000 til november 2002. Ut fra størrelsen lot bare to grupper seg skille: ungdyr i første år etter at de slo seg ned, og alle eldre dyr samlet [17]. Den britiske studien fra 1949 fant også store forskjeller i størrelsessammensetningen mellom bestander utenfor Plymouth, og forskjellene hang ikke sammen med alder [16]. Artsdatabanken skriver at sjøstjerner som gruppe generelt kan leve i 30–40 år [18]. ## Sugeføtter, øyeflekker og armer som gror ut igjen Sjøstjerner har et nervesystem, men ingen hjerne [1]. Ytterst på armene sitter likevel lysømfintlige organer, som Artsdatabanken kaller øyeflekker. Blir lyset skygget for, kan det være et tegn på at en fiende nærmer seg, og dyret får tid til å komme seg unna [18]. Sugeføttene brukes til å gå med. De kan også suge seg fast i underlaget og vende dyret på rett kjøl hvis det er snudd opp-ned [3]. En tapt arm kan ofte erstattes av en ny som vokser ut på samme sted [2]. Hos sjøstjerner generelt kan det ta opptil et år før en tapt arm er tilbake. Enkelte arter kan lage en hel ny sjøstjerne av en arm, forutsatt at en del av sentralskiven er med [18]. En gjennomgang fra 2023 av bruddplanet ved armfoten hos vanlig korstroll beskriver et vev som nervesystemet kan gjøre stivere eller slappere i løpet av sekunder. Hos pigghuder er det dette som gjør at en arm kan kastes av som forsvar [19]. Samles mange korstroll på ett sted, kan de begynne å spise av hverandres armer [3]. I Barentshavet er korstroll funnet sittende på kongekrabber. Dykkere i et russisk forskningsprosjekt så relativt store korstroll på krabbene ved et kyststed i juli 2010, 2018 og 2019. Kongekrabber er dokumentert som rovdyr på slike pigghuder, men forfatterne mener det er mer sannsynlig at sjøstjernene unngår å bli spist ved å sitte på krabben [20]. ## Hva spiser vanlig korstroll? Blåskjell er det korstrollet helst spiser, men det tar også andre sjøstjerner, fisk, sjøpung, krepsdyr og snegler [3]. Står det fisk i et garn, kan korstrollet suge seg fast på den [2]. Artsdatabanken oppgir at sjøstjerner trekker med en kraft på omtrent 6 kg, og at en åpning på omtrent en millimeter er nok til at magesekken kommer inn [18]. Korstrollet fordøyer blåskjellet utenfor kroppen, med magen vrengt ut. Det skjer etter at sugeføttene på begge sider har trukket skallhalvdelene litt fra hverandre og muslingen er utmattet [2]. Selv er korstrollet mat for flere. Store norske leksikon nevner måker, ærfugl og krabber på bunnen [2]. Artsdatabanken nevner fugl og andre sjøstjerner, blant dem Luidia og solstjernene Solaster og Crossaster [3]. ## Rovdyr på blåskjell og kamskjell Ifølge Norsk Fisk har flere studier vist at korstrollet har stor betydning for reguleringen av blåskjellbestander [4]. Sjøstjerner, krabbe og snegl er blant rovdyrene som begrenser blåskjellenes utbredelse under tidevannsbeltet [21]. Havforskningsinstituttet viser i en rapport fra 2022 til en undersøkelse fra Sørlandet etter giftalgeoppblomstringen i 1988. Store endringer i rovdyrbestanden, først og fremst sjøstjerner, påvirket forekomsten av blåskjell [22]. **Skadedyr for dem som dyrker skalldyr.** Skalldyrprodusenter og fiskere ser på slekten Asterias som et skadedyr, skriver forfatterne av en studie fra 2021, som selv kaller slekten nøkkelrovdyr. Ifølge modellen deres bruker korstrollet lite energi bare på å holde seg i live, og det får mye energi ut av byttet, i alle fall når det spiser blåskjell. Modellen bygger på feltdata fra et dansk estuar og brukes til å drøfte sjøstjernefisket i Limfjorden. Slekten har bestander som kan vokse fort når det er rikelig med bytte, og enkeltdyr som tåler sult og dårlige forhold godt [5]. **Kamskjell på havbeite.** Det høyeste forskerne målte i et laboratorieforsøk over 30 dager med kamskjell i utsettingsstørrelse, var 2,44 kamskjell per dyr per dag for store korstroll og 3,00 for store piggkorstroll. Forfatterne mener at tapet ved den høyeste raten ville gjøre havbeite med kamskjell ulønnsomt, og at det trengs metoder som reduserer spisingen. Snittet for store korstroll var 0,88 kamskjell per dyr per dag, og forskjellen fra store piggkorstroll var ikke statistisk signifikant. For en norsk lokalitet for havbeite regnet forskerne ut fra sjøstjernetettheten der og snittratene at en måned ville koste mellom 0,5 og 11 prosent av kamskjellene, hvis de ble satt ut med ti per kvadratmeter [9]. **Valg av bytte.** Mytilus edulis og M. trossulus er to blåskjellarter som lever side om side i Kvitsjøen. I et forsøk med blandede bestander tok korstrollet helst de små skjellene, uansett art, men oddsen for å bli spist var omtrent fire ganger høyere for M. trossulus [23]. Når det gjaldt kamskjell, spilte sjøstjernens egen størrelse inn: små korstroll (radius 50–80 mm) begynte ikke å ta kamskjell før snittstørrelsen på kamskjellene var nede i 35 mm [9]. ## Varmere hav: det forsøkene viser Effekten av varmere vann er testet i kontrollerte forsøk, der forskerne selv styrte temperaturen [24, 25, 26, 27]. **Mat og vekst.** I et forsøk over to måneder lot forskerne temperaturen svinge opp og ned, dels rundt en varm sommer i dag og dels rundt et nivå fire grader høyere [24, 25, 26, 27]. På de varmeste toppene klarte korstrollene ikke å spise, og de tok ikke igjen det tapte når vannet ble kjøligere. I det varmeste vannet spiste de færre blåskjell og vokste mindre. Når temperaturen i tillegg svingte, ga det ekstra stress, og spisingen stoppet opp tidligere i forsøket [24]. I et annet forsøk døde alle sjøstjernene i hetebølger på åtte grader over normalen, som er nivået framskrivningene gir for framtidige hetebølger. Med fem grader over normalen, som tilsvarer dagens hetebølger, spiste og vokste de mindre. Ni dager med slik varme ga små utslag som dyrene kom seg etter, mens 13 dager svekket veksten. Etter hetebølgene fulgte en oppstrømming av surt vann med lite oksygen. Den svekket både spisingen og aktiviteten, trolig fordi vannet var surt og oksygenfattig. Dyr som først hadde vært gjennom en hetebølge på dagens nivå, taklet oppstrømmingen bedre [25]. **Reserver og formering.** I et utendørs forsøk med varmere vinter ble fordøyelseskjertelen hos sjøstjernene omtrent halvert i relativ vekt over temperaturspennet i forsøket. Kjertelen gir kjønnskjertlene reserver når de modnes, og forfatterne mener at fallet kan få alvorlige følger for formeringen våren etter. Samtidig spiste sjøstjernene like mye uansett temperatur, men blåskjellene ble magrere og sjøstjernene vokste mindre [26]. I et annet forsøk, over seks måneder, ble kjønnskjertlene mindre og fruktbarheten lavere hos dyr i vann med temperaturer framskrevet til slutten av århundret og hos dyr på knapp mat. Hannene på knapp mat var et unntak: de hadde mer sæd per gram kjønnskjertel og holdt fruktbarheten oppe [27]. Et senere forsøk med en mer moderat økning, 1,5 grader over seks måneder, fant ingen virkning på vekst eller formering. Forskerne viste til tidligere studier der den sterkeste framskrevne oppvarmingen kunne være skadelig for sjøstjerner. Samtidig har sjøstjerner gjentatte ganger dukket opp i store mengder etter milde vintre i tempererte hav, og det tyder på at formeringen kan gå bedre når havet blir varmere [28]. ## Status og forvaltning Vanlig korstroll er vurdert som livskraftig (LC) i både Norsk rødliste for arter 2021 og 2010. Ekspertkomité for Pigghuder utførte vurderingen, som ble publisert 24.11.2021, og arten oppfyller ingen kriterier for rødlisting. Vurderingen gjelder Norge: fastlandet, norske havområder ut til økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen [6]. Sjøstjerner hører til pigghudene, som er marine virvelløse dyr [29, 30]. Naturmangfoldloven § 20 sier at høsting og annen utnyttelse av marine viltlevende virvelløse dyr reguleres av havressurslova. Paragrafen åpner ellers, med mindre annet er bestemt, for å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade. Loven gjelder på norsk landterritorium og i Norges territorialfarvann [31]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 538 funn analysert. Nedlasting: [34] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 16,5 % (254 funn), Vestland 16,3 % (251 funn), Troms 14,6 % (225 funn), Rogaland 10,2 % (157 funn), Nordland 7,9 % (122 funn) [34] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøstjerner – Asteroidea. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Lauritz S. Sømme (2026). vanlig korstroll. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Ringvold, Halldis (2017). Vanlig korstroll Asterias rubens Linnaeus, 1758: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Akvaplan-niva og Sea Snack Norway). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Gulden, Ask Sivsønn (2023). Vanlig korstroll: Asterias rubens. Norsk Fiskerinæring (Norsk Fisk nr. 10 – 2023). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Fiskerinæring (alle rettigheter reservert). - [5] Agüera, Antonio; Saurel, Camille; Møller, Lene F.; Fitridge, Isla; m.fl. (2021). Bioenergetics of the common seastar Asterias rubens: a keystone predator and pest for European bivalve culture. Marine Biology 168: 48. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Tandberg, Ann Helene S.; Alvestad, Tom (2021). Pigghuder: Vurdering av vanlig korstroll Asterias rubens for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Ringvold, Halldis (2017). Piggkorstroll Marthasterias glacialis: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Akvaplan-niva og Sea Snack Norway). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Ringvold, Halldis (2017). Smalkorstroll Leptasterias muelleri: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Akvaplan-niva og Sea Snack Norway). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Magnesen, Thorolf; Redmond, Kirsten Jayne (2012). Potential predation rates by the sea stars Asterias rubens and Marthasterias glacialis, on juvenile scallops, Pecten maximus, ready for sea ranching. Aquaculture International 20: 189-199. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [10] Kutti, Tina; Fosså, Jan Helge. Hengende korallhager i kandidatområde for marint vern i ytre Hardangerfjord. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst). - [11] Havforskningsinstituttet (HI). Effekter på bunnfauna av nytt fangstredskap for haneskjell | Havforskningsinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Bunnhabitat og krabbespredning i Nord-Troms (Toktrapport 2026-21). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Asterias rubens i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Barker, M. F.; Nichols, D. (1983). Reproduction, recruitment and juvenile ecology of the starfish, Asterias rubens and Marthasterias glacialis. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 63: 745-765. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Carter, Hugh F; Thompson, Jeffrey R; Elphick, Maurice R; Oliveri, Paola (2021). The Development and Neuronal Complexity of Bipinnaria Larvae of the Sea Star Asterias rubens. Integrative and Comparative Biology 61: 337. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Vevers, H. G. (1949). The Biology of Asterias rubens L.: Growth and Reproduction. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 28: 165-187. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Guillou, Monique; Joly-Turquin, Guillemette; Leyzour, Sandra; Pernet, Philippe; Dubois, Philippe (2012). Factors controlling juvenile growth and population structure of the starfish Asterias rubens in intertidal habitats: field and experimental approaches. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 92: 367-378. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Ringvold, Halldis (2017). Sjøstjerner Asteroidea: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Akvaplan-niva og Sea Snack Norway). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Wilkie, Iain C.; Candia Carnevali, M. Daniela (2023). Morphological and Physiological Aspects of Mutable Collagenous Tissue at the Autotomy Plane of the Starfish Asterias rubens L. (Echinodermata, Asteroidea): An Echinoderm Paradigm. Marine Drugs 21: 138. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Dvoretsky, Alexander G.; Dvoretsky, Vladimir G. (2021). New Echinoderm-Crab Epibiotic Associations from the Coastal Barents Sea. Animals 11: 917. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Blåskjell – Mytilus edulis. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Strohmeier, Tore (2022). Overvåking av blåskjellbestanden – grunnundersøkelse 2021 og 2022 (Rapport fra havforskningen 2022-38). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Khaitov, Vadim; Makarycheva, Anna; Gantsevich, Mikhail; Lentsman, Natalia; m.fl. (2018). Discriminating Eaters: Sea Stars Asterias rubens L. Feed Preferably on Mytilus trossulus Gould in Mixed Stocks of Mytilus trossulus and Mytilus edulis L. The Biological Bulletin 235. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Morón Lugo, Sonia C.; Baumeister, Moritz; Nour, Ola Mohamed; Wolf, Fabian; m.fl. (2020). Warming and temperature variability determine the performance of two invertebrate predators. Scientific Reports 10: 6780. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Rühmkorff, Sarah; Wolf, Fabian; Vajedsamiei, Jahangir; Barboza, Francisco Rafael; m.fl. (2023). Marine heatwaves and upwelling shape stress responses in a keystone predator. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 290: 20222262. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Melzner, Frank; Buchholz, Björn; Wolf, Fabian; Panknin, Ulrike; m.fl. (2020). Ocean winter warming induced starvation of predator and prey. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 287: 20200970. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Le Bourg, Baptiste; Badou, Aïcha; Raymond, Grégory; Keraudran, Maxime (2025). Impact of ocean warming and food restriction on the fecundity of the sea star Asterias rubens. Marine Environmental Research 209: 107240. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Le Bourg, Baptiste; Keraudran, Maxime (2026). No apparent impact of moderate temperature increase on growth and fecundity in the sea star Asterias rubens. Marine Environmental Research 219: 108072. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Lauritz S. Sømme (2026). sjøstjerner. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [30] Lauritz S. Sømme (2026). pigghuder. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [31] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Vanlig korstroll i Norge: sjøstjernen med fem armer. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/vanlig-korstroll