# Tjeld (Haematopus ostralegus) > Tjelden er en svarthvit vadefugl som hekker langs hele kysten, kommer tilbake i februar og mars og er nær truet. Kjennetegn, bestand og regler. - Nettside: https://natursans.no/arter/tjeld - Andre navn: nordsamisk: cagan · engelsk: Eurasian oystercatcher · dieldá (nordsamisk) · reaššaskire (nordsamisk) · oystercatcher, eurasian oystercatcher (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Tjelden er en stor, kraftig vadefugl i svart og hvitt, med langt oransjerødt nebb [1]. Den hekker langs hele norskekysten, men også i jordbrukslandskap og på hustak [1, 2]. Allerede i slutten av februar er de første tilbake på kysten av Sør-Norge [1]. NOF anslo i 2015 at det hekker 50 000–100 000 par [1, 3, 4]. På rødlista fra 2021 står tjelden som nær truet. Ekspertene antar en nedgang på 15–30 prosent over tre generasjoner. Rødlista peker blant annet på mekanisk muslingfangst i Vadehavet, der mange norske tjeld overvintrer [5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 40–45 cm [1] - Vekt: 450–650 g [1, 7] - Egg i kullet: 3 egg [1] - Hekkebestand (anslag 2015): 50 000–100 000 par [1, 3, 4, 5] - Kommer tilbake: Slutten av februar til april [1] - Rødlistestatus: Nær truet (NT) [5] ## Kjennetegn: svart og hvit med rødt nebb og rosa bein Du kjenner tjelden på tre ting: det lange, oransjerøde nebbet, de rosa beina og kontrasten mellom svart overside og hvit buk. Øynene er også røde [1, 4]. I flukt ser du brede, hvite bånd langs vingene. Nebbet er kraftig og rett, 7–9 centimeter langt. I vinterdrakt har tjelden en smal, hvit krage rundt halsen [1]. Ungfuglene har ei hvit stripe under haka som de beholder sommeren etter at de er klekket [6]. Hann og hunn har lik fjærdrakt, men hunnene har i snitt litt lengre nebb, og størrelsene overlapper [4]. ### Hvor stor er en tjeld? Store norske leksikon (SNL) oppgir 40–45 centimeter i lengde og 450–650 gram i vekt [1]. BTO har veid over 8 000 voksne, levende fugler som er ringmerket i Storbritannia, og fant et snitt på 546 gram. Ni av ti veide mellom 465 og 640 gram [7]. En tjeld veier altså omtrent et halvt kilo [1, 7]. ### Tjeld eller skjære? Se på nebb og stjert I første øyeblikk er begge svarthvite, men resten skiller dem. Tjelden har rødt nebb, rosa bein og brede, hvite vingebånd [1, 4]. Skjæra er rundt 50 centimeter lang, og 20–30 av dem er den lange stjerten med grønn metallglans. I flukt veksler skjæra mellom raske vingeslag og korte glideflukter [8]. Lyden skiller også: skjæra er hes og skrattende, mens tjeldens fluktlyd er høylytt og gjennomtrengende [1, 8]. ## Hvor i Norge hekker tjelden? Tjelden er vanlig langs hele kysten. I innlandet er den knyttet til vassdrag, innsjøer og kulturlandskap, og i Trøndelag er den påtruffet helt øst mot svenskegrensen [1]. Ifølge BirdLife Norge (2017) hekker tjelden i alle fylker, også i de tidligere innlandsfylkene Oppland og Hedmark, og den finnes både ytterst mot havet og inne i fjordene på Vestlandet [2]. En europeisk oversikt fra 2014 antar at tjelden økte i Norge gjennom forrige århundre. Hekking i innlandet ser ut til å være et nyere fenomen, med hekkeplasser opptil 100 kilometer fra kysten [9]. I åpne funndata fra 2000–2025 er tjelden registrert i alle de 15 fylkene. Flest funn er gjort i Trøndelag (18,2 prosent), Agder (13,8) og Rogaland (13,3), færrest i Buskerud (0,8). Funnene sier også noe om hvor folk leter, så tallene er ikke antall fugler [10]. ## Tjeld på tak og andre uvanlige reirplasser Det vanligste er fortsatt et reir øverst på stranda, men ifølge BirdLife Norge hekker tjelden også i jordbrukslandskapet, på hustak og ved elver og innsjøer [2]. Reiret kan ligge i veikanten, på et garasjetak, på et postkassestativ eller i et blomsterbed, og torvtak er særlig attraktive [1, 6]. Tjelden former ei grop i sanden og bygger ikke selv noe reir [11]. Forskning fra Tyskland viser hvorfor tak kan fungere. I Münster lå alle 24 reirene i en studie fra 2024 på flate tak, de fleste dekket med grus. Hekkesuksessen var høy, hovedsakelig fordi takene ga vern mot pattedyr som tar egg og unger. Ifølge forfatterne var det også en fordel at takene lå nær idrettsbaner, der foreldrene fant mye lett tilgjengelig mat gjennom hele hekketida [12]. Får du tjeld på taket, kan du ikke bare fjerne eggene. Viltforskriften regner fjerning, flytting og skade på egg fra viltarter som uttak av vilt, og uttak skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov [13]. Fugler er vilt etter viltressursloven, som erstattet viltloven 1. juli 2026 [14]. For tjeld kan statsforvalteren gi tillatelse til skadefelling etter søknad, etter viltforskriften § 3-6, på bestemte vilkår (se «Status og forvaltning») [13]. Sparker tjeldene opp asfalten på et flatt tak, foreslo en ornitolog i Fuglevennen i 2016 en kasse med 6–7 centimeter høye kanter, fylt med fin grus eller sand. Da kan reiret komme der, og takpappen blir i fred [15]. I Nord-Norge er det lang tradisjon for hekkeplattformer for fiskemåke og tjeld, og i dag hekker ganske mange tjeld på dem. Sør i landet er slike plattformer sjeldne. BirdLifes modell er en treplate på en stolpe, med kanter og litt sand eller småstein, så tjelden kan lage ei grop. Et hinder under plattformen skal gjøre det vanskeligere for katt, mink og røyskatt å komme seg opp [16]. Ungene hopper som regel ned fra plattformen ganske snart etter klekking, og et lite sprang regnes som ufarlig for dem [16, 17]. Det skriver et NIBIO-faktaark fra Finnmark [11]. ## Tjeldåret: fra februar til oktober **Vår.** Først kommer tjelden til kysten av Sør-Norge, i slutten av februar. Lenger nord er den på plass i mars og første halvdel av april [1]. I Nordland kommer de første flokkene tidlig i mars, og i april kan du treffe tjeldpar langs omtrent alle strender [6]. Mellom 1980 og 2016 fremskyndet tjelden ankomsten til Nord-Norge med to uker, viser en studie av observasjoner fra lokale ornitologer og publikum. Fra år til år varierer ankomsten med 3–4 uker, delvis med lufttemperaturen i mars [18]. Summert over 2000–2025 blir antall funn per uke nær tredoblet fra uke 7 til uke 8, og mer enn doblet igjen til uke 9. Kurven følger ankomsten, men viser også når folk begynner å lete, ikke hvor mange fugler som er kommet [10]. **Hekking.** Et kull består vanligvis av tre egg, omtrent så store som hønseegg, og de legges normalt i andre halvdel av mai [1]. Begge foreldrene ruger og passer ungene [6]. Rugetiden er 27 dager ifølge Raet nasjonalpark og 24–27 dager ifølge britiske BTO [7, 19]. Ungene klekkes med lange, kraftige bein og godt syn, og er klare til å forlate reiret nesten med en gang [6]. Ungene kan fly etter omtrent fire uker ifølge SNL, og etter 34–37 dager ifølge BTO [1, 7]. Tjelden holder seg gjerne til samme sted: den velger ofte hekkeområde nær klekkestedet, vender tilbake år etter år og bruker iblant samme reirgrop flere år på rad [20]. Tjelden er normalt monogam, og polygami er sjeldent [1]. **Høst.** I Nordland starter høsttrekket i august, og i løpet av september har de fleste tjeldene forlatt fylket [6]. På landsbasis går trekket hovedsakelig i august og september, og det er ofte ikke ferdig før i oktober [1]. ### Hvor gammel blir en tjeld? En tjeld som når hekkealder, lever typisk i omtrent 12 år i BTOs britiske ringmerkingsdata, og fuglene begynner som regel å hekke som fireåringer [7, 19]. Dødeligheten er stor det første året, og kommer en tjeld seg gjennom det, kan den ifølge BirdLife Nordland regne med å leve i rundt fem år [20]. De to tallene gjelder ulike grupper: fugler som har nådd hekkealder, og fugler som har klart første leveår [7, 20]. Rekordene er langt høyere. Den eldste kjente ringmerkede tjelden ble 46 år, ifølge SNL, og i 2016 ble det meldt om en nederlandsk tjeld som hadde rundet 46 år [1, 20]. I Norge kan den eldste gjenfunne tjelden ha vært opptil 37 år, ifølge Ringmerkingssentralen i Stavanger, men ringen hadde ligget lenge i et reir før den ble funnet, så den virkelige alderen er ukjent. Nummer to var 36 år og 8 måneder [20]. I oktober 2017 meldte BirdLife Nordland at en tjeld på 34,5 år var funnet død ved Huske i Nesna. Den var merket som ungfugl i Norfolk i England i desember 1982. Tjelden hadde lagt reiret rett i veikanten og ble antagelig trafikkdrept, noe BirdLife Nordland kaller en vanlig dødsårsak hos norske tjeld [20]. ## Fra Norge til Vadehavet: trekk og overvintring Tjelden regnes som kortdistansetrekkfugl [1]. Vadehavet (Nederland og Tyskland) og østkysten av England er de viktigste vinterområdene for norske hekkefugler [5]. Også kysten fra Danmark til Frankrike er vinterområde, og noen ringmerkede norske tjeld er funnet igjen helt nede i Spania og Portugal [1, 20]. Underarten som hekker i Norge, hadde ifølge en internasjonal statusvurdering utgitt i 2014 en vinterbestand på rundt 817 000 fugler (tellinger 1990–2006), etter at bestanden hadde vokst til over én million fra 1960-tallet til 1990-tallet [9]. Noen få blir i Norge. Indre Trondheimsfjord er det eneste faste overvintringsstedet: i mange tiår har 150–200 fugler holdt til på en fjære ved Levanger og Verdal. Enkeltfugler kan overvintre langs kysten nord til Lofoten [1]. ## Hva spiser tjelden? Tjelden lever i stor grad av bløtdyr og andre virvelløse dyr [5]. Muslinger, snegler, mangebørstemark og krepsdyr er de viktigste byttedyrene, og utenfor hekketiden finner tjelden dem hovedsakelig i fjæra på bløtbunn [1]. Tjelden er en muslingspesialist, og det kraftige, kileformede nebbet åpner blant annet blåskjell og hjerteskjell [1, 6]. En tjeld kan samle eller spise inntil 300 skjell på et døgn, opplyser Raet nasjonalpark [19]. Meitemark og insekter utgjør en stor del av maten i innlandet, og tjelden besøker åkre og grøntarealer for å finne meitemark [1, 4, 6]. Hva ungene får, er undersøkt i skjærgården mellom Lista og Lindesnes. Forskerne delte den i tre soner etter hvor utsatt den var for bølger: innerst var blåskjell lett å få tak i, i midten var det mest strandsnegl, og ytterst mest albuesnegl [21, 22]. Foreldrene valgte stort sett det byttet som var mest tallrikt i reviret, men valgte bort strandsnegl. Det tyder på korte matturer [21]. ## Lyd og atferd: «skravlebøtta» i fjæra Tjelden er livlig og sjelden stille. Fluktlyden er høy og gjennomtrengende, og du lærer den fort [1]. Raet nasjonalpark kaller den «skravlebøtta» i fjæra [19]. Kommer du for nær egg eller unger, varsler de voksne fuglene høylytt [19]. Vogelbescherming Nederland skriver at en tjeld som alarmerer og kommer mot deg i hekketida, har unger i nærheten, og at du da bør la fuglene være og holde hunden i bånd [23]. Noen tjeld prøver å lokke rovdyr bort fra reiret. En oversikt fra 2020 viser til en eldre studie som fant at denne avledningen er vanlig og forseggjort på Færøyene, men tilsynelatende svært sjelden på De britiske øyer og i nærliggende deler av Europa. Ifølge samme oversikt utvikler avledningen seg langsomt hos tjeld som ruger, og den blir bedre mot klekking [24]. Tjelden er aktiv hele døgnet, særlig der forskjellen på flo og fjære er stor [19]. ## Fra livskraftig til nær truet Rødlista 2021 flyttet tjelden fra livskraftig til nær truet [5]. Nedgangen er påvist i Sør-Norge: langs Skagerrakkysten, i jordbrukslandskapet på Lista og Jæren og i trekktellingene på fuglestasjonene [5, 25]. Rødlista skriver at hekketellingene (1996–2019) viser en relativt stabil bestand, men at de første årene bare dekket Sør-Norge. Heggøy (2018) kaller situasjonen i Nord-Norge uavklart [5]. ### Hvor mange tjeld finnes det i Norge? Tallet er et anslag, ikke en telling: NOF regnet i 2015 med 0,5–1 par per kilometer kystlinje og kom fram til 50 000–100 000 hekkende par. SNL og Fuglevennen gjengir det [1, 3, 4]. Rødlista fra 2021 bygger fortsatt på 2015-anslaget. Ifølge Rødlista har Norge 5–25 prosent av både den europeiske bestanden og verdensbestanden [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > NOF-rapport 2-2015 gir 50 000–100 000 par [1, 3, 4]. Rødlista 2021 har 100 000–200 000 individer med samme rapport som kilde, altså i individer og ikke par [5]. Eldre anslag er lavere: 30 000–50 000 par i 1970–1990. NOF forklarer at det nye anslaget er omtrent dobbelt så høyt fordi Norges kystlinje nå er målt som mye lenger, litt over 100 000 kilometer, med mer nøyaktige kartdata [3]. En europeisk oversikt har 30 000–50 000 par for 1990, og tidligere anslag bygde der på tellinger i et lite område som ble ekstrapolert til resten av landet [9]. Vi gjengir tallene slik hver kilde oppgir dem og regner ikke om mellom par og individer. ### Hva sier tellingene om nedgangen? **Hekketellingene.** Det stabile bildet fra hekketellingene (1996–2019) har tre svakheter. De første årene kom dataene bare fra Sør-Norge [5]. Tidsseriene bygger heller ikke på én og samme telling. I NOF-rapporten fra 2014 var det fram til 2008 Norsk hekkefugltaksering og NINAs intensivområder, og fra 2009 bare den landsdekkende hekkefuglovervåkingen (TOV-E) [26]. Og Rødlista skriver at det ikke finnes kvantitativ kunnskap om endringene i hele vurderingsperioden på 39 år [5]. Rødlista mener likevel at nedgangen ser ut til å være godt dokumentert, i hvert fall for deler av bestanden. Flere kilder peker på en nedgang på nesten 50 prosent, mens andre beskriver en mer stabil bestand. For Norge samlet antar ekspertene en nedgang på 15–30 prosent over tre generasjoner [5]. **Regionene.** Tellinger gir en ganske jevn nedgang langs Skagerrakkysten, mens bestanden i Hordaland har vært relativt stabil. På Lista og Jæren, der tjelden hekker i jordbrukslandskap, er det lokale nedganger på ca. 30–50 prosent i 1990–2019 [5]. På Jæren er tjeldene som hekker på jordene fulgt over tid. Fra 1997 til 2011 telte forskerne tjeld rundt 20. april langs en fast rute gjennom åkerlandskap og beite. Antallet varierte fra 15 til 81 fugler fra år til år. Tallene falt de siste åtte–ni årene, mest på åkerland, men nedgangen så ut til å ha stoppet mot slutten [27]. Lenger nord finnes det lite data. På Tautra i Trøndelag skal bestanden ha blitt omtrent halvert mellom 1970-tallet og 2005, men tallet er andrehånds: Rødlista viser til en europeisk oversikt fra 2014, som igjen bygger på upubliserte data [5, 9]. I et annet utvalg faste ruter, i den boreale og arktiske delen av Norge, Sverige og Finland samlet, økte tjelden med 4,9 prosent i året i 2006–2018, men tallet sier ikke hvordan det gikk i Nord-Norge alene [28]. **Trekktall.** Fuglestasjonene på Jomfruland og Lista har talt trekkfugler siden 1990 [19]. I 1990–2016 gikk tallene for tjeld ned om våren og høsten på Jomfruland og om våren på Lista, mens høsttallene på Lista ikke viste noen klar utvikling [25]. Høsten 2021 ble det talt færre tjeld enn vanlig på både Jomfruland og Lista, ifølge BirdLife Norge [29]. NOF mente i 2017 at tilbakegangen i trekktallene klart antyder at hekkebestanden i Norge også kan ha minket [25]. Langs Danmarks vestkyst, der mange av fuglene er norske, var høsttrekket stabilt fram til 1990 og falt deretter til nær halvparten på 2000-tallet [5]. I 2006 mente Meltofte og kolleger at de fleste av fuglene der hekker i Norge, og at nedgangen kan bety at den norske bestanden har gått mye ned. Det skriver den europeiske oversikten fra 2014. Alternativt kan mange norske fugler ha flyttet vinterkvarteret til Storbritannia, fordi det er lite skjell i Vadehavet [9]. **Metodene gir ulike svar.** NOF skjøtet de eldre tellingene og TOV-E sammen for 1996–2013 og kalte utviklingen for tjeld «usikker». Brukt hver for seg ga de eldre tellingene (1996–2008) «stabil», og TOV-E alene (2008–2013) «usikker» [26]. BirdLife skrev i 2017 at bestanden antas å være stabil, med henvisning til samme rapport [2, 26]. NINAs indeks for hekkefuglovervåkingen (2008 = 1,00) lå på 0,93 i 2025. Usikkerhetsbåndet, 0,71–1,14, omfatter 1,00, så 2025 kan ikke skilles sikkert fra 2008. Fra 2009 har indeksen svingt mellom 0,74 og 1,30, og bare i 2014, 2023 og 2024 lå hele usikkerhetsbåndet under 1,00 [30]. Nettet av TOV-E-ruter ble bygd ut gradvis, fra 30 talte ruter i 2006 til 393 i 2025. Tjeld ble registrert på 9,4 prosent av de talte rutene i 2016–2020, med 353–376 ruter i året, og på 9,5 prosent i 2021–2025, med 365–420 ruter i året. Det er andelen ruter med tjeld, ikke antall fugler og ikke NINAs bestandsindeks [31]. ### Hva kan forklare nedgangen? Rødlista nevner mekanisk muslingfangst i Vadehavet, som har gitt matmangel og stor nedgang for fuglene som overvintrer der [5]. En europeisk statusoversikt fra 2014 legger mesteparten av nedgangen i Nederland på maskinelt overfiske etter skjell. Årsakene i Tyskland og Danmark er dårligere forstått [9]. En fargeringsstudie fra fem områder i Nederland fant at overlevelsen hos fugler som overvintret i Vadehavet, ser ut til å ha gått ned [32]. Andre mulige påvirkninger er jakt, klimaendringer, forurensning, reirpredasjon, intensivt jordbruk og utbygging av overvintringsområder [5]. På hekkeplassene peker Raet nasjonalpark på rev, mink og sjøfugler som tar egg, og på tilgangen til mat [19]. I skjærgården mellom Lista og Lindesnes hadde hekkeforsøk med båttrafikk og landgang lavest hekkesuksess. Etter forfatternes vurdering kan folk som går i land fra båter, være den viktigste begrensningen i den midtre delen av skjærgården [33]. En norsk oversikt over engehekkende vadefugler fra 2021 anslår at under 10 prosent av tjeldene hekker i dyrkede enger [34]. Det viktigste tiltaket er å verne fjæreområdene, siden tjelden finner mye av maten sin der, mener Naturvernforbundet [17]. I Europa som helhet har tjeld gått ned 6 prosent fra 1980 til 2017 og 7 prosent fra 2008 til 2017, og arten er sårbar (VU) i Europa og nær truet (NT) globalt [5]. ## Status og forvaltning: er det lov å jakte tjeld? **Rødliste.** Tjeld er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, etter kriterium A2. I 2015 var arten livskraftig [5]. **Jakt.** Tjeld har ingen jakttid. Jakttidsforskriften for 2022–2028 lister i § 2 artene som har jakttid, og tjeld står ikke på lista. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, som sist ble endret med virkning fra 1. juli 2026 [35]. Viltressursloven sier at jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [14]. **Egg og reir.** BirdLife skrev i 2018 at det er ulovlig å sanke egg fra tjeld [16]. Det stemmer med jakttidsforskriften: § 6 lister artene det er lov å sanke egg fra, og tjeld står ikke der [35]. Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres skal unngås, og det samme gjelder unødig jaging [36]. **Skadefelling.** Tjeld er ikke nevnt blant artene som skadelidte selv eller kommunen kan ta ut, så det er statsforvalteren som kan gi tillatelse etter søknad. Vilkårene er blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse [13]. ## Møte med tjelden Tjelden legger vanligvis eggene rett på bakken, og på rullesteinsstrendene i Raet nasjonalpark er de skjøre eggene vanskelige å se mellom steinene. Raet nasjonalpark ber deg trekke deg unna når de voksne fuglene varsler høylytt, i stedet for å lete etter reirplassen [19]. Miljødirektoratet skriver at forstyrrelser kan føre til at egg blir tatt og unger forlatt [37]. **Hund og ferdselsforbud.** Hundeloven § 6 sier at hunden fra og med 1. april til og med 20. august skal holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade viltlevende dyr og reirene deres [38]. I noen verneområder er det forbudt å ferdes deler av året. Miljødirektoratet oppgir at rundt 600 av 3 400 verneområder har et slikt forbud, oftest fra 15. april til 15. juli, og viser til sin [side om ferdselsforbud](https://www.miljodirektoratet.no/vev/ferdselsforbud/) [37]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [40] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 354 585 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 18,2 % (64 698 funn), Agder 13,8 % (48 783 funn), Rogaland 13,3 % (47 238 funn), Nordland 8,9 % (31 535 funn), Vestland 8,8 % (31 368 funn) [41] ## Kilder - [1] Jan Eivind Østnes (2026). tjeld. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Oddvar Heggøy (2017). Tjeld er Årets fugl i 2018. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [3] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF – BirdLife Norge; rapporten er åpent tilgjengelig som PDF. - [4] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Tjeld (Haematopus ostralegus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av tjeld (Haematopus ostralegus), Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] BirdLife Norge (Nordland) (2018). Nominert til fylkesfugl for Nordland: Tjeld. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [7] British Trust for Ornithology (BTO). Oystercatcher (Haematopus ostralegus): BirdFacts. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [8] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). skjære. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] van de Pol, Martijn; Atkinson, Phil; Blew, Jan; Crowe, Olivia; m.fl. (2014). A global assessment of the conservation status of the nominate subspecies of Eurasian Oystercatcher Haematopus ostralegus ostralegus. International Wader Studies 20 (International Wader Study Group). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [10] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for tjeld i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Frantzen, Bjørn. Hekkeplattform for fiskemåke (småmås) og tjeld. Faktaark fra prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark». NIBIO (tidligere Bioforsk). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NIBIO; faktaarket er åpent tilgjengelig som PDF. - [12] Löffler, Franz; Brüggeshemke, Jonas; Freienstein, Felix Maximilian; m.fl. (2024). Urban rooftops near sports pitches provide a safe haven for a declining shorebird. Scientific Reports. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [15] Solheim, Roar (2016). Spør en ornitolog: Tjeld på taket. BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [16] Oddvar Heggøy (2018). Lag en trygg hekkeplass for tjelden. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [17] Naturvernforbundet. Tjeld. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [18] Barrett, Robert T. (2017). Contrasting spring arrival dates of two shorebirds in N Norway. Wader Study (International Wader Study Group). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [19] Raet nasjonalpark (2018). Tjeld – Årets fugl 2018. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [20] BirdLife Norge (Nordland) (2017). Nord-Norges eldste tjeld. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside; kun fakta og parafrase brukes. - [21] Tjørve, Kathleen M. C.; Tjørve, Even (2010). Food of Eurasian Oystercatcher (Haematopus ostralegus) chicks raised on rocky shores in Southern Norway. Ornis Norvegica (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [22] Lauritz S. Sømme (2026). albuesnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [23] Vogelbescherming Nederland (2026). Scholekster (vogelgids). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Vogelbescherming Nederland; nettsiden har ingen åpen lisens. Bare fakta og parafrase brukes. - [24] Humphreys, Rosalind K.; Ruxton, Graeme D. (2020). Avian distraction displays: a review. Ibis (British Ornithologists' Union). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Fagfellevurdert artikkel (Ibis 2020); cachen er forfatternes akseptert manuskript fra St Andrews forskningsarkiv. Bare fakta og parafrase brukes. - [25] López, Aïda; Heggøy, Oddvar; Røer, Jan Erik; Nordsteien, Ola (2017). Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 2016. NOF-rapport 1-2017. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF – BirdLife Norge; rapporten er åpent tilgjengelig som PDF. - [26] Kålås, John Atle; Husby, Magne; Nilsen, Erlend B.; Vang, Roald (2014). Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996–2013. NOF-rapport 4-2014. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF – BirdLife Norge; rapporten er åpent tilgjengelig som PDF. - [27] Byrkjedal, Ingvar; Kyllingstad, Kåre; Efteland, Svein; Grøsfjell, Steinar (2012). Population trends of Northern Lapwing, Eurasian Curlew and Eurasian Oystercatcher over 15 years in a southwest Norwegian farmland. Ornis Norvegica (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [28] Lindström, Åke; Green, Martin; Husby, Magne; m.fl. (2019). Population trends of waders on their boreal and arctic breeding grounds in northern Europe. Wader Study (International Wader Study Group). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [29] López, Aïda; Røer, Jan Erik; Piculo, Rubén; Nordsteien, Ola (2021). Overvåking av trekkfugler i Sør-Norge 2021. BirdLife Norge Rapport 3-2021. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF – BirdLife Norge; rapporten er åpent tilgjengelig som PDF. - [30] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Tjeld, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [31] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med tjeld 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Allen, Andrew M.; Ens, Bruno J.; van de Pol, Martijn; m.fl. (2019). Seasonal survival and migratory connectivity of the Eurasian Oystercatcher revealed by citizen science. The Auk. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [33] Tjørve, Kathleen M. C.; Tjørve, Even (2016). The influence of human activity on the breeding success of Eurasian Oystercatchers Haematopus ostralegus in southern Norway. Wader Study (International Wader Study Group). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [34] Lislevand, Terje; Byrkjedal, Ingvar; Heggøy, Oddvar; Kålås, John Atle (2021). Population status, trends and conservation of meadow-breeding waders in Norway. Wader Study (International Wader Study Group). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Tidsskriftsartikkel; sammendrag/fulltekst lest på utgiverens side, bare fakta og parafrase brukes. - [35] Lovdata (Miljødirektoratet) (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Miljødirektoratet. Ta hensyn i hekketiden (ferdselsforbud i verneområder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Nettside fra statlig organ; kun fakta og parafrase brukes. - [38] Lovdata (2003). Lov om forsvarlig hundehold (hundeloven) (LOV-2003-07-04-74). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Tjeld i Norge: kjennetegn, vårankomst, tak og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/tjeld