# Torsk (Gadus morhua)

> Torsk i Norge: forskjellen på skrei, kysttorsk og nordsjøtorsk, hvor de lever, hvordan bestandene har det og reglene for fritidsfiske.

- Nettside: https://natursans.no/arter/torsk
- Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*)
- Andre navn: nordsamisk: dorski · engelsk: Atlantic cod · gjedd · gjedd (nynorsk) · kysttorsk · kysttorsk (nynorsk) · loddetorsk · loddetorsk (nynorsk) · skrei · skrei (nynorsk) · taretorsk · taretorsk (nynorsk) · Cod (engelsk) · Codling (engelsk) · Haberdine (engelsk) · cod (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Torsk i norske farvann er ikke én bestand, men flere som lever ulikt [1, 2]. Skreien lever mest i Barentshavet og gyter ved Lofoten og Vesterålen, kysttorsken holder seg i fjordene, og nordsjøtorsken lever i Nordsjøen [3, 4, 5]. Kysttorskbestandene sør for 67°N har sunket kraftig over tid, og i Oslofjorden er det forbudt å fiske torsk hele året [6, 7, 8]. Samlet regnes torsken likevel som livskraftig i rødlista fra 2021 [1]. Skreien har fått litt høyere kvoteråd for 2027, men bestanden er fortsatt lav [9, 10].

## Hurtigfakta

- Størrelse (skrei): Opptil 169 cm [3, 17]
- Levetid (skrei): Opptil 25 år [3, 17]
- Gyting (skrei): Mars–april [3]
- Kvoteråd skrei 2027: 312 667 tonn [9, 30]

## Kjennetegn: skjeggtråd og tre ryggfinner

Torsken har skjeggtråd, tre ryggfinner og to gattfinner, og den er svakt overbitt [2]. Kysttorsk og skrei kan ikke sikkert skilles på utseendet [4, 11].

Fargen henger sammen med hvor torsken lever og hva den spiser. Den spenner fra grå og olivengrønn til brun og rødbrun, med mørkere marmorering, og buken er nesten hvit [2]. Taretorsken er rød fordi den lever i taren [5].

### Slik skiller du torsk fra hyse, sei og lyr

Torsk og hyse har skjeggtråd og er overbitt [2, 12]. Hysa kjennes på den svarte flekken under første ryggfinne og på den mørke, lett buede sidelinjen [12, 13]. Sei og lyr har begge underbitt [14, 15]. Lyren har mørk sidelinje som buer nedover og gulaktige tegninger på ryggen og sidene [15, 16]. Den lyse, nesten rette sidelinjen skiller seien fra lyren [14].

## Hvor stor blir en torsk?

Det kommer an på hvilken torsk du måler. Skreien kan bli opptil 169 centimeter og 55 kilo, og opptil 25 år gammel [3]. Kysttorsken nord for 62°N kan bli 1,3 meter og 40 kilo. Den kan bli 20 år, men er sjelden over 15 [17]. Sør for 62°N blir kysttorsken sjelden over en meter og 20 kilo [18]. Oslofjordens fjordtorsk er kjønnsmoden når den er to til tre år og 30–40 centimeter lang [2].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Store norske leksikon oppgir opptil 180 centimeter og 55 kilo for torsk, Havforskningsinstituttet 169 centimeter og 55 kilo for skrei. De to tallene gjelder ulike utvalg: SNL ser på torsk som helhet, HI på én bestand. Begge er maksimum, ikke vanlig størrelse [2, 3]. Størrelsen varierer mye mellom bestandene, og kysttorsken er betydelig mindre enn torsk som vandrer langt [2].

## Hvor i Norge finnes torsken?

Skreien beiter over store havområder og vandrer til Lofoten for å gyte [5]. I varme år strekker utbredelsen seg lenger mot nord og øst [3]. Torsk er saltvannsfisk, men tåler lav saltholdighet, og i mer arktiske områder har noen overlevd en tid i rent ferskvann [2].

Kysttorsken finnes i flere bestander fra svenskegrensen til Stad og derfra til grensen mot Russland [17, 18]. Nord for 62°N deler forvaltningen kysttorsken i to bestander: én fra Stad til Gildeskål (62–67°N) og én nord for 67°N, fra Gildeskål til grensen mot Russland. Om lag 75 prosent av kysttorsken finnes nord for 67°N [17].

I de fleste fjordene gyter kysttorsken langt innover, men den gyter også i områdene skreien bruker. Yngelen setter seg helt grunt, på 0–20 meters dyp, og går sjelden dypere før den er rundt to år [17]. Kysttorsken sør for 62°N har ikke skrei-gener, slik kysttorsken lenger nord har, og står nær nordsjøtorsken. I Skagerrak lever den sammen med en annen økotype som dominerer i beskyttede områder. Genetisk er de to typene mer ulike enn kysttorsk og skrei lenger nord [18]. Nordsjøtorsken kommer neppe over Norskerenna og er sjelden langs kysten vår, mener en HI-forsker [5].

## Torskeåret: skreivandring, gyting og oppvekst

**Skrei.** Mot slutten av året vandrer modne skrei vest- og sørover fra Barentshavet mot gytebankene. De første stimene når Lofoten sist i januar [2]. Skreifisket varer fra januar til april [19]. Gytingen når toppen i midten av mars, vanligvis på 40–100 meters dyp, og gytetiden er mars–april [2, 3]. En stor hunn legger omtrent fire millioner egg over mange dager [2]. Eggene og larvene driver tilbake til Barentshavet med strømmen. Der setter yngelen seg på bunnen seint på høsten [3]. I skreitoktet i 2026 var hovedvekten av den gytende skreien 8–10 år gammel [20].

**Kysttorsk.** Nord for 62°N blir kysttorsken kjønnsmoden som 3–6-åring. Fisk som gyter for første gang, kan legge 400 000 egg, mens de eldste kan legge 15 millioner [17]. Sør for 62°N modnes den som 2–4-åring og kan gi 0,5–5 millioner egg [18]. Eggprøver fra hele kysten, samlet inn 2007–2023, viser at skreien gyter samlet utenfor Lofoten. Langs resten av kysten er det mange små gytefelt med få fellestrekk [21]. Gytingen varierer med temperatur, saltholdighet, avstand fra land og strøm, og forfatterne tolker det som tegn på lokal tilpasning [22].

## Hva spiser torsken?

Torsken er en rovfisk som lever nær bunnen, men skreien i Barentshavet står i deler av året mye oppe i åpent vann. Hos skreien er fisk og bunndyr viktigst for eldre fisk, mens ungfisk på 0–2 år spiser mye dyreplankton [3]. Kannibalisme er utbredt blant ungtorsk. De minste tar mest bunndyr, men etter hvert kommer fisk til, gjerne sild og lodde [2]. Kysttorsken beiter på det meste, fra plankton til fisk [17]. I sør er krepsdyr, skjell og fisk hovedføden [18]. Yngre kysttorsk blir også tatt av artsfrender, stor sei, sel, hval og sjøfugl [17]. En modell for kysttorsken nord for 67°N fant at mye sei hang sammen med lavere overlevelse det første leveåret [23].

## Lokalpatriot eller vandrer? Slik beveger torsken seg

Noen torsk beveger seg knapt. En typisk fjordtorsk holder seg innenfor mindre enn én nautisk mil gjennom livet. Fordi fjordtorsken beveger seg så lite, oppstår lokale bestander, og eggene blir værende i fjorden [5]. Andre går langt. Merkedata fra kysttorsk nord for 62°N, satt ut 1954–1983, viser en median forflytning på 33–115 kilometer for fisk merket i beiteperioden, og 5–35 prosent forflyttet seg mer enn 200 kilometer. Forflytningene var størst for fisk gjenfanget i gytetiden og i Finnmark. Det peker mot sterkere forbindelse mellom fjorder og kystområder i nord enn lenger sør [24].

Av 644 kjønnsmodne torsk med akustiske sendere i Vest- og Midt-Norge stod hunnene grunnere enn hannene i gytetiden, og noen hunner dykket dypt omtrent hver tredje dag, trolig i forbindelse med eggslipp [25]. Store hunner, opptil 114 centimeter, bandt gyteplassene sammen: De beveget seg i mer sammensatte nettverk enn mindre hunner. Forfatterne mener derfor at forvaltning som fremmer stor fisk, kan styrke bestandens motstandskraft [26]. I et fjordsystem i Midt-Norge ble to av tre torsk som ble fulgt over flere gyteperioder, knyttet til grupper med minst én felles stasjon fra år til år, mens sju byttet tydelig gyteplass [27].

## Er torsken truet?

Torsk er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Det er en samlet vurdering av fire bestander, og nordøstarktisk torsk, som skreien tilhører, er verdens største torskebestand [1, 3]. I en rapport fra juni 2026 anslo en norsk-russisk arbeidsgruppe gytebestanden av skrei til 338 000 tonn for 2026, den laveste siden 2000 og langt under toppen på 2,2 millioner tonn i 2013 [28]. Kysttorsken sør for 67°N har sunket kraftig, og den sørlige underbestanden av nordsjøtorsk har ligget under kritisk nivå siden 2017 [6, 10]. Rødlista regner kysttorsken nord for 62°N som én bestand, mens forvaltningen har delt den i to siden 2021. Det gir fem forvaltningsenheter [1, 17].

## Skreien: lave kvoteråd og svak rekruttering

Norge og Russland forvalter skreien sammen [3]. Siden toppen i 2013 har bestanden avtatt, først og fremst på grunn av svak rekruttering. Fiskedødeligheten har dessuten vært for høy de siste årene [10]. I 2025 lå gytebestanden under føre-var-nivået på 460 000 tonn, men over det kritiske nivået på 220 000 tonn [29].

For 2027 er rådet 312 667 tonn. Rådet for 2027 er det laveste siden 2003, bortsett fra rådene for de to siste årene [9].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Rådet for 2026 var 269 440 tonn [29]. Totalkvoten ble likevel 285 000 tonn, og av den er 139 827 tonn norsk [30]. I 2025 var rådet 311 587 tonn og kvoten 340 000 tonn [29]. Forskerne gir råd, og kvotene bestemmes hvert år av den norsk-russiske fiskerikommisjonen [9].

Oppgangen skyldes en årsklasse fra 2021 som er middels sterk, men sterkere enn de foregående, og som nå blir fiskbar. Rekrutteringen er fortsatt svak: 2020, 2023 og 2024 er svake årsklasser. Siden skreien i snitt gyter første gang som 7-åring, blir det lite påfyll i gytebestanden før i 2028 [9].

Skreitoktet i mars og april 2026 fant litt mer skrei i Lofoten og Vesterålen enn året før, men toktlederen kaller mengden svært lav [31]. Toktet anslo 70 000 tonn moden skrei i toktområdet, betydelig mindre enn bestandsvurderingen skulle tilsi. Bare om lag 23 prosent av fisken var hunnfisk, noe HI sier vanligvis kan ses etter perioder med høyt fiskepress [20].

## Kysttorsk: tilbakegang i sør og for høyt fiskepress i nord

**Nord for 67°N.** Gytebestanden har økt noe de to siste årene, i hovedsak fordi to relativt sterke årsklasser har nådd gytemoden alder. At fisken vokser raskere og blir kjønnsmoden tidligere, bidrar også. Anslaget for bestanden er samtidig justert ned etter trendene i forskningstoktene. De to sterke årsklassene fra 2020 og 2021 har ikke fått gode etterfølgere, og det er svært lite gammel fisk. Fiskedødeligheten ligger fortsatt langt over målet i forvaltningsplanen. Med dagens fiske ventes fangsten i 2027 å bli omtrent dobbelt så stor som rådet, men prognosen er svært usikker [11]. Rådet for 2027 er høyst 22 657 tonn, rundt 19 prosent under 2026-rådet på 27 887 tonn, og gjelder både yrkesfiske og turist- og fritidsfiske [11, 32].

Kysttorsk kan ikke alltid skilles fra skrei, og derfor finnes det ingen direkte kvote. Fisket styres med tekniske regler [32]. Mellom 80 og 90 prosent av kysttorskfangsten tas nord for 67°N, mye av den sammen med skreien under vinterfisket [17]. Nord for 62°N ble minstemålet innenfor fire nautiske mil økt fra 44 til 55 centimeter fra 1. januar 2024 [32].

**Mellom 62°N og 67°N.** Bestanden ligger i gul sone: Det er nok gytefisk til trygg reproduksjon, men bestanden er for liten til å gi størst mulig langtidsutbytte [11]. ICES anslo i 2026 bestanden til 42 prosent av nivået som gir slikt utbytte, og fisketrykket til 55 prosent over tilsvarende nivå. Anslagene er usikre [33]. Rådet for 2027 er høyst 3 472 tonn, en klar oppgang fra 2026, blant annet fordi bestanden ble vurdert 8 prosent større [11, 33]. Over halvparten av fangsten tas av turist- og fritidsfisket, og tallene er svært usikre [11, 17].

**Sør for 62°N.** Her finnes ingen kvoteråd fra ICES, bare tekniske råd fra HI om minstemål, maskevidde og verneområder [18]. Siden 2000 har landingene i yrkesfisket falt med 98 prosent øst for Agder, 91 prosent i Agder og 88 prosent på Vestlandet. Fra 1914 til 2000 lå de kommersielle fangstene av kysttorsk i sør på 2 000–4 000 tonn i året, og i HIs statusrapport fra 2025 er de nede i 250 tonn. Fra 2006 til 2024 har fangst per innsats gått ned 50 prosent på Vestlandet og 75–80 prosent i Skagerrak. «Vi vet ikke nok til å kunne anslå størrelsen på kysttorskbestanden. Men vi kan se at de fleste pilene peker nedover», sier havforsker Brian Stock [34].

Det er færre store torsk igjen, og fisken blir kjønnsmoden tidligere. På 1980-tallet var bare én av tre toåringer kjønnsmoden, nå er alle det. Fisketrykket er sannsynligvis for høyt, og det fanges for mange umodne torsk, særlig i reketrål og fritidsfiske med stang [34]. En merkestudie fra Skagerrakkysten (2005–2013) anslo at fritidsfiske med stang sto for 33,7 prosent av den totale dødeligheten, mot 15,1 prosent for kommersielt fiske [35]. For voksen torsk på Vestlandet og øst i Skagerrak regner HI økt beskatning som den enkeltfaktoren med størst effekt, selv om klimaet også virker negativt [18]. En HI-rapport fra 2025 sier at et økt minstemål på 50–55 centimeter bør vurderes sør for 62°N [36].

Ifølge en HI-sak fra 2023, oppdatert fra 2019, dør 75 prosent av den voksne torsken i Oslofjorden hvert år [5]. En HI-evaluering fra 2022 fant ingen tegn til endring siden vernetiltakene i 2019 og konkluderte med at tiltakene foreløpig ikke har vært effektive. Økt overflatetemperatur og tilgroing med trådformede alger bidrar trolig til at torsken er borte fra tidligere gode strandnotstasjoner i indre Oslofjord. Avrenning og mørkere kystvann virker også negativt [37]. En studie fra 2026 kaller nedgangen i regionen en kollaps [38]. Det er vanskelig å peke på én enkeltårsak, og gjenoppbyggingen ventes å ta tid [5, 37].

## Nordsjøtorsken: tre underbestander og et todelt råd

Torsken i Nordsjøen er delt i tre underbestander som gyter hver for seg og blander seg utenom gytingen [39]. Rekrutteringen har vært lav, særlig de siste ti årene i sør, og 2024 ga den laveste som noen gang er registrert. Den sørlige underbestanden har ligget under kritisk nivå siden 2017, selv om fiskedødeligheten falt kraftig etter 2018. De to nordligste ligger omtrent på føre-var-nivået [10]. For 2026 ga ICES et todelt råd: null fiske, eller høyst 12 280 tonn. HIs Bjarte Bogstad kaller rådet svært uvanlig: Det er krevende å gi råd for bestander som blander seg [39]. Totalkvoten for Nordsjøen og Skagerrak er i 2026 redusert med om lag 44 prosent, og norske fartøy har fått kvoter på 1 516 tonn (Nordsjøen) og 52 tonn (Skagerrak) [40].

## Fritidsfiske etter torsk: minstemål og forbud

Nord for 62°N er minstemålet for torsk 44 centimeter utenfor og 55 centimeter innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene. Sør for 62°N er det 40 centimeter [41, 42]. Hyse har 40 centimeter nord og 32 sør for 62°N [41]. For sei og lyr er det ikke minstemål i fritidsfisket så lenge du ikke skal selge fangsten. Reglene om minstemål gjelder alle som fisker i sjøen, og målrettet og bevisst fangst av for liten fisk kan straffes. Får du en torsk under minstemålet, kan du løse den forsiktig fra redskapet og slippe den ut igjen. Er den død eller ikke levedyktig, kan du spise den. Les mer hos [Fiskeridirektoratet](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/minstemaal) [42].

Torsken er fredet i Oslofjorden, sjøområdet innenfor grunnlinjen fra Telemark til svenskegrensen [8, 43]. Der er det forbudt å fiske torsk hele året, også ved dykking. I tre nullfiskeområder er alt fiske og alle andre former for høsting av fisk og skalldyr forbudt hele året fra 1. januar 2026, men barn kan fiske krabbe med snøre der [7, 8]. Ellers kan du som fritidsfisker bare høste fisk med håndsnøre, stang eller lignende håndholdte redskaper [8]. Fra 1. januar til 30. april er det forbudt å fiske i fjordens gytefelt for torsk, bortsett fra fiske etter laks og sjøørret utenfor nullfiskeområdene [7, 8].

Gytefeltforbudet gjelder også utenfor Oslofjorden. Gytefeltforskriften lister 15 felt fra Indre Oslofjord til Skjernøysund, åtte av dem fra Indre Risør til Skjernøysund [7, 8, 44]. Alt fiske er forbudt der fra 1. januar til 30. april. Forskriften nevner ikke noe unntak for laks og sjøørret. Fiskeridirektoratet omtaler et slikt unntak bare for gyteområder utenfor de tre nullfiskeområdene i Oslofjorden [7, 44]. Er du i tvil, sjekk reglene hos Fiskeridirektoratet først.

Av den norske torskekvoten nord for 62°N er 7 000 tonn avsatt til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 2026 [30]. Fiskeridirektoratet kjenner ikke størrelsen på fritidsfiskernes uttak i fjorder og kystnære strøk, men mener det er stort nok til å merkes i bestandene [42].

## Kveis og torskelever: dette sier Mattilsynet og HI

Kveis er parasittlarver fra rundormer, og de fleste sitter i innvollene til fisken. Noen kan likevel ligge i selve fileten [45, 46]. En HI-undersøkelse for Mattilsynet fant at en femtedel av fisken i stikkprøver fra norske fiskemottak var åpenbart smittet av synlige parasitter. Brosme var mest rammet, fulgt av sei, torsk, lange og hyse [47].

> **Kveis i fisk**
>
> Mattilsynet skriver at bare levende kveis er en helsefare, og at steking, koking og frysing dreper parasittene. De dør også av flere uker i saltlake med 6–14 prosent salt, enten som sterk salting eller marinering [46]. Regelverket krever i utgangspunktet at fisk som omsettes og skal spises rå eller nesten rå, fryses i alle deler, minst 24 timer ved −20 °C eller minst 15 timer ved −35 °C, men frysing trengs ikke hvis annen behandling dreper parasittene [48]. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk) og [Mattilsynets krav til rå og nesten rå fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/fisk-og-sjomat/krav-som-gjelder-parasitter-for-fiskerivarer-som-skal-spises-ra-eller-nesten-ra) [46, 48].

HI anbefaler at villfisk til sushi og annen rå eller lettbehandlet mat først fryses, minst ett døgn ved minus 20 grader. Kveis dør også når fisken varmes til over 60 grader. Les mer hos [HI om kveis](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis) [45].

> **Fiskelever og miljøgifter**
>
> Fiskelever har høye nivåer av dioksiner og PCB. Derfor advarer Mattilsynet mot å spise lever av fisk du har fanget selv i skjærgården. Torsk på åpent hav er unntatt advarselen [49]. Barn, gravide og ammende advares også mot fiskelever og leverprodukter som rognleverpostei [50]. Mattilsynet skriver at det ikke er noen akutt helsefare, og at det er inntaket over tid som teller [49]. Les mer: [Ikke spis fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) og [Mattilsynets råd om fiskelever til barn og gravide](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) [49, 50].

I Mattilsynets overvåking av villfisk i 2025, der torsk var blant artene, var ingen kontrollprøver over grenseverdiene for miljøgifter når måleusikkerheten var tatt med [51].

## Varmere hav og oppdrett: hva betyr det for torsken?

Klimaendringene slår ulikt ut. HIs klimastatus, som bygger på en studie fra 2021, venter en positiv utvikling for skrei og kysttorsk nord for 62°N fram mot 2050, men en negativ for kysttorsk sør for 62°N [3, 17, 18]. HIs Ressursoversikt 2026 sier at svarene for skreien har variert noe med verktøyet, og at utviklingen realistisk sett heller i negativ retning, både mot 2050 og mot 2100 [10].

Produksjonen av oppdrettstorsk økte fra 4 976 tonn i 2022 til 14 683 tonn i 2024. HI regner rømming og gyting i merdene som de største miljørisikoene for kysttorsken nord for 62°N. Oppdrettstorsk kan gyte i merden, og eggene kan drive ut og utvikle seg som egg fra villtorsk. HI vet ikke nok om hvor mange av eggene som vokser opp og blir gytemodne. Risikoen er størst lokalt og i enkelte fjorder, fordi mengden oppdrettstorsk foreløpig er liten [52]. HI vurderte i 2026 risikoen for at lakseoppdrett i åpne merder skader kysttorskbestandene som moderat fra Jæren til 67°N og lav derfra til Vest-Finnmark. Vurderingen gjelder bestandene samlet og stemmer ikke nødvendigvis i hvert område. Svenskegrensen til Jæren og Øst-Finnmark er ikke vurdert. Kunnskapen er svak, men villtorsken trekkes trolig til anleggene fordi det er mer mat der. Lakselus finnes bare på laksefisk, så torsken får den ikke. Skottelus kan sitte på villtorsk, men stort sett er det en annen genetisk variant enn på laks, så HI venter lite smitte mellom artene [6].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [54]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 13 943 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.xxxhku> [55]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 23,3 % (3 244 funn), Nordland 19,4 % (2 702 funn), Troms 9,9 % (1 384 funn), Agder 9,3 % (1 290 funn), Trøndelag 7,4 % (1 026 funn) [55]

## Kilder

- [1] Artsdatabanken (2021). Vurdering av torsk (Gadus morhua), Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/29760> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [2] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk. Store norske leksikon. <https://snl.no/torsk> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torsk – nordøstarktisk (skrei). <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/torsk-nordaustarktisk-skrei> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [4] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). kysttorsk. Store norske leksikon. <https://snl.no/kysttorsk> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Forskaren forklarer: Dette er dei norske torskane | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2023/mars/forskaren-forklarer-dette-er-dei-norske-torskane> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Risiko for negative effekter på kysttorskbestander som følge av lakseoppdrett i åpne merder i sjø | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2026-9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [7] Fiskeridirektoratet. Oslofjorden: tiltak for fritidsfiskere. <https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/oslofjorden-tiltak-for-fritidsfiskere> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (tekst); Fiskeridirektoratets statistikk er NLOD.
- [8] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden (FOR-2025-12-19-2889, sist endret FOR-2026-05-12-781). <https://lovdata.no/forskrift/2025-12-19-2889> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Tilrår svak auke i torskerådet (juni 2026). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/juni/tilrar-svak-auke-i-torskeradet> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2026-7> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). ICES: Nye kvoteråd for kysttorsk, sei og uer (juni 2026). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/juni/ices-nye-kvoterad-for-kysttorsk-sei-og-uer> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [12] Per Pethon, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). hyse. Store norske leksikon. <https://snl.no/hyse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [13] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hyse | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/hyse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [14] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). sei. Store norske leksikon. <https://snl.no/sei> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [15] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lyr | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/lyr> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [16] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lyr. Store norske leksikon. <https://snl.no/lyr> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [17] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torsk – kysttorsk nord for 62°N. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kysttorsk-nord-for-62n> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [18] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torsk – kysttorsk sør for 62°N. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kysttorsk-sor-for-62n> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [19] Leif Asbjørn Vøllestad, Svein Askheim (2026). skrei. Store norske leksikon. <https://snl.no/skrei> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Skreitokt 2026 (toktrapport 2026-15). <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/toktrapport-2026-15> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Knuser «myten» om store, definerte gytefelt | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/knuser-myten-om-store-definerte-gytefelt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [22] Ciannelli Lorenzo, Espeland Sigurd, Albretsen Jon, Knutsen Halvor (2026). The pervasiveness of fish spawning along a complex coastline. Reviews in Fish Biology and Fisheries 36: 43. <https://doi.org/10.1007/s11160-026-10046-3> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [23] Stige Leif Christian, Fall Johanna, Langangen Øystein (2025). The Roles of Environmental Change and Fishing in Norwegian Coastal Cod Stock Dynamics. Fisheries Oceanography 34: e12728. <https://doi.org/10.1111/fog.12728> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Svåsand Terje, Michalsen Kathrine, Fall Johanna, Bogstad Bjarte, m.fl. (2025). Analysis of long-term Atlantic cod tag-recapture data from Norway reveals insights into historical migration patterns and mortality rates of Norwegian coastal cod. ICES Journal of Marine Science 82: fsaf137. <https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaf137> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Skjæraasen J. E., Olsen E. M., McQueen K., Nyqvist D., m.fl. (2024). Sex-specific vertical movements of spawning atlantic cod in coastal habitats inferred from acoustic telemetry. Scientific Reports 14: 23242. <https://doi.org/10.1038/s41598-024-74896-2> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [26] Olsen Esben Moland, Karlsen Ørjan, Skjæraasen Jon Egil (2023). Large females connect Atlantic cod spawning sites. Science 382: 1181-1184. <https://doi.org/10.1126/science.adi1826> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [27] Skjæraasen Jon Egil, Karlsen Ørjan, Olsen Esben Moland (2025). Stability and spatial scale of Atlantic cod Gadus morhua communities within a network of coastal spawning grounds. Animal Biotelemetry 13: 29. <https://doi.org/10.1186/s40317-025-00423-3> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Joint Russian Norwegian Arctic Fisheries Working Group (JRN-AFWG) Report 2026 | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/imr-vniro-2026-5> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [29] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd 2026: Nordaustarktisk torsk. <https://www.hi.no/hi/radgivning/kvoterad/2026/nordaustarktisk-torsk> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [30] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Regulering av torsk, hyse og sei i nord i 2026 (pressemelding 19.12.2025). <https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regulering-av-torsk-hyse-og-sei-i-nord-i-2026/id3144201/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [31] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Her er skreikartet for 2026. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/her-er-skreikartet-for-2026> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [32] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd 2026: Kysttorsk nord for 67°N. <https://www.hi.no/hi/radgivning/kvoterad/2026/kysttorsk-nord-for-67n> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [33] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Kysttorsk mellom 62 og 67°N (HI, publisert 12.06.2026). <https://www.hi.no/hi/radgivning/kvoterad/2027/kysttorsk-mellom-62-og-67n> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [34] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kysttorsk i sør er i fritt fall – og fiskene "krymper" | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/juni/kysttorsk-i-sor-er-i-fritt-fall-og-fiskene-krymper> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [35] Kleiven Alf Ring, Fernandez-Chacon Albert, Nordahl Jan-Harald, Moland Even, m.fl. (2016). Harvest Pressure on Coastal Atlantic Cod (Gadus morhua) from Recreational Fishing Relative to Commercial Fishing Assessed from Tag-Recovery Data. PLOS ONE 11: e0149595. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0149595> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [36] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: potensial for bestandsvurdering. <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2025-42> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [37] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). EVALUERING AV TILTAK FOR VERN AV KYSTTORSK I SØR INNFØRT JUNI 2019 | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-48> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [38] Langangen Øystein, Kaartvedt Stein, Hylland Ketil, Durant Joël M. (2026). The collapse of Atlantic cod in the Oslofjord. Frontiers in Marine Science 13: 1746235. <https://doi.org/10.3389/fmars.2026.1746235> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA.
- [39] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). ICES gir todelt råd for nordsjøtorsk (september 2025). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/september/ices-gir-todelt-rad-for-nordsjotorsk> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [40] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2026 (pressemelding 19.12.2025). <https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fisket-etter-torsk-i-nordsjoen-og-skagerrak-i-2026/id3144147/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [41] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), kapittel X Minstemål (FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/KAPITTEL_10> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [42] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske. <https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/minstemaal> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (tekst); Fiskeridirektoratets statistikk er NLOD.
- [43] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar. <https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/freda-og-delvis-freda-artar> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (tekst); Fiskeridirektoratets statistikk er NLOD.
- [44] Lovdata (2026). Forskrift om forbud mot fiske i gytefelt for torsk (FOR-2019-03-25-321, sist endret FOR-2025-12-19-2843). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-25-321> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [45] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [46] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [47] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sjekka kveis i fisk klargjort for sal | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/august/sjekka-kveis-i-fisk-klargjort-for-sal> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [48] Mattilsynet. Krav som gjelder parasitter for fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/fisk-og-sjomat/krav-som-gjelder-parasitter-for-fiskerivarer-som-skal-spises-ra-eller-nesten-ra> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [49] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [50] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [51] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/miljogifter/miljogifter-i-villfanget-sjomat> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [52] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torskeoppdrett: Rømming og gyting i merd er dei største miljørisikoane | Havforskningsinstituttet. <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/desember/romming-og-gyting-i-merd-er-dei-storste-miljorisikoane> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [53] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [54] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [55] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [56] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [57] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [58] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [59] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Torsk i Norge: skrei, kysttorsk og nordsjøtorsk. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/torsk