# Svart jordmaur (Lasius niger)

> Svart jordmaur, eller sukkermaur, er ifølge Artsdatabanken den maurarten du oftest finner innendørs. Kjennetegn, sverming, mat og råd om maur i huset.

- Nettside: https://natursans.no/arter/svart-jordmaur
- Andre navn: engelsk: small black ant · sukkermaur · vanlig sukkermaur
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Svart jordmaur, også kalt sukkermaur, er ifølge Artsdatabanken den vanligste maurarten å finne innendørs. Ute holder den til i hager og langs veikanter, i lavlandet i Sør-Norge nord til Trøndelag [1]. På våren kommer den ofte inn i hus på jakt etter mat, og i juli og august legger bevingede maur ut på sverming [1, 2, 3]. I FHIs statistikk over 11 utvalgte skadeinsekter står svart jordmaur med 3068 bekjempelser i 2025, rapportert fra skadedyrfirmaer [4, 5]. I Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert som livskraftig [6].

## Hurtigfakta

- Lengde, arbeider: 2–5 mm [1, 2, 3]
- Lengde, dronning: 7–10 mm [1, 3]
- Dronninger per koloni: Én [1, 3]
- Sverming: Juli–august [1, 2, 3]
- Dronningens levetid: Over 20 år [2, 13]

## Kjennetegn: hår på leggene og munnskjoldet

Svart jordmaur er liten og mørk. Kjennetegnene er hår: utstående på antenneskaft og legger, tette og nedliggende på munnskjoldet. Bakleggene hos arbeiderne har minst 15 utstående hår. Kroppen hos arbeiderne er brunsvart, med en litt lysere mellomkropp [1]. FHI skiller den fra sauemaur, som også kan dukke opp innendørs, på størrelsen og på at svart jordmaur har hår på det lengste antenneleddet. Hårene må ses med forstørrelse [2].

Dronningen har samme hår på antenneskaft og bakben som arbeiderne, og sett fra siden er mellomkroppen relativt høy [1]. Hannene har vinger [1, 3]. Hårene som står ut fra beina og antenneskaftet, sitter glissent hos hannen og tettere hos arbeiderne [1].

### Hvor stor er en svart jordmaur?

Arbeiderne er 2–5 millimeter lange, dronningene 7–10 og hannene 3,5–5, ifølge Artsdatabanken [1, 3]. FHI skriver at dronningene er dobbelt så store som arbeiderne [2].

> **Tallene spriker**
>
> For arbeidere oppgir Artsdatabanken 2–5 mm og FHI 3–5 mm [1, 2].

## Svart jordmaur, stokkmaur eller skogjordmaur?

**Stokkmaur.** FHI skriver at stokkmauren er den største mauren i Norge. Arbeiderne måler 5–14 millimeter og dronningene opptil 18, mot 2–5 millimeter for arbeidere av svart jordmaur [1, 7]. De to vanligste artene er tofargede i rødbrunt og svart, og bare den sjeldne sotstokkmauren er helt svart [7]. Flygemaurene deres kan komme i store svermer på forsommeren, mens svart jordmaur svermer i juli og august [2, 7]. Stokkmaur gnager ut reir i tre og isolasjon uten å spise materialet, og hauger av sagflis eller tygd isolasjon røper den. FHI regner den som en av få insektarter som kan skade bygninger [7].

**Skogjordmaur.** Store norske leksikon skriver at navnet «svart jordmaur» ofte brukes om begge, både Lasius niger og skogjordmaur (Lasius platythorax) [3]. De to ble først skilt som egne arter i 1991 [1]. Skogjordmaur lager ikke tuer over bakken slik svart jordmaur kan [8]. Svart jordmaur holder mest til i bebygde og forstyrrede områder, og skogjordmaur er vanlig i kantene av skog og myr. Habitatene overlapper likevel nokså mye. Dronningen av svart jordmaur har høyere mellomkropp sett fra siden [1]. Hos arbeidere og dronninger gir hårene på munnskjoldet det enkleste skillet, og forskjellen er lettest å se hos store arbeidere. Trekk en tenkt linje fra midten av munnskjoldets overkant ned til det nedre hjørnet. Hos svart jordmaur krysser den 15–20 nedliggende hår, hos skogjordmaur bare 10–15 [1, 8]. Hannene av de to artene kan ikke skilles på utseende [1].

**Sandjordmaur.** Sandjordmaur (Lasius psammophilus) er en annen art svart jordmaur kan ligne. Den er noe lysere enn svart jordmaur og mangler utstående hår på antenneskaftene [1].

**Gul jordmaur.** Arbeiderne er blekgule til brungule og har ingen utstående hår på undersiden av hodet. Den kan bygge store jordtuer, og disse er ofte dekket av urter, gress og mose [9].

**Svart sauemaur.** Arbeiderne av Formica fusca er 4,5–7 millimeter og ensfarget brunsvarte med et grålig skjær. På oversiden av mellomkroppen sitter det høyst to utstående hår. Svart sauemaur er lite aggressiv og stikker raskt av hvis den forstyrres [10].

## Hvor i Norge finnes svart jordmaur?

Svart jordmaur er svært vanlig i de lavereliggende delene av Sør-Norge, nord til Trøndelag [1, 2]. Du finner den særlig ved åkerkanter, veikanter og bebyggelse, og kolonier ligger ofte inntil murer eller under heller. I Europa finnes den over hele kontinentet bortsett fra lengst nord i Fennoskandia, og østover når den Mongolia. Første norske funn ble rapportert av Siebke i 1880 [1].

**Fylkene.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor den er vanligst. I 2000–2025 kan 786 funn plasseres i et fylke, og tallene gjelder arten Lasius niger. Flest funn kommer fra Agder (123), Rogaland (115) og Østfold (112). Trøndelag har 39 funn, og Finnmark ett. Ett datasett, Biofokus, står for 319 av de 786 funnene [11].

## Året i maurtua: fra vårbesøk til nye dronninger

**Reiret.** Reiret graves i jorda mellom gressrøttene. Gamle kolonier kan få en tue av løs jord over seg, gjennomhullet av ganger [1]. Inngangen ligger ofte under en stein som varmes opp om dagen [2]. Det bor bare én dronning i hvert reir [1, 3]. Store norske leksikon beskriver arten som aggressiv: den jager andre maur [3].

Artsdatabanken skriver at koloniene ofte har mer enn 10 000 arbeidere [1]. FHI oppgir at samfunnene kan ha opptil 10 000 individer [2].

**Vår og sommer.** FHI-forsker Anders Aak sier at svart jordmaur som trekker inn i boligen når snøen smelter og solen varmer, er et sikkert vårtegn. Det er vanlig og som regel midlertidig i april og mai [12]. Ifølge FHI utvides reiret stort sett om våren og sommeren, og jo flere maur kolonien har, desto større er reiret [2].

**Dronningen.** FHI skriver at dronningen kan bli over 20 år gammel [2]. I en NRK-sak fra 2014 sa Ørjan Simonsen, rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland, at dronningene hos svart jordmaur kan bli opptil 29 år gamle [13].

## Svermedagen: flygemaur i juli og august

Ifølge Artsdatabanken svermer maurene i et område samtidig, som regel én gang, fra sent i juli til sent i august [1]. Store norske leksikon skriver at maurene i et stort område kommer opp av jorden samtidig, en dag med varmt og fuktig vær [3]. Ifølge Artsdatabanken er det ofte mange parende maur i luften allerede om morgenen på svermedagen [1].

NRK meldte i 2013 om tusenvis av flygemaur i Hedmark og Oppland og la til at svart jordmaur er den vanligste arten blant maurene som får vinger. Svermen blir gjerne et festmåltid for fuglene, særlig måkene, sa insektforsker Reidar Mehl i samme sak. Han sa også at man ikke vet helt hvordan maurene blir enige, men at området trolig er flere kilometer i omkrets [14].

Flygemaur ble bare sett ved temperaturer over 13 °C, viste en britisk studie fra 2018. Både temperatur og vind spilte inn, og ifølge forfatterne var det været på stedet som avgjorde når flygemaurene kom ut, mer enn hvor i landet reiret lå eller hvor langt sommeren var kommet. Studien bygde på over 13 000 observasjoner fra frivillige gjennom tre år, og 88,5 prosent av de vingede maurene i utvalget var svart jordmaur. I studien var svermingen mindre samkjørt enn tidligere antatt: observasjonene var ikke signifikant samlet i bestemte områder, verken nasjonalt, regionalt eller lokalt. Av observasjonene kom 97 prosent i juli og august, men fordelingen gjennom sommeren skiftet mye fra år til år. Reir i byer ga flygemaur tidligere enn reir på landet, og det samme gjaldt reir ved konstruksjoner som holder på varmen [15].

**Hvem svermer, og hva skjer etterpå?** NRK Rogaland skrev i 2014 at det er unge dronninger og hanner som parer seg, og at «flygemaur» ikke er noen egen art. Begge har vinger [1, 3, 13]. Hannene dør når paringen er over, skriver Store norske leksikon. Dronningen mister vingene og starter et nytt reir [3]. De nye dronningene slår seg gjerne ned sammen med andre dronninger, og bare én overlever når etableringen er over [2]. En artikkel fra 2025 anslår at flukten kan gå minst 27–30 meter opp, ut fra kolonier funnet på høytliggende balkonger [16].

**Svermer inne.** Mange flygemaur innendørs er ofte et tegn på at reiret ligger i selve bygningen, skriver FHI. I juli og august kan slike svermer dukke opp i hus, leiligheter og hager, og mange opplever dem som svært plagsomme. Ifølge FHI er det likevel liten grunn til panikk, for svermen tar slutt etter et par dager [2].

## Hva spiser svart jordmaur?

Svart jordmaur lever av honningdugg fra bladlus og av andre insekter [1, 3]. Det søte har gitt den navnet sukkermaur [3]. Inne i huset tar den det søte den kommer over, og sper på med litt smådyr. Maurstiene blir travle fordi jordmauren ofte holder seg til noen få næringskilder og merker veien dit med luktspor, skriver FHI [2].

## Maur og bladlus: honningdugg på menyen

En studie fra 2026 regner svart jordmaur blant maurene som får det meste av karbohydratene sine fra honningdugg [17].

Kolonier av svart jordmaur høstet mer honningdugg fra bladlusen Aphis fabae ved 23 °C enn ved 20 °C, men ved 26 °C sank mengden igjen. Det viste et laboratorieforsøk publisert i 2021. Ved 23 °C ble også flere maur satt i arbeid, og de gikk fortere [18].

## Maur i huset: tilfeldig gjest eller reir innendørs?

I FHIs statistikk over bekjempelser av 11 utvalgte skadeinsekter kom svart jordmaur på andreplass i 2025 med 3068, bak skjeggkre med 8161. Bare enkeltoppdrag og nye angrep telles, og tallene kan svinge fra år til år [4, 5]. FHI skriver at stokkmaur har vesentlig færre bekjempelser i året enn svart jordmaur, men at jordmauren vanligvis gjør mindre skade [5].

**Tilfeldig gjest.** Som regel forsvinner maurene etter noen dager eller uker, når de finner nok mat ute. FHI fraråder gift mot maur som bare er på besøk: den kan skade mennesker og husdyr, og stoffene kan bli værende lenge innendørs. FHI anbefaler heller å tørke raskt opp søl og smuler, ha maten i tette bokser og tømme søppelet ofte. Maurene som allerede er inne, kan du fjerne med støvsuger eller kost [12].

**Reir i boligen.** Er maurene fortsatt der om sommeren, høsten og til og med vinteren, kan det ifølge FHI tyde på at et maursamfunn har slått seg ned i boligen. FHI skriver i nyheten fra april 2026 at kolonien bare forsvinner når dronningen fjernes, og at man bør bruke forgiftet åte [12]. Har samfunnet slått seg ned innendørs, virker en sukkerholdig åte ofte godt, fordi arten raskt finner alt søtt og lager travle maurstier. Giften når larvene og dronningen først når arbeiderne har båret åten inn i reiret, og derfor kan det ifølge FHI gå noen uker før maurene er borte. Tidlig på våren, når maurene leter etter nye sukkerkilder, er åten ekstra effektiv. Annen søt mat bør holdes unna mens åten ligger ute, skriver FHI, fordi maurene gjerne fortsetter med det de sist har spist. FHI skriver også at åten bør ligge ute et par uker etter siste observerte maur, i tilfelle nye maur klekkes i reiret. Bekjemping kan være vanskelig, og profesjonelle skadedyrteknikere har ofte erfaringen som trengs [2]. FHIs skadedyrtelefon er 21 07 77 00, betjent hverdager kl. 13–14 [12].

**Skade og forebygging.** Ligger reiret utenfor huset, gjør maurene ingen annen skade enn å irritere. Ligger det inne, kan de skade myke byggematerialer som råteskadet trevirke og isolasjon, men de gnager normalt ikke i uskadet tre [2]. Store norske leksikon skriver at svart jordmaur i hus kan sitte under baderomsgulv, og at maurene sammen med varmekabler kan skade isolasjon av isopor [3]. Heller og belegningsstein på sand er ypperlige reirsteder, og grus i stedet for sand gjør det mindre gunstig. Mindre vegetasjon tett på huset, finmasket netting på ventilasjonsluker og tette sprekker i grunnmuren hører også med. Rutinemessig sprøyting har liten effekt på kolonien og kan skade mennesker, andre dyr og miljø [2].

**Gift og bitt.** Om maur generelt skriver Store norske leksikon at broddløse maur biter hull i huden og sprøyter gift i såret, og at giften hos norske arter har liten virkning på mennesker [20].

## Forskning: dronninger, byliv og konkurranse

**Dronninger og kolonier.** Dronninger som ble matet jevnlig mens de grunnla en ny koloni, fostret flere pupper og arbeidere, viste et forsøk fra 2024. Normalt fostrer en ny dronning de første arbeiderne på reservene i sin egen kropp, uten å gå ut etter mat. Forfatterne ser den begrensede yngelmengden som prisen dronningen betaler for å spille trygt [21]. Sirisser var det beste proteinet og honningvann det beste sukkeret i et toårig forsøk fra 2025 med 100 laboratoriekolonier, og sirissene bedret også overlevelsen gjennom vinteren [22].

**Byliv.** Svart jordmaur i byen får kanskje for lite sukker, eller sukker av for dårlig kvalitet, antyder forfatterne av en studie fra 2026. De fant at maur fra byer oftere tok imot sukkerløsning enn maur fra landsbygda, uansett konsentrasjon, og at forskjellen var størst ved tynne løsninger [17]. Reirbyggingen påvirker også andre dyr i jorda. Det viste en studie fra 2025 som sammenlignet reirhauger av svart jordmaur og gul jordmaur med jord uten maurreir, i grøntområder i byer. Mengde, fordeling og mangfold av små jordlevende leddyr ble påvirket, mest hos dem som lever av dødt materiale og ikke hos de rovlevende gruppene [23].

**Konkurranse og atferd.** I en studie fra 2020 møtte svart jordmaur argentinsk maur (Linepithema humile), som har blitt invasiv i Sør-Europa. Forfatterne mener at innfødte, dominerende arter som svart jordmaur kan bremse invasjonen lenger nord. I forsøkene varte hvert møte én time, med døde fluer som mat, og den argentinske mauren ble sterkt hemmet i å utforske da den møtte svart jordmaur [24]. I en studie fra 2022 beveget svart jordmaur seg tilfeldig der det ikke var andre maur eller feromonspor, mens maur som kom inn på tvers i et enveis spor oftest gikk mot strømmen av artsfrender [25].

## Status og forvaltning

Svart jordmaur er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Arten var også LC i 2015 og 2010 [6].

**Regler.** Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området [26].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 786 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [29]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 15,6 % (123 funn), Rogaland 14,6 % (115 funn), Østfold 14,2 % (112 funn), Akershus 11,1 % (87 funn), Vestfold 9,5 % (75 funn) [29]

## Kilder

- [1] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77435/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [2] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Svart jordmaur (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/maur/svart-jordmaur/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [3] König, Emilie; Store norske leksikon (2026). svart jordmaur. Store norske leksikon. <https://snl.no/svart_jordmaur> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stabil førekomst av fleire skadedyrartar, lita nedgang for skjeggkre. <https://www.fhi.no/nyheter/2026/stabil-forekomst-av-flere-skadedyrarter-lita-nedgang-for-skjeggkre> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [5] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Statistikk om skadedyr. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrbekjempelse/statistikk-om-skadedyr/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [6] Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av svart jordmaur Lasius (Lasius) niger for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/32404> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stokkmaur (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/maur/stokkmaur/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [8] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Skogjordmaur Lasius platythorax Seifert, 1991: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77436/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [9] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1782): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77439/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [10] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77451/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lasius niger i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [12] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Våren bringer sukkermaur inn i norske hjem. <https://www.fhi.no/nyheter/2026/varen-bringer-sukkermaur-inn-i-norske-hjem/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [13] Evensen, Mari Rollag (2014). Derfor kommer flygemaurene samtidig. NRK Rogaland. <https://www.nrk.no/rogaland/derfor-kommer-flygemaurene-samtidig-1.11826164> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NRK.
- [14] Røsrud, Knut (2013). Flygemaur i tusentall. NRK Innlandet. <https://www.nrk.no/innlandet/flygemaur-i-tusentall-1.11171732> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NRK.
- [15] Hart, Adam G.; Hesselberg, Thomas; Nesbit, Rebecca; Goodenough, Anne E. (2018). The spatial distribution and environmental triggers of ant mating flights: using citizen‐science data to reveal national patterns. Ecography 41: 877-888. <https://doi.org/10.1111/ecog.03140> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Czechowski, Wojciech (2025). How High do Sexuals of the Black Garden Ant Lasius niger Fly? Polish Journal of Ecology 72: 77-82. <https://doi.org/10.3161/15052249pje2024.72.3.003> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Stukalyuk, Stanislav; Kozyr, Mykola; Sydorenko, Yaroslav; Czaczkes, Tomer J.; m.fl. (2026). Urban Lasius niger ants more readily accept low concentration sucrose solution than rural ants. Urban Ecosystems 29: 43. <https://doi.org/10.1007/s11252-026-01907-7> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Blanchard, Solène; Van Offelen, Julie; Verheggen, François; Detrain, Claire (2021). Towards more intimacy: moderate elevation of temperature drives increases in foraging and mutualistic interactions between Lasius niger and Aphis fabae . Ecological Entomology 46: 406-418. <https://doi.org/10.1111/een.12982> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Giftinformasjonen (2024). Maurmidler. Helsenorge (Helsedirektoratet). <https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/produkter-og-kjemikalier/maurmidler/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden).
- [20] Store norske leksikon (2026). maur. <https://snl.no/maur> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [21] Szabó, Norbert; Nagy, Jenő; Tartally, András (2024). Claustral colony founding is limited by body condition: experimental feeding increases brood size of Lasius niger queens (Hymenoptera: Formicidae). Biological Journal of the Linnean Society 142: 397-401. <https://doi.org/10.1093/biolinnean/blad149> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Szabó, Norbert; Nagy, Jenő; Tartally, András (2025). Comparison of the simplest diets to find the most effective one in developing ant colonies of Lasius niger. Scientific Reports 15: 20540. <https://doi.org/10.1038/s41598-025-06406-x> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Sterzyńska, Maria; Gwiazdowicz, Dariusz J.; Nicia, Paweł; Zadrożny, Paweł; m.fl. (2025). Impact of Biogenic Structures of the Soil-Nesting Ants Lasius niger and Lasius flavus on the Soil Microarthropod Community in Urban Green Spaces. Insects 16: 1058. <https://doi.org/10.3390/insects16101058> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Cordonnier, Marion; Blight, Olivier; Angulo, Elena; Courchamp, Franck (2020). The Native Ant Lasius niger Can Limit the Access to Resources of the Invasive Argentine Ant. Animals 10: 2451. <https://doi.org/10.3390/ani10122451> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Sakamoto, Yuta; Sakiyama, Tomoko (2022). Ant Lasius niger joining one-way trails go against the flow. Scientific Reports 12: 2361. <https://doi.org/10.1038/s41598-022-05879-4> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [26] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. <https://lovdata.no/lov/2009-06-19-100> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Svart jordmaur i Norge: sukkermauren i hus og hage. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/svart-jordmaur