# Stort kamskjell (Pecten maximus) > Stort kamskjell i Norge: kjennetegn, størrelse, utbredelse mot nord, algegift og kadmium i selvplukkede skjell, fisket og status i Rødlista 2021. - Nettside: https://natursans.no/arter/stort-kamskjell - Andre navn: nynorsk: stort kamskjel · nordsamisk: heastaskálžu · kamskjel (nynorsk) · kamskjell · rosseskálžu (nordsamisk) · skelčin (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Stort kamskjell er den største kamskjellarten i norske farvann [1, 2]. Skjellet ligger i en grop i bunnen med den flate siden opp, og i Norge høstes det bare av dykkere [3]. De største bestandene finnes i Trøndelag og Nordland [1, 4]. Ifølge en studie fra 2025 har små bestander siden 2011 slått seg ned lenger nord enn den tidligere kjente utbredelsen [5]. Plukker du kamskjell selv, ber Mattilsynet deg fjerne fordøyelseskjertelen og sjekke blåskjellvarselet for algegift [6]. ## Hurtigfakta - Skallhøyde: 17–18 cm [3] - Største vekt: 500–600 g [3] - Levetid: Over 20 år [3] - Minstemål: 10 cm [12] - Salg av oppdrettet kamskjell 2025: 24 tonn [36] ## Kjennetegn: ett flatt og ett hvelvet skall Skallhalvdelene er ikke like. Den venstre er flat og vender opp i gropa der dyret hviler, mens den høyre er kuppelformet og har 15–17 brede folder, alle med fine ribber [1]. Skjellet ligger ofte delvis dekket av sediment, i flukt med bunnen [3]. Omrisset er nesten rundt, og fargen går fra rødbrun til gulbrun [1]. Som resten av kamskjellfamilien har det én lukkemuskel og flere ganske høyt organiserte øyne langs kappekanten [2]. Hvert dyr er hermafroditt og har både egg og melke. Gonaden har to farger: en mørkere oransje del med egg og en blekere del med melke [7, 8]. ### Stort kamskjell eller haneskjell, harpeskjell og urskjell? Flere kamskjellarter lever langs norskekysten [2]. Stort kamskjell har ett flatt skall [1]. Hos harpeskjell er begge skallene hvelvede, og de 18–20 ribbene kjennes ru. Arten kan minne mye om stort kamskjell, men blir bare opptil åtte centimeter bredt, og fargene går fra hvitt til brunaktig [9]. Urskjell har mange radiære ribber med pigger ytterst, og fargene kan gå mot fiolett [2, 10]. Haneskjell er vanligvis 6–9 centimeter og kan bli opptil 12 centimeter i diameter. Det har mange radiære ribber, og fargene er ofte sterke [11]. ## Hvor stor er et stort kamskjell? Hvor stort et skjell blir, kommer an på hvilket mål som brukes. HI oppgir en skallhøyde på 17–18 centimeter og en største vekt på 500–600 gram [3]. Store norske leksikon oppgir i artikkelen om arten en diameter på inntil 17 centimeter [1]. Minstemålet i fisket er 10 centimeter, målt over skallets lengste lengde [12]. Det minste skjellet HIs dykkere fant da de kartla Smøla i 2024, var bare 26 millimeter høyt [8]. Dyrene begynner å utvikle gonader når de er rundt tre år, og de går inn i fisket ved fem års alder [7]. ## Hvor i Norge finnes stort kamskjell? Arten finnes i Norge fra Skagerrak til Lofoten. I Skagerrak og Kattegat ser det ut til at vannmassene i kyststrømmen setter mye av grensen. Fra Jæren og langs Sørlandet er forekomstene sporadiske, og skjellene står vanligvis litt dypere. Tyngdepunktet ligger rundt Frøya og Hitra i Trøndelag og langs Helgelandskysten i Nordland, men også Rogaland og Vestland har regionalt store bestander, skrev HI i en veileder fra 2021. Skjellene står flekkvis over store bunnområder. Størst og stabilest er bestandene ytterst mot havet, mens de svinger mer der ferskvann og brakkvann preger sjøen [4]. Skjellet foretrekker strøm og skjellsand å ligge i, men finnes både på fin sand og på grov grus [4]. At Trøndelag og Nordland har mest, forklarer HI med innstrømming av næringsrikt og varmere atlantisk vann og store flater med skjellsand [7]. Utenfor Norge finnes arten sørover til Den iberiske halvøy [3]. Skjellene sitter fra like under tidevannssonen og dypere enn 100 meter [3]. Store norske leksikon skriver at de vanligst lever på 15–35 meters dyp [1]. Lave vintertemperaturer og lav saltholdighet setter i stor grad grensene, og arten tåler lav saltholdighet dårlig [3]. Enkelte årsklasser kan svikte eller utebli helt på Vestlandet, men i liten grad fra Trøndelag og nordover. HI antok i 2023 at ferskvann i fjordene og kystvannet, sammen med kalde vintre, er forklaringen [13]. Funn med åpen lisens i GBIF for 2000–2025 fordeler seg slik: Nordland 566, Trøndelag 174, Møre og Romsdal 52, Vestland 24, Rogaland 12, Agder 6, Østfold 2, Telemark 2, Troms 2 og Akershus 1 [14]. Tallene sier noe om hvor folk leter og registrerer, ikke om hvor mange skjell det finnes. ## Kamskjell på vei nordover Nordgrensen har flyttet seg. Johnsen og Grefsrud (2025) viser at overvåking siden 2011 har påvist små bestander utenfor det tidligere kjente området, blant annet i den midtvestlige delen av Lofoten på 68° N. Tidligere gikk grensen ved Bodø, 67° N, og forskningsdykkere påviste de nordligste skjellene der i 2001 [5]. På Helgelandskysten har kamskjell vært høstet kommersielt siden 2013, og i 2024 ble det høstet rett over 200 tonn, like mye som ved Frøya og Hitra. HI-forsker Ellen Sofie Grefsrud sier at fangstdataene viser samme nordover-mønster som overvåkingen [7]. Milde vintre vil trolig gjøre at bestanden kan spre seg lenger nord, skriver HI på temasiden sin, oppdatert i august 2025. Undersøkelser i Vestfjorden, ved artens nordlige ytterkant, tyder dessuten på en styrket utbredelse der [3]. Bestander i ytterkanten av utbredelsen kan ifølge Grefsrud være bedre indikatorer enn gamle, etablerte bestander på endringer i ytre påvirkning, som fiske og temperatur [7]. Johnsen og Grefsrud ser oppvarmingen som hovedforklaringen, fordi forskyvningen ser ut til å komme samtidig med varmere vann. Kystvannet har blitt omtrent 1 °C varmere de siste 15 årene, og ved Skrova i Lofoten har tiden med vintertemperatur under 4 °C gått fra tre måneder til én [5]. HI beskrev i 2023 en modellering av vanntemperaturen i Lofoten for 1995–2020: etter 2000 er det betydelig færre dager under fire grader på dypet der skjellene lever, mens snittemperaturen har økt [13]. Grefsrud antar at skjell som over tid har tilpasset seg noe kaldere vann, spiller inn sammen med varmere sjø [7]. I 2023 pekte HI også på tegn til at skjellene søker grunnere vann. Grunnere enn ti meter var det tidligere lite skjell, men nå blir det stadig vanligere, og det gjør dem mer sårbare for fritidsfiske. Ifølge HIs hypotese trekker de høyere opp når sjøen blir varmere [13]. ## Året: gyting, larver og vinter **Gyting.** Kamskjellet gyter i sommerhalvåret. Egg og melke møtes fritt i vannet, og larvene bruker mer enn en måned på å utvikle seg før de søker ned til bunnen [3]. Duinker og Nylund (2002) fulgte en vestlandsbestand gjennom ett år. Før og under våroppblomstringen av planteplankton så noen eggstokker ut til å lage færre unge eggceller, slik at store egg hopet seg opp. Gytingen holdt på med varierende styrke fra slutten av mars til september. Fullt utviklede egg lå i eggstokkene hele året, og forfatterne fant ingen klassisk hvileperiode med tomme gonader. Gonadeindeksen nådde en ny topp mellom oktober og desember [15]. **Larver.** Egg og larver trenger minst fire uker med 10–12 °C for å overleve og slå seg ned. Under feltarbeid på Helgelandskysten i mai 2025 var sjøen bare 7,5–8,0 °C, selv om gytingen allerede pågikk [7]. Havforsuring er en annen risiko: forsøk har vist flere deformiteter og lavere overlevelse hos larvene [13]. Forfatterne av et forsøk fra 2017 mener rekrutteringen mest sannsynlig rammes av det forventede pH-fallet fram mot 2100, med mindre genetisk tilpasning og akklimatisering motvirker det. De fulgte fôrede larver i 14 dager, og alle målte forhold ble dårligere [16]. I et tidligere forsøk med ufôrede larver falt overlevelsen etter sju dager fra 45 prosent i kontrollgruppen til 12 prosent i gruppen med mest CO2, og skallhøyden ble 15 prosent mindre. Forfatterne tar forbehold om at et innledende fall i CO2-nivået kan ha overdrevet virkningen av det høyeste CO2-nivået [17]. **Vinter.** Blir det kaldere enn fire til fem grader i lengre tid, er det kritisk for arten, sier HI [13]. Et forsøk med dyrkede ungskjell på 17 lokaliteter langs Vestlandskysten vinteren 1995/96 pekte samme vei: alle døde der laveste temperatur var under 2 °C, og dødeligheten ble under 30 prosent bare der minimum var 4–5 °C [18]. ## Hva spiser stort kamskjell? Det viktigste kamskjellet spiser, er planteplankton som svever i vannet og mikroskopiske alger fra bunnen, men det tar også til seg bakterier og andre mikroorganismer, i tillegg til dødt organisk materiale. Mengden og kvaliteten på maten kan variere mye, ifølge HI: planteplanktonproduksjonen skifter med årstidene, og mange steder påvirker dybden, tidevannet og vannbevegelsene hvor mye mat som når fram til skjellene [3]. I HIs veileder fra 2021 er store kamskjellforekomster en egen naturtype, preget av tett kobling mellom vannmassene og produksjonen på bunnen [4]. ## Kamskjell kan svømme, men voksne blir stort sett på samme sted Kamskjell kan svømme. På bunnen flytter de seg ved å lukke skallene [1]. Små skjell svømmer plutselig opp når dykkerne flytter litt tang og tare [8]. Voksne dyr er likevel stedbundne: HI skrev i 2021 at de sjelden beveger seg utover fluktrespons fra fiender, og at hjemmeområdet forventes å være relativt lite [19]. Høstede områder fylles til dels ganske raskt opp med skjell igjen, står det i en HI-rapport fra 2021. To forklaringer er mulige: skjell kan ha vært oversett under dykkingen og senere beveget seg inn, eller små skjell kan ha vokst seg store nok til å høstes. En tanke har vært at skjellene i stedet vandrer fra dypere til grunnere vann, men ifølge rapporten kan ingen studier eller observasjoner bekrefte det [19]. Skallets størrelse har noe å si når en taskekrabbe angriper. I et forsøk med dyrkede skjell på 50–75 millimeter klarte krabber med 13–15 centimeter skjold å åpne alle størrelsene, men de minste ble stort sett knust, mens krabbene oftere slo hull i eller brakk biter av de større. Medianen for håndteringstiden steg fra 788 sekunder for de minste til 2 980 sekunder for de største [20]. ## Hvor gammelt blir et kamskjell? Årringer og perler Stort kamskjell kan bli mer enn 20 år gammelt [3]. Alderen leses av årringene i skallet, på samme måte som på trær [13]. Det går bare til et punkt: blir skjellene eldre enn 8–10 år, ligger ringene så tett at de registreres som «eldre enn 8 år» [7]. Aldersdata fra bestanden ved Frøya i Sør-Trøndelag, samlet i enkelte år siden midten av 1990-tallet, tyder ifølge en HI-rapport fra 2016 på god reproduksjon og rekruttering [21]. Grefsrud sier at første inntrykk fra feltarbeidet på Helgelandskysten i 2025 var god aldersspredning: alle årsklasser unntatt de aller yngste var med, og dem er det vanskelig å finne [7]. Skallet lagrer også været. I juli 1986 sørget nordavind for at kaldt dypvann ble presset opp mot kysten av Vestlandet, og temperaturen falt 3 °C. Skjell som ble samlet ved Austevoll i 1987 og 1988, på 15–25 meters dyp, bærer sporet: veksten bremset brått hos alle aldersklasser i 1986, og vekstraten sank med nesten 45 prosent over ti dager [22]. I 2025 fant en fridykker i Austrheim en svart perle på 30 × 23 millimeter, og den er ikke rund. Før funnet var den uoffisielle norgesrekorden en perle på ni millimeter, som HI-forsker Øivind Strand ga rekordtittelen i 2015. Ifølge Grefsrud er en perle et forsvar mot rusk som kommer inn i skallet: rusket kles i perlemor, lag på lag, og siden perlen får farge fra skallmaterialet, som blir mørkere med årene, ender et gammelt skjell opp med en mørk perle. Perler er likevel sjeldne: ifølge Grefsrud kan tusenvis av skjell åpnes uten at én eneste perle dukker opp [23]. ## Selvplukket kamskjell: algegift og kadmium Hva du kan plukke selv, avhenger av hvor du er. Der havbunnen har privat eier, normalt ned til marbakken eller to meter under middels lav vannstand, er det sedvane å høste blåskjell, østers og liknende til eget bruk, selv om friluftsloven ikke omtaler kamskjell. Utenfor er retten til å høste av havets ressurser utvidet, men havressursloven og forskriftene til den kan sette grenser [24]. En slik grense er minstemålet. Høstingsforskriften (FOR-2021-12-23-3910) forbyr i § 47 nr. 27 å fiske stort kamskjell under 10 centimeter, og etter § 46 skal skallet måles over den lengste lengden [12]. Ifølge Rødlista 2021 gjelder minstemålet all fangst [25]. > **Før du spiser selvplukket kamskjell** > > Mattilsynet ber deg fjerne fordøyelseskjertelen, fordi den kan inneholde for mye kadmium. Sjekk også status for algegift i området i Mattilsynets blåskjellvarsel [6]. Algegift kan du ikke se på skjellet, og koking og frysing reduserer den ikke vesentlig [26]. Plukk så nær målestedet som mulig [27]. Tenk også på kloakkutslipp og avrenning fra jordbruk i området, og spør gjerne kommunen [6]. Ring **113** ved lammelser, koordinasjonsproblemer eller pustebesvær. Giftinformasjonen svarer døgnet rundt på **22 59 13 00** [28]. Les mer: [Advarsel mot fordøyelseskjertelen i kamskjell (Mattilsynet)](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/advarsel-mot-fordoyelseskjertelen-i-kamskjell-og-nyren-i-o-skjell) og [Blåskjellvarsel (Mattilsynet)](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blaskjellvarsel) [6]. ### Kadmium i fordøyelseskjertelen På en side fra 2023 viser Mattilsynet til analyser som NIFES gjorde på oppdrag fra tilsynet, av kamskjell høstet i norske farvann. Mesteparten av kadmiumet satt i fordøyelseskjertelen. Regnet over all innmat lå kadmium over EUs grense, men uten kjertelen var resten av innmaten under grenseverdien. Muskel og gonade, som vanligvis er det som spises i Norge, lå under grenseverdien på 1 mg/kg. Kamskjell har lite bly. Kadmium samler seg i nyrene, og for høyt inntak over tid kan skade dem [6]. ### Algegift: kamskjell er ikke blåskjell Mattilsynets varsel følger utvalgte målesteder og omfatter noen andre skjelltyper enn blåskjell [29]. Det gjelder én uke av gangen og publiseres fredager, og i 2026 tar Mattilsynet prøver fra 29 uttakssteder [30]. Varselet for Ulvsundet i Øygarden hadde 10. oktober 2026 en egen status for kamskjell ved siden av blåskjell, og på hovedsiden var stedet merket «Flere skjelltyper» [29, 31, 32]. Statusene kan være ulike. Den 15.–19. juni 2026 sto blåskjell på «kan spises» mens kamskjell sto på «ikke spis» [31]. Blåskjell tar ofte opp mer giftstoff enn kamskjell, som lever på sandbunn, ifølge HI (2023). Unntaket er giftstoffet fra algen Pseudo-nitzschia, som i verste fall kan gi hukommelsestap og samler seg særlig i kamskjell [33]. Mattilsynet kaller det ASP-gift. Giften kan skade hjernecellene og gi varig hukommelsestap, og i hovedsak er det slekten Pseudo-nitzschia som står bak [28, 34]. Forgiftningen gir diaré, magekramper, oppkast og kvalme, og ved mye gift kan forvirring og hukommelsestap komme i tillegg. Plagene kommer innen et døgn [28]. Blanco m.fl. (2020) beskriver stort kamskjell som en art som holder lenge på ASP-giften og samler det meste av den i fordøyelseskjertelen [35]. Står varselet på «ikke spis», er det ifølge HI-forsker Arne Duinker (2023) ikke nødvendigvis trygt å nøye seg med muskelen. Den har riktignok mindre giftstoff enn hele skjellet, men mye gift kan også samle seg der. Jo lenger fra prøvestedet du er, desto mer forsiktig bør du være, sa han, og det gjelder ekstra for kamskjell [33]. Skjell du kjøper i butikken, er derimot kontrollert av Mattilsynet [27]. ## Fisket: dykking, rotasjon og omsetning I Norge høstes stort kamskjell kommersielt av dykkere som arbeider fra merkeregistrerte fartøyer [3]. Skrape og trål brukes ikke i det kommersielle fisket, og slike redskaper ville vært en klar trussel mot naturtypen, ifølge HI (2021) [4]. En HI-rapport fra 2016 om fisket i Sør-Trøndelag beskriver en rotasjon som næringen har satt for seg selv. Dykkerne leter etter områder med høyest tetthet, og nye felt kartlegges før fangsten starter. Et felt blir forlatt når fangsten faller til rundt 100 kg per dykker og dag, og det kan fiskes igjen etter 1–4 år. Rapportens sammendrag oppgir årsmiddelet for dykkernes fangst ved Hitra og Frøya til 190–290 kg per dykker og dag i 2003–2011. For nye dykkere så det ut til å ta 3–6 år å nå full fangsteffektivitet [21]. HIs temaside (oppdatert i august 2025) oppgir en registrert omsetning på 270–450 tonn i året for de siste fem årene. Før 2012 skjedde nesten all høsting i Trøndelag, mest rundt Hitra og Frøya. Høstingen på Helgelandskysten har økt det siste tiåret og utgjør nå 40–45 prosent av omsetningen [3]. Hvor mye som høstes på Vestlandet, er ukjent, og enkelte steder plukker dykkere med seg nesten hvert skjell, skrev HI i 2023 [13]. Da det i 2024 kom ny interesse for å høste ved Smøla med fjernstyrte undervannsfarkoster, mente Grefsrud at bestandene bør undersøkes før nye områder og nye metoder tas i bruk [8]. En HI-rapport fra 2021 pekte på risiko for overbeskatning hvis fangsttrykket øker, særlig om dykkerne byttes ut med autonome høstingsteknikker som kan arbeide lenger og på større dyp [19]. I 2023 oppfordret HI fritidsdykkere til å la noen kamskjell bli igjen på bunnen, for å legge til rette for fortsatt høsting i årene som kommer [13]. ### Oppdrett I 2025 ble det solgt 24 tonn oppdrettet kamskjell til konsum. Ved utgangen av 2025 omfattet 44 akvakulturtillatelser kamskjell, og en tillatelse som omfatter flere arter, telles flere ganger [36]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Rødlista 2021 vurderer stort kamskjell som livskraftig (LC) for Norge, i en vurdering fra ekspertkomité for Bløtdyr som ble publisert 24. november 2021. Ekspertene skriver at bestanden i sin alminnelighet ikke går tilbake langs norskekysten, og at HI anser dagens uttak som bærekraftig. Arten var livskraftig også i 2015 og 2010 [25]. HI skriver at kategorien sårbar (VU) tidligere bygde på et feil grunnlag, og at den ble tatt ut i 2010 etter oppdatert informasjon fra HI [3]. **Bestandens størrelse.** Bestanden i Norge ble i Rødlista 2021 anslått til 50–90 prosent av det høyeste nivået etter år 1900 [25]. I Trøndelag har overvåkingen pågått fra midten av 1990-tallet. På Vestlandet var det i 2023 lite kunnskap utover en kartlegging i 2009–2011, men overvåking var da kommet i gang [13]. HI skrev i oktober 2025 at bestandene følges ved dykking: forskerne samler inn biologiske prøver, og langs definerte linjer under vann teller en forskningsdykker skjellene og beskriver bunnen. HI har kartlagt Frøya og Hitra i 2022, Nordhordland i 2023, Smøla i 2024 og Helgelandskysten i 2025 [7]. Rundt Smøla fant forskerne enorme mengder skjell, men svært flekkvis fordelt [8]. En HI-rapport fra 2021 skrev at fangstene på Hitra og Frøya hadde fremstått som stabile i flere år, men at det er lite kjent hvor mye høsting bestanden tåler [19]. **Forvaltning.** Høstingsforskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i blant annet havressurslova. Den trådte i kraft 1. januar 2022 og er sist endret ved FOR-2026-10-02-1999 [12]. HI kartlegger de større kamskjellforekomstene som del av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold [3]. Områder med store forekomster er særegne i Norge, fordi arten er hardt beskattet andre steder i utbredelsesområdet, skrev HI i 2021 [4]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 841 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 67,3 % (566 funn), Trøndelag 20,7 % (174 funn), Møre og Romsdal 6,2 % (52 funn), Vestland 2,9 % (24 funn), Rogaland 1,4 % (12 funn) [39] ## Kilder - [1] Sømme, Lauritz S. (2026). stort kamskjell (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Sømme, Lauritz S.; Store norske leksikon (2026). kamskjell (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kamskjell (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Større kamskjellforekomster (HI, Kunnskapsrettleiar for marine naturverdiar og tiltak i kystsona, publisert 06.09.2021, oppdatert 09.09.2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Johnsen, Ingrid A.; Grefsrud, Ellen Sofie (2025). On the Northward Expansion of Scallops (Pecten maximus) Along the Norwegian Coastline. Ecology and Evolution 15(6): e71460. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Mattilsynet (2023). Advarsel mot fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell (publisert 11.08.2023). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Kjøllesdal, Bente (2025). Kamskjela kryp nordover (HI-nyhet, 07.10.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Fagerbakke, Christine (2024). Har kartlagt kamskjellbestanden rundt hele Smøla (HI-nyhet, 26.07.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Sømme, Lauritz S. (2026). harpeskjell (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Sømme, Lauritz S. (2026). urskjell (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Sømme, Lauritz S.; Store norske leksikon (2026). haneskjell (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-10-02-1999. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [13] Fagerbakke, Christine (2023). Dypdykk i kamskjellbestandene på Vestlandet (HI-nyhet, 06.10.2023). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Pecten maximus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Duinker, Arne; Nylund, Are (2002). Seasonal variations in the ovaries of the great scallop (Pecten maximus) from western Norway. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 82(3): 477–482. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Andersen, Sissel; Grefsrud, Ellen S.; Harboe, Torstein (2017). Sensitivity towards elevated pCO2 in great scallop (Pecten maximus Lamarck) embryos and fed larvae. Biogeosciences 14(3): 529–539. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Andersen, S.; Grefsrud, E. S.; Harboe, T. (2013). Effect of increased pCO2 level on early shell development in great scallop (Pecten maximus Lamarck) larvae. Biogeosciences 10(10): 6161–6184. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Strand, Øivind; Brynjeldsen, Erik (2003). On the relationship between low winter temperatures and mortality of juvenile scallops, Pecten maximus L., cultured in western Norway. Aquaculture Research 34(15): 1417–1422. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Kleiven, Alf Ring; Espeland, Sigurd Heiberg; Søvik, Guldborg; m.fl. (2021). Aktiv forvaltning av marine ressurser - Frøya og Hitra. Sluttrapport (Rapport fra havforskningen 2021-14, publisert 17.03.2021). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Grefsrud, Ellen Sofie; Strand, Øivind; Haugum, Geir Askvik (2003). Handling time and predation behaviour by the crab, Cancer pagurus, preying on cultured scallop, Pecten maximus. Aquaculture Research 34(13): 1191–1200. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [21] Strand, Øivind; Strohmeier, Tore; Hjelset, Ann Merete; Grefsrud, Ellen Sofie (2016). Fangsteffektivitet i dykkebasert fiske etter stort kamskjell (Pecten maximus) i Sør-Trøndelag (Fisken og havet nr. 1/2016). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Jolivet, Aurélie; Asplin, Lars; Strand, Øivind; Thébault, Julien; m.fl. (2015). Coastal upwelling in Norway recorded in Great Scallop shells. Limnology and Oceanography 60(4): 1265–1275. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Kjøllesdal, Bente (2025). Fann svær perle i stort kamskjel (HI-nyhet, 21.11.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Miljødirektoratet. Spørsmål og svar om allemannsretten (Miljødirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [25] Bakken, T; Olsen, KM; Skahjem, N (2021). Bløtdyr: Vurdering av kamskjell Pecten maximus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Mattilsynet (2023). Fakta om algegifter (faglig gjennomgått 30.09.2023). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Mattilsynet. Tips og råd om å plukke blåskjell og andre skjell. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Mattilsynet (2024). Symptomer på skjellforgiftning – dette må du vite (publisert 04.03.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet (2026). Blåskjellvarsel (Mattilsynets varseltjeneste; innholdet endres hver uke). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Mattilsynet (2026). Om blåskjellvarselet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Mattilsynet (2026). Blåskjellvarsel for Øygarden – Ulvsundet (Mattilsynets varseltjeneste, publisert 09.10.2026; innholdet endres hver uke). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Mattilsynet. Dette betyr prøvesvarene i blåskjellvarselet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Fagerbakke, Christine (2023). Derfor skal du følge skjellvarselet før du plukker mat i fjæren (HI-nyhet, 24.07.2023, oppdatert 26.07.2023). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [34] Mattilsynet (2024). Dette leter vi etter i prøvene i blåskjellvarselet (publisert 04.03.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Blanco, Juan; Mauríz, Aida; Álvarez, Gonzalo (2020). Distribution of Domoic Acid in the Digestive Gland of the King Scallop Pecten maximus. Toxins 12(6): 371. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [36] Fiskeridirektoratet (2026). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2025 (utgitt 28.05.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Stort kamskjell i Norge: kjennetegn, utbredelse og algegift. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/stort-kamskjell