# Strandkrabbe (Carcinus maenas)

> Strandkrabbe i Norge: tagger og kjennetegn, størrelse, hvor den finnes, skallskifte og rogn, penselkrabben i Oslofjorden og regler for fiske.

- Nettside: https://natursans.no/arter/strandkrabbe
- Andre navn: engelsk: common shore crab
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Strandkrabben er en vanlig krabbe i fjæra langs det meste av norskekysten, og for mange barn den første de lærer å kjenne [1, 2]. Den hører naturlig hjemme helt nord til Finnmark og står som livskraftig på Rødlista [1, 3]. Andre steder i verden regnes den som en fryktet fremmed art [1]. Havforskningsinstituttet (HI) skrev i 2022 at bestanden ikke ble overvåket, og at kunnskapen om hvor stor den er, var svært begrenset [4]. I Oslofjorden gjelder egne fiskeregler fra 2026 [5].

## Hurtigfakta

- Skallbredde, opptil: 8 cm [1, 2, 6, 9]
- Levealder, rundt: 7 år [1, 2, 6]
- Skallskifter før vekststopp: ca. 15 skallskifter [1]
- Egg per gyting: 150 000–200 000 egg [2, 4, 7]
- Bein: 4 par gangbein og 2 klør [2]

## Kjennetegn: fem tagger på hver side og tre mellom øynene

Se først på kanten av ryggskjoldet. Fem skarpe tagger står på hver side, og tre mindre sitter mellom øynene [1, 4]. Skjoldet er smalest bakerst og bredest over de fremste gangbeina. Krabben går på fire par gangbein og har to kraftige klør [2]. Det bakerste beinparet har et noe flatt ytterste ledd, men mindre utpreget enn hos andre svømmekrabber [4]. Fargen varierer fra brunt og grønt til svart, og hos noen mørkerødt [6]. I norske farvann er den eneste arten i slekten Carcinus [2, 4].

### Strandkrabbe eller en lignende krabbe?

Svømmekrabbene er i familie med strandkrabben og omtrent like store [7]. Forskjellen sitter i det siste beinparet, som er flatere og rundere og minner om to padleårer [2, 7]. Svømmekrabbene er sjeldne øverst i fjæra, men fem til ti meter lenger ned er de langt fra uvanlige, skriver HI [7]. I HIs rapport om strandkrabben og fisket fra 2022 dominerte strandkrabben på grunt vann, mens andre svømmekrabber var vanligere under fire til seks meters dyp [4].

Taskekrabben har ifølge HI en skallbredde på ca. 26 centimeter for hanner, mot 80 millimeter som største størrelse for strandkrabbe [1, 8, 9]. Svarte klospisser regnes av Store norske leksikon som et av de sikreste kjennetegnene på taskekrabbe [10].

Dessuten er det registrert asiatiske krabbearter i norske farvann de siste årene. HI skiller dem fra strandkrabben på taggene: de asiatiske artene har tre litt svakere tagger på sidene og ingen mellom øynene [1]. Skallet er typisk firkantet, og Store norske leksikon skriver at de blir høyst 4–5 centimeter brede. Hos hannene sitter det innerst i kloa en liten dusk (penselkrabbe, *H. takanoi*) eller en liten blære (asiatisk strandkrabbe, *H. sanguineus*) [2].

## Farge og kjønn: fra grønn til rød

Ungkrabbene kan ha fargerike mønstre som kamuflasje [2, 4]. Når krabben er to til tre år og rundt 3–5 centimeter bred, blir mønstre over hele ryggen sjeldnere, og skallet får en jevnere, gjerne grønnlig farge [4]. En studie fra 2018 viste at hovedfargen i løpet av mellomskallskiftet går fra grønn via oransje til rød [11]. Etter det siste skallskiftet blir skallet hardere og tykkere, ofte også rødere, og undersiden rødner over tid [1, 2]. På dypere vann er innslaget av rødlige krabber større, og de er ofte store, over 6 centimeter [4].

Kjønnene skiller du på bakkroppen: hannen har en smal haleklaff, hunnen en bredere, og hunnens ryggskjold er mer buet [2, 4]. Hannen blir større og har forholdsvis større klør [2].

Fargen henger også sammen med parasitter. Rotkrepsen *Sacculina carcini* er spesialisert på strandkrabber [2]. Dens ytre utviklingsstadier følger fargesyklusen: de yngste sitter mest på grønne krabber, de eldste på røde. Rur setter seg også på flere krabber jo lenger det er siden skallskiftet, og tiden siden skallskiftet var den viktigste av faktorene studien testet [11]. Infiserte hanner får bredere hale og blir ifølge HI sterilisert og mer lik hunner [2, 4]. Hvor vanlig parasitten er i Norge, var ukjent i HIs rapport fra 2022 [4]. På Troms-toktene hadde fem av 106 krabber rotkreps [9].

## Hvor stor er en strandkrabbe?

Det avhenger av om du spør om rekorden eller om en vanlig krabbe. Vanligst er en bredde på fem til seks centimeter, ifølge Store norske leksikon [2]. Den største størrelsen HI oppgir, er 80 millimeter bredde over skallet [1, 9]. Artsdatabanken skriver at bredden kan gå opp mot 8 centimeter og lengden opp mot 6 [6].

Krabbene blir kjønnsmodne etter ett til tre år [1, 6]. Store norske leksikon setter grensen ved rundt 3 centimeter bredde, mens den minste seksuelt aktive krabben i en norsk feltstudie var 44 millimeter [2, 4]. Etter omkring 15 skallskifter slutter krabben å vokse [1]. Ifølge HIs rapport oppnår krabbene størst størrelse og alder i nord [4].

> **Tallene spriker**
>
> Levealderen oppgis ulikt. HIs temaside sier rundt syv år, Artsdatabanken opp mot seks, Store norske leksikon neppe mer enn 5–8 år, og HIs rapport fra 2022 antar ikke at den blir eldre enn 5 til 8 år [1, 2, 4, 6]. Eggtallet oppgis ulikt. HIs rapport har 150 000–200 000 egg per gyting, og Store norske leksikon samme tall for eggballen, avhengig av hunnens størrelse [2, 4]. En HI-nyhetssak fra 2024 sier at en hunn kan gyte opp mot 500 000 [7].

## Hvor i Norge finnes strandkrabben?

Naturlig lever strandkrabben fra Nord-Afrika til Finnmark [1]. Store norske leksikon setter nordgrensen ved Sørøya i Vest-Finnmark, og den flytter seg med sjøtemperaturen [2]. En HI-forsker sier nå at både strandkrabbe og taskekrabbe blir funnet stadig lenger nord [7]. HIs rapport fra 2022 skriver at arten er kjent helt til Nordkinnhalvøya og er observert siden 1857. Den kan ha vært fåtallig i perioder: i mellomkrigstiden var den ikke sett, men i dag er den ikke uvanlig [4].

To studier fra 2025 av samme forskergruppe har undersøkt larver fra Norge og Nord-Spania. I den ene samlet forskerne krabber fra Vigo, Bergen, Trondheim og Bodø og analyserte i tillegg publiserte og upubliserte data fra Tyskland, Wales, Frankrike og Sør-Spania på nytt. Jo lenger nord moren kom fra, desto mer tørrmasse, karbon og nitrogen hadde de nyklekte larvene, og mønsteret gjaldt hele det europeiske utbredelsesområdet. Larver fra norske bestander overlevde 9 °C bedre enn larver fra Vigo [12]. Den andre studien fant liten forskjell i toleranse mellom Nord-Spania og Norge, og overlevelse og vekst var lave ved både 9 og 27 °C. De norske larvene utviklet seg likevel raskere i kaldt vann. Forfatterne mener at videre utvidelse eller tilbaketrekning trolig styres av stigende temperatur alene, med mindre bestandene ved utbredelsesgrensen blir mer tolerante [13].

På HIs krabbetokt i Troms i 2023 og 2024 kom det 106 strandkrabber på 22 stasjoner, selv om toktet ikke var rettet mot arten. Forekomstene var spredt over hele området, med høyest fangst sør på Senja. Rapportens forfattere tror at høyere temperaturer kan ha gitt flere funn i 2024 enn i 2023 [9].

Krabbene holder seg grunt. Enkelte er funnet ned til 60 meter, og i Troms ble de observert ned til 28,5 meter [4, 9]. De fleste står likevel grunnere enn fem meter, ofte i tidevannssonen, på blandet sand og stein langs beskyttet kyst, oppgir en HI-forsker [14].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert krabben, ikke hvor den er vanligst. Av 1 660 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 338 i Troms, 197 i Akershus, 167 i Møre og Romsdal, 162 i Nordland og 160 i Agder. Finnmark har 15, Oslo 20 og Telemark 23. I tillegg er 750 funn med ikke-kommersiell lisens holdt utenfor [15].

## Strandkrabbeåret: skallskifte, paring og rogn

**Vinter.** Om vinteren ligger både unge og voksne krabber stille og skjult, i sprekker eller sand [1]. Hunnene graver seg særlig ned [2]. På Vestlandet står de rundt fem meters dyp [4]. Store norske leksikon skriver at de slutter å spise under 5 °C [2].

**Skallskifte.** Krabben vokser bare ved å skifte skall. De første leveårene skjer det ofte, siden kanskje én gang i året. Rett etter skallskiftet er krabben bløt og tar opp vann. Store norske leksikon skriver at den vokser med over 20 prosent på under en halvtime [2]. Tidspunktet varierer med kjønn og modenhet. Hunnene skifter skall i juli: nesten alle kjønnsmodne hunner gjør det i løpet av få uker, og da trekker de inn i tidevannssonen og det varmeste vannet. Små og umodne hanner skifter tidligere på sommeren. De dominante hannene kommer sist, sent i juli og i august, men da gjelder det bare dem som kan skifte skall [1]. På vestkysten er skallskifte hos ungkrabber sett alt i juni [4].

**Paring.** En hunn kan bare pare seg med suksess rett etter skallskiftet, mens skallet er mykt. Hannene kjemper hardt om hunnene. Størrelse, hardt skall og to hele klør gir fordel, mens de minste hannene, og de som har mistet en eller begge klørne, kommer dårligst ut. Hunnene lager et luktstoff som demper hannenes aggressivitet, og en mellomstor hann kan bære hunnen med seg til hun skifter skall [4]. Hannen snur hunnen på ryggen og overfører spermpakker til kjønnsåpningene hennes. I Sør-Norge skjer paringen kort tid etter sommersolverv, skriver Store norske leksikon [2].

**Rogn og larver.** Eggene klekkes tidlig på sommeren, etter at hunnen har båret dem som utrogn utenpå kroppen siden gytingen, som vanligvis skjer i januar–februar [1]. Store norske leksikon skriver at hunnene kan gyte i sand uten at eggene skylles bort før de sitter fast på halen [2]. HIs rapport regner fire til seks måneder med rogn, Store norske leksikon opptil åtte [2, 4]. Larvene svømmer fritt i opptil en måned. Når de har slått seg ned på bunnen, tynner krabbene selv ut årskullet gjennom kannibalisme [1].

## Hva spiser strandkrabben?

Strandkrabben tar det meste. HI nevner skjell, snegler, børstemark og åtsel, og Store norske leksikon legger til krepsdyr, fisk, matrester og døende maneter [1, 2]. Mageundersøkelser som HIs rapport viser til, har dokumentert mer enn 100 familier. De kommer fra 14 dyrerekker og fem rekker av planter og protister. Kostholdet skiller seg mellom kjønnene, ifølge HIs rapport: voksne hanner er spesialister på skjell og skallbærende snegler, mens hunnene jakter på børstemark og skalløse bunndyr. Som åtseleter trekkes krabben til teineagn [4]. Krabbene må bygge opp energi til vinteren, til gytingen og til rask vekst, og næringsbehovet øker fra slutten av juli og fram til sjøen blir kald omkring november [1].

De minste krabbene på bunnen spiser også hverandre. Store norske leksikon mener det er grunnen til at ingen årskull overlever til voksen alder i veldig store tall [2].

I et forsøk i store tanker med fjæresamfunn ble blåskjell raskt spist opp av strandkrabbe og bergnebb, og rur først da det meste av skjellene var borte. Forfatterne mener at økt beitepress fra de to artene kan ha bidratt til tilbakegangen for blåskjell i Sør-Norge og Vest-Sverige [16]. HI skriver likevel at det ikke er kjent om blåskjellnedgangen har påvirket strandkrabben, eller om krabben har påvirket den [4]. En HI-forsker mener i 2025 at strandkrabbe og taskekrabbe trolig har overtatt rollen som de viktigste kråkebollejegerne i Nord-Norge [17].

Selv er krabben mat for mange, blant annet fugler som måker og ærfugl, fisk som ål og torsk, og pattedyr som oter og mink, skriver Store norske leksikon. De største er sårbare like etter skallskiftet [2]. HI mener likevel at arten ikke fyller kriteriene for en nøkkelart i Norge [4].

## Atferd: lukt, tidevann og tørke

Strandkrabbene er aktive hele døgnet, men følger tidevannet og er mest aktive rundt høyvann [4]. Når krabbene skal finne mat og kommunisere med hverandre, er det lukt som teller mest, skriver Store norske leksikon. Fra kjertler under antennene sender krabbene ut egen lukt, som gir andre beskjed om kjønn, styrke og om avsenderen leter etter partner [2]. De holder ikke godt fast og finnes derfor der bølgene er skjermet [4].

Sol og vind kan tørke krabben ut, selv om den regnes som semiterrestrisk og kan holde på fuktigheten i mange timer ved å gjemme seg og delvis stenge gjellehulene. HIs rapport nevner også stillestående vann som skadelig, for eksempel i en bøtte, siden oksygenet brukes raskere opp jo varmere vannet er. Når forholdene i strandsonen blir for dårlige, kan krabben søke seg bort over land til steder med bedre vilkår. Under spesielle forhold kan den komme seg i land, til fuktig vegetasjon [4].

Skades en klo eller et bein, eller blir den holdt fast, kan krabben kaste den av selv. Delen vokser ut igjen med neste skall [4].

Strandkrabben er en saltvannsart [18]. HIs rapport oppgir at voksne tåler saltholdighet fra 1,4 til 54 psu og temperatur fra 0 til 35 °C, mens larvene trenger 20–35 psu [4]. Artsdatabanken oppgir 3–54 psu [6].

## Fryktet inntrenger andre steder, hjemmehørende i Norge

I Norge hører strandkrabben naturlig hjemme [1, 6]. I andre deler av verden har den ofte kommet med ballastvann på skip, og HI nevner Nord-Amerika, Sør-Afrika, Argentina, Australia og Japan [1]. En oversiktsartikkel beskriver to godt studerte fremmede bestander, i det nordvestlige Atlanterhavet og det nordøstlige Stillehavet, og mindre studerte i Australia, Argentina og Sør-Afrika [4, 19]. Krabbene er begrenset til tempererte kyster, fordi formering og larver stiller temperaturkrav, og de tåler ikke bølgeutsatte åpne strender [19]. HIs rapport, som bygger på samme oversikt, skriver at krabbene der de får fotfeste, graver opp ålegrassenger, tynner ut skjellbanker og reduserer tettheten av amerikansk hummeryngel [4].

Hjemområdet strekker seg ifølge en genetisk studie fra Norge til Mauritania, og middelhavsformen skiller seg tydelig fra den atlantiske [20]. I Norge forekommer bare *Carcinus maenas* [2].

For Svalbard har Artsdatabanken vurdert arten i Fremmedartslista 2023. Der er den en dørstokkart som ikke er påvist, vurdert til høy risiko, med stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Larver ble funnet i ballastvann fra tankskip mellom Europa og Svalbard i 2011, men rensing av ballastvann gjør den risikoen minimal i dag, skriver Artsdatabanken. Arten trenger over 6 grader for å formere seg [6].

## Penselkrabben i Oslofjorden

HI har de siste årene registrert to nye asiatiske krabbearter i norske farvann, penselkrabbe og asiatisk strandkrabbe. Begge kan konkurrere med strandkrabben om leveområder, og penselkrabben har trolig slått seg ned i Oslofjorden [1]. Den har spredt seg til hele fjorden, og HI fant rognbærende hunner i alle størrelser. Ved snorkling i 2024 var forholdet noen steder opp mot 70 prosent penselkrabbe sammenlignet med strandkrabbe. Teinene ga lite, og forskeren tror krabbene ikke liker å klatre inn i dem. Av asiatisk strandkrabbe fant HI bare ett eksemplar [21].

Penselkrabben blir bare 4–5 centimeter. Likevel peker HIs rapport på at den er mindre kannibalistisk, kan stå i store tettheter og bunnslår som større yngel, så den kan bli en betydelig konkurrent. Ifølge HIs rapport holder store strandkrabber små penselkrabber nede. Fiskes de store ut, kan yngel og små strandkrabber møte mer konkurranse og predasjon fra voksne penselkrabber. Rapporten anbefaler å vurdere forbud mot strandkrabbefiske i områder der invasjonsarter kan presse rekrutteringen, som Ytre Oslofjord [4].

## Fiske etter strandkrabbe

Høstingsforskriften (FOR-2021-12-23-3910, sist endret 2. oktober 2026) krever rømmingshull i teiner satt ut til fangst av sjøkreps, kongekrabbe, taskekrabbe, snøkrabbe og annen krabbe. Etter § 29 skal teiner satt ut til fangst av «krabbe» fra svenskegrensen til og med statistikkområde 00-38 ha minst én sirkelformet fluktåpning på minst 80 millimeter på hver side. Fra svenskegrensen til og med Rogaland kan registrerte yrkesfiskere med merkeregistrert fartøy likevel bruke 70 millimeter, og i Trøndelag og Nordland, utenom område 00-38, gjelder ikke kravet for dem. Paragrafen endres av en forskrift fra 2. oktober 2026 (nr. 1999), som trer i kraft 1. juli 2027 [22].

HI skrev i 2022 at fluktåpningene i teiner for taskekrabbe, leppefisk og hummer stort sett kom for å spare små hummer. Samtidig blir det mindre sannsynlig at små strandkrabber havner i teina [4]. HI skrev på temasiden sin i 2024 at fisket etter strandkrabbe ikke var regulert, og at Fiskeridirektoratet hadde det under vurdering [1]. Direktoratet hadde i 2022 bedt HI om råd, etter at stadig flere søkte om dispensasjon for å fiske strandkrabbe [14].

I rapporten fra 2022 anbefalte HI at fiskerne skulle registrere seg og sette teinene høyst fem meter under middelvannstand, hvis det skulle komme et fiske. Rapporten ville også ha rømmingshull i redskapen og at strandkrabbe, særlig hunnkrabber, ikke fiskes som vasskrabber [4].

Det kommersielle fisket har tyngdepunktet i Midt-Norge og foregår periodevis også i Skagerrak, skriver rapporten fra 2022 [4]. Fiske etter strandkrabber er ikke etablert i Norge, selv om arten har vært solgt som bifangst, skriver Store norske leksikon. Tilgangen varierer med sesongen, og redskap som passer til fangsten mangler [2]. Av landingene ble 77 prosent registrert på ukjente fartøy, og de kjente var hovedsakelig små båter [4].

I Oslofjorden gjelder en egen forskrift om regulering av fiske (FOR-2025-12-19-2889, sist endret 8. oktober 2026). For fritidsfiske er det forbudt å høste skalldyr med mer enn ti teiner, både per person og per fartøy. I fiskeforbudsområdene er alt fiske forbudt siden 1. januar 2026, men barn kan fiske krabbe med snøre [5].

## Strandkrabbe som mat: følg rådene for blåskjell

> **Ete strandkrabbe: følg rådene for blåskjell**
>
> Mattilsynet anbefaler at du følger Mattilsynets kostråd for blåskjell hvis du spiser strandkrabbe. Mattilsynet skriver at det er lite dokumentert i Norge om strandkrabben tar opp algegifter. Les [Mattilsynets side om strandkrabbe og algegifter](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blaskjellvarsel/strandkrabber-og-algegifter) og [blåskjellvarselet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blaskjellvarsel) [23, 24].

Mattilsynet viser til at muslinger mange steder er en viktig del av kosten til strandkrabben, og at det trolig er påvist diarégift i strandkrabber fra Portugal [23].

**Kadmium.** En norsk studie fra 2018 målte kadmium i 210 strandkrabber fra fire steder, to i nord og to i sør. I motsetning til hos taskekrabbe fant forskerne ingen klare geografiske forskjeller. I leveren (hepatopankreas) var kadmiumkonsentrasjonen dobbelt så høy hos hanner som hos hunner, og omtrent 40 prosent (hanner) og 60 prosent (hunner) lavere i april enn i august. Ingen målinger i klokjøtt overskred EUs grense, og forfatterne mener suppe av strandkrabbe ikke er problematisk med tanke på mattrygghet [25].

Ifølge HI er rotkrepsen ufarlig for mennesker, men parasitterte krepsdyr er likevel uegnet som mat [4]. I Sør-Europa er strandkrabbe populær i sjømatretter, men Store norske leksikon beskriver bruken i Norge som liten [2]. HI skriver at det er lite kjøtt på krabben, men at smaken er populær i matlaging, særlig i kraft [1].

## Status og forvaltning

**Rødlista.** Artsdatabanken vurderte strandkrabben til livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi den ikke oppfyller noen av kriteriene for rødlisting [3].

**Bestanden.** Ifølge HIs rapport fra 2022 ble strandkrabben ikke overvåket i Norge, og kunnskapen om bestandens størrelse og produktivitet var svært begrenset [4]. En HI-forsker sa samme år at de finner arten overalt og derfor antar at det står bra til med den, men at ingen klarer å måle bestanden [14].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [27]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 660 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [28]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Troms 20,4 % (338 funn), Akershus 11,9 % (197 funn), Møre og Romsdal 10,1 % (167 funn), Nordland 9,8 % (162 funn), Agder 9,6 % (160 funn) [28]

## Kilder

- [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Strandkrabbe (temaside; publisert 27.9.2022, oppdatert 31.7.2024). <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/strandkrabbe> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [2] Gro I. van der Meeren (2026). strandkrabbe. Store norske leksikon. <https://snl.no/strandkrabbe> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [3] Tandberg, Anne Helene S.; Djursvoll, Per; Falkenhaug, Tone; Glenner, Henrik; Meland, Kenneth; Walseng, Bjørn (2021). Rødlista for arter 2021: vurdering av strandkrabbe (Carcinus maenas), Norge. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/7352> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] van der Meeren, Gro; Zimmermann, Fabian; Palm, Anne Christine Utne; Wiech, Martin; m.fl. (2022). Strandkrabber Carcinus maenas og strandkrabbefiskeri. Rapport fra havforskningen 2022-15. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-15> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [5] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2025-12-19-2889 Forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden (sist endret FOR-2026-10-08-2010; gjelder 1.1.2026–31.12.2035). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-12-19-2889> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [6] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av strandkrabbe (Carcinus maenas), Svalbard med kystsone. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/3138> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Paolantonacci, Pauline (2025). Hold utkikk etter «havets småkryp» (nyhetssak, 22.7.2024, oppdatert 24.7.2025). Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juli/hold-utkikk-etter-havets-smakryp> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Taskekrabbe (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 25.2.2025). <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/taskekrabbe> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [9] Marcussen, Johanna Bjånes; Olsen, Siri Aaserud; Zimmermann, Fabian (2025). Krabbe på flyttefot (2024). Toktrapport 2025-9. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nettrapporter/toktrapport-2025-9> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [10] Guldborg Søvik (2026). taskekrabbe. Store norske leksikon. <https://snl.no/taskekrabbe> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] Lützen, Jørgen; Jensen, Knut Helge; Glenner, Henrik (2018). Life history of Sacculina carcini Thompson, 1836 (Cirripedia: Rhizocephala: Sacculinidae) and the intermoult cycle of its host, the shore crab Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) (Decapoda: Brachyura: Carcinidae). Journal of Crustacean Biology 38: 413-419. <https://doi.org/10.1093/jcbiol/ruy044> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [12] Geißel, Jan Phillipp; Espinosa‐Novo, Noé; Giménez, Luis; Aberle, Nicole; m.fl. (2025). Trends in Early Larval Traits of a Global Invader at Home Across a Latitudinal Gradient: The European Shore Crab Carcinus maenas. Journal of Biogeography 52: e15143. <https://doi.org/10.1111/jbi.15143> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [13] Geißel, Jan Phillipp; Espinosa‐Novo, Noé; Giménez, Luis; Aberle, Nicole; m.fl. (2025). Larval Physiological Responses to Temperature Across the European Distribution Range of a Global Invader at Home: The Shore Crab Carcinus maenas. Ecology and Evolution 15: e71587. <https://doi.org/10.1002/ece3.71587> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [14] Jakobsen, Anders (2022). HI om strandkrabbefiske: Må ha regler som hindrer bifangst og spøkelsesfiske (nyhetssak, 10.6.2022). Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/juni/hi-om-strandkrabbefiske-ma-ha-regler-som-hindrer-bifangst-og-spokelsesfiske> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Carcinus maenas i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [16] Christie, Hartvig; Kraufvelin, Patrik; Kraufvelin, Lucinda; Niemi, Niklas; m.fl. (2020). Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?. Frontiers in Marine Science 7: 550. <https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00550> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Haanæs, Øystein Rygg (2025). Nå er det krabbekappløp i nord (nyhetssak, 10.11.2025). Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/november/na-er-det-krabbekapplop-i-nord> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [18] Artsdatabanken (2026). Strandkrabbe Carcinus maenas (artsside). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/14439> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [19] Young, Alan M.; Elliott, James A. (2020). Life History and Population Dynamics of Green Crabs (Carcinus maenas). Fishes 5: 4. <https://doi.org/10.3390/fishes5010004> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [20] Roman, Joe; Palumbi, Stephen R. (2004). A global invader at home: population structure of the green crab, Carcinus maenas, in Europe. Molecular Ecology 13: 2891-2898. <https://doi.org/10.1111/j.1365-294x.2004.02255.x> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Fagerbakke, Christine (2024). Ser mer asiatisk penselkrabbe i forhold til vår egen strandkrabbe (nyhetssak, 22.10.2024). Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/oktober/ser-mye-mer-asiatisk-penselkrabbe-i-forhold-til-var-egen-grakrabbe> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [22] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2021-12-23-3910 Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) (sist endret FOR-2026-10-02-1999). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [23] Mattilsynet (2023). Strandkrabbar og algegifter (Ete strandkrabbe: Følg råda for blåskjel; publisert 6.11.2023). <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blaskjellvarsel/strandkrabber-og-algegifter> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [24] Mattilsynet (2026). Sanke andre artar enn blåskjel. <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blaskjellvarsel/sanke-andre-artar-enn-blaskjel> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [25] Knutsen, Heidi; Wiech, Martin; Duinker, Arne; Maage, Amund (2018). Cadmium in the shore crab Carcinus maenas along the Norwegian coast: geographical and seasonal variation and correlation to physiological parameters. Environmental Monitoring and Assessment 190: 253. <https://doi.org/10.1007/s10661-018-6606-6> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [32] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Strandkrabbe i Norge: kjennetegn, utbredelse og fiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/strandkrabbe