# Ulv (Canis lupus) > Ulven er kritisk truet i Norge. Se hvor mange som finnes, hva ulvesonen og bestandsmålet betyr, og hva kildene sier om konflikter og fare. - Nettside: https://natursans.no/arter/ulv - Andre navn: nordsamisk: gumpe · engelsk: grey wolf · common wolf (engelsk) · timber wolf (engelsk) · wolf (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ulven er kritisk truet i Norge [1, 2]. Vinteren 2025–2026 påviste Rovdata 55–58 ulver innenfor norsk territorium, nesten alle i fylker med ulvesone i Sørøst-Norge [3, 4, 5]. De hører til en felles norsk-svensk bestand på rundt 400 dyr [6]. For første gang på elleve år lå antallet valpekull under Stortingets bestandsmål [4, 5]. Ulven er også omstridt, og fellingene har gitt to dommer i Høyesterett [7, 8, 9]. ## Hurtigfakta - Vekt (voksne, gjennomsnitt): Tisper 35–40 kg, hanner ca. 50 kg [7, 10, 11] - Bestand i Norge (påviste ulver, vinteren 2025–2026): 55–58 ulver [3, 4] - Revir: 500–2 000 km² [10, 11] - Valper per kull: 4–6 valper i snitt [7, 11] - Drektighet: 60–63 dager [10, 11] ## Kjennetegn: stor og slank, og kan forveksles med enkelte hunderaser Ulven er den største arten i hundefamilien [7, 10]. Den kan forveksles med enkelte hunderaser. Hodet er bredt og kraftig, og kroppen ser slankere og høyere ut enn hos hunder. Halen er relativt rett og bæres ofte hengende [10]. Pelsen er tykk, overveiende grå om vinteren og gulere og mer rødbrun om sommeren [10, 11]. Hybrider mellom ulv og hund finnes, men er svært sjeldne i Skandinavia [7]. ### Hvor stor er en ulv? Ulvene blir større jo lenger nord de lever. De største er nesten en meter høye over skuldrene og omtrent halvannen meter lange, med en hale på rundt 50 centimeter i tillegg [11]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rovdata oppgir en snittvekt på 35–40 kilo for voksne tisper i Skandinavia og rundt 50 kilo for hanner [10]. SNL oppgir 38 og 47 kilo for skandinaviske ulver, og Artsdatabanken 40 og 50 kilo for europeiske ulver [7, 11]. De to første beskriver skandinaviske ulver og den siste europeiske ulver sett under ett, så tallene måler ikke helt det samme [7, 10, 11]. ## Hvor i Norge lever ulven? I dag holder ulven seg hovedsakelig i ulvesonen, et område i Sørøst-Norge som dekker rundt fem prosent av landarealet og omfatter Oslo, Østfold og deler av Akershus og Innlandet [5, 12, 13]. Vinteren 2025–2026 ble alle de påviste ulvene unntatt én funnet i fylker med ulvesone, og unntaket var en enslig ulv i Finnmark [4, 5]. Til sammen 11 revir med flokk eller par holdt helt eller delvis til i Norge, og alle lå innenfor sonen eller delvis på svensk side [5]. Unge ulver kan vandre langt og i teorien vise seg hvor som helst i landet [10]. Sverige har hovedtyngden av bestanden, og de fleste unge ulvene som kommer inn i landet, er født der [1]. Kartet viser funn bare per fylke og uten rutekart, og nyere funn enn et halvt år vises ikke. Vi har holdt utenfor 43 funn som kildene selv knytter til yngling, hi, valper eller familiegrupper, men mange familiegrupper står ikke oppført med en slik merking [14]. ## Utryddet og kommet tilbake Etter siste istid levde ulven over hele den skandinaviske halvøya, men skuddpremier fra 1800-tallet til midten av 1960-tallet utryddet den opprinnelige bestanden. Dagens bestand tok utgangspunkt i et kull i 1983, da et par fikk valper ved riksgrensen i Sørøst-Norge. Fem år tidligere var det første kullet etter fredningen dokumentert i Nord-Sverige [7]. Ulven ble fredet midlertidig i 1971 og varig i 1973 [2, 12]. Store norske leksikon oppgir 1972 [7]. ## Hvor mange ulver finnes det i Norge? Overvåkingen går hver vinter fra 1. oktober til 31. mars, hovedsakelig med sporing på snø og DNA-analyser [6]. Vinteren 2025–2026 ble det påvist 55–58 ulver i Norge: 34–36 holdt til bare i Norge, og 21–22 hadde revir på begge sider av grensen [3, 4]. Vinteren før var tallet 59–66, og nedgangen fortsetter. Tallene for en vinter tar med ulver som døde i løpet av sesongen [4]. Uten den ene ulven som ble felt, er tallet 54–57, ifølge statusrapporten som Universitetet i Innlandet har skrevet for Rovdata. Det er på samme nivå som året før, da 52–59 gjensto etter fradrag for sju døde ulver [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Samme vinter oppgis flere tall for Norge. Opptellingen gir 55–58 [3, 4]. SNL skriver at grenseulvene i forvaltningen fordeles likt mellom landene [7]. Regnet ut fra antall valpekull anslår Rovdata og SLU den norske delbestanden til 52 ulver, og en modell basert på DNA-identifiserte individer gir 55. For Skandinavia gir de to metodene cirka 390 og 425 [3]. Rødlistevurderingen fra 2021 bruker et tredje mål, kjønnsmodne ulver, og kom til 45 i Norge for vinteren 2019/2020 [1]. SNL skriver at færre enn 50 voksne ulver i Norge formerer seg [7]. Tallene teller altså ulike ting, og noen gjelder ulike år [1, 3]. Den norske delbestanden var tilnærmet stabil eller vokste svakt i de 17 vintrene 1998/99–2014/15. Antall ynglinger økte markert i 2015/16–2017/18 og har siden gradvis gått ned [5]. Vinteren 2025–2026 ble det påvist kull i to helnorske revir og tre grenserevir, som tilsvarer 3,5 kull i Norge, ett færre enn året før [3, 5]. Av 28 sesonger lå norsk delbestand under målet i 12, over i åtte og innenfor i åtte [5]. ## Ulveåret: parring, valper og vandring **Parring og valper.** Ulvene parer seg i februar–mars, selv om Artsdatabanken regner med en lengre periode, fra januar til april [7, 10, 11]. Drektigheten varer 60–63 dager, og valpene kommer rundt månedsskiftet april–mai [10, 11]. Et kull har i snitt fire til seks valper [7, 11]. Bortimot halvparten av valpene dør før de er ett år, først og fremst av matmangel [11]. **Flokk og revir.** Ulven blir kjønnsmoden rundt toårsalderen, og som regel er det bare lederparet i en skandinavisk flokk som får valper [10, 11]. Ulver i det fri kan bli 12–14 år gamle [7]. Mange ser for seg flokken som en streng rangstige med ett alfapar øverst, men det er en sterk overforenkling, hentet i stor grad fra studier av ulver i fangenskap [11]. Et revir er vanligvis 500–2 000 kvadratkilometer, i snitt 1056 [10, 11]. Unge ulver forlater vanligvis flokken som ettåringer [10]. **Vandring.** Den lengste kjente vandringen er over 1100 kilometer i luftlinje [7]. **Lyd.** Ulvehyl er den viktigste måten å markere territoriet på, og den høres godt over ti kilometer unna [11]. ## Hva spiser ulven? Ulven er spesialist på å jakte hjortevilt, men tar i praksis det den kommer over, fra smågnagere til åtsel og elg [11]. I Skandinavia er over 95 prosent av føden elg, men der det er mye rådyr, kan de utgjøre en stor del [7, 10]. Om sommeren er ni av ti elger ulven dreper, nyfødte kalver [7]. Der sau og tamrein er tilgjengelige, kan ulven ta dem også, og den spiser småvilt som bever, hare og skogsfugl [10]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Hvor mange elg tar en ulv? Artsdatabanken oppgir sju til tretten elger i året per ulv [11]. Ifølge SNL tar en flokk i gjennomsnitt 120 elg i året, og tallet følger hvor mye elg det er i reviret [7]. Rovdata oppgir mer enn 100 for et par eller en flokk [10]. Enheten er altså forskjellig: per ulv i det første tilfellet, per flokk eller par i de to andre [7, 10, 11]. ## Innavl og nye gener fra Finland og Russland Hele den skandinaviske bestanden nedstammet fram til 2008 fra bare tre dyr. De siste årene har nye innvandrere fra Finland og Russland blitt registrert på norsk og svensk side, og sju av dem har fått valper [3]. Innavlen er målt. I en studie fra 2005 hang antallet valper som overlevde første vinter per kull, sterkt sammen med valpenes innavlsgrad [15]. Gjennomsnittlig innavlskoeffisient for vinterens familiegrupper ble beregnet til 0,24, opp fra 0,21 året før [6]. Innvandring har hjulpet. Avkom etter innvandrere lyktes bedre med å danne par og få valper enn avkom etter innfødte, innavlede par, og forskerne beskriver det som et av svært få dokumenterte tilfeller av genetisk redning hos store rovdyr [16]. Effekten er midlertidig. Uten permanent forbindelse til de finske og russiske bestandene har innavlen igjen ført til at skadelige mutasjoner kommer til uttrykk [17]. En studie fra 2024 konkluderer at gjennomstrømning av gener er nødvendig [18]. Det er seks år siden den siste finsk-russiske innvandreren etablerte seg med partner, og fire nye ble dokumentert i Skandinavia vinteren 2025–2026 [6]. Store norske leksikon skriver at det antakelig trengs minst 340 ulver i Skandinavia for at bestanden skal overleve over tid, selv med hyppig innvandring [7]. Miljødirektoratet mener bestanden trenger jevnlig innvandring fra den finsk-russiske bestanden for å være levedyktig på sikt [2]. ## Status og forvaltning: rødliste, bestandsmål og ulvesone Artsdatabankens ekspertkomité satte ulven i kategorien kritisk truet (CR) da rødlisten ble revidert i 2021, fordi bestanden i Norge har få reproduserende individer [1]. Ordinær jakt på ulv er ikke åpnet [2]. **Bestandsmålet.** Stortinget har satt målet til 4–6 årlige ynglinger, og minst tre av dem skal være i helnorske revir. Kull utenfor sonen teller også, og kull i grenserevir regnes som et halvt [3, 13]. Målet avgjør når de regionale rovviltnemndene kan vedta fellingskvoter: etter rovviltforskriften kan de det når bestanden ligger over målet for regionen [13]. Apollon skriver at målet virker både som gulv og tak, og at lisensjakt i praksis settes inn når bestanden ligger over det [19]. Miljødirektoratet vurderer at antallet kull bør ligge mot den øvre delen av 4–6, fordi bestanden er innavlet og noen ulver felles ulovlig [2]. Siden bestanden vinteren 2025–2026 lå under målet, flyttes beslutningsmyndigheten for felling innenfor sonen vinteren 2027 til Miljødirektoratet, ifølge departementet [20]. **Ulvesonen.** Stortinget vedtok i 2004 at sonen skulle dekke Østfold, Oslo og deler av Akershus og Hedmark [12]. Det er mål om ynglinger i sonen, men ikke om at ulven skal etablere seg utenfor den [2]. **Internasjonalt.** Norge er bundet av Bernkonvensjonen, der ulven var oppført som strengt beskyttet [21]. I desember 2024 ble statusen endret til «beskyttet», og Norge stemte for, ifølge Apollon [19]. Forslaget kom fra EU-rådet. Ifølge Stortingets EU/EØS-nytt har den europeiske bestanden nesten doblet seg på ti år, til 20 300 i 2023, og ulven har gitt skader på husdyr [21]. ## Lisensfelling og skadefelling Lisensfelling er felling av et bestemt antall ulver med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, med kvote fastsatt av offentlig myndighet [13]. Ved skadefelling avlives én bestemt ulv. Formålet er å forebygge tap av sau og tamrein, eller at andre tungtveiende interesser blir skadelidende [2]. Loven tillater bare felling som ikke truer bestandens overlevelse, og bare når ingen annen løsning er tilfredsstillende. Når uttaket skal ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning, skal det legges vekt på om bestandsmålet er nådd [22]. Utenfor ulvesonen varer lisensfellingen fra 1. desember til 31. mai, og innenfor fra 1. januar til 15. februar. Innenfor sonen skal den som hovedregel ikke iverksettes før bestandsmålet er nådd [13]. I sesongen 2025–2026 var den samlede kvoten 27 ulver, og én var felt per 11. mai [5, 23]. Kvoten gjaldt utenfor sonen, fordi nemndene ikke åpnet for lisensfelling innenfor sonen [5, 24]. Klima- og miljødepartementet opprettholdt kvotene i november 2025 og skrev at det er lite sannsynlig at hele kvoten tas ut. NOAH hadde klaget og hevdet blant annet at vedtaket i region 8 strider mot naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Departementet fant at kvotene under visse forutsetninger ikke truer bestandens overlevelse, og at det ut fra rovviltpolitikken ikke er andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling [24]. SSBs register viser 5 ulver i jaktåret 2025–2026: fire felt som skadedyr og én under lisensjakt, og ingen registrert som felt ulovlig. Jaktåret går fra 1. april og er et annet tidsrom enn overvåkingssesongen fra 1. oktober [6, 25, 26]. En studie fra 2012, med data fram til rundt 2009, anslo at krypskyting sto for omtrent halvparten av dødsfallene i den skandinaviske bestanden, og at over to tredeler av den ikke ble oppdaget med vanlige metoder [27]. ## Ulven i retten og i Europarådet Siden 2017 har det vært flere rettssaker om ulvefellinger, og Apollon skriver at de ga 21 rettsavgjørelser på sju år. Tre organisasjoner, WWF Verdens Naturfond, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr, har saksøkt staten over fellinger de mener er i strid med norsk og internasjonal rett [19]. I Høyesterett støttet Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund og Utmarkskommunenes Sammenslutning staten som partshjelpere [8]. **Ulvefelling I.** I dommen HR-2021-662-A, 26. mars 2021, om tre vedtak om lisensfelling vinteren 2017–2018 hevdet WWF blant annet at vedtakene truet bestandens overlevelse, og at Bernkonvensjonen krever en god bevaringstilstand, vesentlig bedre enn «kritisk truet». Staten svarte at bestandsmålet og soneforvaltningen balanserer hensynet til ulven mot andre viktige samfunnshensyn. Høyesterett kom til at alle tre vedtakene var gyldige, at de ikke stred mot Bernkonvensjonen, og at fellingene ikke truet bestandens overlevelse [8]. **Ulvefelling II.** Dommen HR-2023-936-A, 16. mai 2023, gjaldt et vedtak fra departementet om å felle opptil seks ulver i et revir i ulvesonen, etter søksmål fra NOAH [9]. Oslo tingrett (2021) og Borgarting lagmannsrett (juli 2022) kom til at vedtaket var ugyldig, og lagmannsretten uttalte at bestandsmålet ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for felling [28, 29]. Høyesterett kom til at vedtaket var gyldig, men la også til grunn at et nådd bestandsmål står sentralt og likevel ikke i seg selv er tilstrekkelig grunnlag. Retten pekte på at målet hadde vært nådd med forholdsvis god margin i flere år, og mente at distriktspolitiske og konfliktdempende hensyn da veide tyngre enn vernehensynene [9]. **Bernkonvensjonen.** Konvensjonen har en egen sak om norsk ulveforvaltning, nummer 2022/03. Den ble registrert i 2022 etter klage fra tre privatpersoner og en organisasjon, og i desember 2024 hevet den stående komiteen den til «Open File» [30, 31]. Klagerne hevder at området der ulven er vernet, er senket til fem prosent av landets areal, og at bestandsmålet er så lavt og leveområdet så lite at arten er truet i Norge [30]. Ifølge Apollon har komiteen bedt regjeringen stanse uttak av flokker og revirmarkerende par i ulvesonen [19]. Regjeringen mener politikken er i samsvar med konvensjonen, som etter dens syn lar partene bestemme bestandsnivået innenfor et skjønnsrom [31]. Ifølge departementets rapport til Bernkonvensjonen fra 2026 har komiteen vist til europeiske retningslinjer for forvaltning av store rovdyr, og departementet vil la en ekstern vurdering sammenligne norsk forvaltning med dem. Rapporten sier også at Bureauet for komiteen har oppfordret regjeringen til å bruke ikke-dødelige tiltak, og at departementet svarer at det er forvaltningssystemet Stortinget har vedtatt, som styrer bruken av dem [20]. **Etterspillet.** Martine S. B. Lie, stipendiat ved Universitetet i Oslo, kaller Stortingets endring av naturmangfoldloven § 18 et svar på at staten tapte i lagmannsretten, og sier at endringen understøtter vektleggingen av bestandsmålet. Hun sier også at juridiske forskere har funnet at det er ulovlig å holde arten på et kritisk truet nivå [19]. Organisasjonene som støttet staten i Høyesterett, mente at bestandsmålet er det sentrale styringsverktøyet og gir forutsigbarhet for dem som lever og virker i ulvesonen, og at lagmannsrettens lovtolkning var konfliktdrivende [9]. Ifølge Apollon forsøkte NOAH etter kritikken fra Bernkonvensjonen på nytt å stanse lisensfellingen, uten å lykkes [19]. Organisasjonen Ulv i Hele Norge har to ganger gått til Oslo tingrett for å stanse fellingene. Begge sakene ble avvist, i februar og desember 2025, og Høyesterett avviste den siste anken 24. april 2026, ifølge departementets rapport til Bernkonvensjonen [20, 31]. ## Ulv, husdyr og erstatning Apollon nevner fire konfliktpunkter: angrep på jakthunder og beitende husdyr, konkurranse med jegere om vilt, tapt inntekt for skogeiere som selger jaktkvoter, og utrygghet lokalt. Samtidig støtter et flertall i befolkningen at ulven skal vernes, ifølge Apollon [19]. En rapport fra Høgskolen i Hedmark (2017) peker på skader på frittgående sau som den viktigste konflikten mellom ulv og husdyr. Med unntak av to kommuner vest for Oslo fantes det ikke frittgående sau i ulvesonen, og unge, enslige ulver som vandrer ut fra sonen har størst skadepotensial. Av 56 ulver som vandret inn til Sør-Norge utenfor ulvesonen og Hedmark (nå Innlandet), var 55 født i Sverige, og ingen kom fra de 41 kullene i helnorske revir knyttet til sonen. Bare én av 40 ulver som ble felt etter angrep på husdyr i beitesesongen over 20 år, hadde vandret ut fra et slikt revir. Forfatterne konkluderte med at antallet kull i helnorske revir ser ut til å ha minimal betydning for tap av frittgående sau i Sør-Norge, så lenge ynglingen skjer i tilknytning til ulvesonen. I de 31 årene før 2017 ble to tredeler av sauene som ulv drepte i Norge, tatt i Hedmark [32]. Tap til ulv varierer kraftig fra år til år, fordi unge streifdyr kan gi store lokale tap på forsommeren [33]. Tallene gjelder erstattede tap, ikke påviste [33]. I 2022 ble 685 sau og lam erstattet som tapt til ulv, færrest av rovviltartene, av til sammen 16 100 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt [34]. I februar 2026 skrev Miljødirektoratet at knapt 15 000 sau og lam ble erstattet som tapt til fredet rovvilt etter beitesesongen 2025 (alle arter, foreløpige tall), mot 17 000 året før [35]. For ulv alene viser Rovbase 1943 sau og lam erstattet i 2023, 1509 i 2024 og 344 i 2025, det laveste tallet i tabellen som starter i 2007 [36]. Miljødirektoratet skriver at tapene av tamrein til ulv er små: 307 ble erstattet i 2024/2025, opp fra 250, av rundt 19 000 for alle rovvilt [33, 35]. **Erstatning.** Dyreeier må ha handlet aktsomt og straks melde tap til Statens naturoppsyn for å få full erstatning [37]. Både påviste og sannsynliggjorte tap erstattes [37], men for alle rovviltarter under ett er bare 5–10 prosent av erstatningen for sau og tamrein påviste tap [33]. Jakthunder erstattes bare når tapet er påvist og hunden er ID-merket [37]. **Hunder.** I 1995–2017 ble 113 hunder klassifisert som drept av ulv i Norge, 107 av dem innenfor ulvesonen eller norske ulveterritorier [32]. ## Er ulven farlig for mennesker? Angrep fra ulv på mennesker er sjeldne i Europa og Nord-Amerika: NINA-forskerne fant bare 11 over 18 år, og to av dem, begge i Nord-Amerika, var dødelige. De skriver at dekningen der trolig er høy [38]. Risikoen er over null, men langt for lav til å beregnes [39]. Gjennomgangen, NINA Rapport 1944 fra 2021, er bestilt av WWF, IFAW og NABU [38, 39]. Globalt fant de relativt pålitelige tilfeller med 491 ofre i 2002–2020, 382 av dem etter angrep fra rabiate ulver [38]. Rabiate ulver utgjør en svært lav risiko i Europa, der rabies nesten er utryddet. Flere av de øvrige angrepene var knyttet til ulver som over tid hadde vist fryktløs atferd og utnyttet mat fra mennesker. Rapporten anbefaler forvaltningen å hindre bevisst fôring av ulv, for eksempel fra fotografer, og å sikre søppelfyllinger og kadaver fra gårder [39]. Sammendraget nevner også ett veldokumentert dødelig angrep i Alaska, fra friske ulver i et område uten slik forhistorie [38]. Rapporten fra 2002 fant bare ett tilfelle i Norge med skriftlig, samtidig dokumentasjon av at en ulv drepte et menneske, en seksåring i år 1800. Den skriver at norske kirkebøker aldri er gjennomgått systematisk, så det kan finnes flere [40]. I en studie trakk radiomerkede ulver seg unna når en person gikk mot dem, i snitt 106 meter unna [41]. > **Ser du ulv nær bebyggelse?** > > Miljødirektoratet ber om at alle observasjoner av ulv og andre store rovdyr meldes til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn så raskt som mulig, direkte eller via Skandobs. Rovvilt nær bebyggelse er ofte unge dyr på vandring, og i de fleste tilfeller går de videre. Les mer hos [Miljødirektoratet](https://miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/ulv/) [2]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: kritisk truet (CR) [43] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 11 513 funn analysert. Nedlasting: [44] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 62,2 % (7 160 funn), Akershus 12,8 % (1 472 funn), Østfold 5,9 % (677 funn), Trøndelag 5,8 % (667 funn), Agder 4,5 % (513 funn) [44] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Artsdatabankens ekspertkomité for pattedyr (2021). Vurdering av ulv Canis lupus, Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Miljødirektoratet (2026). Ulv i Norge. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [3] Rovdata (2026). Bestandsstatus – ulv. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [4] Rovdata (2026). Ulv i Norge under målet for første gang på 11 år. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [5] Wabakken, P., Nordli, K., Maartmann, E. (2026). Ulv i Norge pr. 31. mars 2026. Konklusjoner fra bestandsovervåking vinteren 2025–2026. Rapport 4. Universitetet i Innlandet (på oppdrag fra Rovdata). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [6] Rovdata og SLU (2026). Rundt 400 ulver i Norge og Sverige. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [7] Zimmermann, B. (2026). ulv. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Norges Høyesterett (via Lovdata) (2021). Høyesterett, dom 26. mars 2021, HR-2021-662-A (Ulvefelling I). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [9] Norges Høyesterett (via Lovdata) (2023). Høyesterett, dom 16. mai 2023, HR-2023-936-A (Ulvefelling II). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [10] Rovdata (2026). Fakta om ulv. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [11] Bevanger, K. (2015). Ulv Canis lupus (Linnaeus, 1758), beskrivelse. Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Stortinget (energi- og miljøkomiteen) (2016). Innst. 330 S (2015–2016): Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig Stortingsdokument). - [13] Lovdata (2026). Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), FOR-2005-03-18-242, sist endret FOR-2026-06-26-1380 (fra 1. juli 2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] natursans.no (datapipeline, data/species/ulv.json) (2026). Sensitivitetsvern for ulv i natursans.no: regler og anvendelse (sensitivity-blokken i data/species/ulv.json). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Egne data (natursans.no). - [15] Liberg, O., Andrén, H., Pedersen, H.-C., Sand, H., m.fl. (2005). Severe inbreeding depression in a wild wolf Canis lupus population. Biology Letters 1: 17-20. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Åkesson, M., Liberg, O., Sand, H., Wabakken, P., m.fl. (2016). Genetic rescue in a severely inbred wolf population. Molecular Ecology 25: 4745-4756. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Smeds, L., Ellegren, H. (2023). From high masked to high realized genetic load in inbred Scandinavian wolves. Molecular Ecology 32: 1567-1580. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [18] Smeds, L., Huson, L. S. A., Ellegren, H. (2024). Structural genomic variation in the inbred Scandinavian wolf population contributes to the realized genetic load but is positively affected by immigration. Evolutionary Applications 17: e13652. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Nickelsen, T. (2025). Ulven har inntatt rettssalen. Universitetet i Oslo (Apollon). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Europarådet, Bernkonvensjonens sekretariat (2026). Case-file 2022/03 Wolf culling policy (Norway): Government Report, T-PVS/Files(2026)2022-03_gov, 11 September 2026 (letter 15 July 2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Council of Europe: ingen åpen lisens; reproduksjon med kildeangivelse. - [21] Stortinget (EU/EØS-nytt) (2024). Bernkonvensjonen: EU vil foreslå å nedgradere ulvens vernestatus. EU/EØS-nytt 3. oktober 2024. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (Stortingets nettsted). - [22] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-12-22-130 (fra 1. januar 2026) og LOV-2025-06-20-102 (fra 1. juli 2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 06991: Store rovdyr. Tillatt felte og felte dyr under lisensfelling og kvotejakt, etter forvaltningsregion (2007-2008)–(2025-2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Klima- og miljødepartementet (2025). Avgjørelse av klager på kvoter for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen i region 1, 2, 3, 4-5, 6 og 8 i 2025-2026 (brev 30. november 2025, ref. 25/3785). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Offentlig vedtak (åndsverkloven § 14). - [25] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) (1987-1988)–(2025-2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Registrert avgang av store rovdyr (statistikkside). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Liberg, O., Chapron, G., Wabakken, P., Pedersen, H. C., m.fl. (2012). Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 279: 910-915. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2023). Staten vinner sak i høyesterett om felling av ulv. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [29] Borgarting lagmannsrett (via Lovdata) (2022). Borgarting lagmannsrett, dom 6. juli 2022, LB-2021-145082. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Europarådet, Bernkonvensjonens sekretariat. Case-file 2022/03 Wolf culling policy (Norway). Bern Convention case page. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Council of Europe: ingen åpen lisens; reproduksjon med kildeangivelse. - [31] Europarådet, Bernkonvensjonens sekretariat (2025). Case-file 2022/03 Wolf culling policy (Norway): Government Report, T-PVS/Files(2025)2022-3_gov, 45th Standing Committee, 8–12 December 2025. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Council of Europe: ingen åpen lisens; reproduksjon med kildeangivelse. - [32] Wabakken, P., Maartmann, E., Eriksen, A., Zimmermann, B., m.fl. (2017). Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge: skadehistorikk og skadepotensiale i forhold til ulvens spredningsmønster. Oppdragsrapport 2/2017. Høgskolen i Hedmark (nå Universitetet i Innlandet). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NVA: copyright act); abstract åpent. - [33] Miljødirektoratet. Tap av husdyr og tamrein til rovvilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [34] Miljødirektoratet (pressemelding via NTB Kommunikasjon) (2023). Små endringer i erstatning av tap av sau og tamrein til rovvilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (pressemelding). - [35] Miljødirektoratet (2026). Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [36] Miljødirektoratet (2026). Antall sau og lam erstattet 2007–2025 fordelt på rovviltart (graf, kilde Rovbase.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [37] Lovdata (2021). Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, FOR-2014-05-30-677, sist endret FOR-2020-12-14-3367. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Linnell, J. D. C., Kovtun, E., Rouart, I. (2021). Wolf attacks on humans: an update for 2002–2020. NINA Report 1944 (offisielt sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [39] Linnell, J. D. C., Kovtun, E., Rouart, I. (2021). Wolf attacks on humans: an update for 2002–2020. NINA Report 1944. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [40] Linnell, J. D. C., Andersen, R., Andersone, Z., m.fl. (2002). The fear of wolves: a review of wolf attacks on humans. NINA Oppdragsmelding 731. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [41] Karlsson, J., Eriksson, M., Liberg, O., m.fl. (2007). At what distance do wolves move away from an approaching human?. Canadian Journal of Zoology 85: 1193-1197. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [42] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [48] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Ulv i Norge: bestand, ulvesone og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/ulv