# Tyskveps (Vespula germanica) > Tyskveps er en av de vanligste vepsene i og rundt hus i Norge. Se kjennetegn, forskjell fra jordveps, bol, vepseår, stikk og rødlistestatus. - Nettside: https://natursans.no/arter/tyskveps - Andre navn: engelsk: german wasp - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Tyskveps hører til de vanligste vepsene i og rundt hus i Norge [1]. Artsdatabanken skriver at den er mest vanlig i sørøst, men også finnes i Trøndelag og i lavlandet på Vestlandet. Ansiktet gir den bort: munnskjoldet har tre små, mørke flekker. Om ettersommeren og høsten kan det bli mange av dem nær folk [2]. Et vepsestikk fører sjelden til alvorlig forgiftning, men hos enkelte kan det utløse en livstruende allergisk reaksjon [3]. Rødlista 2021 regner arten som livskraftig [4]. ## Hurtigfakta - Lengde, arbeider: 12–14 mm [2] - Levetid, arbeider (stikkeveps): 2–3 uker [1] - Kolonien lever (stikkeveps): Ett år [1] - Kan stikke (stikkeveps): Flere ganger [1] ## Kjennetegn: flekkene på munnskjoldet og pilspissen på bakkroppen **Er det en stikkeveps?** FHI beskriver stikkeveps som gruppe slik: bakkroppen er glatt og uten hår, med ringer som veksler mellom svart og gult, og vingene brettes på langs når vepsen hviler. Bare arbeidere og dronninger har brodd, hannene har ingen [1]. For å skille ut tyskvepsen, se på ansiktet. Midt på munnskjoldet sitter en liten, rund svart prikk, og som regel to korte streker på siden under den [2]. Både Artsdatabanken og Store norske leksikon nevner tre flekker til sammen [2, 5]. Hos dronninger og arbeidere buer de helgule feltene ved øynene utover mot det svarte i pannen, så det er smalt mellom dem og den gule flekken midt i pannen. Samme kaster har brede gule bånd over alle ryggleddene på bakkroppen, med en kileformet midtflekk og to svarte flekker på sidene av hvert, og midtflekken på første ledd har en karakteristisk pilspiss-form [2]. Hannene har de samme helgule øyefeltene, men munnskjoldet er helt gult eller har tre mørke flekker. Hos hannen er det sjuende leddet på bakkroppen tydelig innbuktet bak [2]. ### Hvor stor er en tyskveps? Ifølge Artsdatabanken er arbeiderne 12–14 millimeter lange, dronningene 17–20 og hannene 13–17 [2]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir 12–16 millimeter for arbeiderne og 17–20 for dronningen [5]. Artsdatabanken har 12–14 for arbeiderne [2]. ## Tyskveps, jordveps eller engveps? Norge har 12 arter sosiale stikkeveps [1]. Tyskveps hører til kortkinnvepsene, slekta Vespula [2, 6]. Det er øyefeltene som skiller alle kastene av tyskveps fra andre kortkinnveps: de buer ut mot pannen, så det er lite rom opp mot den gule midtflekken [2]. **Jordveps.** Jordvepsen er den eneste andre i slekta med helgule øyefelt, men hos den er feltene bøyd innover mot pannen [2]. Munnskjoldet har en ankerformet tegning. Båndene på de to første leddene på bakkroppen er smale og danner som oftest et bredt V [7]. Hos tyskvepsen er båndene brede og parallelle, og første ledd har en pilformet flekk [2]. Bolet hjelper også: jordvepsens er lysebrunt og uregelmessig, tyskvepsens gråaktig. Størrelsen overlapper. Ifølge Artsdatabanken er jordvepsarbeidere 11–14 millimeter og tyskvepsarbeidere 12–14 [2, 7]. **Engveps.** Engvepsen hører til langkinnvepsene. Den har lange kinn og svarte øyefelt med gul nedre kant. Bolet er som regel åpent ved bygninger, for eksempel under takmøner eller i uthus. Det er grått, bygget av papirtynne lag og har ikke innflygingsrør. Arten er ikke spesielt aggressiv når bolet forstyrres. Arbeiderne er 11–13 millimeter [8]. ## Hvor i Norge finnes tyskvepsen? Tyskvepsen lever i mange naturtyper, men først og fremst i byer og andre urbane miljøer. Artsdatabanken kaller den vanlig i slike strøk i sør og i lavereliggende områder. Det nordligste funnet er fra Bodø, men Artsdatabanken er usikker på om arten har faste bestander helt der oppe, eller om det dreier seg om dyr på vandring. Utenfor Norge finnes den i Eurasia, Nord-Afrika og Nord-Amerika [2]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon skriver at tyskveps er vanlig i kystområder i Sør-Norge opp til Bergen, og at det finnes enkelte funn også i Innlandet [5]. Artsdatabanken har den som mest vanlig i sørøst, med forekomst i Trøndelag og i lavlandet på Vestlandet [2]. **Fylkene.** Tallene og figurene her er antall funn med åpen lisens i GBIF, ikke antall veps. I 2000–2025 kan 717 funn plasseres i et fylke. Flest er fra Akershus (123), Agder (99) og Rogaland (92). Østfold har 82 og Vestfold 71. Trøndelag har 45. Vestland har 14, Møre og Romsdal 6 og Nordland 2 [9]. **Per år.** Det siste året i utvalget, 2025, har 86 funn [9]. Artsobservasjoner, der folk selv registrerer artene de finner, kom i sin første versjon i 2008, og i 2015 ble systemet oppgradert [10]. ## Tyskvepsåret: fra dronning til nye dronninger **Våren.** Ifølge Artsdatabanken forlater tyskvepsdronningen overvintringsplassen i løpet av mai [2]. FHI, som skriver om hele gruppen stikkeveps, sier at dronningene kommer fram fra vinterdvalen i april. Hos stikkeveps gjør dronningen alt alene i starten, skriver FHI: hun bygger bolet, legger ett egg per celle og steller larvene selv. Bolet er da på størrelse med en valnøtt og har 10–20 sekskantede celler [1]. Artsdatabanken skriver at de første tyskvepsarbeiderne vanligvis kommer rundt overgangen mellom juni og juli [2]. **Sommeren.** Hos stikkeveps tar de første arbeiderne over bygging, larvestell og matsanking når de er voksne, ofte i begynnelsen av juni, mens dronningen konsentrerer seg om å legge egg, skriver FHI. Hver arbeider lever bare 2–3 uker, men en dronning kan få fram 12 000 av dem på en sommer. I august kan en koloni telle over to tusen voksne [1]. Tyskvepsens eget bol kan under gode forhold få flere tusen arbeidere [2]. På våre breddegrader er alle stikkevepskolonier ettårige [1]. **Sensommeren og høsten.** Nyklekte tyskvepsdronninger kan av og til dukke opp mot slutten av august og i september. Hannene er sene ute og forlater som regel ikke bolet før i september eller oktober [2]. Resten av høsten beskriver FHI for stikkeveps som gruppe. Arbeiderne begynner å oppdra nye dronninger i stedet for nye arbeidere, og dronningen legger ubefruktede egg. Hannene, som kalles droner, kommer av slike egg. Et stort bol kan gi et hundretalls nye dronninger. De parer seg med dronene, som dør raskt, og overvintrer til våren, for eksempel i hull i bakken, hule trær, vedstabler eller på loft. Ungdronningene overvintrer aldri i et gammelt bol, så et bol brukes bare én sesong. Mot slutten av høsten dør den gamle dronningen, og de siste arbeiderne dør når frosten kommer [1]. **Funn gjennom året.** I GBIF, summert over alle år i 2000–2025, er det flest funn med åpen lisens i uke 38 i september, med 31. I mai, i uke 20, er det 24, og i uke 25 i juni bare 6. I uke 43 mot slutten av oktober er det 3. Kurven bygger på 485 observasjoner med nøyaktig dato, og den forteller når folk ser og melder tyskveps. Antallet individer som finnes, viser den ikke [9]. ## Bolet: i hulrom i bakken og ved bygninger Bolet ligger i hulrom, for eksempel i ganger etter smågnagere, i steinrøyser eller i hulrom ved bygninger [2]. Store norske leksikon skriver at bolene fortrinnsvis dannes i jorden [5]. Konstruksjonen er løs og uregelmessig med skjellaktig mønster, som hos jordveps, men gråaktig [2]. Stikkeveps lager papirmaterialet ved å gnage av trefibre og tygge dem med spytt, skriver FHI [1]. Artsdatabanken viser et bol fra Buskerud, fotografert 3. oktober 2022, som var omtrent 150 × 50 centimeter [2]. FHI skriver at det ikke er kjent at veps som bygger i hus skader konstruksjonene [1]. Når vepsene forsvinner inn i et skjult hulrom, er det ofte jordveps, sa insektforsker Frode Ødegaard til NRK i 2025. Ifølge ham kan jordvepsen lage store bol som er svært vanskelige å bekjempe, og det er først og fremst den som kan skape problemer [11]. > **Vepsebol ved huset** > > Dette er FHIs råd for stikkeveps generelt, fra en side som sist ble endret 31.01.2023. FHI mener man bare bør vurdere bekjempelse når vepsene er direkte sjenerende. Seint på høsten dør bolet av seg selv, og om vinteren kan det fjernes uten fare. Skal et bol bekjempes, bør det skje om kvelden eller natten, når alle er i bolet, og med heldekkende klær og hansker. Geithams er et unntak fordi den er nattaktiv. FHI skriver at du ikke kan stenge vepsene inne ved å tette åpningen til bolet, for de lager raskt en ny åpning. Bensin fraråder FHI på det sterkeste. Er du usikker på om du klarer det selv, kan en skadedyrbekjemper være et godt alternativ [1]. [Stikkeveps (FHI)](https://www.fhi.no/sk/skadedyrveilederen/veps-og-bier/stikkeveps/) FHI har også råd om forebygging. Har du hatt vepsebol i boligen før, bør du følge med på loft, takutspring og luftekanaler om våren, og netting over åpninger kan hindre at en koloni etablerer seg. Et lite bol er lettere å fjerne enn et stort. For utebordet nevner FHI en felle: en flaske med vann og oppvaskmiddel, med for eksempel syltetøy eller saft som lokkemat. Den kan gi noe færre veps, og er et alternativ når bolet er vanskelig eller uaktuelt å bekjempe [1]. ## Hva spiser tyskvepsen? FHI beskriver kosten for stikkeveps som gruppe. Voksne vepser lever mest av sukker: nektar, honning og søt avføring fra bladlus. Larvene får for det meste fluer og andre insekter, i tillegg til litt åtselkjøtt. Tidlig på sommeren er vepsene mer ute etter kjøtt til larvene og kan gå løs på grillmat. I august og september er det mange veps, og søtt betyr mer for dem enn larvene. Da kan de bli plagsomme i og nær boliger [1]. **Hva studiene viser.** Forskere i England undersøkte DNA fra tarmene til 554 vepselarver fra 14 bol av slekta Vespula, både jordveps og tyskveps. Byttet kom fra 12 ordener av leddyr, og forfatterne kaller vepsene utpregede generalister [12]. Ved bikuber besto tyskvepsens kost for det meste av døde bier, og studien beskriver arten som åtseleter [13]. I Western Cape i Sør-Afrika, der arten er innført, tiltrakk kokt skinke feltfanget tyskveps sterkest i et luktforsøk, og fruktjuice svakest [14]. Forsøk i laboratoriet og i felt tyder på at tyskvepsarbeidernes valg mellom protein og karbohydrater skifter på kort sikt etter hva slags mat de har samlet og hvordan de samhandler med resten av kolonien, og ikke etter alder [15]. **Munndelene.** Arbeiderne bruker munnen til å drikke sukkerrike væsker, samle trefibre til bolet og håndtere bytte til larvene. Hannene spiser ikke insekter og deltar ikke i bolbyggingen. Hos både tyskveps og jordveps har hannene kortere kjever med færre tenner enn hunnene [16]. **Nytte og ulempe.** FHI skriver at et stikkevepsbol daglig fanger mange fluer, sommerfugllarver og andre insekter, og at vepsene bestøver noen plantearter. Stikkeveps kan også ta honningbier og i sjeldne tilfeller plyndre svake kuber. Veps som henter mat på åtsler og i søppeldunker, kan spre smitte slik fluer gjør, skriver FHI på en side sist endret 31.01.2023 [1]. ## Vepseår: partallsår, dronninger og vær Artsdatabanken skriver at tyskveps og jordveps i såkalte vepseår kan opptre i store antall nær folk på ettersommeren og høsten, og at de da kan oppfattes som aggressive [2]. Resten av denne delen handler ikke bare om tyskveps. Hvor mange er de? Veps overvåkes ikke her i landet, sa Ødegaard til NRK i 2025. Han mente at antallet bekjempelser og legevisitter i stedet gir et godt mål på mengden [11]. NRK skrev i 2018 at partallsårene i 10–15 år hadde vært vepsesomre i Sør-Norge, og at 2018 var et slikt år. Ingen visste helt hvorfor [17]. Ødegaard, den gang seniorforsker ved NINA, hadde en teori. Et godt vepseår gir mange overvintrende dronninger, som året etter konkurrerer om de beste bolplassene, og da går bestanden ned. Blir det få dronninger igjen om høsten, klarer de seg godt og legger grunnen for et nytt godt år [17]. I 2024, da som førsteamanuensis ved NTNU, sa han til NRK at vepsebestanden svinger mye fra år til år, og at partallsårene hadde gitt store bestander [18]. Året etter sa han at toårssyklusen lenge var tydelig på Østlandet, men at noen år med veldig unormalt vær etter 2015 forstyrret den [11]. Været nevnte han også. I 2018 sa han at vepsene trives i varmt og tørt vær [17]. I 2024 pekte han på god dronningproduksjon høsten før og gode vinterforhold som forklaring. Fint vær kan i tillegg få det til å se ut som flere veps, fordi de er mer aktive og lettere å se [18]. **Jordveps i England og New Zealand.** En studie fra 2017 fulgte jordveps (Vespula vulgaris) i 39 år på fire steder i England og i 23 år på seks steder i New Zealand. I begge land var mengden veps året før det som best forutså veksten fra år til år, og været, særlig om våren, var også en viktig forklaring på hvor mye veps det ble. Forskerne fant ingen tegn til faste sykluser i disse tidsseriene [19]. ## Vepsestikk: flere stikk fra samme veps, og når det blir farlig Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, mens bier bare kan stikke én gang [1]. Ifølge Helsenorge gir et enkelt stikk fra bie, veps eller humle lite gift, så forgiftning krever mange stikk, men en lokal reaksjon er vanlig. Reaksjonen gir svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse. Etter noen timer er reaksjonen som regel bedre, og for enkelte kan den vare i flere dager [3]. FHI skriver at over 50 stikk kan være livstruende for en voksen, men at noen har overlevd 200. Et stikk i munn eller hals kan være alvorlig for alle, fordi slimhinnene kan hovne opp og gi pustebesvær [1]. Noen få blir svært syke av ett enkelt stikk, fordi de er overfølsomme for stoffer i giften [1]. Bie- og vepsestikk er blant de vanligste årsakene til anafylaksi. En alvorlig reaksjon utvikler seg raskt og kommer som oftest innen 30 minutter [20]. FHI oppgir, på en side sist endret 31. januar 2023, at én til to personer i Norge har dødd av allergisjokk etter vepsestikk hvert år de senere årene. Det typiske er at personen er over 50 år og har fått stadig større plager med vepsestikk gjennom årene. Tallet gjelder vepsestikk i det hele tatt, ikke bare tyskveps [1]. ## Innført til nye land og øyer Mennesker har ført tyskveps til blant annet Chile, Argentina, Sør-Afrika, New Zealand, Tasmania, Australia og Island, skriver Artsdatabanken [2]. En oversikt fra 2019 skriver at tre arter i slekta Vespula har blitt invasive i Australia, på Hawaii, i New Zealand og i Nord- og Sør-Amerika, og at de fortsetter å spre seg. De kan nå høy boltetthet, og den fleksible atferden har gitt store virkninger i de nye samfunnene [22]. **Patagonia.** Der invaderte tyskvepsen 35 år før jordvepsen kom. I valgforsøk unngikk tyskvepsen åte med synlige eller luktende spor etter jordveps, mens jordvepsen ikke brydde seg om spor etter tyskveps. Forfatterne mener at en etablert tyskvepsbestand dermed ikke nødvendigvis gir jordvepsen ekstra motstand [23]. Forfatterne av en studie fra 2026 i Patagonia mener at tyskvepsen satser på sosial tilrettelegging når den søker mat, mens jordvepsen satser på aggresjon. Ved et matsted viste tyskvepsen minst aggressiv atferd overfor andre veps av de to artene, og den foretrakk åte med signaler som etterlignet dens egen art framfor åte med signaler om jordveps [24]. ## Status og forvaltning Tyskveps står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Arten var også LC i 2015 og 2010. Den er vurdert fordi den har en etablert populasjon, og den oppfyller ikke kriteriene for rødlisting [4]. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade. Paragrafen ble sist endret i 2012 [25]. FHI mener at stikkeveps stort sett ikke er skadedyr, men spiller en viktig økologisk rolle [1]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [27] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 717 funn analysert. Nedlasting: [28] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 17,2 % (123 funn), Agder 13,8 % (99 funn), Rogaland 12,8 % (92 funn), Østfold 11,4 % (82 funn), Vestfold 9,9 % (71 funn) [28] ## Kilder - [1] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Stikkeveps (Skadedyrveilederen). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [2] Ødegaard, Frode (2016). Tyskveps Vespula germanica (Fabricius, 1793): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [3] Giftinformasjonen (2024). Vepse-, bie- eller humlestikk. Helsenorge (Helsedirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [4] Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av tyskveps Vespula germanica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Store norske leksikon (2026). tysk veps. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Ødegaard, Frode (2016). Sosiale stikkevepser Vespinae: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [7] Ødegaard, Frode (2016). Jordveps Vespula vulgaris (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [8] Ødegaard, Frode (2016). Engveps Dolichovespula saxonica (Fabricius, 1793): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Vespula germanica i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Hoem, Juni (2025). Nå er vepsen her – ikke bruk denne virale metoden. NRK Buskerud. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Drinkwater, Rosie; Law, Georgia; Bellekom, Ben; Brown, Robert L.; m.fl. (2026). Metabarcoding of larval guts reveals diet diversity in native apex predators—the yellowjacket wasps Vespula vulgaris and Vespula germanica. Insectes Sociaux 73: 37-44. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Pusceddu, Michelina; Mura, Alessandra; Floris, Ignazio; Satta, Alberto (2018). Feeding strategies and intraspecific competition in German yellowjacket (Vespula germanica). PLOS ONE 13: e0206301. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Van Zyl, Carolien; Malan, Antoinette; Addison, Pia; Veldtman, Ruan (2026). Olfactory identification of attractants for foraging Vespula germanica and Polistes dominula (Hymenoptera: Vespidae). African Entomology 34. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Mattiacci, Analía; Masciocchi, Maité; Corley, Juan C. (2022). Flexible foraging decisions made by workers of the social wasp Vespula germanica (Hymenoptera: Vespidae) in response to different resources: influence of ontogenetic shifts and colony feedback. Insect Science 29: 581-594. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Baranek, Bianca; Kuba, Kenneth; Bauder, Julia; Krenn, Harald (2018). Mouthpart dimorphism in male and female wasps of Vespula vulgaris and Vespula germanica (Vespidae, Hymenoptera). Deutsche Entomologische Zeitschrift 65: 65-74. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Akhtar, Syed Ali Shahbaz; Johansen, Gunnar Ringen (2018). Nå kommer vepsen!. NRK Rogaland. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Haraldsen, Stian; Stangenes, Karoline; Hall, Eirik Leivestad (2024). Derfor er det ekstra mye veps nå. NRK Buskerud. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Lester, Philip J.; Haywood, John; Archer, Michael E.; Shortall, Chris R. (2017). The long‐term population dynamics of common wasps in their native and invaded range. Journal of Animal Ecology 86: 337-347. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Oslo universitetssykehus HF (2024). Allergisk sjokk og anafylaksi. Helsenorge (Helsedirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [21] Giftinformasjonen (2020). Giftige bitt og stikk. Helsenorge (Helsedirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [22] Lester, Philip J.; Beggs, Jacqueline R. (2019). Invasion Success and Management Strategies for Social Vespula Wasps. Annual Review of Entomology 64: 51-71. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [23] Pereira, Ana Julia; Pirk, Gabriela I.; Corley, Juan C. (2016). Foraging Behavior Interactions Between Two non-Native Social Wasps, Vespula germanica and V. vulgaris (Hymenoptera: Vespidae): Implications for Invasion Success? Journal of Insect Science 16: 78. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [24] Manattini, María Celeste; Lozada, Mariana; Buteler, Micaela (2026). Agonistic interactions between Vespula vulgaris (Linnaeus) and Vespula germanica (Fabricius) (Hymenoptera: Vespidae) during foraging. Insect Science 33: 353-363. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [25] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Tyskveps i Norge: kjennetegn, bol og stikk. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/tyskveps