# Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) > Vågehvalen er den minste av finnhvalene og den eneste hvalarten Norge tillater fangst av. Kjennetegn, bestand, kvote, fangst, hvalsafari og stranding. - Nettside: https://natursans.no/arter/vagehval - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: vågekval · nordsamisk: vuotnabossu · engelsk: minke whale · Common minke whale (engelsk) · Common Minke Whale (engelsk) · Dwarf Minke Whale (engelsk) · Lesser Rorqual (engelsk) · Little Piked Whale (engelsk) · northern minke whale (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Vågehvalen er den minste av finnhvalene, en gruppe bardehvaler, og den eneste hvalarten Norge tillater fangst av [1]. Den trekker nordover langs kysten om våren, beiter i norske farvann til høsten og drar sørover igjen [2]. Havforskningsinstituttet (HI) oppgir 104 692 vågehval i område E i Nordøst-Atlanteren, regnet ut fra tellinger i 2014–2019, og et estimat for 2020–2025 var ventet i 2026 [1, 3]. Hvalen er lett å overse, for den er bare noen sekunder om gangen oppe i overflaten [1]. ## Hurtigfakta - Lengde (NAMMCO): 8–10 m [1, 2, 4, 5] - Vekt (NAMMCO): Omtrent 9 tonn [1, 2, 5] - Bestand 2014–2019: 104 692 dyr [1, 3] - Kvote 2026: 1 641 dyr [23] - Fangst 2025: 429 dyr [3, 13, 22] ## Kjennetegn: hvitt bånd på brystfinnen og nesten usynlig blåst Vågehvalen kjennes på det hvite båndet tvers over hver brystfinne, og bardene er gulhvite eller hvitaktige. Ryggen er mørk og buken lysere, nesten hvit [1, 2]. Snuten er smal og spiss, med en tydelig kam langs hodet, og ryggfinnen er sigdformet og sitter i kroppens bakre tredjedel [4]. Blåsten er svak. HI skriver at den vanligvis ikke er synlig, Store norske leksikon (SNL) at den er usynlig, og Norsk Polarinstitutt (NPI) at den er diffus og høyst to meter høy [1, 2, 4]. Når hvalen går ned, viser den ikke halen [4]. Ifølge SNL har vågehvalen navnet fordi den ofte kommer inn i fjorder og våger [2]. Vågehvalen i Nord-Atlanteren regnes som egen underart, og den antarktiske vågehvalen er en egen art uten det hvite båndet [1, 2]. NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission) skriver at DNA-analyser av hval fra den norske fangsten viste én antarktisk vågehval fra 1996 og en hybrid mellom de to artene fra 2007 [5]. ### Hvor stor er en vågehval? SNL skriver at vågehvalen i Nord-Atlanteren kan bli 8–9 meter og veie opptil ni tonn [2]. Hunnene er litt større enn hannene, og nyfødte kalver er 2,4–2,7 meter lange [1, 4]. > **Tallene spriker** > > SNL oppgir 8–9 meter og opptil ni tonn [2]. HI skriver at hvalen blir inntil 10 meter, og NPI at den kan nå 10 meter [1, 4]. HIs faktaboks oppgir maks 9 meter og 5–8 tonn i norske farvann [1]. NAMMCO oppgir 8–10 meter og omtrent ni tonn for den nordlige halvkule, og skriver at hvalene i Nord-Atlanteren typisk blir 8–10 meter. I den norske fangsten i 2021 var gjennomsnittslengden 743 centimeter, med lengder fra 450 til 920 [5]. Kildene bruker ulike mål, og vi har ikke regnet dem om til hverandre. ### Vågehval, finnhval eller knølhval? HI oppgir at vågehvalen blir opptil 10 meter, knølhvalen opptil 15 og finnhvalen opptil 22 [1, 6, 7]. Finnhvalens hode har ulik farge på venstre og høyre side: underkjeven er mørk til venstre og lys til høyre [7]. Knølhvalen skiller seg ut med store brystfinner som oftest er hvite, en pukkel og vorteaktige utvekster på kjevene [6]. Vågehvalen har i stedet det hvite båndet over brystfinnen [1, 2]. ## Hvor i Norge ser du vågehval? Fra mars til seinhøsten beiter vågehvalen i Norskehavet, Nordsjøen, Barentshavet og ved Svalbard [2]. Rødlista 2021 regner den som kjent i alle kystfylker unntatt Buskerud, etter fylkesinndelingen i 2018 [8]. NPI skriver at hvalen ved Svalbard er å se fra våren og gjennom sommeren, særlig utenfor Spitsbergens vest- og nordkyst, og at den jevnlig kommer både langs kysten og dypt inn i fjordene [4]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert vågehval, ikke hvor den er vanligst. Av 297 analyserte funn fra 2000–2025 ligger 151 i Finnmark (50,8 prosent), 54 i Nordland, 37 i Troms og 23 i Trøndelag. I tillegg kommer 54 funn til havs eller over riksgrensen, som ikke er med i fylketallene. I fylkene rundt Oslofjorden er det registrert 1 funn i Oslo, 5 i Akershus, 5 i Vestfold og 4 i Østfold [9]. Fordelingen i havet har også flyttet seg. HI og Fiskeridirektoratet skriver at vågehval de seinere årene har flyttet seg sørøstover om sommeren, fra Spitsbergen og inn i Barentshavet [10, 11]. I Norskehavet er sommerforekomsten halvert over de tre siste telleperiodene, skriver NAMMCO, mens den har doblet seg i Barentshavet og gått ned ved Spitsbergen [5]. SNL skriver at det både i nordvest og nordøst i Atlanteren er tegn til at hvalen trekker lenger nord, antakelig fordi byttedyr flytter nordover [2]. ## Vågehvalåret: nordover om våren, sørover om høsten **Vår.** Fra mars til mai trekker vågehvalen nordover langs norskekysten [2]. Hunnene når beiteområdene i nord tidligere enn hannene og går gjerne lenger nordover. De yngste dyrene, også årsungene, finnes ofte nær kysten av Nord-Norge [2, 5]. **Sommer og høst.** Gjennom beitesesongen bygger hvalen opp spekk. Over en sesong kan en voksen hval gå opp fra knapt 400 til nær 700 kilo fett, og ifølge SNL kan spekket på ryggen og sidene tykne fra 35 til nær 50 millimeter mot sensommeren [2]. Solvang og kolleger analyserte 13 937 fangede hval fra 1993–2020: spekktykkelsen gikk ned fram til 2015 og økte etter det. Forfatterne peker på en mulig sammenheng med torskebestanden, som økte til rekordnivå i 2006–2013 [12]. Sjøpattedyrutvalget skrev at spekket i 2025 var markert tynnere enn i 2024, men at forskjellen lå innenfor usikkerhetsmarginene og at årsaken ikke er klarlagt. Utvalget la til at nedgangen ikke passer med den tidligere koblingen mellom mye torsk og tynt spekk [13]. Høstvandringen sørover går i oktober–november. Også da holder kjønnene seg adskilt, og hannene starter seinere [2]. **Vinter.** Vinterområdene er lite kjent. Dyrene som beiter i norske farvann antas å overvintre i Atlanteren sør for 30° N [2]. En isotopstudie av barder kunne ikke bekrefte at hvalene vandrer langt, og forfatterne skriver at utvalget er begrenset [14]. **Formering og levetid.** Drektigheten varer rundt ti måneder med én kalv, og de fleste fødes ifølge SNL i januar–mai, i varmere strøk [1, 2]. HI skriver at omtrent 90 prosent av de kjønnsmodne hunnene ser ut til å være drektige hvert år [1]. > **Tallene spriker** > > HI og NPI er uenige om hvilket kjønn som blir kjønnsmodent først: HI oppgir rundt seks år for hunner og sju for hanner, NPI omtrent sju år for hunner og kanskje ett år tidligere for hanner. SNL oppgir fem til sju år [1, 2, 4]. SNL legger paringen til vinteren i varmere strøk, HI til høst og vinter. Kalven er avvent etter om lag fire måneder ifølge SNL, nærmere et halvt år ifølge HI [1, 2]. HIs faktaboks oppgir en levetid på minst 30 år, SNL skriver at vågehvalen antakelig kan bli over 40, og NAMMCO oppgir opptil 50 år for arten og opptil 42 i Nord-Atlanteren [1, 2, 5]. ## Hva spiser vågehvalen? Kostholdet er svært allsidig for en bardehval. Fisken omfatter lodde, sild og makrell, og til dels store torskefisk, og i tillegg kommer krepsdyrene raudåte og krill [1]. Kostholdet skifter med sted og byttedyrbestander, og SNL skriver at krill ser ut til å telle mer jo lenger nord hvalene beiter [2]. I Nordsjøen spises tobis og makrell ofte, i Norskehavet og langs kysten får lodde, sild og kolje mer å si, og lengst i nord dominerer krill, ifølge NAMMCO [5]. I mageinnholdet fra 158 vågehval fanget i det nordlige Barentshavet om sommeren 2016–2020 utgjorde lodde og krill hovedtyngden hele perioden (Haug m.fl.). Isotopanalysene tydet på at hvalene spiste mest krill i fire av fem år, og i 2018 var det tegn til mer torskefisk. Spekktykkelsen hang positivt sammen med hvor høyt hvalen beitet i næringskjeden, og forfatterne tolker det som at fiskespisere får mer energi ut av kosten. De tolker også kostholdsskiftet mot mer krill og bunnfisk, bort fra små pelagiske fisk, som et tegn på at hvalene reagerer på at Barentshavet får et mer sørlig preg (borealisering) [15]. En annen isotopstudie av barder sammenlignet hvaler fanget ved Svalbard og Lofoten/Vesterålen og fant et snevrere kosthold hos Svalbard-hvalene. Samlet pekte nitrogenisotopene på fisk som hovedføde store deler av året, med skifte til dyreplankton først under vårblomstringen [14]. Ifølge Freitas og kolleger kan fosforet i avføringen fra vågehval, hvis nitrogen ikke setter grensen, gi ny primærproduksjon som tilsvarer 0,2–4 prosent av den daglige nettoproduksjonen ved Svalbard om sommeren [16]. ## Atferd: oftest alene, og lett å overse Hvalen er som regel alene, men to eller tre dyr kan reise sammen, og små grupper er heller ikke uvanlige [2, 4]. NPI skriver at hanner, hunner og kalver gjerne oppholder seg i ulike områder, og at både alders- og kjønnsdeling ser ut til å forekomme [4]. HI beskriver en serie på 3–5 raske blåst etterfulgt av et dykk som kan vare i omtrent fem minutter. I snitt er hvalen oppe og blåser omtrent 50 ganger i timen [1]. Ifølge NPI er arten ikke spesielt stemmerik, med grynt, dunk og fallende frekvenssveip i opptakene, og hopp ut av vannet er sett, men ikke vanlig. Spekkhoggere er kjent for å jakte på arten [4]. Hørselen er målt direkte. Houser og kolleger undersøkte to ungdyr som ble holdt en kort stund i 2023, og de var følsomme for lyd med frekvenser opp til 45–90 kilohertz [17]. Sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at det trengs mer kunnskap om hva fiskerisonarer og ekkolodd gjør med hørselen og atferden til sjøpattedyr [13]. ## Hvor mange vågehvaler finnes det? Etter en heldekkende telling i 1995 har Norge talt hval i seksårssykluser med to observasjonsplattformer, og de fem forvaltningsområdene dekkes over fem år etter et «mosaikksystem» [3, 13]. HIs råd fra januar 2026 bygger på estimatet fra tellingene i 2014–2019: 104 692 dyr i område E, det nordøstatlantiske bestandsområdet, og 37 020 ved Jan Mayen (CM) [1, 3]. HI skrev at et estimat for 2020–2025 skulle legges fram for vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i april–mai 2026. HI skriver at bestanden har vært stabil gjennom fire tellesykluser mellom 1996 og 2019, mens fordelingen i telleområdet har variert [3]. > **Tallene spriker** > > IWC fører opp to tall for tellingene i 2014–2019: 104 700 for Nordøst og 150 000 for Nordøst og Sentral samlet, det siste med omtrentlig 95 prosent konfidensintervall 112 000–201 000 [18]. HI oppgir 104 692 for område E i rådet fra januar 2026, og omtrent 150 000 i norske farvann etter tellingene i 2014–2019 (HI, nyhetssak desember 2021), 50 prosent mer enn etter 2008–2013 [1, 3, 19]. Rødlista 2021 bruker 100 615 fra tellingene i 2008–2013 [8]. SNL (artikkelen sist endret 14. september 2026) skriver rundt 120 000 for sentral og nordøstlig bestand til sammen og litt over 100 000 for delen Norge beskatter [2]. NPI skriver at bestanden i Nordøst-Atlanteren er langt over 100 000, og NAMMCO (side oppdatert juni 2025) anslår over 220 000 i hele Nord-Atlanteren [4, 5]. Vi har ikke slått tallene sammen og regner ikke ut noen endring mellom dem. HI mente i 2021 at økningen trolig kom av at hvalene hadde flyttet seg inn i norske farvann, ikke av at bestanden hadde vokst [19]. Tellingene er under endring. I syklusen 2020–2025 ble Norskehavet dekket i 2020, Jan Mayen i 2021, Barentshavet i 2022 og Nordsjøen i 2023 [10]. Oppsamlingsåret ble ikke gjennomført, fordi budsjettet ble kuttet og tellingene flyttet over til makrelltoktene [3]. I 2025 var det ingen dedikerte hvaltokt. Hvalene ble talt fra makrelltoktet og økosystemtoktet med én observasjonsplattform, og Sjøpattedyrutvalget skrev at det gir et lavere estimat, fordi hvaler som ikke blir sett, ikke lar seg korrigere for. Russisk økonomisk sone er ikke dekket likt med resten, selv om hvalen ser ut til å ha fått tyngdepunktet i den sørøstlige delen av Barentshavet [13]. Øien og kolleger skriver at de dedikerte tellingene ikke lenger er økonomisk bærekraftige med dagens begrensede fangst, og vurderer enklere tellinger og genetisk merking og gjenfangst [20]. ## Fangst og kvote gjennom tre tiår Diagrammet under starter i 1993. Da var fangsten kommersiell igjen etter et opphold: regjeringen stoppet den etter sesongen 1987, og i 1992 ble det fanget på kvote for vitenskapelige formål [3]. IWC vedtok i 1982 en pause i all kommersiell hvalfangst. IWC oppgir at pausen gjaldt fra sesongen 1985/86, HI at den gjaldt fra 1986/87. Norge protesterte formelt og var ifølge HI ikke bundet av vedtaket etter hvalfangstkonvensjonen [3, 21]. Til sammenligning skriver SNL at det på 1950-tallet ble tatt 3 500–4 000 dyr i året [2]. Norge fastsetter kvoten selv etter IWCs reviderte forvaltningsprosedyre (RMP) og melder fangsten til IWC [1, 3, 21]. Dyr som ikke blir tatt, kan overføres til neste sesong og samles opp innenfor perioden. HI peker på at overføring for hele område E ikke er prøvd i IWC-komiteens simuleringer [3]. Grunnkvoten for 2022–2027 er 917 dyr, fordelt på 664 i område E og 253 ved Jan Mayen [3, 13]. Fangsten har svingt: 226 dyr i 1993, 736 i 2014 og 415 i 2024 [3]. Sjøpattedyrutvalget skrev at 2024 var det laveste siden 1996, og at nivået ser ut til å ligge på 400–500 dyr i året, med nedadgående trend over 20 år [10]. I 2025 var fangsten 429 av en totalkvote på 1 406 [3, 13, 22]. I rapporten for 2024 antok utvalget at den lave fangsten i 2024 hang sammen med at hvalen har fått en mer østlig fordeling. Det har gjort den vanskeligere å finne, og norske fangere har ikke adgang til de tidligere gode fangstfeltene i russisk sone [10]. I rapporten for 2025 skrev utvalget at fangsten i 2025 lå noe under langtidssnittet på 498 dyr i året, og at det kan ha sammenheng med den samme østlige fordelingen [13]. I 2024 ble 65 prosent av fangsten tatt i Øst-Finnmark og Varanger, 18 prosent langs kysten og 17 prosent ved Svalbard, og bare to hval i Nordsjøen [10, 11]. I 2025 ble 273 tatt ved Svalbard, 92 i Barentshavet og 64 i Norskehavet. Av de 429 var 304 hunner, 119 hanner og 6 av ukjent kjønn [13]. Antallet fartøy som fanget vågehval, falt fra 31 i 2005 til 21 i 2015 og 9 i 2023, og i 2024 var det 11 [11]. I 2025 deltok 10 fartøy, og tre av dem tok 65 prosent av fangsten [13, 22]. Kvoten for 2026 er 1 641: 1 388 gjelder områdene ESB, EW og EN, og 253 område CM. Fangsten kan starte 1. april, og Fiskeridirektoratet stopper den når forholdene tilsier det [23]. Økningen på 235 fra 2025 kommer av ubrukt kvote som er overført [22]. HI anbefalte å videreføre overføringen av restkvoter, og kom til 1 641. Sjøpattedyrutvalget mente at bare 2025-restkvoten burde gå inn i neste års kvote, noe som ga 1 152 dyr [3, 13]. HIs artsside, oppdatert 15. august 2025, viser kvotene for 2023–2025 [1]. **Fangstmetode.** Forskriften om utøvelse av fangst krever godkjent harpungranat, rifleskudd mot hjernen på hval som ikke er drept av harpunen, og årlige skyteprøver for skyttere [24]. Sjøpattedyrutvalget noterte i 2024 at den siste undersøkelsen av avlivingstider ble gjennomført i 2011–2012, og anbefalte stikkontroller fra Fiskeridirektoratet [10]. **Ulike syn.** Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa i januar 2026 at fangsten er bærekraftig og strengt regulert og at vågehvalbestanden står i svært god forfatning [22]. Merkevareforeningen for Norsk Hval, som driver markedsarbeid for hvalnæringen, skriver at granatharpun ifølge Veterinærinstituttet gir umiddelbar død i 80–90 prosent av tilfellene, og at stabile tellinger tyder på at dagens fangst ikke truer bestanden [25]. NOAH krever at fangsten stanses og skriver, med henvisning til en studie av fangsten i 2011 og 2012, at 1 av 5 hval skutt med granatharpun lider lenge, opp mot 25 minutter og 6 minutter i snitt [26]. NOAH mener Norge bryter den internasjonale miljøavtalen. IWC skriver at Norge har lagt inn innsigelse mot moratoriet, at Russland også har gjort det men ikke bruker den, at Island har en reservasjon, og at moratoriet er bindende for alle andre medlemmer [21, 26]. ## Hvalkjøtt: kontroll og målinger Kjøttet brukes til konsum, og alle fangede dyr inngår i et nasjonalt DNA-register. Kjøtt som omsettes, kan spores tilbake til det enkelte dyret [1]. Sjøpattedyrforskriften krever at fangstfartøyet er godkjent av Mattilsynet, og at en hygieneansvarlig om bord undersøker dyret så snart som mulig. Kjøttet kan bare brukes til mat hvis det ikke påvises unormale tegn. Det kan bare landes på mottak Mattilsynet har godkjent, og Mattilsynet skal varsles senest seks timer før ankomst [27]. Mattilsynets side gjengir en undersøkelse fra 2011 av 84 hval, de fleste fra Barentshavet. I et utvalg av prøvene ble også miljøgiftene PFOS og PBDE målt. PFOS varierte fra under 0,3 opp til 5,2 µg/kg våtvekt, og PBDE lå under 3 µg/kg i alle unntatt én. For kvikksølv var snittet 0,15 mg/kg våtvekt, med 0,05–0,49 som spenn, og ingen prøver lå over 0,5 mg/kg. Det er EU og Norges øvre grense for fiskemuskel hos de fleste arter. Sammendraget av rapporten skriver at EU og Norge da ikke hadde satt noen egen grenseverdi for marine pattedyr [28]. Sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at det fortsatt trengs kunnskap om nye miljøgifter i vågehval, med tanke på menneskelig eksponering [13]. ## Hvalsafari, nysgjerrige hvaler og strandinger Noen vågehvaler kommer villig nær båter og er svært nysgjerrige [4]. Hvalsafariforskriften regner også svømming, dykking og padling for å se hval som hvalsafari [29]. > **Hvalsafari: ikke forstyrr, og hold avstand til fiske** > > Hvalsafariforskriften forbyr hvalsafari som forstyrrer hvalene. Fartøy på hvalsafari må holde minst 370 meter til fartøy i fiske, steng og faststående redskap, og du må ikke svømme, dykke eller padle nærmere enn 740 meter fra det samme. Brudd kan gi overtredelsesgebyr og straff. Les forskriften: [Forskrift om utøvelse av hvalsafari (Lovdata)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-05-1651) [29]. > **Strandet hval** > > Finner du en levende strandet hval, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på telefon **55 23 83 36**, som er åpen hele døgnet. Er hvalen død, kan du melde funnet i HIs portal Dugnad for havet med funndato, funnsted og bilder. HI ber om bilde av hele dyret fra flere vinkler og nærbilder av hodet og eventuelle skader. Ligger en stor hval og råtner i fjæra nær bebyggelse, ber HI deg kontakte kommunen. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [30]. ## Status og forvaltning Vågehvalen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 for Norge, av ekspertkomiteen for pattedyr, og var også LC i 2015 og 2010. Rødlistas område «Norge» omfatter også sjøen: territorialfarvannet, den økonomiske sonen, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Ekspertene skriver at overvåkingen tyder på stabil bestand, og at uttaket tilsvarer omtrent en halv prosent av estimatet [8]. Arten er også LC på den europeiske og den globale IUCN-rødlista (2023 og 2018) [5]. Samtidig står arten i vedlegg I i CITES, der den regnes som truet av utryddelse. I 2024 ba Sjøpattedyrutvalget Miljødirektoratet, som er norsk CITES-myndighet, starte en prosess for å samkjøre CITES-listen med IUCNs rødliste for bardehval [10]. Kvoten for 2026 er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i en forskrift av 10. mars 2026 med hjemmel i havressurslova. Forskriften gjelder til og med 31. desember 2026, og Fiskeridirektoratet kan endre den. All annen fangst av hval er forbudt [23]. HIs «Råd for Nordatlantisk vågehval 2026» er skrevet på oppdrag fra departementet [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 297 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 50,8 % (151 funn), Nordland 18,2 % (54 funn), Troms 12,5 % (37 funn), Trøndelag 7,7 % (23 funn), Møre og Romsdal 3,4 % (10 funn) [33] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Vågehval. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Tore Haug (2026). vågehval. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Biuw, Martin; Øien, Nils (2026). Råd for Nordatlantisk vågehval 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-2). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Norsk Polarinstitutt. Common minke whale (Balaenoptera acutorostrata). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [5] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission). Common Minke Whale (NAMMCO artsside). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst, © NAMMCO). - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Knølhval. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Finnhval. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Eldegard, Katrine; Syvertsen, Per Ole; Bjørge, Arne; Kovacs, Kit; Støen, Ole-Gunnar; van der Kooij, Jeroen (2021). Vurdering av vågehval Balaenoptera acutorostrata for Norge (Norsk rødliste for arter 2021). Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Balaenoptera acutorostrata i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøpattedyrutvalget 2024 (Rapport fra havforskningen 2024-63). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Fiskeridirektoratet (2025). Høring: regulering av fangst av vågehval i 2025 (brev fra Fiskeridirektoratet 17. januar 2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [12] Solvang, Hiroko; Haug, Tore; Øien, Nils (2022). Recent trends in temporal and geographical variation in blubber thickness of common Minke whales (Balaenoptera acutorostrata acutorostrata) in the Northeast Atlantic. NAMMCO Scientific Publications 12. NAMMCO Scientific Publications. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøpattedyrutvalget 2025 (Rapport fra havforskningen 2025-83). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Eerkes‐Medrano, Dafne; Aldridge, David C.; Blix, Arnoldus S. (2021). North Atlantic minke whale (Balaenoptera acutorostrata) feeding habits and migrations evaluated by stable isotope analysis of baleen. Ecology and Evolution 11: 16344-16353. Ecology and Evolution (Wiley). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Haug, T.; Biuw, M.; Kovacs, K.M.; Lindblom, L.; Lindstrøm, U.; Lydersen, C.; MacKenzie, K.M.; Meier, S. (2024). Trophic interactions between common minke whales (Balaenoptera acutorostrata) and their prey during summer in the northern Barents Sea. Progress in Oceanography 224: 103267. Progress in Oceanography. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Freitas, Carla; Gundersen, Kjell; Lindblom, Lotta; Biuw, Martin; Haug, Tore (2023). Nutrient concentrations in minke whale faeces and the potential impact on dissolved nutrient pools off Svalbard, Norway. Progress in Oceanography 210: 102927. Progress in Oceanography. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Houser, Dorian S.; Kvadsheim, Petter H.; Kleivane, Lars; Mulsow, Jason; Ølberg, Rolf A.; Harms, Craig A.; Teilmann, Jonas; Finneran, James J. (2024). Direct hearing measurements in a baleen whale suggest ultrasonic sensitivity. Science 386: 902-906. Science. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) (2026). Population (Abundance) Estimates. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst, © IWC). - [19] Jakobsen, Anders (2021). Ny sjøpattedyr-rapport: 50 prosent flere vågehvaler i norske farvann enn tidligere. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Øien, Nils; Biuw, Martin; Bjørge, Arne; Haug, Tore; Nilssen, Kjell Tormod; Skaug, Hans Julius; Kato Solvang, Hiroko (2024). Previous, current and future monitoring and management of common minke whales in Norway. NAMMCO Scientific Publications 13. NAMMCO Scientific Publications. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) (2026). Commercial Whaling. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst, © IWC). - [22] Nærings- og fiskeridepartementet (2026). Høgare vågekvalkvote i 2026 (pressemelding 30. januar 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [23] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2024). Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval (FOR-2022-04-01-511, sist endret FOR-2024-02-02-195). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Merkevareforeningen for Norsk Hval. Q&A om vågehval og hvalfangst. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [26] NOAH – for dyrs rettigheter. Underskriftskampanje mot hvalfangst. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [27] Lovdata (2019). Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler fra sjøpattedyr (sjøpattedyrforskriften, FOR-2019-03-27-397). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat (inkl. «Fremmedstoffer i villfisk 2011 – Hval»). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Lovdata (2022). Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651, sist endret FOR-2022-10-28-1968). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Vågehval i Norge: bestand, kvote, fangst og kjennetegn. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/vagehval