# Storskarv (Phalacrocorax carbo)

> Storskarven er en stor, svart sjøfugl som hekker i kolonier langs kysten. Her står underartene, bestanden, jaktreglene og striden om skarv og fisk.

- Nettside: https://natursans.no/arter/storskarv
- Andre navn: nordsamisk: skárfa · engelsk: great cormorant · Cormorant (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Storskarven er den største av Norges to skarvarter, en svart sjøfugl som hekker i kolonier langs kysten [1]. I rødlista 2021 er den nær truet [2], men den kan jaktes, på sjø bare som ungfugl med hvit buk [3]. Sportsfiskere i Sørøst-Norge og Sør-Norges Fiskarlag reagerer på skarvens fiskeuttak [4, 5]. Langs kysten tar den lite torsk og sei, men mer leppefisk enn fiskerne, fant forskere [6]. Den nordlige underarten, atlantisk storskarv, hadde anslagsvis 19 000 par i 2012–2014, etter en nedgang. I sør hekker også underarten mellomskarv, som kom på 1990-tallet [7].

## Hurtigfakta

- Vekt: 1,4–3,6 kg [8, 9, 10, 11]
- Hekkebestand, atlantisk storskarv: ca. 19 000 par [2, 7, 9, 16, 17, 37]
- Rødlista 2021: NT [2]
- Egg i kullet, Artsdatabanken: 3–4 egg [1, 9]
- Jakttid, ferskvann: 10. aug–23. des [3]

## Kjennetegn: svart fugl med hvit lårflekk

Voksne storskarver er svarte med blåaktig metallglans og omtrent på størrelse med en gås [1]. Halsen er lang, og det kraftige nebbet har en krok ytterst [8]. Storskarven slår langsommere med vingene enn toppskarven og ligner ofte en gås i luften. Ungfuglene er brunlige og lyse i buken til de får voksendrakt som toåringer. På strupen har begge underartene en hvit flekk, og voksne fugler i paringsdrakt har dessuten en markert hvit flekk på låret. Hos mellomskarven brer det hvite seg i paringsdrakten også utover sidene av halsen og nakken, og noen atlantiske storskarver kan også få hvite tegninger på hodet, særlig på halsen [1].

### Hvor stor er en storskarv?

En voksen storskarv veier normalt 1,4–3,6 kilo, og hunnene er omtrent 400 gram lettere enn hannene [8]. For underartene er spennene 1,5–3,6 kilo hos atlantisk storskarv og 1,4–3,4 kilo hos mellomskarv [9, 10]. Naturhistorisk Museum i Aarhus oppgir en kroppslengde på 90 cm og et vingefang på 130–160 cm for skarv i Danmark, der det bare hekker mellomskarv [9, 11].

### Storskarv eller toppskarv?

Se først på lårflekken: voksne storskarver har en hvit flekk ved låret i hekketiden, og det har ikke toppskarven [1]. Toppskarven er dessuten en del mindre og har slankere nebb og grønn glans i fjærene [8]. I hekketiden har voksne toppskarver en kraftig fjærtopp, og en mindre topp sees også resten av året. Den veier normalt 1,4–2,5 kilo [12]. Toppskarven hekker ikke inne i fjorder eller i ferskvann, og en ornitolog i Fuglevennen svarte i 2015 at det i innlandet bare er storskarv som opptrer [12, 13]. Toppskarven er livskraftig (LC) i rødlista 2021 [14].

## Atlantisk storskarv og mellomskarv: to underarter

To underarter hekker i Norge: atlantisk storskarv (Phalacrocorax carbo carbo) og mellomskarv (P. c. sinensis) [1, 8]. Navnene kan forvirre. Hos SEAPOP omtales atlantisk storskarv bare som «storskarv», mens mellomskarv har eget navn [15]. Her står «storskarv» for hele arten, «atlantisk storskarv» for den nordlige underarten og «mellomskarv» for den sørlige.

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Ifølge SNL har mellomskarven en vinkel på omtrent 85 grader i den gule huden ved nebbet, mens atlantisk storskarv har omtrent 58 [9]. Artsdatabanken har minst 90 grader hos mellomskarven og under 90 hos atlantisk storskarv [1]. Grøndahl og Johnsen viser til at Newson og kolleger (2004, 2005) fant 65 grader eller mindre hos atlantisk storskarv og 73 grader eller mer hos mellomskarv, mens fugler midt imellom ikke kunne bestemmes sikkert. De undersøkte selv 75 skarver som druknet i fiskegarn i en innsjø i Sørøst-Norge, og fant at vinklene overlapper. 22 fugler lå i det overlappende området og måtte bestemmes med ekstra mål på nebbet. Forfatterne mener at 73-gradersgrensen har begrensninger der begge underartene finnes [4].

Genanalysene tyder også på genflyt mellom underartene, mest fra mellomskarv til atlantisk storskarv. Av de 75 fuglene ble 32 bestemt som atlantisk storskarv og 43 som mellomskarv, men forholdet mellom underartene i innlandet ellers er ikke kjent [4].

**Nord.** Atlantisk storskarv hekker hovedsakelig på kysten mellom Sør-Trøndelag (nå Trøndelag) og Øst-Finnmark. Tyngdepunktet ligger i Trøndelag og på Helgeland [2]. Sørgrensen settes ulikt: fra Hordaland (nå Vestland) hos Lorentsen og fra Møre hos SNL [8, 16].

**Sør.** Mellomskarven hekker i kolonier fra Østfold til Rogaland, og i 2020 hekket den nord til og med Vestland [1, 10]. De første hekkefunnene var i Rogaland i 1996 og i Østfold i 1997 [7]. I 2012 ble bestanden anslått til 2 500 par i 14 kolonier [16].

> **Tallene spriker**
>
> Ardea-oversikten (data til 2017) fant at mellomskarven økte i omtrent ti år i både Rogaland og Østfold og så stabiliserte seg, mens rødlista viser økning i Norge fram til 2019 [2, 7]. Tiltaksplanen for Oslofjorden har rundt 4 400 hekkende par mellomskarv i Skagerrak i 2025, og Sør-Norges Fiskarlag skrev samme år at hekkebestanden av mellomskarv i Ytre Oslofjord fortsatt øker [5, 17]. SEAPOPs overvåking av nøkkellokaliteter oppgir for storskarv («great cormorants») −3 prosent i året i ytre Oslofjord og +7 prosent i året i Agder i 2015–2025, målt som antall aktive hekkere i de overvåkede koloniene. Rapporten oppgir ikke underart [18].

## Hvor i Norge finnes storskarven?

Skarvene legger helst koloniene på de ytterste holmene og skjærene, men noen kolonier sitter på klippevegger og bratte fjell mot havet [1]. I 2012 hekket de fleste atlantiske storskarvene i Trøndelag og på Helgeland, men mange kolonier lå også fra Vesterålen til Finnmark. I Finnmark hekker skarvene ofte på klipper og bratte fjellsider, også på fastlandet, og i Øst-Finnmark kan koloniene ligge inne i fjordene [16].

Lorentsen (2014) anslo 153 aktive kolonier av atlantisk storskarv i 2012. De største hadde omtrent 1 200 reir og lå i Nordland. Flertallet av koloniene, 61 prosent, hadde under 100 reir [16].

Mellomskarvene holder til lenger sør. I 2012 lå omtrent 80 prosent av dem i østlige Skagerrak, og Rogaland hadde 20 prosent av reirene. De fleste reirene lå på bakken på små øyer [16]. Mellomskarven bygger ellers ofte i trær [1], men trekolonier finnes i Norge bare på ett sted [10].

Skarv som søker føde i innlandsvassdrag i Sørøst-Norge, har blitt et fast innslag fra vår til høst de siste to tiårene. Flest ses om høsten, og gytevandringene til sik ser ut til å trekke dem til [4]. Skarven hekker ikke i innlandet, skrev BirdLife Oppland i 2018 [19].

Nabolandene har langt flere mellomskarver: omtrent 30 000 par i Danmark (2018), 40 000 i Sverige (2012) og 25 760 i Finland (2020) [10].

## Storskarvens år: koloni, egg og unger

**Samling og spill.** Allerede tidlig i april begynner de første skarvene å samle seg ved koloniene. Eldre hanner er først på plass og velger ofte samme reirplass som i fjor. I paringsspillet flagrer skarvene med vingene så den hvite lårflekken vekselvis dekkes til, som en blinkende lykt på avstand som lokker til seg hunnene [1]. I Øst-Finnmark begynner hekkingen enda tidligere, midt på vinteren, skriver Miljølære [20].

**Reir og egg.** Atlantisk storskarv legger de fleste eggene midt i mai, og da har mellomskarven allerede fått de første ungene [1]. Reiret av tang og kvister ligger rett på bakken [9]. Ifølge Artsdatabanken legger hunnen 3–4 egg, og eggene ruges i omtrent en måned. Yngre fugler og par som mislykkes kan legge egg langt ut i juni, og unger finnes i reirene så sent som i august [1].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Leggingen starter fra midten av april ifølge SNL, mens de fleste eggene legges i midten av mai hos atlantisk storskarv ifølge Artsdatabanken. Det ene gjelder starten, det andre hovedtyngden [1, 9]. SNL har normalt 2–6 egg per reir, en rugetid på om lag 30 døgn og ungene flygedyktige etter omtrent 35 dager [9]. Artsdatabanken har 3–4 egg, og ungene forlater reiret etter omtrent 50 dager [1]. Forskjellen i tid kan skyldes at SNL tar for seg når ungene kan fly, og Artsdatabanken når de forlater reiret [1, 9].

**Kolonien.** Antall par i en koloni svinger ofte kraftig fra år til år, og mange kolonier brukes bare noen år [9]. Det er observert store årlige variasjoner i kullstørrelse og ungeproduksjon, uten at årsakene er funnet [7]. I en mellomskarvkoloni på Sørlandet var snittet 3,5 egg per reir, og omtrent to unger per reir ble produsert hvert år [10]. Hekkeplassene er sårbare for forstyrrelser: reirene ligger eksponert, er lette å nå for reirrovdyr hvis de voksne skremmes, og kan tas av sjøen ved ekstremvær [2].

**Alder.** Første hekking kommer normalt ved to til fire års alder. Studier tyder på at omtrent 30 prosent av ungene når tre års alder, mens over 85 prosent av de voksne overlever hvert år. Den eldste kjente atlantiske storskarven ble 21 år. Den eldste fra Norge ble 18 år [9].

## Trekk og overvintring

Skarvene er tilbake ved hekkeplassene i mars og april, skriver Miljølære ved UiB. I trekktidene går de ofte over land, for eksempel fra Trøndelag over Østlandet til Oslofjorden, så en skarv kan av og til dukke opp ved et vann i innlandet. De fleste trekker sørover i september og oktober. Vestlandet er det viktigste vinterområdet i Norge, men mange fortsetter til farvannene rundt Sverige og Danmark, og enkelte når Middelhavet [20]. Atlantisk storskarv fra Norge overvintrer langs norskekysten og sørover i Nordsjøen, og noen trekker over land til Østersjøen [2].

Ringmerkingene gir et mer detaljert bilde: norske hekkefugler tar for det meste veien sørøstover. Gjenfunnene strekker seg til Nordvest-Afrika, og flest er meldt fra Tyskland, Nederland og Frankrike [9]. Av nær 3 000 mellomskarvunger ringmerket i Østfold siden 1996 er de fleste gjenfunnene fra Sør-Skandinavia og det vestlige kontinentet, og noen helt sør til Tunisia og Marokko [4].

Vårtrekket ser ut til å starte tidligere. Ved Lista fuglestasjon i Agder viste den tidlige delen av trekket i 1992–2020 en forskyvning mot tidligere datoer, og de første 10 prosentene trakk tidligere i år med milde senvintertemperaturer [21].

## Hva spiser storskarven?

Storskarven fanger fisk ved å dykke. Den atlantiske underarten er svært kystbundet og søker stort sett i tarebeltet, men kan også beite på stimfisk som sei og sild i åpent vann [9]. Typisk bytte er torskefisk på 100–300 gram, opptil 700 gram [1]. Mellomskarven tar leppefisk, flyndrer, torskefisk og ulkefisk i saltvann og brakkvann, og det som finnes i ferskvann. Skarvene velger trolig i liten grad mellom fiskeartene, men tar det som er tilgjengelig [10]. I en norsk pelletstudie fra 1990 overlappet kostholdet mye mellom storskarv og toppskarv: begge levde mye av småtorskefisk og tobis. Storskarven hadde en tendens til å ta større fisk og mer bunnlevende bytte [22].

Norske kostholdsstudier gir flere detaljer. En studie fra 2001–2003 av 608 prøver fra kolonier ved en kyst med mye stortare i Midt-Norge omfattet 18 fiskearter. Torskefisk utgjorde 75 prosent av byttene og 86 prosent av biomassen. Torsk gikk fra nesten 50 prosent av kosten det første året til 13 prosent i 2003, mens sei steg fra 23 til 65 prosent. Forfatterne mente nedgangen i torsk trolig speilet nedgangen i kysttorsken [23].

I Ardea-oversikten var torskefisk vanligste bytte for atlantisk storskarv, mens leppefisk og svart kutling var vanligste bytte for mellomskarv i det østlige Skagerrak [7]. En studie av kolonier fra Lofoten til Skagerrak fant at torsk og sei dominerte kosten i Norskehavet, leppefisk i Nordsjøen og Skagerrak [6].

I innlandet er bildet et annet. I nedre del av Gudbrandsdalslågen analyserte NINA 364 gulpeboller i 2017. Av 471 fisk var sik 33,3 prosent, lagesild 25,7, abbor 22,7, harr 6,2 og ørret 3,8 prosent. Skarvene tok i sesongen (uke 23–46) anslagsvis 5 485 kilo fisk, derav 2 454 kilo sik [24].

### Hvorfor sitter skarven med vingene ute?

Skarvene setter seg ofte med vingene bredt ut, og det regnes som tørking av fjærene [8]. Ifølge en studie fra 2005 er fjærdrakten bare delvis vanntett: hver kroppsfjær har en ytre del som blir våt med en gang og en vanntett midtdel, og fuglen beholder et tynt luftlag [25]. Mindre luft i fjærene gjør det lettere å dykke, forklarte en ornitolog i Fuglevennen i 2009, og etterpå sitter skarven med vingene ute for å bli kvitt noe av vannet [26]. Forskerne bak studien ser fjærdrakten som et kompromiss mellom å holde på varmen og å komme seg ned i vannet [25].

## Skarv og fisk: hva viser tallene?

I studien til Dehnhard og kolleger (2021) utgjorde skarvenes forbruk av torsk og sei i norske farvann under 1,7 prosent av de beregnede bestandene og under 9 prosent av menneskenes fangster, noe forfatterne kalte lite. For leppefisk tilsvarte forbruket 110 prosent av fangstene. Leppefisk brukes som rensefisk i lakseoppdrett, og studien etterlyser bedre kunnskap om og forvaltning av bestandene [6]. SEAPOP oppsummerer studien slik: atlantisk storskarv tok for det meste yngre fisk det ikke fiskes på, og forbruket i Norskehavet og Barentshavet var under 2 prosent av den fiskbare biomassen. For mellomskarven i Skagerrak tilsvarte torskeforbruket 6 prosent av det som fiskes kommersielt. Ifølge SEAPOP tyder det på at mellomskarven ikke forårsaket torskekollapsen der [15]. Samtidig tar atlantisk storskarv svært mange ett til tre år gamle torskefisk i løpet av året, og lokale effekter på dødeligheten hos fisken kan ikke utelukkes, heter det i Ardea-oversikten [7].

Sør-Norges Fiskarlag skrev i et høringssvar i april 2025 at en «meget nøktern beregning» viser at sel og skarv i Oslofjorden tok over 3 000 tonn fisk i 2024. Fiskarlaget viser også til at forskning i Danmark har vist dramatiske konsekvenser av mellomskarvens predasjon for lokale fiskebestander [5].

I Sørøst-Norge har sportsfiskeorganisasjoner protestert i avisene mot skarvene og foreslått skuddpremie. Grøndahl og Johnsen skrev i 2024 at ingenting viser at sårbare fiskebestander i norske innlandsvassdrag er direkte truet av skarv. Situasjonen er en annen i Danmark, der sjøørret og harr utsettes for høyt predasjonspress fra mellomskarv [4].

BirdLife Norge skrev i 2025, i en artikkel om europeiske planer for skarvskyting, at studier som CormoDist-prosjektet ikke har dokumentert noen sammenheng mellom skarv og langvarig tilbakegang hos fiskebestandene [27].

Tiltaksplanen for Oslofjorden 2026–2030 nevner bekymring for mellomskarvens påvirkning på svekkede fiskebestander, og Miljødirektoratet har frist til 1. juli 2027 til å innhente mer kunnskap [17].

## Jakt og skadefelling

Storskarv kan jaktes, men reglene er ulike for sjø og ferskvann. Miljødirektoratet fastsatte jakttidene i forskrift 21. januar 2022 nr. 128, som gjelder for jaktsesongene 1. april 2022–31. mars 2028 og sist ble endret med virkning fra 1. juli 2026 [3].

- Saltvann i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder og Oslo: bare ungfugl med hvit buk, 10. september–9. november [3].
- Saltvann i Rogaland og nordover til og med Finnmark: bare ungfugl med hvit buk, 1. oktober–30. november [3].
- Ferskvann i ni fylker (Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Innlandet, Rogaland og Vestland): alle storskarv, 10. august–23. desember [3].

Miljødirektoratet forklarte i 2022 at jakttiden ble endret for å skyve uttaket over på mellomskarven, en underart i vekst, og bort fra atlantisk storskarv, som går ned. Direktoratet la til at rødlistestatus ikke har noen direkte sammenheng med jakttid i Norge. I høringsutkastet foreslo direktoratet å oppheve jakten på storskarv. Utkastet fikk over 130 innspill, og jakten ble beholdt [28]. NOF mente i et høringssvar i 2016 at det er et stort problem at jegere forveksler storskarv og toppskarv [29]. Landbruksdirektoratet har nå det overordnede ansvaret for regelverket om jakt og fangst [30].

**Hvor mange felles?** SSBs tall er rapportert av jegerne, og jaktåret går fra 1. april til 31. mars. SSB har brudd i serien i jaktårene 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24 [31]. I SSBs tabell 03886 er 1992–93 det første jaktåret med tall, med 16 090 felte. Tallet ligger før bruddene i serien og er ikke direkte sammenlignbart med senere år. Fra 2001–02 til 2022–23 er serien uten brudd. Den starter på 9 700, har toppen på 12 766 i 2003–04 og laveste tall, 2 550, i 2022–23 [31, 32]. Allerede i 2021–22, det siste jaktåret før de nye jakttidene, var tallet nede på 3 110 [3, 32]. Fra 2023–24 gjelder en ny SSB-tabell, med 2 640 for 2023–24 og 2 610 for 2024–25, det siste jaktåret SSB har publisert. I 2024–25 ble det felt 550 i Østfold, 470 i Agder og 440 i Rogaland. SSB har ikke publisert tallet for Troms [33]. Tallene teller felte fugler, ikke bestanden [31]. Miljødirektoratet hadde ikke åpnet for å skille atlantisk storskarv fra mellomskarv i rapporteringen, skrev JEGER.NO i mars 2022 [34].

**Skadefelling.** Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å felle bestemte storskarver og toppskarver for å stanse eller avverge skade på blant annet fisk, avling eller annen eiendom. Skaden må blant annet være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og skadeforebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig utstrekning [35].

## Hvor mange er det, og hva sier rødlista?

**Hvor mange?** Det finnes ikke ett tall alle bruker. Ardea-oversikten fra 2022 (data til 2017) har 19 000 par atlantisk storskarv i 2012–2014 og 2 500 par mellomskarv i 2012 [7, 16]. Atlantisk storskarv økte fra 21 000 par tidlig på 1980-tallet til 27 000 i 1995 og gikk så ned [7].

**Hvordan går det?** I rødlista fra 2021 står storskarv som nær truet (NT), mot livskraftig (LC) i 2015. Vurderingen bygger på en nedgang på 15–30 prosent for atlantisk storskarv i 1992–2019. Nedgangen var størst i Trøndelag og på Helgeland, omtrent 50 prosent, mens bestandene i Finnmark og Troms virket relativt stabile. Rødlista peker på klimaeffekter, næringstilgang, predasjon, forurensning og drukning i fiskeredskaper som viktige påvirkninger [2]. NINAs sjøfuglrapport fra 2015 viste en nedgang på mer enn 50 prosent i Norskehavet de siste 25 årene, og i overvåkede kolonier gikk atlantisk storskarv ned 7,8 prosent per år i 2002–2012 [16, 36]. SEAPOPs overvåking viste −8 prosent i året i 2015–2025 for storskarv i én koloni i Barentshavet, uten oppgitt underart [18]. Økningen hos mellomskarven veier ikke opp nedgangen hos atlantisk storskarv, skriver rødlista [2].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Rødlista gjelder individer: omtrent 42 000 atlantiske storskarver og 5 000 mellomskarver i 2014, mens Ardea-oversikten teller par [2, 7]. For 2015 har SNL 16 500–21 000 par atlantisk storskarv, og NOF-rapporten fra 2015 anslår 21 000 par [9, 37]. For 2012 har NOF-rapporten 16 500 par atlantisk storskarv, mot Ardea-oversiktens 19 000 for 2012–2014 [7, 37]. Her følger vi Ardea-oversikten.

## Finner du en syk skarv?

> **Syke ville fugler og fugleinfluensa**
>
> Smitte med fugleinfluensa går mellom ville fugler over store deler av landet. Mattilsynet skriver at smitte til mennesker er mulig, men at kjente tilfeller er få. Så langt er smitte fra fugler til mennesker ikke påvist i Norge. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen som svært lav. Mattilsynets råd er at du lar syke fugler være i fred. Fanger du dem, stresser det fuglene og kan spre smitten videre, mens noen overlever sykdommen hvis de får ro. Tegnene varierer med art, sykdomsstadium og virusvariant, og en fugl kan være smittet uten å vise dem alle. De vanligste er at fuglen er mindre sky enn vanlig, har dårlig balanse, vrir hodet unormalt eller har problemer med å fly. Fugler som virker syke av fugleinfluensa bør ikke håndteres eller avlives av privatpersoner, anbefaler Mattilsynet. Det krever kompetanse både på avliving og på smittevern. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [38].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [40]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 2 610 fugler. Felte storskarv i småviltjakta, hele landet. [33]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 414 569 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.xxxhku> [41]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 19,3 % (80 171 funn), Trøndelag 11,9 % (49 161 funn), Rogaland 11,2 % (46 481 funn), Vestfold 10,3 % (42 542 funn), Vestland 9,6 % (39 901 funn) [41]

## Kilder

- [1] Artsdatabanken (2015). Storskarv – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/3863/beskrivelse> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [2] Artsdatabanken (2021). Phalacrocorax carbo - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28724> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [4] Grøndahl, Finn Audun; Johnsen, Arild (2024). Combining biometrics and genetics to distinguish two subspecies of the Great Cormorant Phalacrocorax carbo carbo and P. c. sinensis at an inland lake in southeast Norway (fulltekst, Ornis Norvegica 47: 25–40). Ornis Norvegica. <https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/download/4019/3796> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Sør-Norges Fiskarlag (2025). Høring om fiskeritiltak i Oslofjorden (høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet). <https://fiskarlaget.no/wp-content/uploads/2025/04/20250423_Horing-om-fiskeritiltak-Oslofjorden_Sor-Norges-Fiskarlag.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Dehnhard Nina, Langset Magdalene, Aglen Asgeir, Lorentsen Svein-Håkon, m.fl. (2021). Fish consumption by great cormorants in Norwegian coastal waters—a human-wildlife conflict for wrasses, but not gadids. ICES Journal of Marine Science 78: 1074-1089. <https://doi.org/10.1093/icesjms/fsab004> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [7] Lorentsen Svein-Håkon, Anker-Nilssen Tycho, Barrett Robert T., Systad Geir H. (2022). Population Status, Breeding Biology and Diet of Norwegian Great Cormorants. Ardea 109. <https://doi.org/10.5253/arde.v109i2.a4> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [8] Morten Helberg (2026). storskarv. Store norske leksikon. <https://snl.no/storskarv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [9] Morten Helberg (2026). atlantisk storskarv. Store norske leksikon. <https://snl.no/atlantisk_storskarv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [10] Morten Helberg (2026). mellomskarv. Store norske leksikon. <https://snl.no/mellomskarv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] Naturhistorisk Museum Aarhus. Skarv (Naturlex). <https://www.naturhistoriskmuseum.dk/viden-forskning/naturlex/fugle/skarv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] Morten Helberg (2026). toppskarv. Store norske leksikon. <https://snl.no/toppskarv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [13] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2015). Spør en ornitolog - Fuglevennen.no. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=25360> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] Artsdatabanken (2021). Phalacrocorax aristotelis - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27691> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [15] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2021). Storskarv og mennesker konkurrerer om leppefisk, men ikke torsk og sei - SEAPOP. <https://seapop.no/arter/storskarv/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere.
- [16] Bregnballe, Thomas; Lynch, Jennifer; Parz-Gollner, Rosemarie; m.fl. (red.) (2014). Breeding numbers of Great Cormorants Phalacrocorax carbo in the Western Palearctic, 2012–2013. DCE Scientific Report No. 99. DCE – Danish Centre for Environment and Energy, Aarhus University / IUCN-Wetlands International Cormorant Research Group. <https://dce2.au.dk/pub/SR99.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: «Reproduction permitted provided the source is explicitly acknowledged» (rapportens kolofon).
- [17] Klima- og miljødepartementet (2026). Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026–2030. <https://www.regjeringen.no/contentassets/817ae0efc8a3496e9f54d7a8f60a10ab/forslag-til-helhetlig-tiltaksplan-for-en-ren-og-rik-oslofjord-med-et-aktivt-friluftsliv-20262030.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [18] Fayet, Annette L.; Hanssen, Sveinn Are; Reiertsen, Tone K.; m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). <https://seapop.no/wp-content/uploads/2026/09/seapop-short-report-1-2026.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt.
- [19] BirdLife Norge (2018). BirdLife Oppland - BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/oppland/nyheter/?id=2171> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [20] Miljølære / Skolelaboratoriet i realfag ved UiB. Art: Storskarv (Phalacrocorax carbo). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=3149> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [21] Aðalsteinsson Snæþór, López Aïda, Bregnballe Thomas (2023). Timing of spring migration of Norwegian Great Cormorants: long-term trends and effects of winter severity. Seabird Journal. <https://doi.org/10.61350/sbj.35.5> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [22] Barrett RT, Rov N, Loen J, Montevecchi WA (1990). Diets of shags Phalacrocorax aristotelis and cormorants P carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment. Marine Ecology Progress Series 66: 205-218. <https://doi.org/10.3354/meps066205> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [23] Lorentsen Svein-Håkon, Grémillet David, Nymoen Geir Håvard (2004). Annual Variation in Diet of Breeding Great Cormorants: Does it Reflect Varying Recruitment of Gadoids?. Waterbirds 27: 161-169. <https://doi.org/10.1675/1524-4695(2004)027[0161:avidob]2.0.co;2> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [24] Andersen, Oddgeir; Ørslien, Gina; Dervo, Børre Kind; m.fl. (2018). Storskarven i nedre deler av Gudbrandsdalslågen. Bestandsstørrelse, diett og jaktuttak 2017. NINA Rapport 1542. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://nva.sikt.no/registration/0198cc8b61ca-b75b1b21-ebc4-4f88-8ff2-3af4554178dc> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår).
- [25] Grémillet David, Chauvin Christophe, Wilson Rory P., Le Maho Yvon, m.fl. (2005). Unusual feather structure allows partial plumage wettability in diving great cormorants Phalacrocorax carbo. Journal of Avian Biology 36: 57-63. <https://doi.org/10.1111/j.0908-8857.2005.03331.x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2009). Spør en ornitolog - Fuglevennen.no. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=10231> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [27] BirdLife Norge (2025). Storskarv i Europa i skuddlinjen - BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=3780> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [28] NTB / NTB Kommunikasjon (nyhetsbyrå og pressemeldinger) (2022). Nye jakt- og fangsttider fra 1. april 2022 | Miljødirektoratet. <https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17925007/nye-jakt--og-fangsttider-fra-1-april-2022?publisherId=17847187> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [29] BirdLife Norge (2016). Arter i skuddlinjen – høringssvar om jakt levert - BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1739> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [30] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet). Storskarv – Jakttider  - miljodirektoratet.no. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/storskarv-jakttider/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt  –  SSB. <https://www.ssb.no/srjakt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (storskarv). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), 2023–2024 til 2024–2025 (storskarv). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] Schindler, Alexander (2022). Fortsatt skarvejakt i jakttidene for 2022–2028. JEGER.NO. <https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/fortsatt-skarvejakt-i-jakttidene-for-2022-2028> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [35] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [36] Fauchald, Per; Anker-Nilssen, Tycho; Barrett, Robert T.; m.fl. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://nva.sikt.no/registration/0198cc5adddf-036960ba-149c-470f-a6e1-5ee9699aaafd> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår).
- [37] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). NOF-rapport 2-2015: Bestandsestimater for norske hekkefugler. Norsk Ornitologisk Forening (NOF). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
- [38] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] NINA og Norsk Polarinstitutt (SEAPOP, via GBIF). Seabirds in Norway – Estimated population sizes (SEAPOP). <https://doi.org/10.15468/vomcvi> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [46] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Storskarv i Norge: underarter, hekking, jakt og striden om fisket. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/storskarv