# Trehumle (Bombus hypnorum) > Trehumla har oransjebrun mellomkropp og hvit bakstuss. Se kjennetegn, bol i fuglekasse og husvegg, stikk og hvor den finnes i Norge. - Nettside: https://natursans.no/arter/trehumle - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Trehumla hører til de vanligste humlene i Norge og kjennes på oransjebrun mellomkropp, svart bakkropp og hvit bakstuss [1, 2, 3]. Den finnes over hele landet, men sjelden over tregrensa, og slår seg gjerne ned i fuglekasser, husvegger og hule trær [1, 2]. Artsdatabanken skriver at den av og til kan være aggressiv hvis du forstyrrer bolet [2]. Ifølge FHI er humlestikk langt sjeldnere enn vepse- og bistikk [4]. Rødlista 2021 plasserer arten som livskraftig (LC) [5]. ## Hurtigfakta - Lengde, dronning: ca. 19 mm [1, 2] - Individer i kolonien: 80–400 individer [1, 2] - Dronninger registrert: 11. mars–24. sep. [2] - Bolplass: Over bakken [2] - Kan stikke: Flere ganger [4, 7] ## Kjennetegn: oransjebrun mellomkropp og hvit bakstuss Hos dronningen er de tre fremste bakkroppsleddene svarte, og resten av bakstussen er hvit [2]. Det første leddet kan iblant være gulbrunt eller oransjebrunt, og det gjelder også noen arbeidere. Arbeiderne ser ellers ut som dronningen, bare betydelig mindre [1, 2]. Hannene ligner hunnene i fargen. Oftest er behåringen oransjebrun på de to første bakkroppsleddene, og ansiktet har beigeoransje hår, men noen hanner har mørk behåring der [2]. Ifølge SNL har hannene mer bustete pels enn hunnene [1]. Trehumla mangler de typiske stripene jordhumlene har, og er derfor lett å skille fra dem. SNL forklarer navnet slik: arten har ofte bolet i trær, mens husvegger og gamle fuglereir er andre alternativer [1]. **Én art eller flere?** Trehumle har vært regnet som én utbredt art i Gamle verden, med en nær slektning i Nord-Amerika. En studie fra 2022 av gruppen rundt trehumle (hypnorum-komplekset) tyder med DNA-strekkoder på at gruppen i stedet består av sju kandidatarter, og at Bombus hypnorum er én av dem [6]. ### Hvor stor er en trehumle? Størrelsen varierer mellom kastene: arbeiderne er betydelig mindre enn dronningene, som ofte er store, rundt 19 millimeter lange, men også de varierer [1, 2]. De første arbeiderne i sesongen er ofte svært små, og senere kull blir større [1, 4, 7]. Det gjelder humler generelt: ifølge FHI er det krevende for dronningen å samle nok mat alene til de første larvene [4, 7]. > **Tallene spriker** > > For trehumle oppgir Artsdatabanken og SNL kolonier på 80–400 individer [1, 2]. FHI skriver at humlebol vanligvis har 100–400 individer når de er størst, men at det varierer mye mellom artene. FHIs tall gjelder humler som gruppe, ikke trehumla alene [4]. ## Trehumle, barskoghumle eller lushatthumle? **Barskoghumle.** Små trehumler og barskoghumler uten det svarte båndet på mellomkroppen er lettest å bytte om [2]. Hos trehumla kan pelsen midt på mellomkroppen slites bort, og da kan den svarte huden gi en flekk som minner om svarte hår. Barskoghumla er brunoransje på mellomkroppen, men har svarte hår mellom vingefestene i varierende grad. Bakkroppen er svart, og bakstussen er hvit [7]. Det bakerste bakkroppsleddet (T6) glinser mer hos trehumle, mens det er mattere hos barskoghumle. Furen i overleppa er smalere hos barskoghumle. Hos hanner er antenneledd A3 markert lengre enn A4 hos trehumle, men knapt lengre hos barskoghumle [2]. SNL peker på bakstussen: hos barskoghumla er den ofte mer grålig, og overgangen til svart er gjerne mindre skarp enn hos trehumla [1]. Barskoghumla holder til i skog, og i østlige deler av landet trives den best i høyereliggende strøk [7]. **Lushatthumle.** Artsdatabanken ber oss være oppmerksomme på lushatthumla, som har lignende farger. Den er større, med lengre hode og svært lang tunge, og har brunoransje hår lenger fram på bakkroppen [2]. SNL nevner størrelsen og ansiktsformen: trehumla er mindre og har ikke lushatthumlas lange ansikt [1]. I NINAs felthåndbok fra 2012 står det derimot at lushatthumla ikke lar seg forveksle med noen annen norsk humle. Samme kilde kaller den en spesialist på tyrihjelm, men arten kan også finnes på andre planter. I Norge følger den tyrihjelmens utbredelse nesten helt, fra Østfold og indre strøk av Aust-Agder opp til Skånland i Troms, skriver NINA [7]. **Åkerhumle.** Åkerhumla er blant de vanligste humlene i Norge og finnes fra kysten til over skoggrensa. Fargene varierer mye, men mellomkroppen og bakstussen er brunoransje, og de første bakkroppsleddene har oftest svarte hår [7]. Solbleke arbeidere av trehumle kan bli tatt for åkerhumle [1]. **Fluer som later som.** Flere fluer etterligner humler, og noen ligner trehumle. Blomsterfluen Volucella bombylans har trehumlelignende varianter. Møkkflua Mesembrina mystacea minner mest om trehumle eller barskoghumle og er vanligst i skog. Blomsterfluen Criorhina berberina har en form som ligner trehumle, men er sjelden og påvist bare et par ganger i Norge [3]. ## Hvor i Norge finnes trehumla? Trehumla er svært vanlig i hele landet, både i skog og i bynære strøk, men sjelden over tregrensa [1, 2, 7]. Utenfor Norge finnes arten i store deler av Europa og videre østover i Asia, helt til Stillehavskysten [2]. **Fylkene.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert trehumle, ikke hvor den er vanligst. I 2000–2025 er 8 847 funn plassert i et fylke. Trøndelag har flest med 2 329 av dem, foran Rogaland med 1 029. Agder (846) og Østfold (841) kommer deretter. Oslo har 335 av de 8 847 funnene. Færrest funn har Finnmark (92) og Telemark (148), men alle 15 fylker har funn [8]. **Funn per år.** Antall funn per år viser hvor mye som er registrert, ikke hvor mange trehumler som finnes [8]. Artsdatabanken skriver at Artsobservasjoner først kom i 2008 og fikk en oppgradering i 2015 [9]. For 2025 er det 815 funn med åpen lisens i GBIF [8]. **Artskart.** Artsdatabankens Artskart hadde 10. oktober 2026 til sammen 11 686 funn av trehumle [10]. GBIF-tallet på 8 847 gjelder bare 2000–2025 og bare funn med åpen lisens som kan plasseres i et fylke og oppfyller kvalitetskravene [8]. ## Trehumleåret: tidlige dronninger og hanner fra juni **Våren.** Trehumla hører til de tidligste humlene om våren. Ifølge SNL kan de første dronningene komme i første halvdel av mars, men det er vanligere i begynnelsen av april [1]. Dronningene besøker gjerne hestehov og selje [2]. Humler regulerer kroppsvarmen selv og kan fly i snøvær tidlig om våren [4]. Da ser man dem fly lavt over bakken på jakt etter bolplass, og dronningene sjekker hulrom i for eksempel en vegg eller en gresstust [11]. Hos humler flest forviller dronningene seg ofte innendørs når de leter etter bolplass, skriver FHI [4]. Som hos humler flest starter dronningen bolet selv. Hun bruker gjerne et gammelt smågnagerbol eller et fuglereir i en fuglekasse [7]. Hos humler generelt legger dronningen de første eggene på en plattform av voks og pollen, og honningen oppbevarer hun i en krukke av voks [4]. NINAs felthåndbok oppgir at humledronningens kroppstemperatur kan nå 37–39 °C mens hun ruger [7]. **Sommeren.** Fra egg til voksen humle går det vanligvis 3–4 uker, men tiden varierer med temperatur og mattilgang [7]. Trehumlas arbeidere flyr fra slutten av april [1]. Etter hvert hjelper arbeiderne dronningen å hente mat. Mot slutten av sommeren lager kolonien nye dronninger og hanner [7]. Hannene dukker opp fra slutten av juni [1]. **Sensommer og høst.** Hos humler flest er det bare unge, befruktede dronninger som overvintrer. Hannene dør etter paringen på sensommeren, og arbeiderne dør når frostnettene kommer. Bolet brukes bare ett år [4]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken har registrert dronninger mellom 11. mars og 24. september, arbeidere mellom 22. april og 10. september og hanner mellom 22. juni og 28. september [2]. SNL oppgir slutten av april for arbeiderne og slutten av juni for hannene [1]. I GBIF-kurven kommer de første funnene i uke 8, med 3 observasjoner, summert over alle år i 2000–2025 [8]. **Funn gjennom året.** Summert over alle år i 2000–2025 er funnene med åpen lisens i GBIF flest i uke 27, i begynnelsen av juli, med 889 observasjoner. Uke 26 har 803 og uke 28 har 720. Kurven bygger på 8 485 observasjoner med nøyaktig dato, og den viser når trehumla blir registrert, ikke hvor mange som flyr [8]. ## Hva spiser trehumla? Som andre humler lever trehumla av nektar og pollen [4]. SNL skriver at trehumla har kort tunge og foretrekker åpne blomster med korte kronrør, blant annet vier, bringebær og hageblomster [1]. Om våren er hestehov og selje blant blomstene dronningene oppsøker [2]. Humlene som gruppe bestøver blant annet rødkløver, mange frukttrær, bringebær og blåbær [4]. **Hva britiske forskere fant.** Forskere telte trehumle og seks andre humlearter i Norfolk i England i mars–juni 2012. Trehumla besøkte hagtorn og slåpetorn oftere enn de andre artene, og raps sjeldnere. Tettheten hang sammen med mye by og skog i landskapet og lite rapsareal. Studien gjelder landskapet i Norfolk, ikke Norge [12]. ## Bolet: fuglekasse, husvegg og hult tre Hulrom over bakken er trehumlas vanlige bolplass. Det kan være en husvegg, en fuglekasse, et svalereir eller et hult tre, og stedet skal være mørkt og skjermet [2]. Den kan også bruke ulltepper, tekstilhauger og gamle musebol [1]. Jordhumler vil helst bygge under bakken, og steinhumla foretrekker gamle murvegger og steingjerder [11]. Bolet kan bli stort gjennom sommeren [4]. **Humlekasser.** NIBIO delte før sesongen 2021 ut drøyt 250 humlekasser til ansatte som en del av et folkeforskningsprosjekt. Det første året meldte to ansatte, én i Trøndelag og én i Nordland, at de hadde fått humler i kassene, og begge gjaldt trehumle. NIBIO skrev 11. mars 2022 at trehumla så langt så ut til å ta i bruk slike kasser oftere enn andre arter [11]. To år ut i prosjektet, i juni 2023, skrev NIBIO at relativt få ansatte hadde fått humler i kassene, og at tilslagsprosenten syntes å være svært lav. Prosjektlederen hadde likevel inntrykk av at det stort sett var trehumle som flyttet inn, mens steinhumle og markhumle bare var hørt om i enkelttilfeller [13]. **Inne i hus og i kassa.** NIBIOs prosjektleder sa i 2023 at det ikke er så uvanlig at trehumla slår seg ned inne i hus eller under verandaer [13]. NIBIO har sett den i fuglekasser, i kasser på vegg og i kasser på stativ. Humlene orienterer seg etter landemerker, og NIBIO-forskeren foreslår derfor å plassere kassa ved et tre, en stor stein eller et gjerde i stedet for ute på en åpen plen. NIBIO nevner sommerfuglen humlebolmøll som en parasitt som kan ødelegge bolene i humlekasser, og skriver at den er vanlig nord til Trøndelag [11]. **Fugler og humler.** Humler og veps kan ta over reir fra små spurvefugler. I England tok de i gjennomsnitt 4,1 prosent av meiseredene som ble startet i hekkekasser hvert år. Forfatterne av studien fant likevel ingen tegn til utbredt konkurranse om hekkeplasser mellom hulrugende fugler og humler eller sosiale veps, verken i Storbritannia eller i resten av den vestlige palearktis. Det ble ikke funnet insekter i trehulrom, inkludert hull etter hakkespetter. Konklusjonen deres er at konkurransen ser ut til å være et «nest-box phenomenon», altså knyttet til hekkekasser, og at den ser ut til å ha liten betydning i naturlige hekkeplasser [14]. **Hvis bolet sitter i veien.** FHI mener at humler ikke gjør skade når de bygger bol inni en vegg. Instituttet anbefaler å la bolet være i fred og mener at humlene bør bekjempes først etter nøye overveielse, siden de er så nyttige. Bolet er ettårig, og ifølge FHI kan man tette hullet eller sprekken når det har dødd ut om høsten, så det ikke kommer nytt bol der. [Humler (FHI)](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/veps-og-bier/humler/) [4] ## Kan trehumla stikke? FHI beskriver humler som meget fredelige dyr. De stikker bare når de er direkte truet, når noen ødelegger bolet, eller når de blir klemt ved et uhell. Dronningene og arbeiderne har brodd, men hannene mangler den [4]. Til forskjell fra honningbia kan en humle stikke flere ganger, for brodden er glatt [4, 7]. Blir bolet forstyrret, kan trehumla bli aggressiv. Artsdatabanken sier at det skjer av og til, mens SNL regner arten blant de mest aggressive humleartene i Norge [1, 2]. Ifølge Helsenorge er lokale reaksjoner ved stikkstedet det vanlige etter humle-, bie- og vepsestikk, og andre symptomer er sjeldne. Reaksjonen er svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse. Vanligvis avtar den i løpet av noen timer, men hos enkelte kan den vare i flere dager. Giftmengden i hvert stikk er liten, så det må mange stikk til for å gi forgiftning [15]. > **Stukket av humle?** > > Humle-, bie- og vepsestikk gir sjelden alvorlig forgiftning, men hos noen kan ett enkelt stikk utløse en livstruende allergisk reaksjon. Har du kjent allergi, eller får du alvorlige symptomer, skal du ringe **113**. Spørsmål om allergi besvarer ikke Giftinformasjonen. Kontakt lege hvis du har fått mange stikk (ti-talls), er stukket i munn, svelg/hals eller øye, tidligere har reagert allergisk på insektstikk eller får redusert allmenntilstand. Ring 113 hvis du får tegn på allergisk reaksjon. Fjern brodden hvis den sitter igjen i huden. Til å lindre smerten kan du bruke lindrende salve eller noe kjølig. [Vepse-, bie- eller humlestikk (Helsenorge)](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/veps-bie-og-humlestikk/) [15] ## Trehumla har tatt store deler av det britiske fastlandet Ifølge SNL har arten spredt seg i Europa. Storbritannia nådde den i 2001, trolig på egen hånd [1]. En studie fra 2019 beskriver en art som har tatt store deler av det britiske fastlandet siden 2001 [16]. **Korte avstander, mange bol.** I én britisk bestand anslo forskerne at arbeidere fra samme koloni i gjennomsnitt fløy 103,6 meter, mye kortere enn i de fleste andre undersøkte humlebestander. Boltettheten i bestanden var høy: 2,56 kolonier per hektar i 2014 og 0,72 i 2015. Dronningene hadde paret seg med minst 1,7 hanner i gjennomsnitt. Ifølge forskerne tyder det på at de korte flyavstandene og den høye boltettheten henger sammen med den raske spredningen i Storbritannia [16]. **Genene.** Humler bør være ekstra sårbare når en bestand går gjennom en genetisk flaskehals, skriver forfatterne av en britisk studie fra 2021. Grunnen er genet som bestemmer kjønn: har et egg to like utgaver av det, blir det en diploid hann, altså en hann med dobbelt sett arvestoff, og slike hanner er kostbare å produsere. Den britiske bestanden viste likevel ingen tegn til en nylig, alvorlig flaskehals, og den genetiske variasjonen lå mellom nivået hos vidt utbredte og hos snevert utbredte humler. Diploide hanner dukket opp i 15,4 prosent av koloniene som ble oppdrettet. Funnene tyder ifølge forskerne på at nye gener fortsatt kommer inn fra den europeiske kildebestanden, og at variasjonen bare er moderat redusert [17]. En annen studie fra 2021, basert på genomdata, beskriver kolonisering av Storbritannia som kompleks og dynamisk og som mest sannsynlig fortsatt pågående [18]. **Plass ved siden av andre.** Ifølge Norfolk-studien fra 2014 ser utvidelsen i Storbritannia ut til å avhenge av vanlige habitater som stedegne humler bruker lite. Det tyder ifølge forskerne på at trehumla lett kan leve side om side med dem [12]. ## Status og forvaltning Trehumla er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, slik den også var i 2015 og 2010 [5]. Artsdatabanken skriver at det finnes i overkant av 250 humlearter i verden, og at 35 av dem er påvist i Norge, samme tall som Miljødirektoratet oppgir [3, 19]. De fleste har ifølge Artsdatabanken livskraftige og store bestander her, selv om mange humlearter har gått sterkt tilbake i Europa og Nord-Amerika [3]. Ifølge NIBIO er for få egnede bolplasser en mulig årsak blant flere til at humlene har det vanskelig mange steder [11]. **Pollinatorpolitikk.** Nasjonal pollinatorstrategi fra 2018 følges opp av en tiltaksplan for ville pollinerende insekter for 2021–2028. Planen skal bidra til at humler, villbier, sommerfugler og andre ville pollinerende insekter har levedyktige bestander. Planen foreslår å gjøre overvåkingen av humler og dagsommerfugler nasjonal, og antallet overvåkingsflater ville da bli om lag fem ganger så stort [20]. **Overvåkingen.** NINA har overvåket humler og dagsommerfugler for Miljødirektoratet siden 2009 [21]. Frivillige organisert av Sabima går faste ruter tre ganger hver sommer, med NINA som faglig ansvarlig, og fra 2025 er også region Nord med, ifølge Miljødirektoratet. Miljødirektoratet mener at endringer hos humler og dagsommerfugler kan varsle om endringer i naturen, siden artene er så sårbare for miljøforandringer [19]. I NINAs rapport om overvåkingen i 2025 er utviklingen for humler mer sammensatt enn for dagsommerfugler: i regionene Sør og Øst utvikler humlediversiteten seg ikke-lineært, altså ikke langs en rett linje, mens Trøndelag har en nesten jevn nedgang. Resultatet gjelder humler som gruppe [22]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [24] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 8 847 funn analysert. Nedlasting: [25] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 26,3 % (2 329 funn), Rogaland 11,6 % (1 029 funn), Agder 9,6 % (846 funn), Østfold 9,5 % (841 funn), Vestfold 8,1 % (714 funn) [25] ## Kilder - [1] Julie Sørlie Paus-Knudsen (2026). trehumle. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Ødegaard, Frode; Gjershaug, Jan Ove; Staverløkk, Arnstein; Bengtson, Roald (2014). Trehumle Bombus hypnorum (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0 for teksten; bilder har egne lisenser). - [3] Ødegaard, Frode; Gjershaug, Jan Ove; Staverløkk, Arnstein; Bengtson, Roald (2014). Humler Bombus: beskrivelse (artshåndbok). Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0 for teksten; bilder har egne lisenser). - [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2022). Humler (Skadedyrhåndboka). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [5] Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser) (2021). Vepser: Vurdering av trehumle Bombus (Pyrobombus) hypnorum for Norge. Rødlista for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Williams, Paul H.; Dorji, Phurpa; Ren, Zongxin; Xie, Zhenghua; m.fl. (2022). Bumblebees of the hypnorum-complex world-wide including two new near-cryptic species (Hymenoptera: Apidae). European Journal of Taxonomy 847. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove; Ødegaard, Frode (2012). Humler i Norge. En felthåndbok om våre 34 humlearter. NINA Temahefte 49. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA; publikasjonen kan siteres fritt med kildehenvisning (ifølge NVA-posten). - [8] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Bombus hypnorum i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [9] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Artsdatabanken (Artskart) (2026). Artskart: observasjoner av trehumle (Bombus hypnorum), samlet antall. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Artskart samler datasett med egne lisenser; her brukes bare det samlede antallet (en faktaopplysning). - [11] Günther, Morten (2022). Snart klart for ny humlesesong. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Tekst fra nibio.no kan brukes med henvisning til opphavskilden; bilder krever samtykke. - [12] Crowther, Liam P.; Hein, Pierre-Louis; Bourke, Andrew F. G. (2014). Habitat and Forage Associations of a Naturally Colonising Insect Pollinator, the Tree Bumblebee Bombus hypnorum. PLoS ONE 9: e107568. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Günther, Morten (2023). Humlekasseprosjekt reiser mange nye spørsmål. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Tekst fra nibio.no kan brukes med henvisning til opphavskilden; bilder krever samtykke. - [14] Broughton, Richard K.; Hebda, Grzegorz; Maziarz, Marta; Smith, Ken W.; m.fl. (2015). Nest-site competition between bumblebees (Bombidae), social wasps (Vespidae) and cavity-nesting birds in Britain and the Western Palearctic. Bird Study 62: 427-437. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [15] Giftinformasjonen (2024). Vepse-, bie- eller humlestikk. Helsenorge (Helsedirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [16] Crowther, Liam P.; Wright, David J.; Richardson, David S.; Carvell, Claire; m.fl. (2019). Spatial ecology of a range‐expanding bumble bee pollinator. Ecology and Evolution 9: 986-997. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Brock, Ryan E.; Crowther, Liam P.; Wright, David J.; Richardson, David S.; m.fl. (2021). No severe genetic bottleneck in a rapidly range-expanding bumblebee pollinator. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 288: 20202639. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Huml, J. V.; Ellis, J. S.; Lloyd, K.; Benefer, C. M.; m.fl. (2021). Bucking the trend of pollinator decline: the population genetics of a range expanding bumblebee. Evolutionary Ecology 35: 413–442. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett Springer Nature; sammendraget er åpent. - [19] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet). Overvåking av humler og dagsommerfugler (overvåkingsprogram). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [20] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig plan). - [21] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge 2025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [22] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra Charlotte Helene; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2025. NINA Rapport 2735 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA (generelle bruksvilkår, NVA). - [23] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Trehumle i Norge: hvit bakstuss og bol i fuglekasser. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/trehumle