# Tårnfalk (Falco tinnunculus) > Tårnfalken er en liten, rødbrun falk som står stille i lufta og jakter mus. Se kjennetegn, trekk, bestand og hvordan du skiller den fra dvergfalk. - Nettside: https://natursans.no/arter/tarnfalk - Andre navn: nordsamisk: bieggafálli · engelsk: common kestrel · Eurasian Kestrel (engelsk) · Kestrel (engelsk) · kestrel, common kestrel (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Tårnfalken er en liten falk som hekker over store deler av Norge og hører til landets vanligste rovfugler. Den kan stå stille i lufta og speide etter mus [1, 2]. BirdLife Norge anslo i 2015 at det hekker 3 000–10 000 par [1, 3]. Bestanden går opp og ned med smågnagerne [1, 4]. Arten er livskraftig på rødlista og har ingen jakttid i jakttidsforskriften [4, 5]. De fleste trekker ut av landet om høsten, og noen få kan overvintre i gode museår [6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 31–37 cm [1] - Vingespenn: 68–78 cm [1] - Vekt: 132–260 g [1] - Bestand: 3 000–10 000 par [1, 3, 4] - Rugetid: 27–31 dager [1] - Tid i reiret: Cirka 30 dager [1] ## Kjennetegn: rødbrun rygg og blågrått hode hos hannen Ifølge Fuglevennen kjennes tårnfalken best på den oransjerøde ryggsiden [6]. Hos hunnen sitter svarte spetter over hele oversiden, som ellers er rødbrun [1]. Hannen har rødbrun rygg og rødbrune vinger med få og små svarte flekker, mens hode, nakke, overgump og stjert er blågrå [1, 6]. Ungfuglene har sorte flekker i det oransjerøde, slik hunnene har, og kan være vanskelige å skille fra voksne hunner [6]. Under er begge kjønn gulbrune med svarte spetter, og ytterst på vingene er de brunsvarte [1]. Øynene er mørkebrune og ser sorte ut på avstand, mens haukene har guloransje øyne. Vingene er spisse, og mens våker, ørner og hauker kan sirkle på oppvind, gjør falkene det sjelden [6]. ### Hvor stor er en tårnfalk? Lengden er 31–37 centimeter, vingespennet 68–78 centimeter og vekten 132–260 gram [1]. Til sammenligning er dvergfalken omtrent 24–32 centimeter lang, mens spurvehaukhannen er 29–34 centimeter og hunnen 35–41 centimeter [7, 8]. ### Tårnfalk eller dvergfalk og spurvehauk? **Dvergfalk.** Dvergfalken er mindre enn tårnfalken, bygget mer kompakt og spesialisert på småfugl. Eldre hanner har blågrå rygg og blågrått hode, en lys oransje underside og mørke lengdeflekker. Hunner og ungfugler er brungrå på ryggen [6]. Tårnfalken har rødbrun rygg [1]. **Spurvehauk.** Spurvehauken er en hauk, ikke en falk. Tverrstripet bryst og gule øyne skiller den fra de små falkene, og ingen falker jakter inne i tett skog, slik spurvehauken kan [6, 8]. Den har lang stjert med brede tverrstriper [8]. ### Lyden: skarpe ki-ki-ki fra de mindre falkene Fuglevennen deler falkene i to grupper etter stemmen. De to største har grovere, hesere og langsommere rop, og de mindre har skarpe ki-ki-ki-ki-rop. Av de fem falkeartene som hekker i Norge er tårnfalken nest minst [6]. ## Står stille i lufta: slik jakter tårnfalken De fleste byttedyrene tar tårnfalken på bakken. Den speider enten fra en sitteplass høyt i et tre eller i flukt over bakken. I lufta slår den med vingene så den blir stående. Det krever mye energi, men i blåsevær kan den la seg henge på vinden og slå mindre [6]. Etter å ha hengt en stund stuper den plutselig mot bakken. På dialekt heter den værstiller, vindstirr og vindhauk, etter helikopterflukten. Ifølge SNL er tårnfalken den eneste av de norske falkene som ikke tar byttet i flukten [1]. Fuglevennen skriver at jakten hviler på synet, så falken trenger kort vegetasjon. Tårnfalk sees oftest i kulturlandskapet på arealer der beitende kyr holder gresset nede. Holmer langs kysten, fjellvidder, myrer og unge hogstflater regnes også blant de beste jaktmarkene. Falkene har godt utviklet syn med dybdesyn, og bevegelser oppdager de på lang avstand [6]. Hos to voksne tårnfalker fra en rehabiliteringsstasjon fant forskere to foveaer i netthinnen, områder med skarpt syn, og de antyder at skarpsynet i begge hovedsakelig formidles av tapper [9]. ## Hva spiser tårnfalken? SNL beskriver tårnfalken som «helt avhengig av smågnagere som bytte», og antallet svinger derfor sterkt med dem [1]. BirdLife Norge skrev derimot i 2009 at den tar mye smågnagere når de finnes, men har vist seg svært allsidig og kan hekke uavhengig av smågnagerår [10]. I tillegg tar den fugler, spissmus, firfisler, insekter og frosk [4]. I en norsk videoundersøkelse ved 55 reir ble det registrert 2 282 byttedyr [11, 12]. Regnet i antall byttedyr utgjorde gnagere 60 prosent, fugler 13,7, spissmus 12,4, firfisler 9,4, insekter 2,9 og frosk 0,4 [12]. Forskerne bak den samme studien anslo at hver unge i et gjennomsnittskull på 4,3 spiste 4,2 gram i timen, eller 67,8 gram i døgnet, og at hele kullet tok til seg 18,3 gram i timen [11, 12]. Hvor ofte foreldrene må levere, avhenger av hva de fanger. Et kull på 4,3 unger trengte 0,52 byttedyr i timen hvis det bare fikk fugler, 0,83 med bare gnagere, 1,9 med spissmus, 3,4 med firfisler og 91 med insekter. Ifølge forfatterne holder gnagere alene til å fø et gjennomsnittskull i et toppår for smågnagere, mens insekter eller firfisler alene ikke gjør det i boreal skog, og spissmus alene neppe [11]. Smågnagere i Nord-Europa svinger i sykluser på tre til fem år, viser en finsk gjennomgang av studier fra 1970- til 2010-årene [13]. En annen norsk studie ved 61° N fant at sannsynligheten for at et levert byttedyr var en firfisle økte mot midt på dagen og, uavhengig av det, med temperaturen. Lufttemperaturen var i snitt 20,2 °C når en firfisle ble levert, mot 15,7 °C ved andre byttedyr. Firfisle var den eneste øglen i området [14]. ## Hvor i Norge hekker tårnfalken? Tårnfalken hekker i alle fylker, men mest i Sør-Norge [1]. Ifølge NOF-rapporten fra 2014 finnes de fleste parene i kystområder eller i fjellbjørkeskog [12]. Arten trives i åpent landskap, kulturmark og fjellterreng [1]. Oftest legger tårnfalken reiret et av fire steder: i en bergvegg, på en bygning, i et kirketårn eller i et gammelt reir etter en kråkefugl eller rovfugl [1]. Den hekker også i hulltrær og fuglekasser [6]. Tårnfalken var trolig langt vanligere i lavlandet før midten av forrige århundre, skriver rødlista, som peker på endringer i landbruket [4]. NOF-rapporten fra 2014 nevner i tillegg miljøgifter, som ga en kraftig nedgang på 1950- og 1960-tallet. Samme rapport regner tårnfalken blant rovfuglene med minst miljøgifter, kanskje fordi den står lavt i næringskjeden. Kvikksølvet i norske tårnfalker lå likevel omtrent på nivå med andre rovfugler. Rapporten skrev også at arten så ut til å ha gått tilbake enkelte steder i Sørvest-Norge de siste årene, kanskje på grunn av gjengroing og endringer i landbruket, og at den ble meldt å øke i Oppland og så ut til å gjøre det samme i Sør-Trøndelag [12]. I GBIF 2000–2025 har Innlandet flest funn med åpen lisens (15 360, 17,7 prosent), foran Trøndelag (13 280) og Agder (11 848). Færrest har Oslo (693), Troms (847) og Møre og Romsdal (1 312). Det sier hvor folk har registrert tårnfalk, ikke hvor den er vanligst. Antallet funn per år steg fra 792 i 2000 til 5 820 i 2025 [15]. Hoppet fra 729 i 2007 til 1 699 i 2008 faller sammen med at den originale versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008 [15, 16]. ## Tårnfalkåret: i Norge fra april til oktober **Våren.** Norske tårnfalker er vanligvis i landet fra april til oktober [12]. Ved Lista fuglestasjon i Agder lå mediandatoen for vårtrekket på 28. april i 1990–2014, og de første ti prosentene var sett innen 6. april [17]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 har en første topp i uke 18, omkring månedsskiftet april–mai, med 4 437 funn [15]. **Reir og egg.** Falkene bygger ikke reir selv, og tårnfalken bruker blant annet gamle kråkereir [6]. Det legges tre til seks egg rett på underlaget, og hunnen ruger dem i 27–31 dager [1]. Eggene klekkes med noen dagers mellomrom, og de minste ungene får det tøft hvis maten er knapp [10]. Etter cirka 30 dager er ungene flygedyktige [1]. **Livsløp.** Tårnfalken blir kjønnsmoden etter ett år, og første leveår dør mellom 50 og 70 prosent av ungfuglene. Selv om parene er sosialt monogame, er den sosiale faren ikke far til alle ungene: omtrent to prosent har en annen far [1]. I Norsk Ringmerkingssentrals liste «Eldste og lengste» er den lengste tiden mellom merking og funn for en norskmerket tårnfalk 9 år og 2 måneder [18]. **Høsten.** Ved Lista fuglestasjon var de første ti prosentene av høsttrekket sett innen 25. august i 1990–2014, og 90 prosent var nådd 3. oktober. Trekket kulminerer i begynnelsen av september, og de høyeste dagstallene fram til 2015 var 119 fugler 6. september 2014 og 100 den 10. september 2011 [17]. Funn i GBIF har sin høyeste topp i uke 36, med 4 878 funn. Toppuka er den samme i Agder, Rogaland og Vestland, men uke 16 i Innlandet, uke 19 i Trøndelag og uke 26 i Finnmark. Kurven viser når folk har sett tårnfalk, ikke hvor mange det finnes [15]. **Vinteren.** Noen få kan overvintre i gode museår, og enkelte under gunstige forhold i kystnære strøk [4, 6]. NOF-rapporten fra 2014 anslår 30–70 individer, og bare mellom Oslofjorden og Rogaland overvintrer de hvert år [12]. ## Hvor drar norske tårnfalker om vinteren? Vest-Europa er det vanligste overvintringsstedet for norske tårnfalker, mellom Danmark og Frankrike, og enkelte drar lenger sør [1, 12]. Fra kassene i Trysil har det kommet gjenfunn av ringmerkede unger fra Storbritannia, Frankrike og Spania, og det sørligste er fra Algerie [6]. En tårnfalk merket i Norge er også funnet i Nigeria, 6 111 kilometer fra merkestedet, ifølge Norsk Ringmerkingssentral [1, 18]. I mer sørlige strøk av utbredelsen er tårnfalkene ofte standfugler [1]. Ifølge Lista fuglestasjon er mesteparten av tårnfalkene der på gjennomtrekk. De kommer fra fjell- og barskogstrakter i Skandinavia, og målet er overvintring i Sør- og Mellom-Europa [17]. På Mønstremyr i Agder ble det talt i gjennomsnitt 508 tårnfalker per høst i 1990–1994. På Jæren har de fleste passert innen utgangen av september, og de sees mest trekke sørover [12]. NOF-rapporten fra 2014 gjengir en hypotese fra Sonerud (1986): rovfugler som venter og speider, og som ikke finner byttet under snøen, blir ofte trekkfugler. Tårnfalk, musvåk og fjellvåk er eksempler [12]. Ved Lista er tårnfalken særlig tallrik på høsten etter gode smågnagerår, og årstotalen av loggførte fugler har normalt ligget mellom 50 og 500 i 1990–2014. Lista fuglestasjon skriver at antallet der gjennomgående følger en syklus på tre år, innimellom fire, og at den kan spores tilbake til 1996, med topper i 1999, 2002, 2005/06, 2008, 2011 og 2014 [17]. ## Hvor mange tårnfalker finnes det? Tallet er et anslag, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 bruker tettheten i Sverige og Finland, 0,01–0,04 par per kvadratkilometer, på Norges landareal og justerer ned fordi arten antakelig er mer fåtallig i Nord-Norge [3]. Resultatet er sannsynligvis 3 000–10 000 par [1, 3]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten fra 2015 anslår 3 000–10 000 par [1, 3]. Rødlista 2021 oppgir 6 000–20 000 individer for 2015 og viser til samme rapport [4]. Det ene tallet er oppgitt i par, det andre i individer [1, 3, 4]. Vi regner ikke om mellom dem. Det eldre anslaget på 2 000–4 000 par er knyttet til 1990–2003 i NOF-rapporten fra 2014, mens rapporten fra 2015 knytter det samme tallet til 1970–1990 [3, 12]. Rapporten fra 2014 skriver at det var svært lite data bak det eldre tallet [12]. Vi leser ikke forskjellen som en utvikling. Utviklingen er uklar. Rødlista skriver at det ikke finnes dekkende kunnskap om endringene i hekkebestanden, men heller ingen tegn til nedgang [4]. I vedlegget til NOF-rapporten fra 2015 står trenden som «usikker» [3]. Bestanden varierer med tilgangen på smågnagere [1, 4]. Et område kan ha mange tårnfalkpar uten at du får se særlig mange fugler [6]. Trekktellingene gir et blandet bilde. NOF-rapporten fra 2014 skriver at utviklingen antas å være negativ i det sørlige Norge, slik den er i mange europeiske land. Tellingene ved Lista og Jomfruland viste likevel stabil eller svakt positiv utvikling, ikke statistisk signifikant, og ved Falsterbo i Sverige økte antallet tydelig etter 2000 [12]. Lista fuglestasjon skriver at bestanden virker stabil, men at de største toppene kom mot slutten av 1990–2014 [17]. I Trysil hekket det 384 par i 2012, og 355 av dem var i kasser. Rødlista skriver at bestanden der økte kraftig som følge av kasseprosjektet [4]. I nabolandene oppgir NOF-rapporten fra 2015 rundt 6 400 par i Sverige og 5 000–10 000 i Finland, og skriver at bestanden hadde økt i begge land de siste 30 årene [3]. Rødlista skriver at den finske bestanden er sterkt fluktuerende uten statistisk signifikant trend siden 2005, og at den svenske øker. For Europa som helhet har bestanden gått ned 24 prosent i 1980–2017 og 16 prosent i 2008–2017 [4]. ## Kasse til tårnfalk: råd og erfaringer Tårnfalken tar i bruk rugekasser [4]. Ifølge NOF-rapporten fra 2014 hadde kasseprosjektet i Trysil pågått siden 1989. I begynnelsen hekket falkene i 30 prosent av kassene, og innen 2007 i 50 prosent, kanskje fordi kunnskapen om plassering ble bedre og bestanden økte. Til og med 2012 var over 9 700 unger ringmerket, 1 746 av dem i 2011. Det høyeste antallet hekkende fugler fram til rapporten ble talt i 2011, et svært godt smågnagerår. Året etter brøt smågnagerbestandene sammen [12]. Prosjektlederen fortalte i Fuglevennen i 2011 at det tok tid før falkene tok i bruk kassene. Han oppga at prosjektet i smågnageråret 2007 hadde rundt 300 hekkende par og nesten 1 500 unger som kom på vingene [6]. En ornitolog hos Fuglevennen svarte i 2010 en leser som ville lage kasse. Legg omtrent 10 centimeter tørr råtestubbeflis i bunnen, og heng kassa ved jaktmark, for eksempel i kanten av en hogstflate, et jorde eller en beitet eng. Kassa kan henge 7–8 meter over bakken, gjerne i en frøfuru. Størrelsen bør være omtrent som en andekasse, men med større åpning. Bunnflaten kan være omtrent 30 × 30 centimeter og høyden omtrent 50, med en åpning på 20 centimeter i høyden og 30 i bredden [19]. Rapporten fra 2014 trekker også fram at kassene er klare når fuglene kommer, tørre og skjermede, trygge mot rovdyr og lite utsatt for konkurranse. Noen kasser ble flyttet fra slutten av 1990-årene for å bedre høyde, retning og habitat. Tilgangen på hekkeplasser begrenset bestanden i Trysil, men ikke i et annet kasseprosjekt i Vestfold og Buskerud, der mange kråker lager reir som tårnfalkene kan bruke [12]. To polske studier ser på hvor kassene fungerer best. I den ene brukte tårnfalkene oftere kasser på strømmaster og i områder med mindre skog, og hekkesuksessen sank med mer gressmark og steg med flere enkeltstående trær [20]. I den andre var antall utfløyne unger likt i kasser på master og i trær [21]. Funnene kan ikke uten videre overføres til norske forhold. ## Kan tårnfalken jaktes? Forskriften om jakt- og fangsttider for 2022–2028, sist endret fra 1. juli 2026, gir tårnfalken ingen jakttid. Jaktbare arter er de med jakttid i § 2, og tårnfalk står ikke der. Arten er heller ikke blant dem det kan sankes egg fra [5]. Viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, regner fugler som vilt. Etter § 10 er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Etter § 50 er oppbevaring og omsetning av «fredet vilt eller egg fra viltarter» forbudt uten tillatelse for det enkelte eksemplar, med mindre annet følger av eller i medhold av lov [22]. **Rødlista.** I Norsk rødliste 2021 er tårnfalken vurdert som livskraftig (LC). Begrunnelsen er at det ikke er tegn til nedgang, men det trengs mer kunnskap om bestandsutviklingen [4]. ## Forsvarer tårnfalken reiret mot mennesker? Fuglevennen skriver at voksne falker som regel roper kraftig når du kommer nær reiret [6]. Hvor hardt foreldrene forsvarer reiret, er målt på Tenerife, hos en kanarisk underart som hekker i klippevegger. Forsvaret mot et menneske ble kraftigere utover hekketiden hos både hanner og hunner, mest når ungene var eldre enn 15 dager. Det hang ikke sammen med hvor ofte reiret ble besøkt, byttetilgang, eggleggingsdato eller antall unger, men forsvaret var svakere ved reir som var vanskelige å nå, særlig hos hannene. Studien gjelder en annen underart på en øy, så den kan ikke uten videre overføres til norske fugler [23]. Vil du holde avstand, foreslår NOF-rapporten fra 2014 at skogbruk ikke drives nærmere enn 25 meter fra reiret, og at det ikke forstyrres nærmere enn 50 meter i hekketiden, mars–august [12]. ## Fant du en død tårnfalk? > **Død eller syk rovfugl** > > Mattilsynet skriver at du i noen tilfeller må varsle dem om døde ville fugler, blant annet rovfugler (for eksempel ørn, hauk, falk og ugle). Ifølge Mattilsynet bør du la syke fugler være i fred og ikke fange dem, siden det stresser dem og kan bidra til å spre smitte. Fugler som har dødd av skader, for eksempel påkjørte fugler eller fugler som har fløyet i et vindu, trenger du ikke melde fra om. Slike fugler kan plukkes opp, men bruk hansker og vask hendene godt etterpå. Les [Mattilsynets side om fugleinfluensa hos ville fugler](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [24]. > **Fugleinfluensa og mennesker** > > Veterinærinstituttet skriver at man ikke bør ta på syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr [25]. På Mattilsynets side (sist oppdatert 12. mai 2026) står det at menneskesmitte fra fugleinfluensa er mulig, men at få tilfeller er kjent. Fram til nå er det ikke påvist smitte fra fugler til mennesker i Norge. Mattilsynet anbefaler deg å kontakte lege hvis du har hatt nær kontakt med en fugl og i løpet av 10–14 dager får influensalignende symptomer. Fortell legen at du har hatt en syk fugl i pleie eller rørt ved en død [24]. Les [Mattilsynets side om fugleinfluensa hos ville fugler](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttets side](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [24, 25]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [27] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 86 733 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 17,7 % (15 360 funn), Trøndelag 15,3 % (13 280 funn), Agder 13,7 % (11 848 funn), Rogaland 8,5 % (7 414 funn), Vestfold 8,5 % (7 360 funn) [29] ## Kilder - [1] Søraker, Jørgen Skavdal (2026). tårnfalk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Tårnfalk (Falco tinnunculus). Fuglevennen.no. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [3] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (opphavsrettslig beskyttet). - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av tårnfalk (Falco tinnunculus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] BirdLife Norge (Fuglevennen) (2011). Fuglevennen vår 2011: Falkene – rovfugler (tidsskriftet Fuglevennen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [7] Søraker, Jørgen Skavdal (2026). dvergfalk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Søraker, Jørgen Skavdal; Gjershaug, Jan Ove (2026). spurvehauk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Cobo, Raúl; Jiménez-Díaz, Daniela; Navarro-Sempere, Alicia; García, Magdalena; m.fl. (2026). Eye morphology, foveal structure and photoreceptor composition in both foveae of Common Kestrel (Falco tinnunculus). Biology. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] Ree, Morten (2009). Følg tårnfalk i kasse med web-kamera!. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge, opphavsrettslig beskyttet. - [11] Steen, Ronny; Løw, Line M.; Sonerud, Geir A.; Selås, Vidar; m.fl. (2011). Prey delivery rates as estimates of prey consumption by Eurasian Kestrel Falco tinnunculus nestlings. Ardea 99(1): 1–8. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [12] Heggøy, Oddvar; Øien, Ingar Jostein (2014). Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF-BirdLife Norway Report 1-2014. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [13] Korpimäki, Erkki; Banks, Peter B.; Klemola, Tero (2025). Insights from observations and large-scale field experiments on vole population cycles in northern Europe. Ecology and Evolution. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Steen, Ronny; Løw, Line M.; Sonerud, Geir A. (2011). Delivery of common lizards (Zootoca (Lacerta) vivipara) to nests of Eurasian Kestrels (Falco tinnunculus) determined by solar height and ambient temperature. Canadian Journal of Zoology 89(3). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Falco tinnunculus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [16] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Lista fuglestasjon. Tårnfalk (artsside med observasjoner 1990–2014). Lista fuglestasjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Norsk Ringmerkingssentral (Stavanger Museum) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [19] Myklebust, Magne (2010). Spør en ornitolog: Mål til tårnfalk-kasse (svar 20.07.2010). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [20] Rzępała, M.; Kasprzykowski, Z.; Obłoza, P.; Mitrus, C.; m.fl. (2023). The influence of habitat and the location of nest-boxes on the occupation of boxes and breeding parameters of Kestrels Falco tinnunculus. The European Zoological Journal 90(1). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Kasprzykowski, Zbigniew; Rzȩpała, Mirosław; Golawski, Artur (2021). The effect of local weather conditions and nest box location on the reproduction of the Common Kestrel (Falco tinnunculus). Ornis Fennica 98. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Carrillo, José; Aparicio, José Miguel (2001). Nest defence behaviour of the Eurasian Kestrel (Falco tinnunculus) against human predators. Ethology 107(10): 865–875. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Tårnfalk i Norge: kjennetegn, trekk, bestand og kasser. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/tarnfalk