# Storskrukketroll (Oniscus asellus) > Storskrukketroll er et krepsdyr, ikke et insekt. Kjennetegn, utbredelse i Norge, forskjell fra kjellerskrukketroll og hva FHI sier om skrukketroll i hus. - Nettside: https://natursans.no/arter/storskrukketroll - Andre navn: engelsk: common woodlouse · murskrukketroll · common shiny woodlouse (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Storskrukketroll er et landlevende krepsdyr, ikke et insekt [1, 2, 3]. Arten er vanlig i løvskog der det er fuktig, og i kompost og hageavfall [1]. Den er ett av to skrukketroll som ofte dukker opp i norske hus. FHI kaller skrukketroll helt harmløse for mennesker [4]. Rødlista 2021 setter arten i kategorien livskraftig og oppgir kjent forekomst fra Nordland og sørover [5]. Navnet varierer: Artsdatabanken bruker storskrukketroll, Store norske leksikon murskrukketroll [1, 2, 6]. ## Hurtigfakta - Største lengde: Opptil 17 mm [1, 7] - Dyregruppe: Krepsdyr, ikke insekt [1, 3] - Beinpar (skrukketroll generelt): 7 par [4] - Generasjoner (skrukketroll generelt): 1–2 generasjoner per år [4] ## Kjennetegn: blank rygg og lyse flekker langs kanten Storskrukketroll er vanligvis skinnende blankt, med mørkebrune til grå flekker som ofte danner tre lengdestriper. Langs kanten av hvert kroppsledd sitter større flekker som er fargeløse til gule, og noen dyr er gule, oransje eller røde. Kroppen er omtrent oval, og det er ingen tydelig forskjell mellom for- og bakkropp. Antennene er nesten halvparten så lange som kroppen. Øynene er små, men har mange svarte småøyne og sitter godt ut mot sidene av hodet [1]. Som andre skrukketroll har storskrukketrollet syv par bein [4]. ### Hvor stor er et storskrukketroll? Det kommer an på om du spør om arten eller hele gruppen. Ifølge Miljølære blir storskrukketroll opptil 17 mm, like langt som kjellerskrukketroll [1, 7]. Store norske leksikon gir de to artene samme størrelse [6]. For skrukketroll generelt oppgir FHI 1–2 cm for dem vi treffer i hus og hage, og opptil 3 cm for en art ved havstrender [4]. Vårt største skrukketroll er ifølge Miljølære strandskrukketroll (Ligia oceanica) [7]. ## Storskrukketroll eller kjellerskrukketroll? Miljølære regner storskrukketroll og kjellerskrukketroll (Porcellio scaber) blant de vanligste landlevende skrukketrollene i Norge. Begge finnes gjerne i dødt løv og under råtnende trær [1]. Miljølære skiller dem på fargen: kjellerskrukketrollet er ensfarget grått, mens storskrukketrollet er lysere mot kroppskanten [1]. Kjellerskrukketrollet har bred, oval kropp og ser matt mørkegrått ut. Vortene på hode og rygg ligger spredt, og flekker har det få av eller ingen. Det tåler også tørke langt bedre enn storskrukketroll [7]. Ser du nøye på antennene, har den ytterste delen, flagellen, tre tydelige ledd hos storskrukketroll og to hos kjellerskrukketroll. Kjellerskrukketrollets antenner er også kortere, omtrent en tredjedel av kroppslengden. Under bakkroppen har kjellerskrukketrollet hvite eller gjennomskinnelige felt på yttergrenene til de to første beinparene, mens alle bakkroppsbena er ensfargete hos storskrukketroll [7]. **Mange navn.** Få dyr har så mange lokale navn som skrukketroll, skriver FHI, og nevner blant andre munkelus, tusselus, benkebitere, skoppetroll, beltedyr og kaffebiller [4]. Også artsnavnene varierer: kjellerskrukketrollet står som «vanlig skrukketroll» både i Store norske leksikon og i Miljølæres oversikt over norske skrukketroll [1, 3, 6, 7]. ## Insekt? Nei, et krepsdyr på land I slektskap står skrukketroll nærmere krabber og reker enn insekter og tusenbein [3]. Storskrukketroll hører til rekken leddyr, underrekken krepsdyr, klassen storkreps og ordenen Isopoda [1]. Skallet har ikke vokslag slik insektene har, og gjellene må holdes fuktige. Derfor trives skrukketroll best der det er fuktig [4]. I ordenene Isopoda, Amphipoda og Decapoda finnes store krepsdyr der de voksne lever det meste av livet på land, uavhengige av flytende vann, skriver en oversiktsartikkel fra 2023 [8]. Tidsberegninger i en studie fra 2024 tyder på at isopodene gikk på land i permokarbon, mye senere enn andre landlevende leddyr [9]. Til sammen regner oversiktsartikkelen med omtrent 4 900 landlevende krepsdyrarter i seks hovedlinjer [8]. Genom- og transkriptomdata fra 36 isopoder i den nyere studien støtter at de landlevende isopodene utgjør én gruppe [9]. ## Hvor i Norge finnes storskrukketrollet? Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i alle fylkene fra Nordland og sørover, og ingen forekomst i Troms og Finnmark. Fylkene er de historiske, slik de var per 1. januar 2018 [5]. Store norske leksikon nevner kompost som et vanlig tilholdssted og skriver at arten også dukker opp i kjellere og drivhus [6]. Artsdatabanken fører skog som levested [2]. Naturhistorisk museum skriver, på en side sist endret i 2011, at Norge sannsynligvis har omkring 20 skrukketrollarter, og at gruppen er dårlig undersøkt her [3]. **Fylkene.** Tallene her er funn med åpen lisens i GBIF. De sier noe om registrering, ikke om størrelsen på bestanden. Utvalget for 2000–2025 har 1 320 analyserte funn. Flest er registrert i Agder (241), Rogaland (179) og Oslo (169). I Innlandet (4) og Nordland (5) er tallene lave [10]. ## Livsløpet hos skrukketroll generelt: egg i rugepose, skallskifte i to trinn Kildene om livsløpet gjelder skrukketroll som gruppe. **Generasjoner og levetid.** Det kan gå én eller to generasjoner på ett år. FHI oppgir at de kan bli tre til fire år gamle [4]. **Egg og unger.** Hunnene bærer eggene i en pose under kroppen, kalt rugepose. Der kan det også ligge nyklekte unger [4, 6]. Det tar omtrent en måned før eggene klekker, og ungene forlater moren etter noen dager. De er hvite og på størrelse med et riskorn [4]. **Skallskifte.** Skallet skiftes i to omganger: først den bakre halvdelen av kroppen, noen dager senere den fremre [4]. **Storskrukketroll i GBIF.** Summert over alle år i 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14, med 48. Uke 17 har 47 funn og uke 19 har 45. Bare observasjoner med en bestemt dato er med, 1 082 til sammen. Kurven viser når folk har sett og registrert arten, ikke antallet individer [10]. ## Oppførsel og forsvar hos skrukketroll generelt: nattaktive og samlet i grupper Også her handler kildene om skrukketroll som gruppe. Skrukketroll samles gjerne i grupper og er nattaktive. På dagen finner du dem gjemt i veggsprekker, i komposthauger, i stubber, bak bark på døde trær eller under planker og steiner [4]. De søker seg til fuktige og mørke steder, som kjellere og gamle stubber, for å unngå å tørke ut [6]. Skrukketroll har mange fiender, og noen bor inne i dem: hos enkelte spyfluer vokser larvene opp som parasitter i skrukketrollet. Ifølge FHI skiller huden ut ammoniakk, og dyrene kan avgi illeluktende stoffer som forsvar. Likevel havner de på menyen til mange dyr: spissmus, padder, løpebiller, skolopendere og enkelte edderkopper [4]. **Fugler som rovdyr.** Hvordan fugler møter skrukketroll, er undersøkt i et forsøk med kjøttmeiser (Parus major) fanget i naturen. Skrukketrollene var bedre beskyttet mot angrep enn en spiselig kakerlakkart som lignet på dem, uavhengig av fargemønster. Storskrukketroll var blant artene som ble testet. Meisene viste mer ubehag overfor noen arter enn andre, noe forfatterne mener kan tyde på ulikt kjemisk forsvar [11]. ## Føde hos skrukketroll generelt Maten er mest råtnende plantedeler, sammen med alger og sopp [6]. De spiser også råttent trevirke, og de er med på å bryte ned dødt organisk materiale [4]. Av og til skader de lagret frukt, poteter og kål og unge planter i drivhus [4, 6]. **Storskrukketroll som nedbryter.** Ifølge oversiktsartikkelen fra 2023 er altetende store krepsdyr, isopodene medregnet, viktige for å omforme strø [8]. Forfatterne av et forsøk fra 2011 regner med at nedbryterne vil spre seg mot subarktiske strøk når klimaet endrer seg, og at strøet der da trolig brytes ned raskere. I forsøket fikk storskrukketroll, meitemark og tusenbein strø fra gråor (Alnus incana) og dunbjørk (Betula pubescens), og alle tre økte nedbrytingen, meitemarken mest. Men justert for kroppsmasse forsvant forskjellene mellom artene, og resultatene tyder på at virkningen avhenger mest av hvor stor biomasse nedbryterne har [12]. I et forsøk fra 2019 ble blandet strø fra spisslønn (Acer platanoides) og hengebjørk (Betula pendula) brutt ned mer enn summen av hvert treslag alene, og mest når både store og små storskrukketroll var med. Storskrukketroll var den eneste nedbryterarten i forsøket. Forfatterne mener at store og små dyr ser ut til å bruke føden ulikt, men understreker at én art ikke gir grunnlag for å generalisere [13]. ## Skrukketroll i huset: farlige eller bare plagsomme? Farlige er de ikke for mennesker, sier FHI. Storskrukketroll og kjellerskrukketroll er de to artene som ofte finnes i hus, men rådene i boksen under gjelder skrukketroll generelt [4]. Bak vedstabler og plankehauger kan skrukketroll leve så lenge det er fuktig nok. Vanligst er det likevel å finne dem i fuktige kjellere, og der klarer de seg over tid hvis de har råttent plantemateriale eller trevirke å spise. Mange skrukketroll, særlig kjellerskrukketroll, klatrer opp husveggene når nettene er fuktige og kommer lett inn gjennom åpne vinduer og luker [4]. FHI nevner et hus på Vestlandet der skrukketroll i store mengder falt fra taket og endte inne. Taket var av torv, og det antas at dyrene levde under torven [4]. Ifølge Store norske leksikon kan dyrene i drivhus samles inn med utlagte rotfruktbiter, og småplantene skjermes med glassplater [6]. > **Skrukketroll i huset. Dette sier FHI** > > Skrukketroll gjør ingen skade i privatboliger og overfører ikke sykdom [4]. FHIs felthåndbok fra 2023 anbefaler å feie opp eller støvsuge dyr innendørs og anbefaler ikke kjemisk bekjempelse [14]. Feiekosten er det beste middelet, og langt mer miljøvennlig enn insektmidler. For å holde dyrene ute: sjekk om luftelukene har netting, og se etter andre veier inn. Er det uvanlig mange dyr i eller rundt huset, skyldes det uvanlig gunstige forhold for dem. Se etter komposthauger og andre hauger med dødt organisk materiale, og fjern dem eller flytt dem lenger fra huset hvis plagen oppleves som stor. Skal kjelleren bli mindre attraktiv, må den bli tørrere: for eksempel bedre ventilasjon, oppvarming, ny fuktsperre på utsiden eller isolert yttervegg mot kondens. Les mer hos FHI: [Skrukketroll i Skadedyrhåndboka](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/smadyr-andre/skrukketroll/) [4] ## Forskning på storskrukketroll: byvarme og mikroplast **Varme og tørke.** En artikkel fra 2018 sammenligner landlevende isopoder ved hjelp av reaksjonsnormer, som viser hvordan en egenskap endrer seg langs en gradient i miljøet, for eksempel i temperatur eller fuktighet. Forfatterne mener at forskjellene mellom artene henger sammen med hvordan de er bygd: kroppsform, hvor gjennomtrengelig kutikulaen er og hvor utviklet lungene i bakkroppsbena er. Blant artene fra middels fuktige miljøer hadde storskrukketroll brattere termiske reaksjonsnormer for samling i grupper enn kjellerskrukketroll og Armadillidium vulgare: hvor mye dyrene samler seg, endrer seg mer med temperaturen [15]. **Byvarme.** Et annet forsøk, fra 2021, tyder på at storskrukketroll fra byer kan ha utviklet høyere varmetoleranse enn dyr fra landsbygda, mens kulde- og tørketoleransen ikke lot seg skille statistisk. Større dyr tålte tørke bedre. Dyrene ble oppdrettet ved to temperaturer, og ved den varmeste sank kuldetoleransen i begge gruppene [16]. **Mikroplast.** Storskrukketroll kan få i seg plast selv om det har annen mat, mener forfatterne av et laboratorieforsøk fra 2022: tre som alternativ føde endret ikke statistisk sikkert hvor mye skumplast dyrene fragmenterte. I forsøket delte både storskrukketroll og en annen skrukketrollart, Trachelipus rathkii, skumplast av polystyren opp i mikroplastbiter. Storskrukketroll laget flere biter enn Trachelipus rathkii, men ingen av artene fragmenterte plasten statistisk sikkert før det var gått 48 timer [17]. En annen studie fra 2022 testet fire arter jordlevende virvelløse dyr. Storskrukketroll lot ny skumplast ligge, men fragmenterte plast som hadde forvitret. Forfatterne tolker funnene som tegn på at jordlevende virvelløse dyr kan være en kilde til mikroplast på steder som er forsøplet med skumplast. Et oppfølgingsforsøk med ny plast og skrukketroll viste mer fragmentering når plasten først hadde ligget i en jordoppslemming enn når den var ubehandlet eller bare utsatt for UV-lys [18]. Arten er også brukt som modellorganisme i en metodestudie fra 2021: blant fire måter å løse opp dyr med kitinskall før mikroplastanalyse kom hydrogenperoksid etterfulgt av kitinase best ut [19]. ## Status og forvaltning Storskrukketroll er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien var den samme i 2015 og 2010. Storskrukketroll oppfyller ingen av kriteriene for rødlisting. Arten kom med i vurderingen fordi det finnes en etablert bestand i vurderingsområdet. Vurderingen ble gjort av ekspertkomiteen for krepsdyr og publisert 24. november 2021 [5]. **Regler.** Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Loven definerer virvelløse dyr som dyr uten ryggsøyle [20]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [22] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 320 funn analysert. Nedlasting: [23] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 18,3 % (241 funn), Rogaland 13,6 % (179 funn), Oslo 12,8 % (169 funn), Vestfold 10,9 % (144 funn), Akershus 10,8 % (142 funn) [23] ## Kilder - [1] Miljølære.no (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Murskrukketroll (Oniscus asellus). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen åpen lisens oppgitt). - [2] Artsdatabanken (2026). Storskrukketroll Oniscus asellus Linnaeus, 1758 (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2011). Våre minste husdyr: Skrukketroll (Isopoda). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Skrukketroll (Skadedyrhåndboka). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [5] Tandberg, Anne Helene S.; Djursvoll, Per; Falkenhaug, Tone; Glenner, Henrik; Meland, Kenneth; Walseng, Bjørn (2021). Krepsdyr: Vurdering av storskrukketroll Oniscus asellus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Krepsdyr). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Sømme, Lauritz S. (2026). skrukketroll. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Miljølære.no (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Norske skrukketroll. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen åpen lisens oppgitt). - [8] Marin, Ivan N.; Tiunov, Alexei V. (2023). Terrestrial crustaceans (Arthropoda, Crustacea): taxonomic diversity, terrestrial adaptations, and ecological functions. ZooKeys 1169: 95–162. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Thomas Thorpe, Jessica A. (2024). Phylogenomics supports a single origin of terrestriality in isopods. Proceedings of the Royal Society B 291(2033): 20241042. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Oniscus asellus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] Ďurajková, Barbora; Veselý, Petr; Tuf, Ivan Hadrián (2025). Function of Vivid Coloration of Terrestrial Isopods from the Point of View of an Avian Predator. Insects 16(7): 662. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] van Geffen, Koert G.; Berg, Matty P.; Aerts, Rien (2011). Potential macro-detritivore range expansion into the subarctic stimulates litter decomposition: a new positive feedback mechanism to climate change? Oecologia 167(4): 1163–1175. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [13] Fontana, Simone; Berg, Matty P.; Moretti, Marco (2019). Intraspecific niche partitioning in macrodetritivores enhances mixed leaf litter decomposition. Functional Ecology 33(12): 2391–2401. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Skadedyr: felthåndbok, 7. utgave (Kort om: mangefotinger, edderkopp- og krepsdyr). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven». - [15] Hassall, Mark; Moss, Anna; Dixie, Bernice; Gilroy, James J. (2018). Interspecific variation in responses to microclimate by terrestrial isopods: implications in relation to climate change. ZooKeys 801: 5–24. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Yilmaz, Aaron R.; Diamond, Sarah E.; Martin, Ryan A. (2021). Evidence for the evolution of thermal tolerance, but not desiccation tolerance, in response to hotter, drier city conditions in a cosmopolitan, terrestrial isopod. Evolutionary Applications 14(1): 12–23. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Helmberger, Maxwell S.; Grieshop, Matthew J. (2022). Characterizing Fragmentation of Polystyrene Foam Debris by Isopods Oniscus asellus (Isopoda: Oniscidae) and Trachelipus rathkii (Isopoda: Trachelipodidae). Environmental Entomology 51(4): 710–715. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Helmberger, Maxwell S.; Miesel, Jessica R.; Tiemann, Lisa K.; Grieshop, Matthew J. (2022). Soil Invertebrates Generate Microplastics From Polystyrene Foam Debris. Journal of Insect Science 22(1): 21. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Kallenbach, Emilie M.F.; Hurley, Rachel R.; Lusher, Amy; Friberg, Nikolai (2021). Chitinase digestion for the analysis of microplastics in chitinaceous organisms using the terrestrial isopod Oniscus asellus L. as a model organism. Science of the Total Environment 786: 147455. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [21] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [27] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Storskrukketroll i Norge: krepsdyret i kjeller og hage. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/storskrukketroll