# Trane (Grus grus) > Trana er en stor, grå fugl som hekker på myrer og trekker til Spania. Se kjennetegn, trane mot gråhegre, bestand og reglene for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/trane - Andre navn: nordsamisk: guorga · engelsk: common crane · Crane (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Trana er Norges eneste hekkende art i tranefamilien. Den er en stor, grå fugl med lang hals og et trompetlignende skrik [1]. Den hekker spredt på myrer fra Østlandet til Nordland og Troms, kommer tilbake i april og overvintrer hovedsakelig i Spania [1, 2, 3]. NOF-rapporten fra 2015 vurderte bestanden til rundt 1 500–2 500 par, mens NINA har 1 500–3 000 for samme år [4, 5]. I Trøndelag melder grunneiere om flere traner og avlingstap [5]. Rødlista regner trana som livskraftig [3]. ## Hurtigfakta - Høyde: 95–130 cm [1, 6] - Vekt: 4,5–6,1 kg [1, 6] - Vingespenn: 220–245 cm [6] - Egg i kullet: 2 egg [1] - Hekkebestand (anslag 2015): 1 500–2 500 par [3, 4, 5, 24] - Kommer tilbake: April [2] - Lengste levetid i en studie: 25 år [6, 16] ## Kjennetegn: grå fugl med rød isse og hengende «hale» Trana er grå med svart og hvit hals og en rød flekk på issen, og ryggen er ofte litt rustbrun [1]. Nebbet er gulgrønt og ganske langt, beina er svarte, og ungfuglene mangler de voksnes tegninger på hodet og halsen [2]. Med lange bein og en veldig lang hals er trana større enn en stork. Den hengende «halen» består egentlig av forlengede, indre armsvingfjær, og den minner litt om en struts [1]. ### Hvor stor er en trane? Store norske leksikon (SNL) oppgir 95–130 centimeter og 4,5–6,1 kilo for en voksen trane [1]. Den britiske organisasjonen WWT oppgir 110–120 centimeter og 4–7 kilo, og vingespenn på 220–245 centimeter [6]. Den britiske organisasjonen BTO (British Trust for Ornithology) oppgir 5,6 kilo i faktaoversikten sin [7]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > SNL og WWT gir ulike høyder, 95–130 mot 110–120 centimeter. Verken SNL eller WWT sier hvordan høyden er målt, så vi vet ikke om tallene er målt likt [1, 6]. Vektene overlapper (4,5–6,1 mot 4–7 kilo), og BTOs 5,6 kilo ligger innenfor begge [1, 6, 7]. ### Trane eller gråhegre? Se på halsen i flukt Gråhegren kan minne om trana i flukt. Se på halsen: trana strekker den som regel rett fram, mens den noe mindre gråhegren trekker hode og hals inn i en S-form [1, 8]. Trana flyr dessuten med mer utrettede vinger [9]. De er heller ikke i familie. Trana hører til tranefamilien, gråhegren til hegrefamilien [1, 8]. Sittende fugler er lettere å skille. Trana er jevnt grå med svart og hvit hals og rød flekk på issen [1]. Hos voksne gråhegrer er hode og hals hvite, med et tykt svart bånd bakover fra øyet, og oversiden er gråblå, mens ungfuglene er jevnt grå og mangler det svarte båndet [8]. Trana er også tyngre: 4,5–6,1 kilo mot 1–2 kilo for gråhegren, som sittende måler omtrent én meter [1, 8]. ## Hvor i Norge hekker trana? Trana hekker spredt på myrer i skogtraktene på Østlandet og nordover til Nordland og Troms, og dessuten i Pasvik [1]. Hovedområdene ligger i østlandsfylkene fra Telemark og nordover og i Midt-Norge, og i Nord-Norge er arten i ekspansjon [3]. Miljølære beskriver reviret som mer enn selve reirplassen. Reiret kan ligge på en liten myr, men maten finner paret på større myr- eller åkerarealer i nærheten. Det beste hekkehabitatet er store myrer i barskog og bjørkebelte, men trana kan også legge reir over tregrensa [2]. Arten sprer seg også vestover, med en tendens fra Trøndelag mot Nordmøre, men traner er fortsatt sjeldne på Vestlandet [2, 3]. I det daværende Sogn og Fjordane var trane bare registrert én gang før 1990, men den har siden etablert seg som hekkefugl der, skrev BirdLife i 2019 [10]. Arten er langt vanligere i nord enn før, het det i NOF-rapporten fra 2015 [4]. Funn med åpen lisens i GBIF sier noe om hvor og når folk har registrert trane, men ikke om hvor mange fugler det er. Det registreres langt flere funn enn før, særlig etter at Artsobservasjoner kom i 2008: årlige funn steg fra 586 i 2000 til 10 017 i 2025. Til sammen er det registrert 141 076 funn med brukbar posisjon fra 2000 til 2025, og flest kommer fra Trøndelag (43 948), Innlandet (25 088) og Agder (10 889), færrest fra Troms (423), Oslo (953) og Rogaland (1 519), regnet med dagens 15 fylker. Antall 10 km-ruter med funn økte fra 893 i 2000–2009 til 2 018 i 2016–2025, i Finnmark fra 21 til 132 og i Troms fra 8 til 76 [11]. Det passer med en art som sprer seg nordover, men tallene sier også noe om hvor mange som registrerer [3, 11]. **Før og nå.** Det europeiske hekkefuglatlaset (EBBA1, 1972–1995) fant trane hekkende i 56 av 160 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har alle de 56 minst ett funn mellom 1. mai og 31. juli, og 95 ruter er kommet til, så 151 av de 160 rutene har funn. Atlaset krevde tegn på hekking, mens dagens tall teller alle funn i hekketida, også fugler på trekk. Sammenligningen viser derfor omtrent hvor arten finnes, ikke en presis endring [12]. ## Trana gjennom året: ankomst i april, hekking på myr og høsttrekk **Vår.** I april er tranene tilbake i Norge [2]. Funn med åpen lisens i GBIF, alle år fra 2000 til 2025 samlet, har sin topp i uke 16, midt i april, og er få før uke 10. Fylkene har ulik topp: uke 14 i Østfold og Vestfold, uke 15 i Oslo og Akershus og uke 16 i blant annet Innlandet og Trøndelag, men uke 18 i Agder og uke 20, midt i mai, i Finnmark. I Troms, med bare 423 funn, ligger toppen også i uke 18, men den er usikker. Det er vår oppsummering av funn med åpen lisens, og toppen viser når trana blir registrert, ikke når den kommer [11]. Vårtrekket forskyver seg mot tidligere ankomst [1]. Så lenge snøen ligger igjen på hekkemyrene, raster tranene ofte på store lavlandsåkre, særlig på Østlandet og i Midt-Norge, skrev BirdLife Norge i 2006 [13]. **Hekking.** Eggleggingen skjer i mai, så snart snøen tillater det [2]. Reiret er stort og bygd av plantemateriale, og kullet er som regel på to egg, som begge foreldrene ruger i omtrent 30 dager [1, 7]. Ungene forlater reiret like etter klekking og er flygedyktige etter vel to måneder [1, 2]. Britiske data gir 65–70 dager fra klekking til flygedyktig unge [7]. Paret kommer vanligvis tilbake til samme plass år etter år, og ifølge de samme britiske dataene hekker trana vanligvis første gang som fireåring [2, 7]. I en svensk studie med sendere hadde familiene revir på i snitt 250 hektar, naboparene overlappet lite, og 41 prosent av posisjonene lå i skog [14]. **Sommer og høst.** Utover sommeren øker antall funn igjen, fra et lavpunkt i uke 29 til et lite toppunkt i uke 35, i slutten av august [11]. I Snåsa og Steinkjer samlet tranene seg på jordene i 2023: NINA telte 140 traner i Snåsa i begynnelsen av september (ungfugler inkludert), og i Steinkjer var det høyeste dagstallet sent på sommeren 108, 21. august [15]. Om høsten flytter tranene ned fra fjellet og blir ofte noen uker på åkrene i lavlandet, skrev BirdLife i 2006 [13]. I løpet av høsten trekker de ut av landet, og antall funn faller kraftig fra uke 37 til uke 41 [2, 11]. ### Hvor gammel blir en trane? I en studie med data fra 1985 til 2021 på 5 049 traner som var ringmerket som unger, var forventet levetid ved fødselen 10 år, og den lengste levetiden i studiens eget materiale var 25 år. Overlevelsen hos unge traner falt med nesten 30 prosent i perioden, mens den hos voksne ikke endret seg. Forfatterne mener at nedgangen trolig henger sammen med habitatforringelse, klimaendringer, jordbrukspraksis og økende tettheter [16]. WWT oppgir at trana kan bli 30–40 år, med 13 som gjennomsnitt, men sier ikke hva tallene bygger på [6]. BTO regner 13 år som typisk for en trane som når hekkealder [7]. ## Tranedansen og trompetskriket Tranedansen er mest kjent fra Hornborgasjön i Sverige, der omkring 27 000 traner kan stå samlet tidlig i april. Små grupper danser likevel langs hele trekkruta. Dansen vises under vårtrekket og en tid etter at paret har kommet til hekkeplassen. Fuglene hopper, slår med vingene, bøyer og strekker hode og framkropp og roper [1]. Ved Hornborgasjön kan lydene fra de dansende fuglene høres 2–3 kilometer unna, skrev BirdLife Norge i 2006 [13]. Står en trane alene og roper i dagevis ved en innsjø, kan den ha mistet make, eller den kan være en ung fugl som leter etter en, svarte en ornitolog i Fuglevennen i 2022 på spørsmål fra en leser ved Steinkjer [17]. ## Fra myrene til Spania: trekk og overvintring Ringmerkede fugler viser at en del av de norske tranene tilbringer vinteren i Frankrike og på den iberiske halvøya [2]. Både SNL og rødlista peker på Spania og Den iberiske halvøy som hovedområde [1, 3]. Vinterkvarteret flytter seg stadig lenger nord i Europa [1]. Spania og Portugal har rundt halvparten av den europeiske vinterbestanden, og en telling av trekkende traner over Pyreneene våren 2015 ga nesten 100 000 flere fugler enn vintertellingene [18]. Fargemerkede traner fra Fennoskandia bruker hovedsakelig enten en vest-europeisk rute til Frankrike og Spania eller en sentral-europeisk rute til Ungarn eller Israel. De skandinaviske tranene ble sjelden sett på den sentrale ruta [19]. Noen nordeuropeiske ungfugler flyr mye lenger. Av 18 satellittmerkede fra Finland og Estland trakk noen helt til Etiopia, 2 420–5 110 kilometer på 6–15 dager [20]. En studie fra Arkonabassenget i Østersjøen, mellom Sverige og Tyskland, følger traner som krysser åpent hav. Sammendraget sier ikke hvor fuglene hekker. Langs kysten bruker de termikk og når ofte over 300 meter. Lenger ute flyr de lavere ved sidevind, motvind og dårlig eller middels sikt, i høyde med rotorene til planlagte vindkraftverk, viser modellene i studien. Havvind kan etter planen dekke omtrent 80 prosent av trekkorridoren, og forskerne kaller tiltak som stans av turbiner en prioritet [21]. ## Hva spiser trana? På åkrene i Snåsa og Steinkjer i 2023 foretrakk tranene kornarealer om høsten, mest bygg. Langs ruta i Steinkjer beitet de i august og september på uhøstede kornåkrer i 84 prosent av registreringene. Om våren dukket de opp på ulike vekster omtrent i takt med hvor mye det fantes av dem [15]. Også i Finland samler traner seg i flokker på dyrkede marker om høsten for å spise opp til trekket. Ved Söderfjärden brukte de byggåkre til å spise og gressmark til å hvile, og flokkene vokste gjennom dagen til fuglene spredte seg for å overnatte [22]. Trana er altetende. Om sommeren tar den smådyr, fra insekter og snegler til mus og firfisler, og dessuten en god del fisk. Resten av året er kosten mest planter som røtter, skudd, bær og frukt, og på jordbruksland spiser den også korn og grønnsaker når de finnes [1]. Trana kan også ta egg og unger av andre fugler [23]. NOF-rapporten fra 2015 kaller den en kjent reirrøver i hettemåkekolonier og skriver at eggrøveriet kan svekke lokale bestander av våtmarksfugler [4]. En finsk studie av myrfugler fra 1987 til 2014 fant likevel ikke at noen av artene gikk ned der det var flere traner. To småfugler og en vader var tvert imot vanligere der det var flere traner, og forfatterne knytter det trolig til at tranene holder andre reirrøvere unna. For de øvrige artene fant de ingen sammenheng [23]. ## Trana på kornåkeren Grunneiere i Trøndelag melder at det har blitt flere traner og mer avlingstap. En stor flokk, på hundrevis av fugler, kan raskt gjøre en kornåker tom hvis den får beite fritt [5]. NINA undersøkte saken i Snåsa og Steinkjer i 2023. I Snåsa jaget bøndene tranene bort fra åkrene 4–6 ganger om dagen hele vekstsesongen. Likevel fant forskerne avspist korn og tråkkskader flere steder, til sammen 1 217 kvadratmeter, vel 1,2 dekar. Undersøkelsen i Snåsa var en pilotstudie der forskerne testet metoder for å vurdere beiteskader på kornåkrer. De skadde flekkene tilsvarte et beregnet tap på rundt 1 000 kroner, regnet med bygg til 3,88 kroner kiloen. Skadevurderingene tyder på betydelig risiko for avlingstap hvis tranene får beite uforstyrret [15]. Under jageforsøkene økte fluktavstanden, og den var størst når en bil kom mot dem. NINA tolker det som en effekt av erfaringen fra sesongen. Store flokker er trolig vanskeligere å jage bort enn små [15]. Forsker Ingunn Tombre mener at en kombinasjon av tiltak trolig er best, og at veksten kan gi landbruket større utfordringer framover, selv om bestanden fortsatt er ganske liten. En mulig strategi er å jage tranene fra utsatte åkre til arealer der det legges ut korn, men det koster penger og krever samarbeid mellom grunneiere, og på sikt kan det lokke til seg flere traner [5]. ## Hvor mange traner hekker i Norge? NOF-rapporten fra 2015 vurderer bestanden til rundt 1 500–2 500 hekkende par [4]. Artssiden til hekkefuglovervåkingen har samme tall, men oppgir verken år eller kilde [24]. NINA skrev i 2025 at bestanden hadde vokst fra 500–750 par i 1995 til 1 500–3 000 par i 2015 [5]. NOF-rapporten har et høyere utgangspunkt, 1 000–1 500 par tidlig på 1990-tallet [4]. NINA og rødlista beskriver en økende bestand [3, 5]. NINA peker på hva som har hjulpet bestanden: vern og restaurering av våtmarker, samt jaktforbud i internasjonale avtaler. Tranene drar dessuten nytte av EUs landbrukspolitikk, som gir god tilgang på mat [5]. Rødlista bygger blant annet på to tellinger: hekkefuglovervåkingen (TOV), som viser sterk og vedvarende vekst i 2008–2019, og vårtrekket forbi Lista fuglestasjon, der observasjonene økte sterkt fra 1989 til 2019. Rødlista legger til at det ikke er mulig å si hvor mange av fuglene i slike tellinger som hekker i Norge. For hele vurderingsperioden på 51 år finnes det ingen kvantitative estimater for bestandsendringen [3]. Vi har også regnet på åpne data fra hekkefuglovervåkingen (TOV-E), der fugler telles langs faste ruter fra 20. mai til 10. juli hvert år [24]. I 2006 ble 30 ruter talt. Nå er det rundt 400. Vi har bare sett på hvor stor andel av de talte rutene som hadde trane, ikke på hvor mange traner som ble talt. Andelen var 13,4 prosent i 2009–2013 og 14,1 prosent i 2021–2025, og i 2025 ble trane registrert på 58 av 393 talte ruter [25]. Dette er ikke NINAs bestandsindeks, og andelen viser ikke den sterke veksten rødlista beskriver for 2008–2019 [3, 25]. I nabolandene anslo rødlista bestanden til 60 000 individer i Sverige i 2012, 60 000–80 000 i Finland i 2011 og 284 i Danmark i 2011, og alle tre landene har hatt vedvarende økning. Bestanden i Europa har økt markant i 1984–2017, og Norge har 1–5 prosent av den [3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > NOF-rapporten fra 2015 har rundt 1 500–2 500 par, og tallet bygger på en personlig meddelelse [4]. Artssiden til hekkefuglovervåkingen oppgir det samme, men uten år og uten kilde, så vi kan ikke si at de to er uavhengige anslag [24]. NINA har 1 500–3 000 par for 2015, men nyhetssaken forteller ikke hvor tallene kommer fra [5]. Rødlista har 3 000–5 000 individer for 2015 og oppgir NOF-rapporten som kilde. Rødlista teller individer, ikke par, og vi viser tallene slik hver kilde oppgir dem [3]. Eldre anslag spriker enda mer: NINA har 500–750 par i 1995, NOF-rapporten 1 000–1 500 par tidlig på 1990-tallet og 1 000–3 000 par for 2002 [4, 5]. ## Kan man jakte trane? Reglene og skadefelling **Status og jakt.** Trana er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010 [3]. Jakt og fangst er tillatt når det er åpnet for det i loven eller i en forskrift (viltressursloven § 10) [26]. Jakttidsforskriften for 2022–2028 lister artene som har jakttid, og trane er ikke blant dem [27]. NINA skriver at internasjonale avtaler forbyr tranejakt [5]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 1981 [26]. **Skadefelling.** Trane står ikke i artslistene i viltforskriften § 3-4 (skadelidte selv) eller § 3-5 (kommunen), så det er statsforvalteren som kan gi tillatelse, etter § 3-6. Tillatelse krever blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse [28]. Uansett skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås, og det samme gjelder unødig jaging [29]. ## Er trana farlig? Syke fugler og fugleinfluensa Trana er som regel svært sky, og i NINAs forsøk tok flokkene til vingene når en bil eller en person nærmet seg [1, 15]. Veterinærinstituttet meldte 5. november 2025 at rundt 2 000 traner hadde dødd av fugleinfluensa i Tyskland under trekket sørover [30]. Utbruddet rammet den vestlige trekkbestanden. Sammendraget av studien sier ikke hvor disse fuglene hekker, så det er uklart om norske traner var blant dem. Forskerne mener at flokkatferden ved mat- og hvileplasser trolig bidro til rask spredning av H5N1 [31]. Samme måned vurderte instituttet sannsynligheten for nye utbrudd av fugleinfluensa i Sør-Norge som forhøyet, blant annet etter nylige påvisninger hos ville andefugler i Rogaland [30]. > **Fant du en syk eller død fugl?** > > [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) skriver at du ikke bør berøre syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr, og ber deg melde fra til Mattilsynet [32]. Smitte fra dyr til mennesker er sjelden og har aldri vært påvist i Norge, ifølge [Folkehelseinstituttet](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/om-fugleinfluensa-og-risiko-for-smitte-til-mennesker-befolkningsinformasjon/) [33]. Mattilsynet ber deg la syke ville fugler være i fred og la være å fange dem, siden fangsten stresser dem og kan bidra til smittespredning. Mattilsynet: får du influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter at du har vært i nær kontakt med en fugl, bør du ta kontakt med lege og si fra om fuglekontakten. På [Mattilsynets side om fugleinfluensa](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) står det i hvilke tilfeller du må varsle om døde fugler [34]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [36] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 141 076 funn analysert. Nedlasting: [37] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 31,2 % (43 948 funn), Innlandet 17,8 % (25 088 funn), Agder 7,7 % (10 889 funn), Akershus 7,6 % (10 690 funn), Østfold 6,8 % (9 639 funn) [37] ## Kilder - [1] Per Ole Syvertsen, Morten Helberg, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). trane. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Trane (Grus grus). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av trane (Grus grus), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Traner skaper trøbbel for bøndene. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [6] Wildfowl & Wetlands Trust (WWT). Common crane (species factfile). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Crane Grus grus. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Morten Helberg (2026). gråhegre. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Artsdatabanken. Gråhegre – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] BirdLife Sogn og Fjordane (BirdLife Norge) (2019). Traner i Sogn og Fjordane. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for trane i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening) (2006). Traner er turistmagnet til tross for fugleinfluensaen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Månsson Johan, Nilsson Lovisa, Hake Mikael (2013). Territory size and habitat selection of breeding Common Cranes (Grus grus) in a boreal landscape. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Tombre Ingunn M., Frafjord Håvard, Daffinrud Niklas, Gundersen Ove Martin, m.fl. (2025). Traner i Trøndelag: arealbruk, respons til bortjaging og beiteskadevurderinger. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Gicquel Morgane, Alonso Juan C., Nilsson Lovisa, Low Matthew, m.fl. (2026). Age-Specific Survival Estimation of a Eurasian Crane Population Highlights a Long-Term Decline in Juvenile Survival. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2022). Spør en ornitolog: Trane alene (9. april 2022). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Woutersen Kees (2025). How many common cranes (Grus grus) winter in Spain and Portugal?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Hansson Per, Nilsson Lovisa, Lundgren Sigvard, Skyllberg Ulf, m.fl. (2024). Flyways of Common Cranes Grus grus breeding in Fennoscandia. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Ojaste Ivar, Leito Aivar, Suorsa Petri, Hedenström Anders, m.fl. (2020). From northern Europe to Ethiopia: long-distance migration of Common Cranes (Grus grus). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Skov Henrik, Heinänen Stefan, Mortensen Lars O., Månsson Johan, m.fl. (2025). Flight Altitude of Common Cranes (Grus grus) Crossing the Arkona Basin (Baltic Sea). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Berndtson Sanna, Liao Wenfei, Nummi Petri (2023). Time budget of common cranes (Grus grus) varies between habitats: implications for management. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [23] Fraixedas Sara, Lindén Andreas, Husby Magne, Lehikoinen Aleksi (2020). Declining peatland bird numbers are not consistent with the increasing Common Crane population. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Trane (artstekst og indeksside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [25] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med trane 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven, LOV-2025-06-20-102). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (jakttidsforskriften, FOR-2022-01-21-128). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskrift om viltforvaltning (viltforskriften, FOR-2020-04-01-565). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Lovdata (2025). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven, LOV-2009-06-19-100). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Veterinærinstituttet (2025). Fugleinfluensa spreier seg i Europa. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Günther Anne, Herrmann Christof, Sehl-Ewert Julia, Piro Simon, m.fl. (2026). Highly Pathogenic Avian Influenza A(H5N1) Clade 2.3.4.4b Virus and Mass Mortality in Eurasian Cranes, Germany. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Om fugleinfluensa og risiko for smitte til mennesker – informasjon til befolkningen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [34] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Trane i Norge: kjennetegn, trekk, bestand og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/trane