# Toppand (Aythya fuligula) > Toppanda er en dykkand med nakketopp som hekker ved innsjøer og overvintrer mest utenlands. Se hvordan du skiller den fra bergand, og hva som gjelder for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/toppand - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: diehppefiehta · engelsk: tufted duck · unnafiehtaš (nordsamisk) · vuoktafiehta (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Toppanda er en mellomstor and, og hannen kjennes på svart og hvit drakt og en markant nakketopp. Den hekker spredt over hele landet, helst ved næringsrike innsjøer og dammer, og de fleste overvintrer i Storbritannia og Nederland [1]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 6 500–9 000 par, og Rødlista regner arten som livskraftig [2, 3, 4]. Den kan jaktes om høsten i hele landet. Fordi den ligner den sterkt truede berganda, kan Rødlista ikke utelukke at noen bergender blir skutt ved en feil [5, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 40–47 cm [1, 7] - Vekt: 500–1 000 g [1, 7] - Egg: 9–10 egg [1, 7] - Rugetid: 23–28 dager [1, 7] - Flygedyktige: 45–50 dager [1, 7, 8] - Jakttid: 10. sep–23. des [5, 36] - Hekkebestand: 6 500–9 000 par [2, 3, 4] - Rødlista 2021: Livskraftig (LC) [4] ## Kjennetegn: nakketopp, gule øyne og lyse vingebånd Toppanda har stort hode og en tydelig nakketopp, mest markert hos hannen. Det gir arten navnet [1]. I paringstiden er hannen lett å kjenne: hode, bryst og rygg er svarte, flankene hvite, øynene gule, og en lang nakkedusk henger bak på hodet [1, 7]. Nebbet er gråblått og har en bred, svart tupp [1]. Utenfor paringstiden bytter hannen til eklipsedrakt og ligner da en mellomting mellom praktdrakten og hunnen. Hunnen og ungfuglene er brunlige med lysebrune flanker. I flukt ser du hvite bånd langs bakkanten av vingene. Hos noen hunner finnes hvite partier rundt nebbroten, men de er svakere enn hos bergand [1]. **Lyd.** Lydene minner om bergandas, men toneleiet er litt høyere. Hannen kurtiserer med en kort, boblende rekke som høres ut som «vypp-vypp-vypp». Hunnens lyd er tørr og skurrende: «krrr-krrr-krrr» [1]. ### Hvor stor er en toppand? Artsdatabanken oppgir 40–47 centimeter og 500–1 000 gram [1]. Store norske leksikon oppgir 43 centimeter og omkring 0,5–1 kilo, og VKM at arten veier opptil ett kilo [7, 8]. Målene stemmer omtrent, men beskrivelsen spriker: Artsdatabanken kaller toppanda mellomstor, mens Store norske leksikon regner den blant de minste dykkendene i landet [1, 7]. Kvinanda er 40–48 centimeter lang og dermed omtrent like stor [9]. Berganda er noe større, med 40–51 centimeter og 700–1 400 gram [10]. ### Toppand, bergand eller kvinand? Artsdatabanken nevner bergand som forvekslingsart. Begge kjønn ligner, men berganda mangler nakketoppen. Disse trekkene skiller dem [1]: **Hanner.** Toppandhannen har svart rygg og blåsvart hode. Bergandhannen har gråvatret rygg og grønnsvart hode [1]. **Hunner.** Hvite partier rundt nebbroten er alltid mindre tydelige hos toppandhunnen enn hos bergandhunnen [1]. Bergandhunnen har store hvite felt ved nebbroten, og en lys kinnflekk er vanlig hos henne både vår og sommer [10]. **Nebb.** Toppanda har bred, svart spiss på nebbet. Hos berganda er spissen liten [1]. **I flukt.** Både toppand og bergand har lange hvite bånd i bakkanten av vingene [1, 10]. Forskjellen er viktig fordi berganda er sterkt truet (EN) i Rødlista 2021, med liten bestand og pågående nedgang. I 2015 ble den norske hekkebestanden av bergand anslått til 300–640 individer. Rødlista for bergand påpeker at den ligner den jaktbare toppanda, og at man ikke kan utelukke at noen bergender blir skutt på grunn av det [6]. Jakttidsforskriften gir ingen jakttid på bergand [5]. **Kvinand.** Store norske leksikon peker på at kvinand kan forveksles med både toppand og bergand. Hannene hos de to andre har svart hals og bryst, mens kvinandhannen har hvite. Kvinanda har dessuten rundt hode og lite, trekantet nebb, og på oversiden av vingen er det innerste feltet hvitt, mens ytterdelen er svart [9]. ## Hvor i Norge finnes toppanda? Artsdatabanken sier at toppanda hekker spredt over hele landet, mens Rødlista skriver store deler av landet [1, 4]. Historisk var arten knyttet til Nord-Norge, særlig Finnmarksvidda, men på 1900-tallet spredte den seg sterkt i Sør-Norge [4]. Bestanden og utbredelsen økte mellom 1970 og 1990, og en vurdering for 1990–2003 fant bestanden stabil [2]. I det første europeiske hekkefuglatlaset, fra 1972–1995, var toppanda registrert som hekkende i 137 av 166 norske ruter på 50 × 50 kilometer. Alle de 137 har funn i hekketida 2016–2025, men et funn i hekketida er ikke det samme som hekking, og de to datasettene er ikke samme type data [11]. Toppanda velger hekkested fleksibelt og finnes fra næringsrike vann i jordbruksbygder til næringsfattige vann i høyfjellet, og det er trolig en del av grunnen til at den har spredt seg så effektivt [12]. Store norske leksikon (2005–2007) skriver at den er mest vanlig i Nord-Norge og har økt i Sør-Norge «de siste tiårene» [7]. I hekketiden holder den til ved grunne, næringsrike innsjøer og dammer på 3–5 meters dyp, gjerne med mye vegetasjon. Den kan også hekke ved næringsfattige innsjøer og i stilleflytende elver [1, 4, 7]. **Funn med åpen lisens i GBIF.** Kartet, tabellen og kurvene under bygger på dem. Funnene sier hvor og når toppand er meldt inn, ikke hvor mange fugler det er. Flest funn fra 2000 til 2025 kommer fra Trøndelag, Rogaland og Vestland, færrest fra Troms og Møre og Romsdal. Oslo har 9 445 funn i samme periode, flere enn Akershus og Østfold. Over hele landet kommer flest funn i uke 16–20, med toppen i uke 18 ved månedsskiftet april–mai, og langt færre i ukene 30–35, fra slutten av juli til slutten av august [13]. ### Hvor mange toppender er det? Hekkebestanden er anslått, ikke talt. NOF-rapporten fra 2015 bygger på fylkesvise anslag fra Sør- og Midt-Norge. For Nord-Norge regnet rapporten med 1,1 par per kvadratkilometer, en tetthet hentet fra en studie av Haapanen og Nilsson fra 1979 [2]. I Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) ble toppand registrert på 6,8 prosent av rutene som ble talt i 2021–2025 (vår opptelling). Tallet sier hvor ofte arten blir registrert på rutene, ikke hvor mange som hekker [14]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten fra 2015: 6 500–9 000 par. Det eldre anslaget (Gjershaug m.fl. 1994, referert i NOF-rapporten) for perioden 1970–1990: 7 000–10 000 par [2]. Rødlista 2021: 13 000–18 000 individer, med henvisning til NOF-rapporten [4]. Enhetene er ulike, par mot individer, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [2, 4]. Rødlista har ingen tall for bestandsendringer og kjenner ikke til lokale rapporter om dem [4]. Én slik rapport finnes likevel: I Hammervatnet naturreservat fant en rapport fra 2015 ingen statistisk signifikant endring i antall toppender verken vår eller høst, i tellinger oppsummert fra 1991 [15]. Lite er kjent om utviklingen utenfor Sør-Norge de siste årene [8]. Vinterbestanden følges gjennom sjøfuglovervåkingen. Den nasjonale overvåkingen av overvintrende toppand viser ingen klar langsiktig endring, og etter 1990 virker bestanden noenlunde stabil. Trendanalysen ga en årlig endring på −2,5 prosent for 1980–2020 (41 år med tellinger), −13,2 prosent for 2010–2020 og −20,3 prosent for 2015–2020. Ingen av dem er statistisk signifikante. Tallene gjelder overvintrende fugler i de overvåkede områdene, ikke hekkebestanden [3]. I nabolandene er bildet mer blandet. Sverige hadde 150 000 individer i 2012, og bestanden regnes som stabil. I Finland ble bestanden anslått til 80 000–120 000 individer i 2011, og den har gått ned med 50–80 prosent over de siste tre generasjonene [4]. Arten er livskraftig i Norge, Sverige og Danmark, men sterkt truet i Finland [3]. For Europa som helhet er hekkebestanden stabil og vinterbestanden i nedgang, ifølge BirdLife International, referert i Rødlista [4]. ## Toppandåret: pardannelse, egg og unger **Vinter og vår.** Fuglene danner par i løpet av senvinteren. Når hunnen har begynt å ruge, forlater hannen henne [1]. Ifølge VKM skjer paringen i mars og april, noen hunner venter til slutten av mai, og de fleste bestander har overskudd av hanner. Parbåndet ser ikke ut til å være spesielt sterkt, og bigami er observert [8]. De fleste begynner å hekke som toåringer, men noen gjør det som ettåringer [1]. **Egg.** Toppanda kommer til hekkeområdene i mai, og eggene legges som regel i mai–juni. Normalt kull er 9–10 grågrønne egg, og hunnen ruger dem i 23–28 dager [1]. **Unger.** De nyklekte ungene forlater reiret og finner mat selv. Hunnen passer dem, men overlater dem til seg selv etter 29–42 dager, og de er flygedyktige etter 45–50 dager [1]. > **Tallene spriker** > > Kullstørrelsen er det som skiller mest: Artsdatabanken har 9–10 egg i et normalt kull (ytterpunkter 8–16), Store norske leksikon 5–12, oftest 8–11 [1, 7]. Starten på hekkingen er også oppgitt ulikt, i mai–juni hos Artsdatabanken og i begynnelsen av juni hos VKM [1, 8]. Rugetid (23–28 mot cirka 25 dager) og tid til ungene flyr (45–50 dager mot 6–7 uker) overlapper stort sett [1, 7, 8]. **Alder.** EURINGs liste over lengstlevende ringmerkede fugler i Europa (versjon 1. september 2023) nevner en britisk toppand som ble 25 år og 10 måneder gammel. Den ble skutt [16]. ### Reir i måkekoloni Toppanda legger helst reiret på en øy i en innsjø eller dam. Det ligger på bakken under busker og lignende, nær vannkanten [1]. Miljølære oppgir at toppanda gjerne legger reiret midt i en måkekoloni, og at reirene da er godt vernet mot rovdyr [12]. På Loch Leven i Skottland lyktes 79,5 prosent av 73 undersøkte reir tilsynelatende, i en stor hettemåkekoloni i 1996. Reirene som lyktes, lå i snitt lenger fra kanten av kolonien enn dem som mislyktes (31,6 mot 18,75 meter), og forfatterne tolker det slik at predatorene har vanskeligere for å nå dem [17]. ## Trekk og vinter: Storbritannia, Nederland og Vestlandet Toppanda er en delvis trekkfugl [7]. Rødlista skriver at norske hekkefugler trolig hovedsakelig overvintrer utenlands, i Nederland og Storbritannia [4]. VKM skriver at overvintringen hovedsakelig skjer i Nordsjøområdet, i Tyskland, Danmark og Storbritannia [8]. Noen blir. Toppendene som overvintrer i Sør-Norge, kommer trolig østfra [4]. Miljølære oppgir at toppandbestanden på Vestlandet er mange ganger høyere vinterstid, og at flokker på 500–1 000 fugler ikke er uvanlig på strekningen fra Bergen til Jæren. Ellers i landet er arten mer fåtallig om vinteren [12]. NINA beskriver dykkendene som utpreget marine om vinteren, men noen holder seg i ferskvann, for eksempel i vannene på Jæren. Rapporten spør om mildere vintre og kortere islegging vil få flere til å bli der [3]. En studie fra 2013 ser på hele den nordvesteuropeiske trekkruta og tre vanlige vannfugler, blant dem toppand. Tyngdepunktet i vinterutbredelsen hadde flyttet seg nordøstover i løpet av tre tiår. Det hang sammen med at tidlig vinter ble 3,8 °C varmere i nordøst, der antallet fugler økte, mens det gikk ned i sørvest. Sammendraget sier ikke om tellinger fra Norge er med [18, 19]. De norske vintertellingene viser ingen statistisk signifikant endring, hverken for 1980–2020 eller for 2010–2020 [3]. ## Hva spiser toppanda? Toppanda dykker etter maten og tar både planter og dyr. Mest lever den av skjell, snegler, krepsdyr og insekter, og Rødlista tar også med akvatiske planter [1, 4]. Maten hentes hovedsakelig fra bunnen, og arten foretrekker grunt vann fordi den må ned til bunnen for å finne mat [4, 12]. På land kan den ta frø og lignende [1]. I en studie fra 1994 på Lough Neagh i Nord-Irland spiste toppendene om vinteren mer bløtdyr enn de andre dykkendene, som levde mest av fjærmygglarver [20]. I forsøk i utendørsbur svelget toppender sebramusling hele og knuste skallene i krasen. Endene veide rundt 600 gram, og om vinteren åt de opptil tre ganger så mye i muslinger per døgn [21]. ## Møte med toppand: fugleinfluensa og døde fugler Veterinærinstituttet skriver at forekomsten av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler var svært høy vinteren 2025/2026, og at situasjonen også rammet Norge, blant annet fugler som overvintrer her. Svaner og andre andefugler var særlig utsatt. Våren og sommeren 2026 kom det sporadiske påvisninger i flere fylker, de fleste hos andefugler [22]. Under et utbrudd av H5N8 i Nederland høsten og vinteren 2016–2017 var de fleste av omtrent 13 600 meldte døde fugler toppender og brunnakker [23]. Mattilsynet skriver at smitte fra fugl til menneske er svært sjelden og forutsetter svært nær kontakt, og at den aldri er påvist hos mennesker i Norge [24]. > **Finner du en død eller syk and?** > > Døde andefugler bør du varsle om, [på Mattilsynets meldeskjema](https://www.mattilsynet.no/skjemaer/meld-fra-om-dode-eller-syke-villfugler) [25, 26, 27]. Fugler som er døde av skader, for eksempel i trafikken eller mot et vindu, kan ifølge Mattilsynet plukkes opp med hansker, og du behøver ikke melde fra om dem. Finner du en syk fugl, ber Mattilsynet deg la den være i fred og ikke prøve å fange den [25]. Har du vært i kontakt med fugl eller fugleavføring, bør du vaske hendene med såpe og vann. Hold hunder og katter borte fra syke og døde fugler [28]. Får du influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl, anbefaler Mattilsynet at du kontakter lege og forteller om kontakten [25]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [FHI](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/rad-for-a-forebygge-smitte-med-fugleinfluensa-til-mennesker/) [25, 28]. > **Til jegere** > > Fugler som ser syke ut, eller har dødd av ukjent årsak, skal verken håndteres eller spises, ifølge Mattilsynet. Vask hendene både før og etter, og la hundene holde avstand. Smittet fugl kan ha viruset både i kjøtt og i egg, og Mattilsynet anbefaler å servere kjøtt og egg fra ville fugler gjennomstekt eller gjennomkokt, med 70 grader i kjernen. Kjøtt fra fuglevilt som er tilstrekkelig varmebehandlet, er trygt å spise. Les mer: [Mattilsynet: råd om fuglevilt](https://mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/rad-om-handtering-av-fuglevilt) [29]. ## Jakt på toppand: 10. september til 23. desember Jakttiden er 10. september til 23. desember i hele landet, den samme som for kvinand, siland og laksand. Forskriften har ingen regionale unntak for toppand. Den ble fastsatt av Miljødirektoratet i 2022, gjelder for jaktsesongene til og med 31. mars 2028 og ble sist endret fra 1. juli 2026 [5]. Ved utbrudd av fugleinfluensa kan jaktforbud utover de vanlige begrensningene bli vurdert, og et slikt forbud gjelder i så fall utvalgte områder, skriver Mattilsynet [25]. **Fellingstall.** Et jaktår går fra 1. april til 31. mars [30]. Jegerne skyter langt færre toppender enn før: SSB har 638 felte i 2001–2002, 330 i 2010–2011 og 140 i 2021–2022 [31, 32]. Fellingen i Troms og Finnmark var på det høyeste nær 200 i 2011, men lå på 50–60 de siste årene NINA så på. I de andre fylkene var tallene lave og varierte, men økte i Viken [3]. Fra 2001–02 er svarprosenten over 90, og NINA mener at svingningene i fellingstallene fra 2010–11 til 2019–20 trolig i liten grad skyldes at innrapporteringen varierte [3, 30]. Nedgangen viser likevel ikke direkte hvor mange toppender som finnes. Hvor mange fugler som blir skutt, avhenger ifølge NINA av hvor tett bestanden er, hvor lett fuglene oppdages, hvor mye det jaktes og hvor effektiv jakta er. Toppanda er heller ikke alene: NINAs gjennomgang viser at fellingen av stokkand falt med nær 40 prosent fra 2010–11 til 2019–20, og at fellingen av kvinand ble nesten halvert [3]. Etter 190 felte i 2022–2023 bytter SSB tabell [31, 32]. Tabell 14380 har 200 felte toppender både i 2023–2024 og 2024–2025, avrundet. Mellom de to tabellene er det et brudd i serien, så 190 og 200 kan ikke leses som en økning [30, 33, 34]. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid [30]. **Hvor jegerne skyter toppand.** I jaktåret 2024–2025 ble det felt 200 toppender i hele landet. Finnmark hadde det høyeste publiserte tallet med 100, foran Rogaland (30) og Innlandet (20). Agder, Trøndelag, Nordland og Troms hadde 10 hver [33]. I 2010–11 til 2019–20 ble de fleste felt i Rogaland og i Troms og Finnmark, slik fylkene var da [3]. Tallene er jegernes rapporterte fangst, avrundet av SSB, og ingen telling av fuglene [30]. ### Lodden: vårjakt på ender i Kautokeino I Kautokeino har vårjakt på ender lange tradisjoner. En prøveordning med kvoter startet på 1990-tallet. Fra 2023 er kvoten 500 ender totalt, av de fire artene toppand, kvinand, siland og laksand [35, 36]. Forskriften om lodden gjelder fra 1. mai 2023 til 6. juni 2028 og sier at kvoten på 500 gjelder alle fire artene samlet [36]. Blant formålene i forskriften er at lodden kan bevares og videreføres med grunnlag i samisk tradisjon og sedvane, at jakta forvaltes lokalt med tanke på økologisk og kulturell bærekraft, og at den ikke påfører viltet unødig lidelse [36]. VKM viser til beskrivelser av tradisjonen: Samiske ungdommer jaktet på toppand, siland og kvinand, som vanligvis kom først, mellom 10. og 15. mai. Erfarne jegere ventet på svartand, sjøorre og havelle, som kom 23.–25. mai, og jegerne pleide å slutte å jakte på små dykkender når de så paringsadferd [8]. Jakttiden er inntil 15 dager mellom 5. mai og 6. juni. Kommunen fastsetter dagene og skal undersøke, og i så fall stanse jakten, hvis det er grunn til å tro at paringsadferd kan ha begynt. Jaktkort kan gis til personer som har betalt jegeravgift og er folkeregistrert i Kautokeino. Kommunen skal rapportere antall jegere og felt fugl per art etter hver sesong, og § 2–4 i forskriften skal revideres innen 1. april 2029 [36]. Toppanda var den mest felte arten i 2023. Jakta gikk fra 20. mai til 5. juni med pinsepause, og det ble rapportert felt 254 ender, derav 138 toppender. Fangstrapporter var levert av 91 av 162 jegere med jaktkort [35]. > **Tallene spriker** > > NINA: 138 toppender felt i vårjakta i 2023, ifølge fangstrapporter til Finnmarkseiendommen [35]. SSB: 80 felte toppender i hele Finnmark i jaktåret 2023–2024, avrundet [33]. SSBs tall bygger på jegernes rapporter for jaktåret [30]. De to tallene kommer fra ulike rapporteringsordninger og kan ikke legges sammen [30, 33, 35]. VKM vurderte kvoter på 150, 300 og 500 toppandhanner. Med lav sikkerhet kom komiteen til at 150 gir lav til moderat risiko for de lokale bestandene, mens 300 eller 500 gir moderat til høy risiko [8]. NINA peker på at det er uvisst om hannene allerede har dannet par under vårjakta. Hvis de har det, er det sannsynlig at det går ut over hunnens hekking når hannen skytes, og effekten av at bare hanner kan skytes i Kautokeino, er ikke kartlagt [35]. Grunnlaget er tynt: Toppanda var den vanligste hekkeanda i Kautokeino i 1996, anslått til 620–1 030 par [8]. NINA skrev i 2023 at det ikke var samlet inn data de siste 25 årene, og uten overvåking vet ingen hvordan bestanden og kjønnsfordelingen er nå [8, 35]. NINA talte 291 toppender på én innsjø i august 2023, et område som skal være et viktig myteområde [35]. ## Status og forvaltning Toppand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Rødlista begrunner det med at det ikke er tegn til nedgang i Norge, men viser til nedgang i flere naboland og ber om mer kunnskap om bestand og utvikling [4]. Også på IUCNs globale rødliste er arten livskraftig, ifølge VKM [8]. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at Landbruksdirektoratet fra 1. januar 2025 har ansvaret for de høstbare viltartene, og at Miljødirektoratet fortsatt skulle fastsette jakt- og fangsttidene og informere om dem [37]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 1981, og forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder videre [38]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [40] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 200 fugler. Felte toppand i småviltjakta, hele landet. [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 237 149 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 16,6 % (39 265 funn), Rogaland 12,4 % (29 354 funn), Vestland 11,9 % (28 186 funn), Agder 9,7 % (22 947 funn), Innlandet 8,5 % (20 257 funn) [41] ## Kilder - [1] Stokke, Bård Gunnar (2018). Toppand Aythya fuligula (Linnaeus, 1758) (artshåndbok, beskrivelse). Artsdatabanken / Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Pedersen, Hans Christian; Follestad, Arne; Lorentsen, Svein-Håkon; Nilsen, Erlend Birkeland; Stokke, Bård Gunnar (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: Bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [4] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av toppand Aythya fuligula (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av bergand Aythya marila. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). toppand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Ytrehus, Bjørnar; Bustnes, Jan Ove; Bårdsen, Bård-Jørgen; m.fl. (2022). Assessment of risks to wildlife and animal welfare associated with Lodden, Sami traditional hunting of ducks in spring. VKM Report 2022:29. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [9] Rolf Terje Kroglund (2026). kvinand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Artsdatabanken (2018). Bergand Aythya marila (Linnaeus, 1761) (artshåndbok, beskrivelse). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Miljølære. Art: Toppand (Aythya fuligula). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Aythya fuligula i Norge 2000–2025: funn per fylke og uke. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med toppand 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Husby, Magne (2015). Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Høgskolen i Nord-Trøndelag. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [16] EURING (European Union for Bird Ringing) (2023). EURING list of longevity records for European birds (versjon 1. september 2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Liordos Vasilios, Lauder Alan W. (2015). Factors Affecting Nest Success of Tufted Ducks (Aythya fuligula) Nesting in Association with Black-Headed Gulls (Larus ridibundus) at Loch Leven, Scotland. Waterbirds 38: 208-213. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Lehikoinen Aleksi, Jaatinen Kim, Vähätalo Anssi V., Clausen Preben, m.fl. (2013). Rapid climate driven shifts in wintering distributions of three common waterbird species. Global Change Biology 19: 2071-2081. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Australian National University (forskningsportal) (2013). Rapid climate driven shifts in wintering distributions of three common waterbird species (publikasjonsregister, ANU Research Portal). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] WINFIELD IAN J., WINFIELD DEMISE K. (1994). Feeding ecology of the diving ducks pochard (Aythya ferina), tufted duck (A. fuligula), scaup (A. marila) and goldeneye (Bucephala clangula) overwintering on Lough Neagh, Northern Ireland. Freshwater Biology 32: 467-477. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] de Leeuw Joep J., van Eerden Mennobart R., Visser G. Henk (1999). Wintering Tufted Ducks Aythya fuligula Diving for Zebra Mussels Dreissena polymorpha Balance Feeding Costs within Narrow Margins of Their Energy Budget. Journal of Avian Biology 30: 182. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Kleyheeg Erik, Slaterus Roy, Bodewes Rogier, Rijks Jolianne M., m.fl. (2017). Deaths among Wild Birds during Highly Pathogenic Avian Influenza A(H5N8) Virus Outbreak, the Netherlands. Emerging Infectious Diseases 23: 2050-2054. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Mattilsynet (2026). Fugleinfluensa. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Mattilsynet (2026). Mistanke om fugleinfluensa? Meld fra om syke eller døde villfugler og ville dyr (Mattilsynets skjema). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Mattilsynet (2026). Varsle om dyr (Mattilsynet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [29] Mattilsynet (2026). Råd om håndtering av fuglevilt og syke rovdyr. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside, oppdatert 19. november 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (toppand). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 03886: Felte småvilt, metadata og API-uttrekk. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (toppand). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 14380: Felte småvilt, metadata og API-uttrekk. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Bustnes, Jan Ove; Bårdsen, Bård-Jørgen; Jacobsen, Karl-Otto (2023). Kartlegging av mulige effekter av vårjakt på ender i Kautokeino. Et pilotprosjekt. NINA Rapport 2337. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [36] Lovdata (2026). FOR-2023-04-04-483 Forskrift om lodden (vårjakt på ender) fra og med 1. mai 2023 til 6. juni 2028, Kautokeino kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [38] Lovdata (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Toppand i Norge: kjennetegn, trekk, jakt og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/toppand