# Taskekrabbe (Cancer pagurus) > Taskekrabbe i Norge: svarte klospisser, størrelse, nordgrensen, fiskeregler, bestandsstatus og Mattilsynets råd om brun krabbemat. - Nettside: https://natursans.no/arter/taskekrabbe - Andre navn: nordsamisk: govdagazzareabba · engelsk: edible crab · Brown crab (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Taskekrabben er en rødbrun krabbe med stort ryggskjold og svarte klospisser [1]. Langs kysten finnes taskekrabben fra Skagerrak til Troms. Etter 2007 har landingene ifølge Havforskningsinstituttet (HI) ligget rundt 5 000 tonn i året [2]. Instituttet skriver at både bestanden og fisket har bredt seg nordover det siste tiåret, og sommeren 2026 fanget HI krabbe ved Skjervøy i Nord-Troms [2, 3]. På Rødlista 2021 står arten som livskraftig [4]. ## Hurtigfakta - Bein: 4 par gangbein og 2 klør [1] - Vekt, over: 2,5 kg [1] - Minstemål: 13 cm (11 cm i sør) [9, 19] - Kjønnsmoden ved, rundt: 11 cm [10, 11] - Levealder, trolig: Rundt 20 år [1, 2] - Landet i 2022: 5 091 tonn [2] ## Kjennetegn: svarte klospisser og ovalt, rødbrunt skjold Se først på klørne. Svarte klospisser er ett av de sikreste kjennetegnene på taskekrabben. Rett etter et skallskifte er både skallet og klospissene lysebrune, og de mørkner først når skallet herdes. Ryggskjoldet er ovalt, rødbrunt og ujevnt i forkanten. Den har to kraftige klør og fire par gangbein, og klørne er størst hos hannen [1]. Kjønnet ser du på bakkroppen. Hannens haleklaff er smal og hunnens bredere, og hunnens skjold har dessuten en mer buet form. Hos hunner med rogn sitter eggene festet under klaffen. Svarte flekker på skallet kan skyldes svartflekksyke. Fargen kommer av krabbens egen immunrespons [1]. ### Kongekrabben i nord og Cancer bellianus I november 2025 skrev HI at overlapp mellom kongekrabbe og taskekrabbe foreløpig ikke var dokumentert, og at HI heller ikke visste akkurat hvor taskekrabbens «nordlige flanke» lå [5]. På toktet i Nord-Troms i 2026 ble det ikke observert kongekrabbe. Ifølge toktrapporten var fangstmetoden ikke optimal for å finne den der [6]. Kongekrabben dukket første gang opp i norsk farvann i 1977 [7]. Store norske leksikon peker på Cancer bellianus som en mulig forveksling. Den lever hovedsakelig lenger sør i Europa og på dypere vann enn taskekrabben. Tennene på lobene er små og skarpe hos Cancer bellianus, mens taskekrabbens lober er avrundede [1]. Sammenligningen under tar også med strandkrabben, som lever i fjæra langs hele norskekysten [8]. ## Hvor stor blir en taskekrabbe? Det kommer an på kjønn og alder. Hannen er større enn hunnen, og krabber kan veie mer enn 2,5 kilo. Forskjellen kommer av skallskiftene. Voksne hunner skifter skall mindre ofte enn hvert år og blir derfor mindre. Kjønnsmodne hanner får dessuten større klør, så en hann veier mer enn en hunn med lik skallbredde [1]. Skallbredden er målet fiskerne bruker [9]. Den øker med rundt 20–25 prosent ved hvert skallskifte [1]. Krabbene blir kjønnsmodne rundt 11 cm [10]. Bakke m.fl. (2018) fant omtrent samme størrelse hos hunner fra 59 til 69 °N. Veksten ser likevel ut til å gå saktere nordover: skallskiftene blir sjeldnere, og perioden med flest skallskifter kommer senere på året. Forfatterne mener lavere temperatur kan bremse veksten [11]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Størrelsen ved kjønnsmodning er ikke ett tall, for den avhenger av hva forskerne måler. Ungfors fant for hunner i Skagerrak og Kattegat at halvparten var kjønnsmodne ved 132 mm målt på utviklingen av eggstokkene, ved 107 mm målt på sperm hos hunnen og ved 118 mm målt på spermplugg. Ifølge Ungfors kommer eggstokkene til full utvikling ved større størrelse enn tegnene på vellykket paring [12]. Størrelsen i fangstene varierer langs kysten. I HIs toktrapport fra 2026 er 50 prosent av krabbene i Troms over minstemålet på 130 mm. I Vestland er andelen 77 prosent, og på Mørekysten og i Sør-Trøndelag 64 prosent [6]. Krabbens alder er usikker. Den har ingen harde deler som beholdes gjennom skallskiftene, så alderen lar seg ikke bestemme [1]. Leksikonet anslår at den trolig kan bli rundt 20 år, og HI oppgir det samme [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes taskekrabben? Taskekrabben lever i kystfarvann fra Svartehavet, Middelhavet og Nord-Afrika til Finnmark. I Norge når den sporadisk helt til Nordkapp. Den trenger salt sjø og finnes derfor ikke i brakkvann. Ofte holder den til på grunt vann [2]. Små krabber går ned til om lag åtte meter, mens de voksne lever dypere [1]. ### Nordgrensen flytter seg Siden årtusenskiftet har arten flyttet seg nordover til Troms og Vest-Finnmark, og ifølge Store norske leksikon skyldes det mest sannsynlig økende vanntemperatur [1]. HI kaller taskekrabben en «klimavinner» som har etablert seg i Troms [5]. På HIs krabbetokt i 2023 og 2024 ga Sør-Senja omtrent like store fangster som Vestland, Møre og Trøndelag. Lenger nord, fram til Vannøya ved 70° N, fant forskerne bare små forekomster [5]. På toktet i 2026 ble den nordligste krabben funnet på Vannøya og den østligste ved Skjervøy, ifølge toktrapporten fra september. Instituttet tolker de spredte forekomstene som randsonen for utbredelsen [6]. I Finnmark fant HI rundt 15 krabber i Frakkfjorden i Loppa allerede i 2019. Instituttet mener Skjervøy neppe er krabbens nordlige yttergrense. Det finnes også meldinger fra fiskere om krabbe i både Nord-Troms og Finnmark. Har du sett taskekrabbe der, ber HI deg melde fra via Dugnad for havet [3]. Det finnes fortsatt ingen fiskeriuavhengig tidsserie og ikke noe formelt bestandsestimat for den nordlige utbredelsen, skriver HI [6]. Kadmium er et mulig hinder for fisket i nord. HI pekte i 2020 på at krabbe fra de nordlige områdene har mer av dette tungmetallet, noe som gir dårligere kvalitet på fangsten og kan begrense det kommersielle fisket der [13]. I en rapport fra 2023 viser ICES' krabbegruppe til foreløpige målinger som bekrefter den kjente tendensen i Norge: krabber fra nord har mer kadmium i hepatopancreas. Krabber fra Skottland og Portugal lå på nivå med de nordnorske [14]. ### Funn med åpen lisens i GBIF Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert taskekrabbe, ikke hvor mange det finnes. Av 951 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 214 i Agder. Møre og Romsdal har 165, Vestland 149 og Rogaland 120. Lenger nord har Trøndelag 57 funn, Nordland 104, Troms 20 og Finnmark 4. Rundt Oslofjorden har Vestfold 35 funn i samme periode, Østfold 29, Akershus 22, Buskerud 3 og Oslo 1, og Telemark har 28 [15]. ## Taskekrabbeåret: skallskifte, paring og rogn **Skallskifte.** For kjønnsmodne krabber skjer skallskiftet på sensommeren og høsten [1, 2, 11]. Det er den eneste måten krabben kan vokse på [2]. Rett etter at krabben har sluppet det gamle skallet, tar den inn vann for å bli større mens det nye skallet fortsatt er mykt. Også store krabber er sårbare i denne tiden [1]. Fiskerne sorterer ut eggbærende hunner og de som nettopp har skiftet skall, såkalte vasskrabber, og setter dem tilbake i sjøen [10]. **Paring.** Paringen skjer på sensommeren eller utpå høsten. Paring er bare mulig mens hunnen har helt mykt skall. Hannen holder vakt de siste dagene før skallskiftet og hjelper henne å komme seg ut av det gamle skallet. Ifølge Store norske leksikon kan spermen fra én paring være befruktningsdyktig i flere år, så hunnen kan bruke den til to eller kanskje tre gytinger. Det kan dermed gå opptil tre år mellom hunnens skallskifter og paringer [1]. HI oppgir på temasiden fra februar 2025 et skallskifte hvert tredje eller fjerde år for eldre krabber [2]. Selve paringen skjer med hunnen på rygg. Hannen pumper spermpakker inn i kjønnsåpningene hennes, og en plugg stenger dem for andre hanner [1]. **Gyting og rogn.** Hunnen gyter fra oktober til desember hvis opplagsnæringen er stor nok, ellers først neste høst, og i Nord-Norge gyter hun senere enn i sør. Rogna under haleklaffen utvikler seg i opptil åtte måneder. I den tiden spiser ikke hunnen. Hun ligger skjult, enten under en stein eller inne i en bergsprekk. Store norske leksikon oppgir en halv til tre millioner egg i eggballen, avhengig av hunnens størrelse [1]. Ungfors (2007) oppgir 0,5–2,5 millioner egg for hunner i Skagerrak og Kattegat [12]. Hunnene søker seg til dypere vann, der de graver seg delvis ned [10]. Woll fant ved dykking i Nordvest-Norge i februar 2001 en høy tetthet av halvt nedgravde krabber på 15–20 meters dyp. Seksten av dem var hunner med rogn. Ikke alle hunner med rogn vandrer til dypere vann, viste studien, og de kan bli i samme skjul fra februar eller mars til eggene klekkes om sommeren [16]. **Klekking og larver.** Eggene klekkes i juli–august, og klekkingen kommer senere i nord enn i sør [1]. Larvene driver i planktonet i opptil to måneder [1, 2]. Når de slår seg ned på bunnen, er de 2–3 millimeter brede [1, 10]. **Vinter.** Om vinteren trekker krabben til dypere og varmere vann, ifølge HI rundt 30–50 meter [2]. Faller temperaturen under 5 °C, spiser den ikke lenger [1]. ## Hva spiser taskekrabben? Det meste kan stå på menyen, men skjell og børstemark er favorittene. Om sommeren og høsten går mange opp i flomålet, særlig om natten, for å beite på blåskjell [2]. Unge krabber beiter på krepsdyr, småsnegler og små skjell, mens voksne tar både levende bytte og åtsel. De kraftige klørne knuser skallet på blåskjell og rur [1]. **Kråkeboller og tareskog.** Taskekrabben er en kjent kråkebollepredator, og den har i stor grad overtatt den rollen der fisk som spiser kråkebolle mangler. Rundt Frøya har tareskogen etablert seg igjen etter en nedgang i kråkeboller. Ifølge HI-rapporten fra 2022 skyldes nedgangen delvis høyere temperatur og rekrutteringssvikt, og den er også koblet til flere taskekrabber [10]. En HI-forsker mener i 2025 at strandkrabbe og taskekrabbe trolig har tatt over som de viktigste kråkebollejegerne i Nord-Norge [5]. Selv er krabben mat for mange. Torsk, steinbit og ulker er blant fiskene som tar taskekrabbe, og leppefisk og blekksprut gjør det samme. Blant fuglene tar måker, kråker og ærfugl både små og store krabber [1]. ## Atferd: nattaktiv og på vandring med årstidene Taskekrabben er nattaktiv. Om sommeren trekker den opp i tidevannssonen utover kvelden og beiter der gjennom natten [1]. I et laboratorieforsøk med hunner holdt krabbene seg i ro i den varme enden av en temperaturgradient om dagen, men utforsket hele gradienten om natten [17]. Voksne krabber har både døgnvandringer og årstidsvandringer. De er grunt om sommeren og dypere om vinteren. Hunnene vandrer lengre enn hannene, og merkeforsøk viser at de gjerne går mot strømmen. Ifølge leksikonet antyder det en tilpasning som lar larvene drive tilbake til området moren kom fra [1]. Luktesansen er viktigst. Krabben bruker den til å finne mat, lukte rovdyr og finne en make. Den har ingen ører. Små følehår på kroppen oppfatter bevegelser og trykkbølger i vannet [1]. Hamilton m.fl. (2024) satte par av hannkrabber sammen i forsøkskar. Klostørrelsen skilte ikke vinnerne fra taperne i kampene, og forfatterne mener individuell atferd kan bety mer for dominans [18]. ## Fiske etter taskekrabbe: dette gjelder **Fangsttid og salg.** Du kan fange krabbe hele året. Fiskeridirektoratet skriver på en side uten dato (lest 10. oktober 2026) at dybdebegrensningen for krabbeteiner er opphevet, så fritidsfiskere kan sette dem grunnere enn 25 meter. Fritidsfiskere kan selge for høyst 50 000 kroner i året, og alt salg går gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper [9]. **Minstemål.** Krabben måles over skallet på det bredeste. Minstemålet er 13 cm i det meste av landet og 11 cm fra svenskegrensen til og med Rogaland [9, 19]. HI vurderte minstemålene som tilstrekkelige i 2020, men skrev at et høyere minstemål i sør kan gjøre fisket mer bærekraftig [13]. Bakke m.fl. mente i 2018 at dagens minstemål er nok til å begrense fangst av umodne hunner, men at krabber i ulike regioner tåler fiskepress ulikt [11]. I januar 2023 anbefalte HI å vurdere 13 cm i hele Norge [20]. **Teiner.** Du kan bruke inntil 20 teiner eller ruser til sammen, per person og per fartøy [9]. I hummerfiskeperioden gjelder en grense på ti hummerteiner og ruser. Utover dem kan du bruke inntil ti andre teiner, for eksempel til krabbe [21]. Teinene skal røktes minst hver sjuende dag [19]. **Fluktåpninger og rømmingshull.** Teinene skal ha to typer åpninger. Fluktåpninger er permanente og slipper ut små individer, mens et rømmingshull åpner seg først etter en tid og stopper fangsten i en tapt teine [22]. Høstingsforskriften § 29 krever i krabbeteiner fra svenskegrensen til og med statistikkområde 00-38 «minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet». Fra svenskegrensen til og med Rogaland kan manntallsførte fiskere med merkeregistrert fartøy nøye seg med 70 mm når de fanger krabbe for omsetning. I Trøndelag og Nordland, unntatt område 00-38, gjelder ikke kravet for dem [19]. Område 00-38 tilsvarer tidligere Tysfjord kommune [21]. Kravet om rømmingshull kom i 2022, og en teine skal ha minst ett i tillegg til fluktåpningene. Bomullstråden kan være inntil 3 mm tykk i fritidsfiske og 4 mm i yrkesfiske [21, 22]. Paragrafen endres ved forskrift 2. oktober 2026, som trer i kraft 1. juli 2027 [19]. **Oslofjorden.** Her gjelder egne regler for rekreasjonsfiske. Det er forbudt å høste skalldyr med mer enn ti teiner, både per person og per fartøy. I fiskeforbudsområdene er alt fiske og all høsting av fisk og skalldyr forbudt fra 1. januar 2026, men barn kan fiske krabbe med snøre [23]. **Yrkesfiske.** Ifølge HIs temaside (oppdatert februar 2025) har yrkesfiskere verken kvote, deltakerbegrensning eller grense for antall teiner [2]. Fartøy over 21,5 meter kan ikke fange krabbe med teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene. Departementet kan gi midlertidig dispensasjon for taskekrabbe, men ikke for farvannet utenfor Finnmark [19]. **Dyrevelferd.** Det er vold mot dyret å bryte klørne av en levende krabbe, skriver Fiskeridirektoratet [9]. Å brekke av klørne og kaste krabben levende på sjøen igjen er et brudd på dyrevelferdsloven, skriver Mattilsynet. Krabber kan selv kaste av seg en klo ved stress eller angrep, og kloa vokser med tiden ut igjen [24]. ## Rundt 5 000 tonn landet i året etter 2007 I 2022 ble det landet 5 091 tonn, til en fangstverdi på 75 millioner kroner, og nesten 300 båter deltok [2]. Tallene har svingt mye gjennom tidene. Landingene nådde nesten 9 000 tonn i 1949 og var nede på 1 300–1 500 tonn sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet [1]. Etter en jevn økning fra midten av 1990-tallet var de over 8 500 tonn i 2007 [2]. Teinefisket går fra våren og gjennom resten av året. Mange fisker kortere, med hovedfisket i august–oktober. Mest fanges det i Møre og Romsdal, i Trøndelag og langs Helgelandskysten [2]. Tallene teller ikke alt. Fritidsfiske, krabbe brukt som agn i leppefiskfisket og bifangst gir et betydelig uregistrert uttak [2]. HI-rapporten fra 2022 viser til estimater om at bifangst i garnfisket kan utgjøre mer enn 1 500 tonn i året, og at overlevelsen er ukjent. Tapte teiner fortsetter også å fange. En undersøkelse ved Universitetet i Agder (Loga, 2022), som HI-rapporten viser til, anslo at tapte redskaper i Raet nasjonalpark fanger 6 000–25 000 krabber i året. Hvor mange som dør, avhenger av hvor lenge krabbene antas å overleve. Etter studiens beregninger dør det der i snitt 2–8 ganger så mange krabber som det som landes kommersielt [10]. Fisket er dessuten dårlig dokumentert. De fleste båtene er under elleve meter og har vært unntatt loggbok [10]. Siden 2001 har instituttet hatt referansefiskere som sender inn data fra fire standardiserte teiner [1]. I 2021 gjennomførte HI sitt første tokt etter taskekrabbe, og på åtte dager ble 3 061 krabber målt [20]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Artsdatabanken vurderte taskekrabben til livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen gjelder Norge, og ekspertkomiteen for krepsdyr vurderer bestanden i norske sjøområder som god [4]. **Bestanden.** HI skrev i 2022 at bestandsutviklingen i stor grad er ukjent, fordi det ikke finnes noe formelt rammeverk for bestandsvurdering og råd, og at stabile landinger ikke betyr stabil bestand [10]. Ifølge HIs temaside har fangstratene vært på samme nivå helt siden 2001 til tross for høyt fiskepress, og krabbestørrelsen i fangst har vært stabil. Langs norskekysten regnes krabben som én bestand, som HI følger med fiskeridata. Instituttet mener samtidig at fiskeridataene er veldig begrenset, men at de likevel tyder på at bestanden er stabil og at høstingen er bærekraftig [2]. Indeksen for hele landet viste ingen store endringer mellom 2005 og 2021 [10]. Vestlandet viste derimot tegn på en tydelig nedgang siden 2016, mens Helgeland og Midt-Norge var stabile. Ifølge HIs rapport fra 2022 svingte indeksen for Lofoten og Vesterålen kraftig de siste 20 årene, trolig på grunn av ujevne fangster, få deltakende båter og et fiske i etableringsfasen, ikke store svingninger i bestanden. For Skagerrak er estimatene svært usikre [10]. I en rapport fra 2023 skriver ICES' krabbegruppe at tilgjengelige data samlet sett tyder på en stabil, trolig god tilstand nasjonalt. Gruppen sier også at det er uklart om indeksene viser endringene i bestanden [14]. **Forvaltning.** Reglene står i høstingsforskriften, som Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 23. desember 2021, og som trådte i kraft 1. januar 2022 [19]. ICES gir ikke kvoteråd for taskekrabbe, ifølge HIs temaside fra februar 2025. Instituttet sender hvert år en rapport til ICES' arbeidsgruppe på krabbe om hvordan bestanden utvikler seg [2]. ## Mattilsynets råd om krabbe som mat > **Brun krabbemat: Mattilsynets råd** > > Mattilsynet skriver (publisert 11. august 2023): «Barn, kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.» Advarselen gjelder ikke den hvite krabbematen, altså kjøttet i klørne, beina og selve krabbehuset. Les [Mattilsynets side om brun krabbemat](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-brun-krabbemat) [25]. Mattilsynet beskriver brunmaten i krabbe som en blanding av hepatopancreas og skallkjøtt fra innsiden av skallet. Mange i Norge spiser den sammen med klokjøtt og rogn. Hepatopancreas er det brune organet inne i krabben, og ifølge Mattilsynet tilsvarer det leveren hos høyerestående dyr. Magesekken, som kalles paven, må fjernes før du spiser krabben. For brunmat finnes det ingen fastsatt øvre grenseverdi, og de eksisterende grenseverdiene gjelder bare klokjøtt. Hepatopancreas kan inneholde mye dioksiner, dioksinlignende PCB og kadmium, og i områder med mye dioksiner og dl-PCB, som Grenlandsfjordene, kan nivåene i brunmaten bli svært høye [25]. ICES' krabbegruppe viste i 2023 også foreløpige målinger av dioksiner, furaner og dl-PCB. Nivåene var høyest i krabber fra Sør-Norge, men gruppen ber om forsiktig tolkning fordi variasjonen var stor og prøvene få [14]. Ifølge HI er taskekrabben en god økoindikator for forurenset havbunn, og hepatopancreas viser hvilke tungmetaller den har vært utsatt for i nyere tid [26]. Bank m.fl. undersøkte tungmetaller i taskekrabbe og sediment fra Jøssingfjorden i 2018, der gruveavfall har vært deponert i sjøen, og konkluderte med at krabbene egnet seg som indikator [27]. ### Å avlive og koke krabbe Etter fangst skal krabben holdes mørkt, kjølig og fuktig til den skal tilberedes, skriver [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskevelferd/hvordan-bedove-avlive-og-behandle-krabber). Det er i utgangspunktet forbudt å koke dyr levende, og krabben skal bedøves først. Deretter kokes den i en stor kjele med mye fosskokende vann, én til tre krabber av gangen. Å stikke en kniv i buken bedøver ikke. Mattilsynet mener at slag eller kutt er den beste måten å bedøve på, slik kunnskapen står nå. Å kjøle krabben ned er foreløpig tillatt, men det er uklart om den da er bedøvd. Er skallet for hardt til slag eller kutt, kan krabben ligge i kjøleskap i minst 60 minutter ved høyst 4 °C [24]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [29] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 951 funn analysert. Nedlasting: [30] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 22,5 % (214 funn), Møre og Romsdal 17,4 % (165 funn), Vestland 15,7 % (149 funn), Rogaland 12,6 % (120 funn), Nordland 10,9 % (104 funn) [30] ## Kilder - [1] Guldborg Søvik (2026). taskekrabbe. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Taskekrabbe (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 25.2.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Taskekrabben er på full fart nordover (nyhetssak, 5.8.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av taskekrabbe (Cancer pagurus), Norge (publisert 24.11.2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nå er det krabbekappløp i nord (nyhetssak, 10.11.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Zimmermann, Fabian; Marcussen, Johanna Bjånes; Vickery, Georgina; Fuhrmann, Mona Maria; m.fl. (2026). Bunnhabitat og krabbespredning i Nord-Troms: Metodesammenligning og kartlegging. Toktrapport 2026-21 (publisert 11.9.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Guldborg Søvik (2026). kongekrabbe. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Gro I. van der Meeren (2026). strandkrabbe. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Fiskeridirektoratet (2026). Reglar for krabbefiske (fritidsfiske). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [10] Marcussen, Johanna Bjånes; Søvik, Guldborg; Jenssen, Maria; Zimmermann, Fabian (2022). Status: Taskekrabbe (Cancer pagurus) i Norge. Tilstand, trender og bestandsvurderingsmetoder. Rapport fra havforskningen 2022-47 (publisert 21.12.2022). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Bakke, Snorre; Larssen, Wenche E.; Woll, Astrid K.; Søvik, Guldborg; m.fl. (2018). Size at maturity and molting probability across latitude in female Cancer pagurus. Fisheries Research 205: 43-51. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Ungfors, Anette (2007). Sexual maturity of the edible crab (Cancer pagurus) in the Skagerrak and the Kattegat, based on reproductive and morphometric characters. ICES Journal of Marine Science 64: 318-327. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Zimmermann, Fabian; Jenssen, Maria; Nedreaas, Kjell; Søvik, Guldborg; m.fl. (2020). Kunnskapsgrunnlaget for taskekrabbe langs norskekysten. Rapport fra havforskningen 2020-4 (publisert 20.2.2020). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] International Council for the Exploration of the Sea (ICES) (2023). Working Group on the Biology and Life History of Crabs (WGCRAB; outputs from 2020–2022 meetings). ICES Scientific Reports 5:110. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cancer pagurus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [16] Woll, Astrid (2003). In situ observations of ovigerous Cancer pagurus Linnaeus, 1758 in Norwegian waters (Brachyura, Cancridae). Crustaceana 76: 469-478. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Bakke, Snorre; Siikavuopio, Sten I.; Christiansen, Jørgen Schou (2019). Thermal behaviour of edible crab Cancer pagurus Linnaeus, 1758 in coastal Norway. Fauna norvegica 39: 1-11. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Hamilton, Finlay James Archibald; Wilkes, Jonathan David; Scott, Kevin (2024). Ultimate Fighting Crab: Agonistic Behaviour, Dominance, and Recognition in the Edible Crab, Cancer pagurus (L.). Fishes 9: 455. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Lovdata (2026). FOR-2021-12-23-3910 Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), sist endret FOR-2026-10-02-1999. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Har undersøkt taskekrabbe langs hele kysten (nyhetssak, 4.1.2023, oppdatert 10.1.2023; undertittel: Anbefaler minstemål på 13 cm også i sør). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Fiskeridirektoratet (2026). Om teiner. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [22] Fiskeridirektoratet (2026). Rømmingshol i teiner. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [23] Lovdata (2026). FOR-2025-12-19-2889 Forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden, sist endret FOR-2026-10-08-2010. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Mattilsynet (2026). Korleis bedøve, avlive og lage til krabbar. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat (publisert 11.8.2023). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Forskarane sporar det forureina «fingeravtrykket» i krabben (nyhetssak, 12.8.2024, oppdatert 15.8.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Bank, Michael S.; Ho, Quang Tri; Kutti, Tina; Kögel, Tanja; m.fl. (2024). Multi-isotopic composition of brown crab (Cancer pagurus) and seafloor sediment from a mine tailing sea disposal impacted fjord ecosystem. Journal of Hazardous Materials 471: 134406. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [34] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Taskekrabbe i Norge: kjennetegn, utbredelse og fiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/taskekrabbe