# Svartbak (Larus marinus) > Svartbaken er den største måka som hekker i Fastlands-Norge og er livskraftig på rødlista. Se hvor den hekker, hvor mange det er og hva reglene sier om egg. - Nettside: https://natursans.no/arter/svartbak - Familie: [Måker](https://natursans.no/grupper/maker.md) (*Laridae*) - Andre navn: nordsamisk: gáiru · engelsk: great black-backed gull · mearragáiru (nordsamisk) · Greater Black-backed Gull (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Svartbaken er den største måka som hekker i Fastlands-Norge, med svart rygg, gult nebb og blekt rosa bein [1, 2]. Den hekker langs hele kysten, og rundt halvparten av Europas hekkende svartbaker finnes i Norge [3, 4]. En NINA-rapport fra 2015 summerer de siste tellingene i hver region til 41 688 par [5]. Arten er livskraftig på rødlista, men i Troms og Finnmark gikk bestanden kraftig ned fra 1980 til 2013 [3]. Den kan ikke lenger jaktes [1, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: ca. 70 cm [2] - Vingespenn: 150–165 cm [12] - Vekt: ca. 1 500–2 500 g [1, 2] - Egg: 3 egg (2–4) [2] - Rugetid: ca. 27 dager [2] - Flygedyktig: 45–50 dager [2, 7] - Første hekking: 4–5 år [2] - Hekkebestand: 41 688 par [3, 5] - Rødliste 2021: LC (livskraftig) [3, 14] - Eldste ringmerkede: minst 28 år [7, 11] ## Kjennetegn: svart rygg, kraftig nebb og rosa bein Svartbaken er en stor måke, hvit bortsett fra den svarte oversiden [2]. Undernebbet har en rød flekk, og nebbet ellers er kraftig og gult. Beina er blekt rosa eller grårosa [1, 2]. Vingene har tydelig avgrensede hvite spisser [7]. Størrelsen og de kraftige proporsjonene gjør voksne fugler lette å kjenne igjen [1]. Kjønnene ser like ut, men hannen er gjerne litt større [2]. **Vinterdrakt og ungfugl.** Om vinteren får hode og hals brune strekflekker. Unge fugler er mørkspettet, og først i tredje vinter blir ryggen svart [2]. Svartbaken får voksen drakt etter tre til fire år [1, 7]. **Lyd.** Kallet er hes, omtrent «ack-ack» [7]. ### Svartbak, sildemåke, gråmåke eller fiskemåke? Sildemåka har mørk rygg som svartbaken, men beina er som regel gule, ikke rosa [1]. Den er også mindre og slankere, med et mindre kraftig nebb: omtrent 60 centimeter og 600–900 gram, mot omtrent 70 centimeter og 1 500–2 500 gram hos svartbaken [2, 7, 8]. Gråmåka skiller seg fra en voksen svartbak på ryggen, som er lysegrå og ikke svart. Den er også mindre, omtrent 63 centimeter og 1 kilo [9]. Fiskemåka er mye mindre, omtrent 44 centimeter og 400 gram, med blågrå rygg og lyst kjøttfargede eller gule bein [10]. Ryggfargen varierer. I Norge finnes tre underarter av sildemåka, og oversiden går fra svart hos den nordlige til mørkegrå hos graellsii [8]. Et annet trekk er den ytterste håndsvingfjæren, der svartbaken som oftest har helt hvit tupp. Det har under én prosent av norske hekkende sildemåker [1]. Ungfugler er vanskeligere. Generelt er svartbaken kraftigere bygd enn artene den forveksles med, med bredere vinger og grovere nebb og bein. Unge svartbaker kan likevel tas for unge gråmåker, og i noen grad for polarmåker og sildemåker [1]. Det krever mye erfaring å skille unge måker fra hverandre [11]. ### Hvor stor er en svartbak? Svartbaken er omtrent 70 centimeter lang, og vingespennet er 150–165 centimeter, ifølge BirdID ved Nord universitet [2, 12]. Den veier omtrent 1,5–2,5 kilo, eller 1,1–2,2 kilo for hekkefugler i Norge, der ungfuglene gjerne er litt lettere [1, 2]. Svartbaken er tyngre enn gråmåka (omtrent 1 kilo) og sildemåka (0,6–0,9 kilo), og regnes som en av verdens største måker [1, 2, 8, 9]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken gir «ca.»-tall uten å si hvilke fugler de bygger på: 70 centimeter og 1 500–2 500 gram [2]. SNL gjelder hekkefugler i Norge, 1,1–2,2 kilo [1]. Norsk Polarinstitutt gjelder voksne fugler, 64–78 centimeter og 1,2–2,2 kilo [7]. FHI gir bare en øvre grense, opptil 2 kilo [13]. BirdID, kilden til vingespennet, oppgir 1 033–2 272 gram og 64–78 centimeter uten å si hvilke fugler tallene gjelder [12]. Det er Artsdatabankens øvre grense på 2 500 gram som skiller seg ut [1, 2, 7, 12, 13]. ## Hvor i Norge hekker svartbaken? Svartbaken er en utpreget kystfugl. Den hekker på holmer, øyer og skjær, enten ett par for seg eller i kolonier sammen med andre måkearter [1, 3]. På Sørlandet finnes også noen få, spredte par ved store innsjøer i innlandet [3]. I byer hekker den sjelden, men noen par bruker fabrikktak og lignende [1]. Hoveddelen av bestanden holder til fra Stad og nordover. Strekningen Møre–Nordland har over halvparten, men det finnes sparsomt med data derfra [3]. Utviklingen har gått ulikt langs kysten. I Troms og Finnmark, som i 2006 hadde anslagsvis 28 prosent av bestanden, gikk den ned med omtrent 62 prosent fra 1980 til 2013. Lenger sør økte bestanden kraftig fra 1985 til 1995, men viste en fallende tendens i 2005–2013, så nivået lå ikke så mye over utgangspunktet i 1980. Bestanden har økt jevnt rundt Oslofjorden fra begynnelsen av 1970-tallet til 2019, og i Telemark har økningen vært klar siden slutten av 1980-tallet. I Agder og det gamle Hordaland har bestandene vært relativt stabile eller økende [3]. Lokalt er bildet mer blandet. Ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon var bestanden svakt synkende på Færderøyene på 2000-tallet, og i Vest-Agder fulgte en nedgang etter en oppgang til slutten av 1980-tallet [11]. Sør i Nordland og i Sortlandssundet økte bestanden betydelig i 1996–2007 og 1989–1998. Utviklingen etter det er ukjent, og rødlista kjenner ikke til rapporter om nedgang der. Den sørlige økningen veier trolig ikke helt opp for nedgangen i nord [3]. Rødlista nevner ingen årsak [3]. NINA-rapporten fra 2015 gjelder norske sjøfugler samlet. Den fant nedgang i alle regioner og økologiske grupper, regnet det som lite sannsynlig at økt direkte påvirkning fra mennesker forklarer de siste nedgangene, og pekte på økt predasjon som et mulig bidrag [5]. Forfatterne av den globale analysen skriver at drivkreftene i stor grad er ukjente for de fleste bestandene, og at flere faktorer trolig virker samtidig. Mindre fiskeutkast, altså fisk som kastes over bord, kan være en hovedgrunn til at noen måkebestander går tilbake. I Nordsjøen regnes svartbaken blant artene som kan rammes av at utkastet har avtatt siden 1990, men virkningen er stort sett ukjent [4]. **Svalbard.** Rødlista anslår at det trolig hekker 200–600 individer der, Norsk Polarinstitutt 100–300 par [7, 14]. Fuglene hekker fåtallig på Bjørnøya, langs vestkysten av Spitsbergen og på Tusenøyane, og som spredte enkeltpar i øst [14]. De første hekkefunnene er fra 1921 (Bjørnøya) og 1930 (Spitsbergen), og både antall og utbredelse har økt siden, særlig etter 1960 [7, 14]. Utviklingen er en del av en bredere utvidelse på begge sider av Atlanterhavet gjennom 1900-tallet [7]. Den globale analysen knytter økningen i Nord-Atlanteren gjennom 1900-tallet til mindre forfølgelse og mer mat fra mennesker, særlig avfallsplasser og fiskeutkast [4]. ## Svartbakåret: fra egg i april–mai til flygedyktige unger **Hekking.** Svartbaken hekker første gang som 4–5-åring. Eggene legges oftest i april og mai, iblant allerede i mars. Kullet er oftest tre egg, men kan være fra to til fire. Begge foreldrene ruger, i omtrent 27 dager [2]. Ungene flyr etter 45–50 dager ifølge Artsdatabanken, men sju til åtte uker ifølge Norsk Polarinstitutt. Reiret, av tørt gress, tang og fjær, ligger oftest åpent på nakent berg [2, 7]. På Svalbard er hekkebiologien dårlig kjent [7]. **Fjærskifte.** Svartbaken myter fullstendig fra mai til desember og skifter til sommerdrakt i januar–april [2]. **Levealder.** Den eldste ringmerkede svartbaken i Norge levde minst 28 år og 19 dager, ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon, som viser til Ringmerkingsatlas ved Stavanger Museum. Maksimal levealder anslås til omtrent 29 år [11]. ## Hva spiser svartbaken? Fisk dominerer trolig alltid kosten, men andelene varierer mellom år, årstider og regioner [7]. Mye av fisken er død, og på grunt vann tar svartbaken ofte rognkjeks [2]. Den jakter også på andre fugler og i noen grad på pattedyr [1]. I hekketiden kan enkeltfugler ta hardt på kolonier av terner og fiskemåker, og om sommeren tar den egg og fugleunger [1, 2]. Den kan også tilrane seg mat fra andre måker, og i Ornis Norvegica er det beskrevet en svartbak som prøvde å ta en flyndre fra en islom, uten å lykkes [3, 15]. Ellers spiser den krepsdyr, pigghuder og bløtdyr, og søker mat ved åtsler og på avfallsplasser [1, 2]. I en skotsk koloni, undersøkt med stabile isotoper i fjær, utgjorde marine byttedyr over 95 prosent av kosten sent i ikke-hekketiden, mens landlevende byttedyr stod for 20 prosent i hekketiden [16]. ## Er svartbaken trekkfugl? Delvis. Svartbaken er en partiell trekkfugl: noen fugler trekker bort etter hekkesesongen, mens andre blir [1]. Arten overvintrer langs hele norskekysten, og sees regelmessig langs kysten hele året, også fugler fra andre hekkeområder [1, 2]. Ringmerkingsfunn viser at flertallet av fuglene langs norskekysten drar bort en tid, og at mange av dem oppsøker fiskehavner og fiskebåter [1]. Mange tilbringer vinteren utenlands, på kystene rundt Nordsjøen og De britiske øyer. Høsttrekket følger kysten mot sør og sørvest [3]. En del drar videre til Kontinentet, og noen få når helt til Den iberiske halvøya [1, 2]. Utenom hekketiden er mange trolig ute på åpent hav, og Skagerrak og Norskehavet er også vanlige vinterområder [1]. På Svalbard kommer fuglene tilbake i april–mai og drar i september. De overvintrer trolig langs Vest-Europas kyst og på åpent hav i Nord-Atlanteren, og nordlige bestander er mer trekkende enn dem i sørenden av utbredelsen [7]. **Ringmerkingsfunn.** Av 118 svartbaker ringmerket på Store Færder siden 1971 er ni gjenfunnet, fem av dem i Danmark og én i Nederland, 734 kilometer mot sør [11]. ## Hvor mange svartbaker finnes det i Norge? NINA-rapporten fra 2015 summerer den siste tellingen i hver region på fastlandet til 41 688 par. Medianåret for disse tellingene varierer fra 1982 i Norskehavet til 2005 i Barentshavet, og rapporten gjengir også et eldre anslag på 53 500 par fra 2005 [5]. SNL viser til samme rapport og oppgir 42 000 par, og Store Færder oppgir 43 000 par [1, 3, 11]. Rødlista anslo hekkebestanden til ca. 86 000 individer i 2014 (etter Anker-Nilssen m.fl. 2015) [3]. En global analyse bruker det samme tallet, 41 688 par, for fastlands-Norge i 2013, og 40 000 par for 1990 [4, 5]. Rundt halvparten av Europas hekkende svartbaker finnes i Norge [3, 4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rødlista teller individer for 2014, mens NINA-rapporten, SNL og Store Færder teller par. SNL og Store Færder oppgir ikke tellingsår, men NINA-rapporten viser medianår for tellingene [1, 3, 5, 11]. Retningen på bestanden er også ulikt beskrevet, for kildene gjelder ulike områder, perioder og metoder [1, 3, 4]. Rødlista antar en nasjonal nedgang på 10–15 prosent, uten å oppgi perioden [3]. For SNL faller bestanden kraftig der tellingene er gode [1]. I den globale analysen for 1985–2021 ser Norge ut til å ha holdt seg relativt stabilt, men usikkerheten er stor, og de fleste koloniene som overvåkes hvert år, går tilbake ifølge Anker-Nilssen m.fl. (2021) [4]. I den globale analysen gikk verdensbestanden ned med 43–48 prosent fra 1985 til 2021, fra omtrent 291 000 til 152 000–165 000 hekkende par, avhengig av antakelsen om bestander som ikke er telt. Nedgangen var størst i Nord-Amerika, 68 prosent mot 28 i Europa [4]. I Finland er nedgangen 30–50 prosent over tre generasjoner, og rødlista 2021 viser til svenske tall fra 2020 med en nedgang på omtrent 67 prosent på 30 år [3]. Fra ett år til et annet kan utslagene bli store: på SEAPOPs overvåkede lokaliteter i Vestland ble hekkebestanden halvert fra 2021 til 2022 [17]. I SEAPOPs tall for 2024 til 2025 økte svartbakbestanden med 23 prosent på én nøkkellokalitet i Nordland og 21 prosent på én i Trøndelag, mens den gikk ned på en annen i Nordland [18, 19]. Overflatebeitende kystfugler som gruppe var i snitt stabile, med en nedgang på 1,5 prosent [18]. ### Hva rammer svartbaken i dag? **Fugleinfluensa.** I slutten av mai 2022 ble de første syke sjøfuglene med høypatogen fugleinfluensa sett i Norge, blant annet i Øst-Finnmark, og syke gråmåker og svartbaker ble senere bekreftet positive. I 2022 hadde Troms og Finnmark flest påviste positive prøver, og i det fylket var havørn, svartbak og havsule artene med flest positive funn. I begynnelsen av juni 2022 ble åtte døde svartbaker på en nøkkellokalitet testet positive [17]. I 2024 ble omtrent 70 døde fugler, hovedsakelig gråmåke og svartbak, funnet strandet i Nord-Troms. Bare et begrenset antall ble prøvetatt, og hos måkene ble H5N5 påvist [20]. **Bifangst.** I Troms ble hundrevis av døde måker, mest gråmåke og svartbak, drevet i land i november 2015, og liknende hendelser fulgte i 2017, 2018 og 2019. Hos 75 døde måker fra to av hendelsene var funnene forenlige med drukning. Overvåking av snurpenotfisket etter sild fant bifangst i 10 prosent av 91 observerte fiskeoperasjoner, med til sammen 32 sjøfugler, og funnene er forenlige med at dødsfallene skyldtes bifangst. Seks av de 32 var svartbaker [21]. **Hekkesuksess og overlevelse.** I 2023 hadde svartbak lavest hekkesuksess av de kystnære overflatebeitende artene, moderat eller dårlig i alle koloniene [22]. I 2025 hadde store måker på fastlandet, svartbak inkludert, god til moderat hekkesuksess, med unntak av dårlig suksess for svartbak og gråmåke på en lokalitet i Øst-Finnmark [18, 23]. I SEAPOPs rapport for 2025 lå overlevelsen hos voksne svartbaker langs fastlandskysten på det vanlige nivået. Den er beregnet for hele måleserien eller for 2023–2024 [18]. **Miljøgifter.** Svartbaken samler trolig opp mye miljøgifter, og studier fra fastlands-Norge tyder på negative effekter på hekkingen [7]. I en studie av 53 hekkende svartbaker på den subarktiske delen av kysten var nivåene av organoklorer i blodet relativt lave sammenlignet med nærliggende arktiske områder. Hos hunnene hang høyere nivåer sammen med senere egglegging, og hunner med høye nivåer, særlig av PCB, hadde relativt mindre andre og tredje egg. Hos hannene fant forskerne ingen sammenheng [24]. PCB er også en av stoffgruppene bak Mattilsynets råd om måkeegg [25]. ## Kan svartbaken jaktes? Jakt, egg og skadefelling **Kort svar.** Svartbaken kan ikke jaktes. Etter viltressursloven er jakt tillatt dersom lov eller forskrift åpner for det, og svartbak har ingen jakttid i forskriften for 2022–2028 [6, 26]. Grunneieren kan sanke egg innenfor fristene, og kommunen kan gi tillatelse til skadefelling [6, 27]. For måker som hekker i byer og tettsteder skriver Miljødirektoratet at de må få være i fred når de har begynt å bygge reir, men at gamle reir uten aktivitet kan fjernes [28]. **Jakt.** Jakttidsforskriften for 2022–2028 er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til 31. mars 2028. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra den [6]. Ifølge SNL ble svartbaken strøket fra listen over jaktbare arter i bestemmelsene for 2017–2022, fordi bestanden faller kraftig der tellingene er gode [1]. **Felte måker.** SSB skiller ikke ut svartbak. Tabell 03886 regner alle måkearter som én kategori og teller felte fugler, ikke bestanden [29, 30, 31]. Det siste publiserte tallet er 4 770 felte måker i jaktåret 2016–2017 [29]. Det første året SSB sendte skjema til alle jegere, 1993–1994, viser tabellen 27 730 [29, 30]. Mellom de to årene har serien brudd i 1999/2000 og 2001/2002, men SSB regner med små utslag av dem [31]. Tallene sier ikke hvor mange av måkene som var svartbak [29, 30]. **Egg.** Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven. Etter den har grunneieren enerett til å sanke fugleegg, og sanking er tillatt dersom lov eller forskrift åpner for det. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder fortsatt [26]. Jakttidsforskriften § 6 lar grunneier eller bruker sanke egg av svartbak til og med 10. mai, og til og med 25. mai i Finnmark, Troms og Nordland [6]. I forskriften for 2017–2022 var fristene lengre: til og med 14. juni i de tre nordligste fylkene og 20. mai ellers [32]. Tidlig sanking kan få måkene til å legge nye egg, og derfor er sanking ikke tillatt etter disse datoene [33]. Det kan bare tas ett egg fra hvert reir i året, og direktoratet ber folk slutte når kullet er fullagt med tre egg [6, 34]. I Trøndelag og nordover er gråmåke og svartbak de eneste måkeartene det er lov å sanke egg fra, ifølge Miljødirektoratet. Du må alltid ha grunneierens tillatelse, og i verneområder med ferdselsforbud kan du ikke sanke egg uten at verneområdeforskriften åpner for det [33]. Om måkeegg som mat, se rådene under «Møte med svartbak». **Skadefelling.** Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte svartbaker når det trengs for å stoppe skade på blant annet avling, husdyr, tamrein og skog. Skaden må ha eller kunne få vesentlig økonomisk betydning, forebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad, og uttaket må ikke true bestandens overlevelse [27]. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til å forstyrre fugl i hekketiden og praktiserer regelverket restriktivt [28]. **Status og forvaltning.** Rødlista 2021 vurderer svartbaken som livskraftig (LC) for Norge, slik den også var i 2015 og 2010 [3]. Svalbard-bestanden er vurdert for seg og står som nær truet (NT°) [14]. SEAPOPs rapport for 2022 kaller svartbak nær truet, noe rødlista 2021 ikke gjør for Norge [3, 17]. I BirdLifes europeiske rødliste fra 2021 er arten livskraftig for Europa, men nær truet i EU28 [35]. Forfatterne av den globale analysen anbefaler at arten føres opp som sårbar (VU) på IUCNs globale rødliste [4]. ## Møte med svartbak Stuper en svartbak mot deg, forsvarer den reir eller unger. Gråmåke og svartbak er de måkene som oftest blir et problem for folk, ifølge FHI [13]. > **Måker som stuper** > > Ifølge Miljødirektoratet angriper ikke måker mennesker, og de er ikke farlige. Stupene er bare ment å skremme. Blir en måke nærgående, kan du prøve med en hånd, en paraply eller en pinne over hodet, så stuper den ikke like nær. Ikke mat måkene i tettbebygde områder. Les mer hos [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/vilt-som-gjor-skade/problemer-med-maker-og-andre-arter/) [28]. > **Fant du en syk eller død måke?** > > Mattilsynet skriver at du må varsle dem om døde måkefugler. Syke fugler bør du la være i fred, og du bør ikke prøve å fange dem. Fangst gir fuglene stress og kan bidra til smittespredning [36]. Veterinærinstituttet skriver at du ikke bør ta på syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr, og at du bør holde kjæledyr unna og melde fra til Mattilsynet hvis du mistenker fugleinfluensa. Smitte til mennesker er svært sjelden og ikke påvist i Norge [37]. Mattilsynet råder deg til å kontakte lege dersom du får influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl. Si fra til legen om du har pleiet en syk fugl eller rørt ved en død. Les mer og meld fra hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [36]. Rådene om beskyttelsesutstyr, kjæledyr og smitte står hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [37]. > **Måkeegg** > > Mattilsynet fraråder barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder å spise måkeegg, og ber andre begrense inntaket, på grunn av høyt innhold av PCB og dioksin. Rådet bygger på analyser av egg fra Nord-Norge i 2001 med svært høye verdier. Mattilsynet regner med at ett egg i året øker kroppsbelastningen av PCB og dioksin med 10 prosent, og at ti egg dobler årsinntaket [25]. FHI gir samme råd. FHI skriver at egg fra måker, særlig gråmåke, fortsatt sankes som mat i Nord-Norge [13]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-ammande-og-kvinner-i-fruktbar-alder-bor-ikkje-ete-maseegg) og [FHI](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fugler/maker/) [13, 25]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [39] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: nær truet (NT) [39] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 392 959 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 21,1 % (82 735 funn), Trøndelag 13,7 % (53 741 funn), Rogaland 11,9 % (46 933 funn), Vestland 11,4 % (44 887 funn), Vestfold 8,5 % (33 594 funn) [41] ## Kilder - [1] Morten Helberg (2026). svartbak. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Svartbak Larus marinus. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av svartbak Larus marinus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Langlois Lopez, Samuel; Bond, Alexander L.; O’Hanlon, Nina J.; Wilson, Jared M.; m.fl. (2023). Global population and conservation status of the Great Black-backed Gull Larus marinus. Bird Conservation International 33: e23. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Per Fauchald, Tycho Anker-Nilssen, Robert T. Barrett m.fl. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151. Norsk institutt for naturforskning (NINA), utgitt også som Miljødirektoratet M-396. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NINA Report 1151; også Miljødirektoratet M-396). - [6] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Norsk Polarinstitutt. Great black-backed gull (Larus marinus). Artsside. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); ingen åpen tekstlisens. - [8] Jan Ove Gjershaug (2015). Sildemåke Larus fuscus. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Magdalene Langset (2015). Gråmåke Larus argentatus. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen. Fiskemåke Larus canus. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Store Færder Ornitologiske Stasjon. Svartbak. Artsside. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (stasjonens nettside). - [12] Nord universitet (BirdID) (2026). Great Black-backed Gull (Larus marinus). BirdID, Nord universitet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Nord universitet (BirdID), alle rettigheter forbeholdt; ingen åpen lisens. - [13] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Måker (Måkefamilien – Laridae). Skadedyrhåndboka. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [14] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av svartbak Larus marinus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Byrkjedal, Ingvar (2011). Kleptoparasitism of wintering Great Northern Divers Gavia immer by gulls. Ornis Norvegica 34: 17. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Langlois Lopez, Samuel; O’Hanlon, Nina; Wilson, Jared; McGill, Rona; m.fl. (2026). Seasonal variation in trophic niche and resource use in Great Black-backed Gulls Larus marinus. Marine Ornithology 54. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Sjøfugl i Norge 2022. Resultater fra programmet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [18] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [19] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Key sites - SEAPOP. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [20] Veterinærinstituttet (2024). Fugleinfluensa påvist hos døde måker i Nord-Troms. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Christensen-Dalsgaard, Signe; Ytrehus, Bjørnar; Langset, Magdalene; Wiig, Jørgen Ree; m.fl. (2022). Seabird beachcast events associated with bycatch in the Norwegian purse seine fishery. Marine Environmental Research 177: 105625. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2024). Key-site monitoring in Norway 2023, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2024. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Trond Ragnar Skog Jenssen (2008). Kjønnsspesifikk overlevelse av unger hos gråmåke Larus argentatus og svartbak Larus marinus. Masteroppgave. Universitetet i Tromsø (masteroppgave), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: NVA: generelle bruksvilkår (sammendraget i NVA-posten). - [24] Helberg M, Bustnes JO, Erikstad KE, Kristiansen KO, Skaare JU (2005). Relationships between reproductive performance and organochlorine contaminants in great black-backed gulls (Larus marinus). Environmental Pollution 134: 475-483. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent via Europe PMC). - [25] Mattilsynet (2023). Barn, gravide, ammande og kvinner i fruktbar alder bør ikkje ete måseegg | Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Miljødirektoratet. Problemer med måker og andre arter – hva gjør jeg? (Veileder: Når dyr gjør skade). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [29] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (måker). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie). Metadata (kategorinavn og noter). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Lovdata (2017). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 (FOR-2017-01-25-106). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Miljødirektoratet (2025). Husk regler for sanking av måkeegg. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [34] Miljødirektoratet. Sanking av egg og dun. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [35] BirdLife International (2022). European Red List of Birds 2021. BirdLife International / Europakommisjonen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (© European Union 2022). - [36] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [38] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] NINA og Norsk Polarinstitutt (SEAPOP, via GBIF). Seabirds in Norway – Estimated population sizes (SEAPOP). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [46] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Svartbak i Norge: bestand, trekk og regler for egg. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/svartbak